Leddgikt - revmatoid artritt

Det finnes flere forskjellige sykdommer som gir leddbetennelser. Denne teksten handler spesifikt om leddbetennelsessykdommen leddgikt, som også kalles revmatoid artritt

Hva er revmatoid artritt?

Ved revmatoid artritt blir leddene smertefulle og hovne. Det skjer fordi immunforsvaret, som vanligvis tar seg av mikrober og virus, feilreagerer og angriper kroppens egne celler inne i leddene. Ubehandlet kan leddbetennelsen gradvis skade leddet.

Symptomer

Ved revmatoid artritt kommer som regel symptomene gradvis. Sykdommen starter oftest i femtiårene, men man kan rammes i alle aldre. Det første symptomet er ofte at leddene blir stivere, spesielt om morgenen. Det begynner som regel i de små leddene i hendene og føttene, men etter hvert kan symptomene også komme fra større ledd. Deretter følger ofte smerter.

De kan bli verre etter at du har vært i ro og bedre når du har beveget deg litt. Det er også vanlig at leddene hovner opp og blir ømme. Noen får kuler under huden, oftest på albuen eller over fingerleddene.

Behandling

Det finnes ulike typer legemidler mot revmatoid artritt, og legen kan anbefale en kombinasjon av flere medikamenter.  Behandlingen kan endres over tid avhengig av symptomene. Revmatoid artritt kan ikke kureres, men behandlingen kan holde sykdommen i sjakk og forbygge skade på leddene.

Legemidlene virker best hvis behandlingen begynner så raskt som mulig etter at diagnosen er stilt. Noen kan trenge legemidler resten av livet.

Medisiner som forebygger skade på leddene, kalles sykdomsmodifiserende antirevmatiske midler, på engelsk forkortet DMARDs. Det kan ta noen måneder før de begynner å virke. Og de fleste tas i tablettform. Eksempler på DMARDs er metotreksat, sulfasalazin, hydroksykloroquin og leflunomid. Det er vanlig å begynne med metotrexat, men legemidlene kan kombineres to eller tre sammen ved hissig sykdom eller manglende effekt.

Alle legemidler kan ha bivirkninger, og dette bør være tema i samtale med legen. Dersom bivirkningene blir for plagsomme, kan legemidlene erstattes med andre.

Dersom behandlingen ikke har god nok effekt, kan metotreksat kombineres med nyere biologiske legemidler. .De fleste gis som injeksjonsbehandling. Du kan snakke med legen om mulige bivirkninger av disse legemidlene.

Kortisonpreparater er sterke betennelsesdempende legemidler som demper smerter og hevelser raskt ved sykdomsoppbluss. Det kan gis som injeksjon direkte i et leddet eller som tabletter. Kortisonpreparater kan gi bivirkninger ved bruk over lenger tid, og du vil derfor mest sannsynlig få en så liten dose som mulig.

Hvis du tar kortisonpreparater regelmessig, vil legen din sannsynligvis anbefale å ta kalsium og vitamin D-tilskudd for å beskytte mot beinskjørhet. Du vil også bli innkalt til regelmessige beintetthetsmålinger.

Smertestillende legemidler

Paracetamol er mye brukt, men store doser kan skade leveren. Såkalte ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), demper både smerter og betennelse. Noen eksempler er ibuprofen, diklofenak og naproksen. Disse legemidlene brukes ofte ved akutte forverringer.

NSAIDs øker syreproduksjonen i magen og kan gi halsbrann og magesmerter. Hos noen kan NSAIDs forårsake magesår, men dette kan forebygges ved å ta de sammen med et måltid. Noen ganger anbefaler legen at du kombinerer NSAIDs med et annet legemiddel for å beskytte magen mot syre. Om du har hjertesykdom, bør diklofenak unngås.

Selvhjelp

I tillegg til behandling med legemidler, finnes det flere enkle og ufarlige tiltak som kan prøves for å lindre smertene. Noen opplever at varme bad hjelper. Å legge en ispose (eller en pose med frosne grønnsaker) i et håndkle på leddet er også et alternativ.

Trening kan bedre stivheten og smertene, men leddene må ikke overbelastes. Mange opplever at svømming kan være til god hjelp. En fysioterapeut kan være med å legge opp et passende treningsprogram.

Graviditet og leddgikt

Legemidlene som brukes i behandlingen mot leddgikt kan ofte ikke brukes under graviditeten. Derfor kan det være lurt å snakke med legen dersom du har barneønske. Du må slutte med visse legemidler før du blir gravid.  Imidlertid kan det være fint å vite at revmatoid artritt ofte blir bedre av seg selv under graviditeten.

Prognose

Tidlig sykdomsmodifiserende behandling kan dempe symptomer og forebygge varig leddskade. Dersom du stopper behandlingen, vil sykdommen trolig utvikle seg og gi kroniske leddforandringer. Ved alvorlig sykdom kan indre organer rammes, som for eksempel hjerte, lunger og øyne. Sykdomsoppbluss kan slås raskt ned med NSAIDS eller kortisonpreparater.

Prognosen er radikalt forbedret med de nye legemidlene. I dag finnes det god medisinsk behandling for de fleste, og vellykket behandling tilsier at man kan leve som normalt.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.