MMR – vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder

Hva er meslinger, kusma og røde hunder?

Meslinger, kusma og røde hunder var tidligere vanlige smittsomme barnesykdommer. De er mye mindre vanlige nå fordi de fleste barn er vaksinerte. Voksne kan også få sykdommene, hvis de verken ble smittet eller vaksinerte som barn.

Symptomer

Meslinger

Meslinger forårsaker et karakteristisk rødt utslett, feber, snue og såre øyne. Sykdommen kan gi kramper, diare, ørebetennelse og lungebetennelse. En sjelden gang kan meslinger forårsake hjernebetennelse. Det kan gi varig hjerneskade eller død.

Kusma

Kusma forårsaker hovne kinn (parotitt), i tillegg til tretthet, feber og smerter i kroppen. Noen får sterk hodepine og forbigående hjernehinnebetennelse. Sjeldnere kan kusma gi hjernebetennelse som i verste fall kan medføre døvhet.

Hos gutter og menn kan kusma føre til smertefull hevelse av testiklene (orkitt), noe som kan gjøre det vanskelig å få barn i fremtiden. Kvinner kan få betennelse i eggstokkene. De alvorlige komplikasjonene er sjeldne og oppstår som oftest hos de som blir smittet som voksen.

Røde hunder

Røde hunder gir et mildt utslett og hovne lymfekjertler, men det er ikke alltid smitte fører til symptomer. Røde hunder er mest skadelig for gravide fordi det kan føre til spontanabort eller alvorlige misdannelser hos fosteret, slik som døvhet og hjerteproblemer.

Fosteret er mest disponert for senskader dersom den gravide smittes av Rubella tidlig i svangerskapet, dvs. før uke 11.

MMR vaksinen

MMR-vaksinen beskytter barn mot å få meslinger, kusma og røde hunder. Det er antatt at 95 av 100 personer i et samfunn må være vaksinert mot en sykdom for at det skal gi flokkimmunitet. Flokkimmunitet betyr at folk som ikke er vaksinert også er beskyttet fordi de aller fleste er vaksinert. Smitten vil derfor ikke spre seg i hele befolkningen som en epidemi. Hvis nok mennesker vaksineres mot en sykdom, vil det på sikt ikke lenger være behov for vaksinen. Dersom færre barn vaksineres, reduseres sjansene for å utrydde disse sykdommene.

Da kopper ble utryddet over hele verden i 1979, stanset man vaksineringen mot sykdommen. Polio som er en svært alvorlig og invalidiserende sykdom, finnes nå bare i syv land i verden. Får befolkningen i disse landene tilgang på nok vaksiner, vil man antagelig kunne eliminere polio.

MMR-vaksinen tilbys alle norske barn via det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Barna må ha to injeksjoner. Den første settes når barnet er mellom 12 og 15 måneder, den andre når barnet er mellom tolv og tretten år. Etter den første dosen av MMR-vaksinen vil opptil 10 av 100 barn ikke være fullt beskyttet mot sykdommene. Av den grunn gis alle barn to doser. Etter to doser vil færre enn 1 av 100 barn mangle beskyttelse.

Gravide bør unngå å besøke barn som ikke er vaksinert og har symptomer på meslinger eller røde hunder.

Kan alle barn få MMR vaksinen?

Noen barn skal ikke ha MMR vaksinen eller bør utsette vaksineringstidspunktet. Ved følgende sykdommer/tilstander skal det drøftes med lege om vaksine skal gis:

• Ved feber eller sykdom når vaksinering er planlagt
• Ved HIV/AIDS eller annen sykdom som påvirker immunforsvaret
• Ved behandling med legemidler som påvirker immunforsvaret, som for eksempel immunglobuliner
• Ved behandling med et blodprodukt (som ved blodoverføring) de siste tre månedene
• Ved kreft
• Ved tidligere alvorlig allergisk reaksjon på neomycin som er et antibiotikum

Risiko for bivirkninger

Barn kan få feber av vaksinen. Enkelte barn kan bli irritable, få litt hudutslett eller få hovne lymfekjertler. Et lite antall barn kan få krampeanfall. Barn kommer seg nesten alltid raskt etter slike bivirkninger. Det er ingen forskning som viser at MMR-vaksinen kan forårsake langsiktige skader.

I 1998 reiste en studie spørsmål om MMR vaksinen kunne føre til autisme. Men denne studien hadde så mange feil og mangler at den ble trukket tilbake som ugyldig. Senere har mange andre studier fokusert på det samme uten at man har påvist noen sammenheng mellom MMR vaksinen og autisme.

MMR vaksinen og graviditet

MMR vaksinen gis ikke til gravide. Legen tester gravide rutinemessig med en blodprøve for å se om de er beskyttet (har immunitet) mot røde hunder.

Ved manglende immunitet mot røde hunder under graviditeten, kan vaksinering gis etter nedkomsten (i barsel).

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.