Menières sykdom

Hva er Ménières sykdom?

Ménières sykdom er en tilstand som påvirker balansen i det indre øret. Sykdommen fører til anfall av svimmelhet og hørselstap. Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til Ménières sykdom, men sannsynligvis er det en forstyrrelse i væskebalansen i det indre øret.

Symptomer på Ménières sykdom

Under et anfall kan du miste hørselen, oppleve at rommet roterer og bli svimmel. Andre symptomer kan være dottfølelse i øret eller øresus.

Anfallene kan vare fra 20 minutter til flere timer. Under anfallene er kvalme og oppkast vanlig. Anfallene kan være en stor påkjenning, og i etterkant er det vanlig å føle seg ustø og trøtt. Noen får anfall med noen ukers mellomrom, mens andre opplever at det kan gå måneder mellom hvert anfall.

Mellom og etter anfallene er hørselen vanligvis normal. Symptomene kan oppstå først på én side, men etter flere måneder eller år kan begge sidene bli rammet.

Har du problemer med hørselen og er plaget med svimmelhet, er det viktig å oppsøke lege for å utelukke andre underliggende årsaker som kan gi lignende symptomer, som for eksempel anemi, øreinfeksjon eller mer sjelden, en svulst.

Behandling av Ménières sykdom

Det finnes ingen kur mot Ménières sykdom, og forskning har så langt ikke gitt oss klare svar på hvilken behandling som fungerer best. Det er imidlertid flere ting som kan forsøkes. Noen behandlinger har til hensikt å redusere symptomene under et anfall, andre virker forebyggende. 

Forebyggende behandling

De to vanligste forebyggende behandlingene som er anbefalt for å forhindre anfall av Ménières sykdom er:

• En saltfattig diett
• Vanndrivende legemidler

Grunnen til at saltfattig kost kan virke forebyggende, er at salt hjelper kroppen å holde på vann, og ekstra mye vann i kroppen kan gi ekstra lymfevæske i det indre øret og føre til et anfall. Det finnes ikke god forskning som støtter denne tilnærmingen, men noen med Ménières sykdom hevder at de får anfall etter saltholdige måltider. 

Ønsker du å prøve en saltfattig diett kan legen din gi deg råd om hvordan følge en slik diett på en trygg måte. Du kan også få henvisning til en ernæringsfysiolog.

Noen hevder at anfall utløses av røyking, alkohol eller koffein. Redusert inntak kan forsøkes.  Noen hevder også de blir bedre ved å redusere stress og belastninger i livet.

Legemidler som kalles diuretika (vanndrivende legemidler) hjelper kroppen din med å kvitte seg med ekstra væske i urinen. Behandlingen kan derfor på samme måte som et lite saltholdig kosthold ha samme effekt. Diuretika kan i noen tilfeller gi bivirkninger som magesmerter, svimmelhet eller utslett.

Anfallsbehandling

Behandlinger mot svimmelhet (vertigo)

Flere behandlinger har vært prøvd for å redusere svimmelhet under et anfall, som for eksempel:

• Antihistaminer. Disse legemidlene brukes vanligvis til å behandle allergier, men kan hjelpe mot svimmelhet og kvalme.
• Benzodiazepiner. Legemidlene brukes vanligvis mot angst og søvnløshet, men kan ha effekt på svimmelhet. Benzodiazepiner er sterkt avhengighetsdannende, og sjelden et førstevalg.
• Kortisonpreparater. Legemidlene brukes vanligvis til å behandle betennelse og pusteproblemer som astma, men kan bidra til å redusere hevelse og trykk i det indre øret.
• Kvalmestillende. Legemiddelet lindrer ikke svimmelhet, men kan redusere kvalmen under et anfall.

Alle disse behandlingene kan forårsake bivirkninger, som for eksempel døsighet. Snakk gjerne med legen din om hvilken behandling som kan passe best.

Behandlinger mot øresus (tinnitus)

Øresus ved Ménières sykdom er vanligvis en dyp eller summende lyd, og det kan være svært plagsomt. Dersom du har alvorlig tinnitus er det flere ting du kan prøve:

• Tinnitusmaskerer. Dette er en lydgenerator som avleder deg fra den indre tinnitusstøyen, og ligner på et høreapparat.
• Samtalebehandling. Dette innebærer rådgivning som skal hjelpe deg å mestre tinnitus på en bedre måte. Mange har god effekt av behandlingen, men det kan ta mange måneder før du merker bedring.
• Høreapparat. Noen erfarer at bruk av høreapparat bidrar til å maskere tinnitusstøyen.
• Biofeedback. Denne terapien bruker avslapning og andre teknikker, som for eksempel hypnose for å hjelpe folk med å mestre alvorlig tinnitus.
• Antidepressiva. Disse legemidlene brukes vanligvis mot depresjon, men kan hjelpe personer som er plaget av tinnitus. Legen vil sannsynligvis bare foreslå dem hvis andre behandlinger ikke har virket, ettersom de kan forårsake bivirkninger.

Behandlinger mot hørselstap

Den vanligste behandlingen mot plutselig hørselstap er en tablettkur med kortikosteroider.

Ved kronisk nedsatt hørsel, kan du få tilpasset et høreapparat. Moderne digitale høreapparater fungerer mye bedre enn de eldre typene.

Du kan også prøve en samtaleforsterker. Dette er en maskin på størrelse med en liten telefon, som du bruker med hodetelefoner for å kunne høre i støyende omgivelser. Samtaleforsterkeren bruker du etter behov ved sporadisk hørselstap.

Langsiktig behandling

Det finnes flere andre behandlinger for flere av symptomene på Ménières sykdom. Du kan høre med legen din om disse kan være riktig for deg.

Injiseringer i mellomøret

I denne behandlingen injiseres legemidler inn i mellomøret. Det mest brukte legemiddelet er kortisonpreparat som reduserer hevelse i det indre øret, men antibiotikainjeksjoner i øret kan brukes for å redusere svimmelhet og hørseltap.

Menietts trykkpulsgenerator

Menietts trykkpulsgenerator er et håndholdt behandlingshjelpemiddel som sender trykkpulser gjennom øregangen. For at generatoren skal fungere må det settes inn et lite ventilasjonsrør gjennom trommehinnen. Behandlingen gjentas tre ganger om dagen.

Legene er ikke sikre på hvorfor trykkpulsgeneratoren fungerer, men det ser ut til å redusere anfall av svimmelhet hos enkelte.

Kirurgisk behandling

Kirurgi er vanligvis siste utvei ved Ménières sykdom. Det finnes flere ulike teknikker, avhengige av:

• Hvor ekstreme anfallene er
• Hvor god hørsel du har
• Alder
• Din generelle helsetilstand.

Behandlingen vil også avhenge av hvilken type kirurgi du foretrekker.

Er hørselen din god, kan legen foreslå en prosedyre som kalles dekompresjon. Hensikten med behandlingen er å redusere trykket i øret uten å påvirke hørselen.

Hvis hørselen allerede har blitt sterkt påvirket av Ménières sykdom, kan legen foreslå en operasjon for å fjerne delen av det indre øret som er kilden til anfallene. Dette vil bety at du mister hørselen helt på dette øret.

Balanseøvelser

Balanseøvelser anbefales for personer som har problemer med balansen. Fysioterapeuter kan veilede deg og gi deg et øvelsesprogram.

Prognose

Symptomene ved Ménières sykdom kommer og går, men det er sannsynlig at symptomene forverres over tid. Det er blant annet en stor sjanse for at hørselen din blir svekket på lang sikt.

Det er likevel vanskelig å gi en sikker prognose fordi sykdomsforløpet varierer fra person til person. Noen opplever ingen symptomforverring.  Ménières sykdom kan gjøre det vanskelig å reise og utføre visse arbeidsoppgaver. Fastlegen kan blant annet gi deg råd om sikring av arbeidsplassen. Når det gjelder bilkjøring finnes det forskjellige regler avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og førerkortgruppe.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.