Øresus – Tinnitus

Hva er øresus?

Øresus kalles også tinnitus. Øresus kan defineres som en opplevelse av støy som ikke skyldes et lydsignal utenfor det indre øret. Lydene kommer altså fra sanseceller i ørene og kan være forsterket av nerveceller i hjernen. Som oftest er den høyfrekvent i et tynt pip eller et svakt sus, men den kan variere i styrke og toneleie. Mange opplever forbigående øresus fra tid til annen. Noen hører sus i begge ører, mens andre rammes kun på en side.

Årsaken til øresus kan være:

• Larmskade. For høy lyd over for lang tid fra for eksempel maskiner kan gi larmskade. Eksplosjoner eller høy musikk kan skade hørselsceller og gi øresus.
• Ørebetennelse eller blokkerende ørevoks.
• Nakkesmerter. Cervikal tinnitus oppstår samtidig med problemer i nakken. Når nakken blir bra forsvinner øresusen.
• Legemidler. Noen antibiotika, vanndrivende legemidler, betennelsesdempende legemidler (NSAIDS) og kreftmedisiner kan gi øresus.
• Ménières sykdom. Denne sykdommen gir anfallsvis både øresus, svimmelhet og hørselstap.
• Akustikusnevrinom er en langsomtvoksende svulst i hjernen som er en svært sjelden årsak til øresus. Svulsten er ofte ensidig og behandles av nevrokirurg.

Mange opplever mer øresus når de begynner å høre dårlig. Øresuset blir i mindre grad overdøvet av lydsignaler utenfra. Men det er viktig å huske at noe øresus er helt normalt. Lyder kan oppfattes som plagsomme – som støy – avhengig av hvor høye de er og hvor mye overskudd vi har til å tolerere dem.

Følelsessentrene i hjernen er koblet til lydområdene, og derfor kan for eksempel stress, smerte, angst og depresjon forsterke opplevelsen av øresus. Lydene kan gi frykt eller irritasjon, noe som forsterker plagen.

Symptomer

Øresus kan arte seg som forskjellige lyder fra det indre øret: Piping, brumming, klikking og summing. Noen hører én lyd, andre forskjellige lyder samtidig. Hos mange er lyden der hele tiden hvis man hører etter, andre opplever at den kommer og går.

Dersom øresusen oppleves som svært plagsom, kan den gi søvnvansker.

Utredning

Opplever du øresusen som bekymringsfullt, bør du oppsøke lege. Ved behov kan legen henvise deg til en spesialist i øre- nese- halssykdommer eller til en hørselstest hos en hørselsspesialist, på fagspråket kalt en audiolog. Hørselstesten kan avklare om hørselen er lik på begge sider. Har du hørselstap på kun ett øre, kan du bli henvist til en ny undersøkelse av hodet kalt magnetresonanstomografi (MR) for å utelukke akustikusnevrinom (godartet svulst på hørselsnerven).

Behandling

Finner man ikke en åpenbar årsak til øresusen, blir behandling vanskelig. Heldigvis går øresus vanligvis over av seg selv. Er den langvarig, vil mange finne trøst i en utredning som utelukker alvorlig sykdom.

Behandling og teknikker som kan gjøre det lettere å leve med øresus:

• Kognitiv atferdsterapi, avslapningsteknikker og biofeedback er forskjellige former for terapi som kan bidra til å ignorere eller akseptere lyden.
• Det finnes også lydmaskeringsapparater. Det vil si at lyden fra apparatet helt eller delvis overdøver øresusen. Apparatet kan være en høyttaler, for eksempel i en pute, eller i et slags høreapparat. Lyden fra slike lydmaskeringsmaskiner kalles ofte hvit støy. Noen prøver å sette på dempet bakgrunnsmusikk når de skal konsentrere seg eller sove.
• Pasienter med depresjon eller angst i tillegg til øresus kan ha nytte av antidepressiva.

Mange tiltak har vært prøvd mot øresus, men effekt er ikke dokumentert. Eksempler er antihistaminer, akupunktur, magneter, hypnose og ginkgo biloba.

Prognose

Øresus går vanligvis over av seg selv. Ved kronisk øresus vil mange kunne lære seg å leve med plagene over tid. Legen bør raskt kunne utelukke alvorlig sykdom ved kronisk øresus.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.