Pneumothorax – punktert lunge

Hva er pneumothorax?

Hvis luft kommer inn i spalten mellom lungene og brystveggen (pleurahulen), kan en del eller hele lungen kollapse. Dette kalles sammenklappet eller punktert lunge (pneumothorax). Tilstanden gjør det vanskelig å puste skikkelig og få nok oksygen.

Faren for en pneumothorax avhenger av hvor mye luft som kommer inn i brysthulen. En liten pneumothorax kan bli bra av seg selv, men de fleste trenger behandling. Selv om det er en medisinsk akuttsituasjon, er dødsfall av pneumothorax sjeldne.

Ulike typer pneumothorax

Spontan pneumothorax (en plutselig lekkasje av luft inn i brysthulen) kan oppstå uten en åpenbar årsak hos personer som ikke har lungeproblemer fra før.

Selv om vi ikke vet sikkert hva som forårsaker spontan pneumothorax, er det vanligere hos personer som røyker. Pneumothorax synes også å være mer vanlig hos menn og gutter som er høye og slanke.

Det som kalles en sekundær spontan pneumothorax, er litt annerledes. Dette skjer plutselig hos personer som har en eksisterende lungesykdom slik at luft lekker inn i brysthulen.

En trykkspneumothorax er en sjelden type pneumothorax. Dette er en tilstand hvor mengden luft i brysthulen øker hver gang du trekker pusten, som om hullet i lungen fungerer som en enveisventil. Denne typen pneumothorax krever rask behandling.

En vanlig årsak til pneumothorax er lungesykdom, spesielt kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Kols er en tilstand hvor lungene blir skadet, noe som forårsaker pusteproblemer. Den hyppigste årsaken til kols er røyking.

Andre årsaker til pneumothorax kan være:

• Lungebetennelse, tuberkulose og cystisk fibrose
• En skade i brystkassen, for eksempel et brukket ribbein, som stikker hull i en lunge
• Har ett eller flere nære familiemedlemmer med sykdommen. Enkelte lungeproblemer, inkludert pneumothorax, ser ut til å være arvelige

Symptomer på pneumothorax

De viktigste symptomene på pneumothorax er pusteavhengige smerter på den ene siden av brystkassen og kortpustethet. Hvis du har disse symptomene samtidig, må du søke akutt medisinsk hjelp. Oppsøk alltid medisinsk hjelp hvis du har alvorlige brystsmerter.

Mistenker legen din pneumothorax kan du bli henvist til en røntgenundersøkelse. Du kan også trenge andre tester eller skanninger, som for eksempel en CT (computer-tomografi).

Behandling av pneumothorax

Hensikten med behandlingen er å fjerne luften fra brysthulen og forhindre at problemet oppstår igjen. For de fleste typer pneumothorax er du innlagt på sykehus i minst en eller to dager, men noen ganger en uke eller lenger. En veldig liten pneumothorax kan ofte bli bra av seg selv. Er du ung og uten andre helseproblemer, kan du muligens utskrives etter noen timer.

Er pneumothoraxen stor, du er eldre eller har andre helseproblemer vil du bli lagt inn for overvåkning. Oksygentilførsel gjennom en maske vil hjelpe mot kortpustethet.

For en større pneumothorax vil du sannsynligvis trenge én eller flere av følgende behandlinger:

• Akuttbehandling med kanyle (pleurapunksjon). Behandlingen går ut på at en kanyle settes inn i brystveggen for å slippe ut ansamling av luft. Nålen kan kobles til en sprøyte slik at legen kan trekke ut luften lettere.
• Pleuradrenasje. For en større pneumotoraks, eller når pleurapunksjon ikke fungerer godt nok, må du kanskje få satt inn et dren koblet til en vakuumpumpe gjennom et lite kutt i brystveggen. Prosedyren fungerer på en liknende måte som pleurapunksjon for å slippe ut luften.
• Pleurodese (festing av lungen til brystveggen). Hvis sjansen er stor for en ny pneumothorax, kan du anbefales en prosedyre som fester lungen til brystveggen. Dette kalles pleurodese og innebærer å sprøyte inn et legemiddel i brysthulen som får lunge- og brystveggen til å klistre seg til hverandre, nesten som om de hadde blitt limt sammen.

Dersom pleurodese er aktuelt for deg, kan du forhøre deg om følgende: 

• Hvor sannsynlig er det at behandlingen virker
• Mulige fordeler og ulemper ved behandlingen
• Sannsynligheten for å få ny pneumothorax hvis du velger å ikke gjennomføre prosedyren

Prognose

Opptil halvparten av de som har en første spontan pneumotoraks vil få en ny pneumothorax på et senere tidspunkt. Røyking øker risikoen for dette.

Personer som opplever en sekundær spontan pneumothorax har større risiko for at det skjer igjen. Vær derfor oppmerksom på symptomene og få medisinsk hjelp skulle dette skje igjen.

Pleurodese kan bidra til å forhindre en ny pneumothorax, men inngrepet er ikke hundre prosent effektivt.

Endringer i miljøbelastning kan også forårsake en ny pneumothorax. Dette kan skje enten med redusert lufttrykk ved stor høyde eller økt trykk ved dykking. Dersom du driver med dykking, vil du sannsynligvis bli anbefalt å slutte, med mindre du har gjennomgått en vellykket pleurodese. Du bør også unngå flyreiser en stund etter at du har blitt behandlet for pneumothorax.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.