Overvekt – legemidler og kirurgi

Hva er helseskadelig overvekt?

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (BMI, body mass index) for å avgjøre om du har en sunn vekt i forhold til høyden. BMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg. Det finnes BMI- kalkulatorer på internett. Har du en BMI på 30 eller høyere, defineres dette som overvekt som gir økt risiko for helseskade (fedme). Ved BMI over 40 kaller man det svært alvorlig overvekt.

Helseskadelig overvekt innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom, kreft og slitasjegikt. Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men overvekt skyldes at du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg.

Behandling

For å slanke deg må du innta færre kalorier enn du forbrenner. Du har best sjanse for å gå ned i vekt hvis du kombinerer færre kalorier og mer mosjon med atferdsterapi. Se vår brosjyre Overvekt – hvordan gå ned i vekt? Etter vektnedgang må du holde på dine nye vaner, ellers vil du gå opp igjen (jo-jo slanking).

Har du ikke lykkes å gå ned i vekt ved hjelp av livsstilsendringer alene, kan du bli anbefalt legemidler eller kirurgi som en siste utvei.

Legemidler

I Norge finnes det fire godkjente legemidler som kan hjelpe deg å gå ned i vekt. De heter semaglutid, liraglutid, orlistat, og naltrekson/bupropion.

De fleste kan få hjelp hos fastlegen, men det finnes også overvektspolilklinikker som spesialiserer seg på dette.

Hvis man har BMI på over 30 eller over 27 sammen med minst en vektrelatert tilleggssykdom, som prediabetes/diabetes, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdom, svært forhøyede fettstoffer i blodet (dyslipidemi) eller snorkesykdom med pustestopp, kan dette være aktuell behandling, dersom man ikke har lykkes med vektkontroll gjennom livsstilstiltak.

De fleste som slutter med medikamentell behandling opplever å gå tilbake til utgangsvekten. Derfor er det sannsynlig at mange vil fortsette med legemiddelbehandling over lang tid. Behandlingen er relativt kostbar, men samtidig blir matutgiftene redusert.

Semaglutid og liraglutid er en injeksjonsbehandling som i Norge er blitt brukt til behandling av diabetes type 2, senere godkjent for  vektkontroll. Legemidlene har god effekt på mange og er blitt svært populære. Sannsynligvis vil det redusere behovet for kirurgisk behandling.  

Legemidlene fungerer best på de som raskt blir sultne etter et måltid (hungy gut).  Etter vektnedgang 10-15% på et år, er det mange som opplever større trivsel og at det blir enklere å mosjonere. Og fysisk aktivitet er viktig for helsen selv om man ikke går ytterligere ned i vekt. Legemidlene gir mindre sultfølelse og tidligere metthet, slik at det blir lettere å spise mindre.

De vanligste bivirkningene er diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast. Disse forekommer hyppigere i begynnelsen av behandlingen og reduseres vanligvis i løpet av få dager eller uker med fortsatt behandling. Alternativt kan man gi en mindre dose.

Etter introduksjon av semaglutid og liraglutid brukes det mindre av orlistat og naltrekson/bupropion.

Orlistat reduserer opptaket av fett i tarmen med omtrent en tredjedel. Kombinerer du orlistat med et kalorifattig kosthold og regelmessig mosjon, kan du oppnå en vektreduksjon på omtrent fem prosent i løpet av et år.

Orlistat kan gi bivirkninger som fettrik diaré, luft i magen, kvalme, oppkast. Disse bivirkningene blir mindre dersom du spiser mager kost (under 30% fett). Du kan få veiledning hos en spesialist i ernæring. Noen risikerer å få vitaminmangel (A, D, E og K), men dette kan erstattes med vitamintilskudd.

Naltrekson/bupropion er legemidler som brukes ved avhengighet av alkohol og nikotin. Det reduserer også appetitten noe, og du kan forvente en vektreduksjon på mellom 5 og 8% under bruk.

De hyppigste bivirkningene for naltrekson/bupropion er kvalme, forstoppelse, oppkast, svimmelhet og munntørrhet.

Når man slutter med tablettbehandlingen, vil mange pasienter gå tilbake til utgangsvekten igjen. Behandlingen er kostbar, og man bør tenke seg godt om før man velger dette alternativet.

Det finnes andre slankepiller, men de er ikke tilgjengelige i Norge, eller de anbefales ikke.  Noen av dem kan være farlige. Vurderer du å ta slankepiller eller urtemidler, bør du diskutere dette med legen din først.

Kirurgi

Dersom du er svært overvektig og oppfyller bestemte kriterier, vil kirurgisk behandling kunne hjelpe deg å spise mindre og gå ned i vekt. Operasjonen er omfattende, og gjøres kun ved svært høy overvekt og når annen behandling ikke har ført frem.

De viktigste operasjonene er:

• Gastric bypass: Kirurgen forminsker magesekken ved å lukke av en stor del av magesekken og en del av tynntarmen. Resten av tynntarmen kobles på den forminskede magesekken.
• Gastric banding: Et justerbart bånd rundt magesekken snevrer inn magesekken.
• Biliopankreatisk avledning: Den nederste delen av magesekken fjernes slik at magesekken er mindre. Tynntarmen forkortes.
• Sleeve gastrektomi: Denne operasjonen stenger av tre fjerdedeler av magesekken og etterlater et smalt rør.

Du kan gå mye ned i vekt etter operasjonen. Noen blir normalvektige og blodtrykk og blodsukker kan bedres eller normaliseres hos folk med høyt blodtrykk eller diabetes 2.

Etter inngrepet må du følge en streng diett. Behandlingen gjør at du føler deg mett etter små porsjoner fordi magesekken ikke kan ta imot så mye som før.

Dessverre kan operasjonen bli ledsaget av plager som kvalme, diaré, hard mage (obstipasjon) og sure oppstøt. En ernæringsfysiolog vil gi deg råd om hvilke vitamintilskudd du bør ta. I forbindelse med selve operasjonen er det noen som kan få blødninger, sårinfeksjon eller lungebetennelse. Behandling av en erfaren kirurg på et sykehus hvor kirurger gjøre mange slike operasjoner reduserer denne faren.

Det finnes en liten sjanse for at man dør under operasjonen eller kort tid etterpå. I studier døde 3 av 1000 mennesker under eller i løpet av den påfølgende måned etter operasjonen.

Noen blir bedt om å gå ned i vekt og slutte å røyke før en slankeoperasjon. Dette reduserer komplikasjonsfarene.

Kirurgi virker ikke for alle. Noen mennesker går ikke ned i vekt, eller de får en midlertidig effekt.

Prognose

Det er mange fordeler ved å gå ned i vekt hos svært overvektige. Belastningen på vektbærende ledd og hjertet minker og risikoen for diabetes 2 og kreft reduseres. Men mange erfarer at vektnedgang ved livsstilsendring kan være vanskelig.  For de som strever mest, kan siste utvei være legemidler og operasjon.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.