Panikkanfall

Hva skjer under et panikkanfall?

Under et panikkanfall føler du en intens frykt, og mange er redde for at de holder på å dø. Du kan få fysiske symptomer, som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

Vi vet ikke sikkert hva som utløser panikkanfall, men de opptrer ofte for første gang i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene. Kvinner rammes oftere enn menn.

Mange får kun dette ene panikkanfallet, hos andre kan det skje igjen. Opplever du at panikkanfallene eller redselen for nye anfall påvirker livskvaliteten, kan du be legen om å henvise deg til videre behandling. Dersom denne frykten

hindrer deg i å leve normalt og du har vært plaget i mer enn en måned, oppfyller du kriteriene for panikkangst.

Symptomer

Panikkanfall kan oppstå uventet eller når du er engstelig i en gitt situasjon.

For at det skal kalles et panikkanfall, må du ha minst fire av symptomene nedenfor:

• Høy puls og hjertebank
• Svette
• Pustevansker og åndenød
• Kvelningsfornemmelse
• Brystsmerter og ubehag
• Svimmelhet og ustøhet
• Kvalme og urolig mage
• Prikking eller nummenhet
• Frysninger og hetetokter
• Skjelvinger eller risting
• Uvirkelighetsfølelse
• Følelse av å miste kontrollen eller bli gal

Behandling

Hvis du opplever at panikkanfallene går utover livskvaliteten eller er vanskelige å mestre på egen hånd finnes det behandling som kan hjelpe.

Noen kan ha god nytte av eMestring. Ved flere sykehus tilbys det veiledet internettbehandling for psykiske plager som panikklidelse, sosial angst eller moderat depresjon, også kalt eMestring. Du kan få informasjon hos din fastlege om det finnes et slikt tilbud i din region eller via sykehuset sine nettsider. Tilbudet er rettet mot personer som sliter med panikklidelse, sosial angst eller depresjon.

Samtalebehandling og legemidler er godt dokumenterte behandlinger for panikkangst, ofte i kombinasjon.

Samtalebehandling

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som bedrer mestringsevnen ved panikkangst. En undersøkelse viser at 7 av 10 personer opplevde at symptomene avtok etter tolv uker i terapi. Det vanlige er å gå terapi en gang i uken, med varighet fra noen uker til seks måneder. En konsultasjonstime varer i ca 50 minutter.

Kjernen i kognitiv adferdsterapi er at du lærer å bryte negative tankemønstre som er med på å opprettholde de psykiske helseproblemene. Terapien gir deg bedre innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. I terapitimene vil du og terapeuten sammen utforske hva som utløste panikkanfallene. Du vil få kunnskap om hvilke fysiologiske reaksjoner som oppstår i kroppen under anfallene og at dette ikke er farlig. Du vil trolig få hjemmeoppgaver mellom avtalene. Dette gjør kognitiv atferdsterapi til en god behandling for de som ønsker å hjelpe seg selv.

Terapien kan også være nyttig for personer med agorafobi. Agorafobi er en hemmende frykt for å oppholde seg alene utenfor hjemmet, spesielt på steder hvor det er mange andre mennesker og hvor man opplever det er vanskelig å komme seg unna. Angsten gjelder også for steder hvor man opplever seg ubeskyttet, som eksempelvis i åpne landskap.

Det finnes andre former for behandling som kan hjelpe ved panikkangst. En behandling som kalles psykomotorisk fysioterapi lærer deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.

Legemidler

En gruppe legemidler som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), kan bidra til å redusere antall panikkanfall og dempe alvorlighetsgraden av symptomene. Dette er midler mot depresjon, men brukes også i behandling av angst.

Vanlige bivirkninger av antidepressiva er tørr munn, forstoppelse, svimmelhet, magebesvær og søvnproblemer. Men disse varierer fra person til person, og som oftest er bivirkningene milde og forbigående. Det er en liten risiko for selvmordstanker i oppstartsfasen av behandlingen. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, bør du raskt oppsøke lege eller legevakt.

Du kan få abstinenssymptomer hvis du slutter brått med antidepressiva, for eksempel følelse av elektriske støt og uvelhet.

Ved bråstopp i medisineringen vil 1 av 3 pasienter oppleve seponeringssyndrom. Derfor anbefales gradvis nedtrapping av dosen dersom du slutter med medisinen.

En annen gruppe legemidler som kan brukes mot panikkanfall er benzodiazepiner (diazepam, lorazepam, oksazepam og alprazolam). Disse legemidlene reduserer symptomene raskt, men er sterkt avhengighetsdannende. Det betyr blant annet at du kan få sterke abstinenssymptomer dersom du slutter. Leger er derfor forsiktige med å anbefale benzodiazepiner, men ved behov kan de brukes med forsiktighet. Har du problemer med avhengighet av disse legemidlene, er det viktig at du kontakter fastlegen din.

Prognose

Med riktig behandling er sjansene gode for at du klarer å holde panikkangsten under kontroll eller blir helt fri for plager. Rundt halvparten av alle som får behandling, blir helt friske.

Ulike personer har forskjellige erfaringer. Gi derfor ikke opp håpet om den første behandlingen du forsøker ikke har den effekten du ønsker.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.