Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)

Aldersrelatert makuladegenerasjon forkortes ofte til AMD.

Hva er AMD?

Hvis du har AMD vil skarpsynet ditt bli gradvis hemmet, men du mister ikke alt synet.  Øyesykdommen  kan gjøre at rette linjer blir uregelmessige, bokstaver kan falle ut når du leser, og farger kan virke mindre klare enn tidligere.  Bortfallet av sentralsynet blir gradvis større, slik at du ikke ser noe når du ser rett fram. Sidesynet blir ikke påvirket.  

Det finnes to typer AMD:

• Tørr AMD (85%) er den vanligste formen og den utvikler seg sakte. Men det er viktig at du går til legen/optiker hvis du opplever akutt forverring. Dette kan bety at du har utviklet våt makuladegenerasjon, en tilstand som krever rask behandling.
• Våt AMD (15%) kjennetegnes av små blodkar som vokser under netthinnen. Blodkarene lekker væske inn i og under netthinnen, som gir raskere synstap enn ved tørr AMD. Våt AMD gjør at du kan oppleve en plutselig endring i skarpsynet, det er vanlig at rette linjer ser forvrengt ut. Her finnes det god behandling.

Symptomer på AMD

AMD gir ofte først vansker med å lese, gjenkjenne ansikter og se fine detaljer. Etter mange år vil ting midt i synsfeltet se sløret eller forvrengt ut. Til slutt kan området i midten av synsfeltet ditt bli mørkt, slik at du ikke kan se ting som er rett foran deg.

AMD deles inn i tidlig-, mellom-, eller avansert stadium. Personer i tidlig- eller mellomstadium har ofte ingen eller milde symptomer, mens personer i avansert stadium kan ha ganske alvorlig synstap.

Risikofaktorer og forebygging av AMD

Alder er den største risikofaktoren, men det kan man ikke gjøre så mye med.

Andre risikofaktorer er:

• Røyking. Har du AMD bør du slutte å røyke. Synes du det er vanskelig å slutte, kan du be om råd fra fastlegen. Du kan også lese mer om røykeslutt i BMJs pasientbrosjyre.
• Høyt blodtrykk. Blodtrykket bør normaliseres, hvis det er for høyt. Du kan lese mer om høyt blodtrykk i BMJs pasientbrosjyre.  
• For lite vitaminer og antioksidanter ser ut til å gi økt risiko for AMD.  En aktiv livsstil og et kosthold med mye frukt og grønnsaker, virker forebyggende.
• Arvelighet. Det ser ut til at arvelighet/genetikk kan være en faktor i utviklingen av AMD.

Utredning av AMD

Du kan sjekke synet ditt jevnlig med en rutenett test (Amslers test). Rutenettet dekker det sentrale synsfeltet ditt og har en prikk i midten du skal ha fokus på. Du tester ett og ett øye om gangen, og ser om rutenettet er jevnt og regelmessig, eller om det har skygger, bølger eller områder som mangler. Opplever du dette, må du kontakte øyelege eller optiker for videre undersøkelse.

Behandling av AMD

De fleste behandlinger av AMD er rettet mot våt makuladegenerasjon. Våt makuladegenerasjon kan behandles med injeksjoner i øyet med medisiner som hemmer nydannelsen av blodårer.

En annen behandling gjøres med laser. Laserkirurgi kan brukes for å ødelegge blodårer som lekker i øyet. 

Mange med AMD kan få hjelp til å lese med spesielle optiske hjelpemidler som luper, lupebriller, kikkertbriller og lese-TV.

Å leve med AMD

For å leve bedre med AMD, er det viktig å bruke ytterkantene av synsfeltet mer, siden sidesynet ikke blir påvirket. Du bør også sørge for å ha sterkere belysning i hjemmet og bruke forstørrelsesglass når du leser. Optikeren din kan gi deg flere nyttige råd.

Du kan kontakte Norges blindeforbunds for å få informasjon om bistand og kurs.

Prognose

Har du tørr makuladegenerasjon av lett grad, vil forverringen av synet utvikle seg svært langsomt for de fleste. Kun 1 av 100 vil få markant dårligere syn på fem år. Ved forverring vil synsfeltet i midten svekkes.

Har du avansert våt makuladegenerasjon er det viktig at du får behandling raskt. Behandlingen kan forhindre at sykdommen forverres. Mange opplever også at tilstanden bedrer seg.

Selv de med avansert makuladegenerasjon har såpass bra sidesyn at de fleste klarer seg selv.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.