Nyrebekkenbetennelse

Hva er nyrebekkenbetennelse?

De fleste urinveisinfeksjoner starter med at bakterier kommer inn i urinrøret fra urinrørsåpningen. Det kan forårsake blærekatarr (cystitt). Dersom bakteriene sprer seg opp til én eller begge nyrene, kaller vi det nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt).

De fleste kan behandles hjemme, men det kan bli nødvendig med behandling på sykehus dersom du:

• Har kjent misdannelse av blæren, urinlederne eller nyrene
• Har nedsatt allmenntilstand/føler deg veldig dårlig
• Har nyrestein
• Er gravid
• Er eldre enn seksti år

Nyrebekkenbetennelse rammer kvinner fem-seks ganger hyppigere enn menn, men risikoen øker dersom du har:

• Hyppige blærekatarrer
• Nedsatt immunforsvar
• Diabetes

To alvorlige, men sjeldne komplikasjoner, er blodforgiftning og nyresvikt. Blodforgiftning skyldes at bakteriene kommer inn i blodbanen. Nyresvikt oppstår når nyrene slutter å fungere som de skal. Hvis en av disse komplikasjonen oppstår, er det nødvendig med intensivbehandling på sykehus.

Symptomer

Nyrebekkenbetennelse gir som oftest svært redusert allmenntilstand. Symptomene utvikler seg gjerne over noen få timer og kan gi:

• Høy feber
• Frostbyger med skjelvinger
• Smerter i siden eller bekkenet
• Ryggsmerter
• Kvalme, oppkast eller diaré

Hyppig og smertefull vannlatingen er vanlig. Urinen kan være grumsete, ha annen farge eller lukte sterkt.

Eldre mennesker kan ha andre symptomer, som for eksempel:

• Kun feber uten andre symptomer
• Forvirring og sløvhet
• Mangel på appetitt
• Generell uvelfølelse

Det må tas en urinprøve for å se etter tegn på infeksjon. Det kan også være nødvendig å ta en blodprøve. Noen trenger flere undersøkelser, som røntgen, ultralyd eller CT.

En sjelden variant er kronisk nyrebekkenbetennelse. Dette kommer oftest langsomt over tid med langt færre symptomer. Årsaken skyldes underliggende tilstander som for eksempel urinrefluks i urinleder, inneliggende kateter eller nervesykdommer.

Behandling

Nyrebekkenbetennelse behandles med antibiotika. De fleste tar tabletter hjemme, men noen trenger antibiotika intravenøst på sykehuset. Intravenøs antibiotika gis som et drypp i armen og virker raskt fordi medikamentene kommer direkte inn i blodbanen.

Antibiotikabehandling i tablettform varer i 7-14 dager. Varigheten avhenger av hvor alvorlig infeksjonen er, men i løpet av to uker bør infeksjonen være helt over.

Du bør merke bedring etter to–tre dager etter at du har startet behandlingen. Ved manglende bedring, bør du oppsøke lege.

Tablettkuren skal alltid fullføres selv om du raskt føler deg bedre. Unntaket er ved alvorlige bivirkninger. Da må du raskt ta kontakt med lege for vurdering av videre behandling.

Antibiotika kan gi bivirkninger som urolig mage, diaré og soppinfeksjon i underlivet. Du kan også oppleve bivirkninger som kraftige hudutslett, allergiske reaksjoner eller gulsott (sjelden).

Nyrebekkenbetennelse kan være smertefullt, og noen trenger smertestillende for å redusere feber og ubehag. De fleste har god hjelp av paracetamol. Det er viktig ikke å ta for høy dose fordi det kan forårsake alvorlig leverskade. Betennelsesdempende midler som for eksempel ibuprofen kan også brukes, men også med disse legemidlene er det viktig å følge doseringen som står på pakningsvedlegget.

Ved store smerter, bør legen orienteres. Da kan det være aktuelt med sterkere smertestillende. Det er viktig å drikke rikelig med væske.

 Prognose

De fleste blir helt bra etter antibiotikabehandlingen. Bedring inntreffer oftest etter én til to dager. Ved manglende bedring, bør du oppsøke legen for kontroll. Noen ganger må man endre type antibiotika. En sjelden gang kan man få en oppsamling av puss i nyrene, en såkalt abscess. Da kan det bli aktuelt med en operasjon for å tømme ut pusset.

Noen får gjentatte nyrebekkenbetennelser, noe som kan skade nyrene på sikt. Det kan være aktuelt å bruke en liten dose antibiotika hver dag for å forebygge nye tilbakefall. Pasientene dette gjelder, bør utredes for å lete etter underliggende årsaker.