Non-Hodgkin lymfom

Det finnes mer enn 30 forskjellige typer non- Hodgkins lymfom. Denne brosjyren handler om en vanlig form av non- Hodgkins lymfom som kalles diffust storcellet B-cellelymfom. Er du usikker på hvilken type lymfom du har, bør du spørre legen din.

Hva er non-Hodgkins lymfom?

Lymfomer er en gruppe kreftsykdommer som oppstår i kroppens lymfesystem. De deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins og non-Hodgkins lymfom.

Når kroppens celler er friske, deler de seg og dør på en ordnet og strengt regulert måte. Kreftceller har utviklet en evne til å dele seg uhemmet og unndra seg kroppens kontroll slik at de kan spre seg og gjøre skade. Kreftceller danner en klump når de deler seg. Det er dette som kalles en kreftsvulst.

Non-Hodgkins lymfomer starter i lymfecellene (lymfocytter). Det er en type hvite blodlegemer som er en del av kroppens immunforsvar. Lymfocytter og derved også lymfomer, dannes i lymfeknuter rundt om i kroppen. I armhulene, på halsen og i lysken ligger lymfeknuter så tett under huden at de kan kjennes. Lymfomer oppstår som oftest i lymfeknutene, men de kan også oppstå i magen, tarmen og hjernen.

Årsaken til non-Hodgkins lymfom er ukjent. Det er vanligere hos personer:

• Over 50 år
• Som har foreldre eller søsken som har hatt sykdommen
• Med immunsvikt, som for eksempel HIV.

Symptomer

Det vanligste symptomet er forstørrede knuter på halsen, i lysken, i armhulene i magen og i testiklene hos menn. Knutene kan bli ganske store og noen vokser fort. Vanligvis er de ikke smertefulle. Rundt 1 av 3 opplever uttalt tretthet, feber, nattesvette, dårlig matlyst og vekttap uten annen grunn.

Kreftsvulster kan gi komplikasjoner avhengig av hvor de sitter. For eksempel kan en svulst som sitter i magen, presse på tarmen. Dette kan føre til tarmslyng (ileus) – noe som gir smerter, oppkast og blodig avføring. Ved disse symptomer, bør lege kontaktes raskt. Svulster i lungene kan gi tung pust. Lokalisert i hjernen kan de gi kvalme og oppkast, hodepine og krampeanfall.

Det er vanskelig å diagnostisere non-Hodgkins lymfom kun ut fra symptomene. Legene vil derfor ta en vevsprøve (biopsi) fra svulsten som analyseres.

Behandling

Kjemoterapi – også kalt cellegift – er hovedbehandlingen ved non-Hodgkins lymfom. Strålebehandling og legemiddelet rituximab kan også være tilleggsbehandling.

Cellegiftbehandling (kjemoterapi)

Ved kjemoterapi brukes legemidler til å drepe kreftceller. Den mest brukte legemiddelkombinasjonen ved denne sykdommen kalles CHOP. Den består av cyklofosfamid, doxorubicin, prednisolon og vinkristin. Mange får en modifisert utgave som heter R-CHOP. R står for rituksimab, et antistoff som fester seg til kreftceller og får kroppens eget immunsystem til å oppdage og drepe dem. R-CHOP-behandling kan krympe kreftsvulster, forlenge livet og hos mange kurere sykdommen. Sjansene avhenger av hvilket stadium sykdommen er i og spesielle egenskaper hos kreftcellene. Ulike studier har vist ulik sannsynlighet for å bli helt bra.

Legemidlene tas i runder på 21 dager med pause imellom. Er sykdommen langt fremskreden, vil det sannsynligvis være aktuelt med mellom tre og åtte behandlinger gitt med to til fire ukers mellomrom.

Behandlingen gir som oftest bivirkninger. De vanligste plagene er hårtap, kvalme, tretthet, vannlatingsplager og lavt antall blodceller. Noen bivirkningene kan behandles.

Kjemoterapi dreper dessverre ikke bare kreftceller, men også noen av kroppens friske celler. Hvite blodlegemer er spesielt utsatt. De er viktige i immunforsvaret, og kjemoterapi øker derfor risikoen for å få infeksjoner. Behandlingen følges av den grunn opp med blodprøver der antall hvite blodlegemer telles. Det er mulig å stimulere kroppen til å lage flere hvite blodlegemer. Dette gjøres ved å injisere et stoff som kalles granulocyttkoloni-stimulerende faktor (GCSF). Dette er et signalstoff som kroppen også lager selv og som får hvite blodlegemer til å dele seg.

Om du får feber, frysninger, magesmerter, svart avføring, blødninger, hoste, sår hals eller vannlatingssvie må du ta kontakt med lege straks. Dersom du har lavt antall hvite blodlegemer i kroppen og får bakterieinfeksjon kan dette bli livstruende uten rask behandling med antibiotika.

Strålebehandling

Etter kjemoterapien kan strålebehandling være aktuelt hvis svulsten er velavgrenset, større enn fem centimeter i diameter eller i tilfeller der legene tror det er kreftceller igjen etter legemiddelbehandlingen.

Strålebehandlingen benytter energirike røntgenstråler for å drepe kreftcellene. Den iverksettes gjerne tre uker etter at kjemoterapien er avsluttet og er ikke smertefull.

Hver behandling varer i kun få minutter. De fleste får behandling fem dager i uken i flere uker.

Strålebehandlingen kan dessverre skade friske celler også. Selv om strålene rettes mot svulsten, kan behandlingen gi bivirkninger fra vevet rundt. Kløende hud og tretthet er to mulige bivirkninger.

Prognose

Det er vanskelig å forutsi utvikling av kreftsykdom for den enkelte, siden den arter seg forskjellig fra person til person. Remisjon betyr at sykdommen er borte. Hvis sykdommen kommer tilbake kalles det et tilbakefall (residiv). Det er sjelden med tilbakefall dersom man ikke har fått det innen de to første årene. Når det ikke har vært tilbakefall på fem år, regnes sykdommen som kurert.

Kjemoterapi og strålebehandling kurerer rundt 8 av 10 dersom sykdommen ble oppdaget på et tidlig stadium. Ved tilbakefall kan sykdommen behandles på nytt, og det er mulig å bli kurert. Det kan være aktuelt med endring av legemidler, men også transplantasjon med stamceller eller benmarg.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.