Overgangsalder: Bør jeg ta østrogen?

Denne pasientinformasjonen handler om behandlinger mot overgangsplager. Les mer om hva overgangsalderen er i BMJs pasientbrosjyre «Overgangsalder: hva er det?»

Hva er hormonbehandling?

Hensikten med hormonbehandling er å erstatte det fallende østrogennivået i kroppen. Den vanligste behandlingen er en kombinasjon av østrogen og progesteron. Hvis du har operert bort livmoren (hysterektomi), kan du da ta østrogentilskudd alene uten progesteron.

Dersom du fortsatt har menstruasjonsblødninger kan du velge syklisk hormonbehandling. Det vil si at du kan ta tilskuddet i en periode på tre uker, før du tar en ukes pause som gir bortfallsblødning. Har du ikke hatt blødning på ett år, kan du bruke hormontilskudd kontinuerlig. Det finnes flere styrker på hormontilskuddene og de doseres som tabletter eller hormonplaster.

Hvorfor skal jeg velge hormonbehandling?

Plager ved overgangsalder varierer fra kvinne til kvinne. Noen blir så plaget at de vurderer tilskudd med hormoner i en periode.

Hormonbehandling har god effekt på plager i overgangsalderen, som for eksempel hetetokter, søvnvansker, tilbakevendende blærekatarrer og tørrhet i skjeden.

Østrogenbehandling reduserer også faren for beinskjørhet (osteoporose), men vanligvis vil legen vurdere andre typer behandlinger mot beinskjørhet.

Velger du hormonbehandling, anbefales lavest mulig dose i kortest mulig tid.

Hormonbehandling mot hetetokter

Hormonbehandling er svært effektiv mot hetetokter. 9 av 10 kvinner opplever bedring med behandling.

Hormonbehandling mot underlivsplager og urinveisproblemer

Overgangsalderen kan forårsake flere underlivsplager, som for eksempel tørrhet i skjeden og urinveisinfeksjoner. Underlivsplager kan behandles med østrogentilskudd lokalt i skjeden. Dette reduserer faren for bivirkninger.

Hormonbehandling mot vaginale symptomer kan tas som krem, vagitorie eller vaginaltablett som føres inn i skjeden med applikator.

Hormonbehandling mot søvnproblemer og humørsvingninger

Noen kvinner opplever søvnproblemer i overgangsalderen, andre kvinner kan slite med humørsvingninger og depresjon. Vi vet ikke om søvnløshet som rammer kvinner i overgangsalderen skyldes hormonelle forandringer direkte, men hormonbehandling ser ut til å hjelpe noen kvinner mot søvnproblemene.

Opplever du å bli deprimert samtidig som du kommer i overgangsalderen, er sjansen større for at hormonbehandling kan ha effekt på depresjonssymptomene. Etter menopause (opphør av menstruasjonsblødninger) har antidepressiva (SSRI) trolig den beste effekten.

Hva er alternativene til hormonbehandling?

Det finnes noen forebyggende råd mot hetetokter, som for eksempel:

• Unngå krydret mat
• Unngå varme omgivelser
• Unngå stress

Det finnes noen reseptbelagte legemidler og kosttilskudd som kan ha effekt mot overgangsplager, men ikke like godt som hormonpreparater. Snakk med legen din om dette kan være alternativer som passer for deg.

Antidepressiva brukes vanligvis til å behandle depresjon. Legemidlene kan imidlertid gi bivirkninger som kvalme, svimmelhet og manglende sexlyst.

Gabapentin er et stoff som vanligvis brukes til å behandle epilepsi og nervesmerte, men kan også motvirke hetetokter. Gabapentin kan forårsake bivirkninger som svimmelhet og døsighet.

Klonidin er et stoff som vanligvis brukes mot høyt blodtrykk, men kan motvirke hetetokter. Legemiddelet kan senke blodtrykket. Bruker du dette legemiddelet bør du følges opp av lege.

Fytoøstrogener er plantestoffer som ligner på østrogen. Soya-produkter som tofu og miso inneholder mye fytoøstrogener. Det samme gjør bønner, linser, visse frukter og selleri. Du kan også kjøpe reseptfrie kosttilskudd på noen apotek og helsekostbutikker. Det er imidlertid uklart om fytoøstrogener bidrar til å lindre symptomer på overgangsalderen og om de kan forårsake de samme problemene som hormonbehandling.

Du bør alltid fortelle legen din dersom du tar urtebehandlinger samtidig med reseptbelagte legemidler, siden noen kombinasjoner av behandlinger ikke er trygge.

Kan hormonbehandling være farlig?

Forskning viser at særlig langvarig hormonbehandling kan øke risikoen for enkelte alvorlige bivirkninger, men risikoøkningen er for de fleste kvinner svært liten. Snakk gjerne med legen din om fordeler og ulemper med behandlingen.

Brystkreft

Hormonbehandling kan i en liten grad øke risikoen for brystkreft. Noen år etter avsluttet behandling med hormontilskudd vil sjansene for å utvikle brystkreft være den samme som før behandlingen startet.

Hjerte- og karsykdom

Hormonbehandling kan føre til en liten økning i risikoen for blodpropp i dype vener i leggen (DVT) og hjerneslag. Studier viser at østrogenbehandling som brukes på hud i form av plaster, gel eller spray gir lavere risiko for disse bivirkningene enn hormonbehandling i tablettform. Risikoen for hjerneslag hos kvinner under 60 år er svært lav.

Forskningen rundt risiko for hjerte- og karsykdom er komplisert fordi hormontilskudd kan både beskytte og forårsake sykdom. Hormonbehandling inntil 10 år etter menopause kan beskytte mot hjertesykdom. 

Andre bivirkninger

Hormonbehandling kan gi mindre alvorlige bivirkninger som for eksempel uventede blødninger, ømme bryster, hodepine og humørsvingninger. Bivirkningene kan være forbigående, andre ganger hjelper det å bytte preparat. Vekten kan øke i begynnelsen, men går normalt tilbake etter en stund.

Slimhinnene i skjeden og i urinveiene blir tynnere i overgangsalderen og kan føre til at man lettere får urinveisinfeksjoner. Østrogenerstatning tilført lokalt i vagina eller som tabletter kan motvirke dette.  

Hormonbehandling i ett år eller mer kan øke risikoen for gallesteiner eller urinveisinkontinens.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.