Lungekreft – ikke-småcellet

Denne brosjyren handler om behandlingsmuligheter ved ikke-småcellet lungekreft.

Hva er lungekreft?

Når kroppens celler er friske, deler de seg og dør på en ordnet og strengt regulert måte. Kreftceller har utviklet en evne til å dele seg uhemmet og unndra seg kroppens kontroll slik at de kan spre seg og gjøre skade på vevet rundt. Kreftceller danner en klump når de deler seg. Det er dette som kalles en kreftsvulst.

Alle former for lungekreft kan spre seg til andre deler av kroppen. Det kalles spredning eller metastasering. En svulst som har oppstått på grunn av spredning, kalles en metastase.

Lungekreft deles i to grupper – småcellet og ikke-småcellet. Småcellet lungekreft har som oftest dårligere prognose enn ikke-småcellet lungekreft. 85 av 100lungekreftpasienter har ikke-småcellet lungekreft, og det er denne krefttypen som omtales her.

Røyking er årsak til lungekreft i 8 av 10 tilfeller. 2 av 10 har derved ikke røykt og likevel utviklet lungekreft. Andre risikofaktorer er innpusting av asbeststøv og radongass.

Symptomer på lungekreft

De vanligste symptomene er hoste og tung pust, men dette er også vanlig ved flere andre sykdommer. Ved lungekreft blir symptomene ikke bedre med tiden. Det er derfor viktig å oppsøke lege dersom hoste og tung pust varer lenger enn en luftveisinfeksjon skulle tilsi (6-8 uker).

Andre og mer bekymringsfulle symptomer er å hoste opp blod og vekttap uten åpenbar grunn. Gjentatte infeksjoner i luftveiene er også vanlig.

Dersom kreftsykdommen sprer seg, kan den føre til smerter i brystkassen, heshet og svelgevansker. Spredning til skjelettet kan gi smerter og beinbrudd. Det er aktuelt med henvisning til en røntgenundersøkelse ved slike symptomer i armer, beina eller ryggen. Dersom røntgenbildet tyder på lungekreft, skal det henvises til en spesialist.

Ved en lungekreftdiagnose, vil legene forsøke å finne ut hvilket stadium sykdommen er i. Stadiet sier noe om hvor langtkommen sykdommen er, om den har spredd seg og hvor vanskelig den er å behandle. Generelt er det lettere å kurere lungekreft når sykdommen blir oppdaget tidlig.

Stadieinndeling av lungekreft er relativt komplisert. Her beskrives en forenklet stadieinndeling av svulsten: 

• Stadium 1: Kreftsykdommen finnes bare i den ene lungen og er mindre enn 4 cm i diameter.
• Stadium 2: Kreftsvulsten er større enn 4 cm i diameter og kan ha vokst inn i lungens hovedbronkie eller brystveggen.
• Stadium 3: Kreftsvulsten er stor og kan ha vokst inn i hjertet, pusterøret eller spiserøret eller har spredd seg til en rekke lymfeknuter.
• Stadium 4: Kreftsykdommen har spredd seg inn i organer utenfor lungen.

Behandling av lungekreft

Behandlingen er avhengig av sykdommens stadium, om den har spredt seg og hvor god helse du har fra før. Legene har to hovedmål ved behandlingen; enten gjøre deg frisk for kreft eller lindre plagene dine som kreftsykdommen kan gi og forlenge levetiden. Egne ønsker er selvfølgelig også viktige, og valgene bør tas i samråd med legene. Det er viktig at informasjon er god nok til å gi en forståelse av situasjonen. Det blir derved lettere å ta avgjørelser. Er du usikker på vurderingen legene har gjort, kan du henvises til en annen lege for en ny vurdering. Dette kalles gjerne en "second opinion".

Kirurgisk behandling

Generelt er en operasjon den beste behandlingen når kreftsvulsten er liten og ikke har spredd seg. Kirurgi er førstevalgsbehandling i stadium 1 og 2.

Hvis svulsten sitter for nær store blodårer eller luftrøret, kan operasjonen være for farlig og kirurgen kan anbefale annen behandling. Kirurgen fraråder også operasjon dersom du har en dårlig hjerte-lungefunksjon.

Kirurgisk behandling blir av og til prøvd i stadium 3.

Under en lungekreftoperasjon fjerner kirurgen deler av eller hele lungen. Hvor mye som fjernes, avhenger av hvor svulsten sitter og hvor stor den er.

I dag er det få som får alvorlige komplikasjoner etter kirurgisk behandling av lungekreft, men det er viktig at det informeres om mulig risiko. Tiden det tar før du har kommet deg etter behandlingen kommer an på alder, operasjonstype, hjerte- og lungefunksjonen samt sykdommens stadium.

Det er vanlig med smerter like etter operasjonen, men god smertelindrende behandling er tilgjengelig. Det er viktig å komme seg i bevegelse raskt etter operasjonen. Det er for eksempel bra å strekke på beina i sengen i begynnelsen eller å gå frem og tilbake i rommet. Dette forhindrer blodproppdannelser i legger og lunger.

Medikamentell behandling

Ved medikamentell behandling menes «immunterapi» (PD-1- eller PD-L1-antistoff), målrettet behandling (tablettbehandling mot EGFR, ALK, ROS1 eller BRAF), eller vanlig kjemoterapi (cellegift). Utviklingen går raskt og behandlingen blir mer og mer skreddersydd til den enkelte.

Immunterapi er en ny type kreftbehandling som aktiverer immunforsvaret til å gå til angrep på kreftcellene. I de siste årene har det vært et gjennombrudd i utviklingen, og immunterapi er i dag en viktig del av kreftbehandlingen for flere kreftformer. Du kan lese mer om dette på kreftlex.no

I tillegg er den noen pasienter som får spesifikk målrettet behandling avhengig av hvilke genmutasjoner som finnes i kreftcellene.

Kjemoterapi kan benyttes etter kirurgisk behandling eller som et alternativ til en operasjon. Kjemoterapi kan også kombineres med strålebehandling. Ved stadium 1 og 2 gir kjemoterapi som tillegg til kirurgisk behandling økt overlevelse.

Hvis sykdommen er i stadium 4, kan ikke svulstene opereres bort, men kjemoterapi kan forlenge livet. Dette må imidlertid veies opp mot bivirkningene.

Legemidlene gis vanligvis gjennom en nål, rett inn i blodåren. Behandlingen gis derfor ofte på en poliklinikk eller sykehus. Noen legemidler finnes også i tablettform. Hver behandling gis i løpet av en dag og gjentas vanligvis hver tredje uke i et antall omganger.

Kjemoterapi kan gi flere bivirkninger. Dette henger i stor grad sammen med at legemidlene ikke bare rammer kreftceller, men også kroppens friske celler. Vanlige bivirkninger er kvalme, oppkast, tretthet og diaré. Disse bivirkningene kan stort sett behandles. Noen opplever håravfall. Siden kjemoterapi også dreper hvite blodceller, svekkes immunforsvaret. Det er derfor viktig å være svært obs på feber under og etter behandlingen og kontakte lege raskt for antibiotikabehandling.

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes før og etter kirurgi eller i kombinasjon med cellegiftbehandling. Behandling innebærer bruk av høyenergiske røntgenstråler for å drepe kreftceller og gis vanligvis daglig i to til sju uker. Strålebehandlingen utføres mens du ligger helt stille i en maskin. Det tar bare noen får minutter og gir ingen smerter.

Den vanligste bivirkningen ved strålebehandling er irritasjon og hevelse i svelget og lungene. Dette kan gjøre det vanskelig å svelge eller puste, men problemet kan behandles med andre legemidler.

Prognose

Prognosen etter en lungekreftdiagnose har blitt bedre. Sjansene for overlevelse er avhengig av type lungekreft og hvilket stadium sykdommen oppdages.

De fleste har spredning når sykdommen diagnostiseres. Noen lever i mange år med spredning, men dette gjelder et mindretall. Dersom behandlingen ikke kan kurere deg, bør man ta sikte på å gjøre livet så godt som mulig. Legene vil lytte til dine ønsker og hjelpe deg med å velge det behandlingsløpet som er best for deg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.