Magesår

Magesår oppstår i magesekken eller tolvfingertarmen. Vanligvis gir magesår sterke smerter, men det finnes effektiv behandling.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 18. august 2023 | Sist oppdatert 18. august 2023

Hva er et magesår?

Magesår oppstår når slimhinnen i magesekken (ulcus ventriculi) eller tolvfingertarmen (ulcus duodeni) skades og syren i magesekken kommer i kontakt med dypere vev. De to vanligste årsakene til magesår er bakterien Helicobacter pylori (Hp) og legemiddelbivirkninger. Legemidler som kan gi magesår, er først og fremst acetylsalisylsyre som brukes forebyggende mot hjerte- og karsykdommer og betennelsesdempende legemidler (NSAIDs). Eksempler på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak, naproksen og indometacin. Disse brukes i smertebehandling og virker betennelsesdempende. NSAIDs selges reseptfritt under flere merkenavn.

Andre, men sjeldne årsaker til magesår kan være:

  • Andre legemidler, som for eksempel bisfosfonater mot beinskjørhet
  • Crohns sykdom, som er en betennelsessykdom i tarmen
  • Magekreft
  • Noen typer infeksjoner
  • Zollinger-Ellisons syndrom, hvor en svulst fører til overproduksjon av syre
  • Multiorgansvikt hos svært dårlige sykehuspasienter

Symptomer

Magesår kan gi smerter, spesielt fra øvre del av magen mellom brystbeinet og navlen. Smerten er gjerne brennende og verre på tom mage. Du kan få såkalt spiselindring, det vil si at smertene blir mindre når du spiser. Smertene minsker også ved inntak av syrenøytraliserende legemidler (antacida), for eksempel aluminiumhydroksid.

Andre symptomer kan være halsbrann, brystsmerter eller luft i magen, men dette betyr ikke nødvendigvis at du har magesår.

Magesmerter kan skyldes en annen mer alvorlig lidelse, men dette er sjelden. Hvis avføringen blir svart eller du kaster opp blod bør du raskt oppsøke lege eller ringe 113 for å utelukke blødning fra magesekken eller tarmen.

Du bør også informere legen hvis du:

  • Har problemer med å svelge maten
  • Går ned i vekt uten en åpenbar grunn
  • Føler deg trøtt og slapp

Legen kan henvise deg til flere undersøkelser, spesielt hvis du er over 55 år. Det er imidlertid sjelden testene viser at det er noe alvorlig.

Behandling

Har du magesår, vil legen behandle både årsaken til magesåret og selve såret. Gastroskopi er den sikreste måten å påvise et magesår. Legen fører da ned et gastroskop, som er en slange med et kamera, ned i magesekken og tolvfingertarmen for å se om noe er galt. Man kan også ta prøver fra magesekken eller såret.

Akuttbehandling for blødende magesår

Avdekker undersøkelsen at du har blødende magesår, vil du bli lagt inn på sykehuset. Blødningen kan vanligvis stoppes ved hjelp gastroscopet. Dersom behandlingen ikke stopper blødningen, eller hvis magesåret går gjennom tarmveggen, må du opereres.

Behandling for magesår forårsaket av medisiner

De fleste magesår i magesekken er forårsaket av langvarig bruk av medisiner som kalles ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs).

Disse medisinene er betennelsesdempende, smertelindrende og febernedsettende.

Ved medisinutløst magesår kan legen bytte til andre legemidler eller legge til et legemiddel som beskytter slimhinnen mot syre. For at såret skal gro, gir man protonpumpehemmere som reduserer syreproduksjonen i magesekken. Behandlingen varer vanligvis i fire uker.

Behandling for magesår forårsaket av Helicobacter pylori infeksjon

De fleste magesår i tolvfingertarmen (duodenalsår) er forårsaket av en H. pylori infeksjon.

Det finnes enkle tester som kan påvise H. pylori i tolvfingertarmen. Legen kan ta en blodprøve, pusteprøve eller be om en avføringsprøve. Viser testene at du har H. pylori i magesekken, kan antibiotikabehandling som dreper bakteriene være effektiv.

Den vanligste behandlingen er en såkalt trippelkur. Den består av legemidler som nedsetter syreproduksjonen kraftig (protonpumpehemmer) og to typer antibiotika som dreper bakteriene. Eksempler på protonpumpehemmere er omeprazol og esomeprazol. De mest brukte antibiotikaene er amoksicillin, klaritromycin og metronidazol. I Norge anbefales behandling i ti dager. Stopper du før behandlingen er ferdig, er det en sjanse for at infeksjonen kan komme tilbake sterkere enn før. De vanligste bivirkningene er kvalme og diaré. Får du diaré som ikke går over etter et par dager, bør du kontakte lege.

Dersom behandlingen ikke virker, kan legen forskrive en annen type kombinasjonskur i 14 dager.

Røyking, alkohol og sterk mat kan forverre et magesår. Dersom du røyker eller drikker mye alkohol, bør du søke hjelp hvis du synes det er vanskelig å slutte med dette på egenhånd. Legen kan gi deg råd om røykeslutt og endring av drikkemønsteret.

Prognose

De aller fleste med magesår som skyldes bakterien Helicobacter pylori blir friske etter trippelbehandling. Skyldes magesåret NSAIDs, blir du bedre når du slutter med legemidlene eller kombinerer med syrehemmende legemidler. Tester du positivt på bakterien H. pylori, bør du testes med gastroskopi, helicobakter avføringsprøve eller pusteprøve fire uker etter behandlingen for å sjekke om magesåret/bakterien er borte.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.