Kreft i tykktarm og endetarm

Hva er tykk- og endetarmskreft?

Når celler begynner å dele seg ukontrollert inne i tarmen, danner de en svulst (tumor). En svulst trenger ikke å være farlig, den kan være både godartet (benign) og ondartet (malign).

En ondartet svulst er det samme som en kreftsvulst. Her kan cellene løsrive seg fra svulsten, ta seg inn i blodårer eller lymfeårer, slå seg ned andre steder i kroppen og danne nye svulster. Det er dette som kalles spredning (metastasering). Tykktarmskreft (koloncancer) og endetarmskreft (rektalcancer) blir ofte omtalt under ett (kolorektal kreft).

Selv om en svulst i tarmen er godartet (polypp), blir den ofte fjernet, fordi noen polypper kan utvikle seg til kreftsvulst. Kreft i tykk- og endetarmen er en av de vanligste kreftformene i Norge og utgjør cirka 15 % av alle krefttilfellene. Kolorektalkreft forekommer svært sjelden i 30-40 årene, men forekomsten øker etter 55- års alder.

Symptomer

I de første stadiene av tykk- og endetarmskreft merker du ofte ingen symptomer. Noen får diagnosen først ved en rutineundersøkelse.

En kreftsvulst kan gi blødninger. Blod i avføringen kan være synlig eller usynlig. Usynlige blødninger i avføringen kan påvises med en avføringsprøve hos legen.

Hvis du blør fra tarmveggen, kan du tape så mye blod at du får jern- og blodmangel (jernmangelanemi). Jernmangelanemi kan gjøre deg  blek og slapp. Andre får endringer i avføringsmønsteret over flere uker, for eksempel diaré eller forstoppelse. Du kan også føle at du ikke får ut all avføringen når du er på do. Noen ganger kan avføringen bli smalere fordi svulsten presser den sammen til en tynn pølse før den kommer ut.

Avføringsvansker kan gi magesmerter og oppblåsthet. Hvis legen mistenker tykktarmkreft, vil du bli henvist til koloskopi eller CT-kolon. Hvis du får bekreftet at du har kreft, vil det utføres flere tester for å kartlegge hvilket stadium sykdommen er i. Legene bruker bokstaver og tall for å inndele sykdommen i disse stadiene. Behandling og prognose avhenger av hvordan svulsten har utviklet seg.

Behandling

Kirurgisk behandling er hovedbehandlingen, men avhengig av sykdomsutviklingen kan det være behov for cellegiftbehandling (kjemoterapi) og strålebehandling (radioterapi) i tillegg.

Kirurgisk behandling

Kirurgisk behandling er avhengig av hvor stor svulsten er, hvor den sitter og om det er spredning. Dessuten vil kirurgen ta hensyn til din allmenntilstand. Hvis svulsten er liten, kan et lite inngrep være nok. Operasjonen kan da gjøres med et såkalt koloskop. Det er et instrument som føres opp i endetarmen og styres oppover i tarmkanalen. På dette instrumentet har legen et kamera, en lyskilde og operasjonsinstrumenter. Ved dette inngrepet slipper du å få et operasjonssår på magen.

Hvis svulsten er større, må du sannsynligvis fjerne deler av tykktarmen og/eller endetarmen. Da skjærer kirurgen ut en del av tarmen og syr deretter endene sammen igjen. Kirurgen kan også fjerne vev rundt tarmen.

Operasjonen kan gjøres både ved å lage en større åpning i bukveggen eller ved såkalt kikkhullskirurgi. Ved kikkhullskirurgi lager kirurgen et lite hull i bukveggen, for så å føre et instrument med kamera inn i bukhulen. Operasjonen utføres ved hjelp av dette instrumentet. Metodene ser ut til å fungere omtrent like bra, men ved kikkhullskirurgi kommer du deg ofte raskere i etterkant.

Tykktarmen er ganske lang, og hvis du må fjerne noe av denne, får det ikke nødvendigvis store konsekvenser for dagliglivet. Endetarmen er imidlertid mye kortere. Derfor er det vanskeligere å operere endetarmskreft og større sannsynlighet for at du må ha en stomi.

En stomi er en kobling mellom tarmen og en åpning i bukveggen. Avføringen kommer ut gjennom åpningen og samles i en pose. Passasjen gjennom endetarmen stenges. En stomi kalles ofte "utlagt tarm". Det er imidlertid ikke slik at alle med endetarmskreft trenger stomi. For noen er stomien også en midlertidig del av behandlingen der tarmen får hvilt seg etter operasjonen.

Moderne løsninger gjør stomier mer praktiske enn de pleide å være. Posene er små og synes ikke bak klærne. De har vanligvis også et filter som eliminerer ubehagelig lukt. Du kan derfor leve ganske normalt med stomi.

Ved langtkommen kreft med spredning vil ikke kirurgi alene gjøre deg kreftfri. Likevel vil kirurgisk behandling være viktig for å hindre tarmslyng og for å fjerne mest mulig av sykt vev. Kirurgen kan også fjerne svulster som har spredd seg til lungene eller leveren.

Etter operasjonen må du bli på sykehuset i noen dager.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling (kjemoterapi) virker i hele kroppen og kan dermed drepe kreftceller som ikke ble fjernet med kirurgi. Cellegiftbehandling kan også brukes i forkant av kirurgi for å krympe svulsten eller dersom kirurgisk behandling ikke er mulig.

Flere legemidler blir brukt. Legemidlene gis som oftest inn i en blodåre (intravenøst). Noen ganger gis cellegift sammen med medisiner som kalles monoklonale antistoffer. Dette forbedrer effekten av behandlingen.

Forskning viser at cellegiftbehandlingen øker overlevelsen etter tykk- og endetarmskreft, men kan ha plagsomme bivirkninger. Diaré, kvalme, opphovning i munn og svelg og sterk tretthetsfølelse er vanlig. Noen mister håret. Plages du av kvalme finnes det gode kvalmestillende legemidler.

Legemidlene dreper dessverre ikke bare kreftceller. De rammer også blodceller som levrer blodet og utgjør kroppens immunforsvar. Derfor gjør cellegift deg mer sårbar for blødninger og infeksjoner.

Strålebehandling

Kraftige røntgenstråler som brukes for å drepe kreftceller, kalles  strålebehandling. Strålebehandling brukes lite ved tykktarmskreft, men oftere ved endetarmskreft. Stråler kan også krympe svulsten slik at den blir lettere å operere bort.

Det finnes forskning som viser at strålebehandling før operasjonen kan øke sjansen for å overleve ved visse sykdomsstadier.

Strålebehandling kan også brukes sammen med cellegift etter operasjonen. Da er målet å drepe kreftceller som eventuelt ikke ble fjernet. En kreftspesialist kan forklare deg fordelene og ulempene slik at du kan avgjøre om du skal takke ja til slik behandling.

Du vil få strålebehandlingen på et sykehus. Legene bruker en maskin til å sikte strålene inn mot kreftsvulsten. Behandlingen gis over flere dager eller uker. Strålebehandling gjør vanligvis ikke vondt, men du må ligge helt stille i noen minutter. Bivirkningene kan være diaré, tretthet og kvalme. 1 av 7 får full stopp i tarmen etter stråleterapi. Dette kan kreve rask kirurgisk behandling for å hindre flere komplikasjoner. Hvis strålingen skader nerver, kan det påvirke seksuallivet. Menn kan få problemer med ereksjonen, og kvinner kan få tørr skjede.

Prognose

Kreft i tykktarmen og endetarmen er en alvorlig sykdom, men prognosen er svært god hvis svulsten oppdages tidlig.

Jo raskere sykdommen oppdages, desto bedre er sjansene for å bli frisk. Etter operasjonen vil du få tilbud om regelmessige kontroller for å se om sykdommen er kommet tilbake. Hvis sykdommen kommer tilbake, kalles det et residiv. Kontrollene kan fange opp residiv, og du kan få ny behandling.

Får du symptomer som plager deg, bør du ikke vente til neste kontroll, men bestille en time hos fastlegen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.