Pollenallergi – Høysnue

Hva er pollenallergi?

Pollenallergi kalles på folkemunne høysnue. En allergi er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe som egentlig er ufarlig. Ved pollenallergi overreagerer immunforsvaret mot pollen, det vil si blomsterstøv som spesifikke planter og trær slipper ut i luften.

Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg.

Symptomer på pollenallergi

Det er vanlig å nyse mye når du har pollenallergi. Andre symptomer kan være:

• Rennende, kløende og tett nese
• Rennende, kløende og røde øyne
• Kløe i svelget
• Hoste

Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Det spesielle med pollenallergi er at den kommer på samme tid hvert år.

Det finnes tester som kan gi svar på hva du eventuelt er allergisk mot.

Allergi kan utløse astma. Dersom du får tung pust, hoste eller pipelyder, bør du oppsøke fastlegen.

Behandling av pollenallergi

Det finnes flere effektive behandlinger mot allergi. De fleste selges ofte som tabletter eller spray, mens øyedråper brukes ved irriterte øyne. Noen legemidler får du kjøpt reseptfritt på apoteket, mens andre forskrives av lege. Medisinene som du får kjøpt reseptfritt er ofte dyrere enn medisinene som forskrives av lege.

Det er lurt å unngå å utsette seg for pollen i den grad man kan. Værmeldingen har ofte et pollenvarsel om våren og sommeren.

Pollennivåene er ofte høyere på varme, tørre og vindfulle dager og topper seg gjerne i ti-tiden om morgenen.

Det kan være lurt å tørke klær innendørs i pollensesongen. Tettsittende solbriller utendørs kan også virke beskyttende mot pollen. Hold vinduene i bilen lukket. Luftforurensning, tobakksrøyk og insektmidler kan forverre pollenallergi. Noen har nytte av å vaske ansiktet og skylle håret etter å ha vært utsatt for mye pollen ute. Man kan også skylle nesen med saltvann.

Du kan stoppe behandlingen når pollenvarselet viser at pollensesongen der du oppholder deg er over.

Medisiner mot pollenallergi

Har du milde symptomer på pollenallergi kan tablettbehandling med antihistaminer være tilstrekkelig. Du får kjøpt antihistaminer reseptfritt på apoteket, men større pakninger forskrives av lege. Eksempler på nyere antihistaminer er cetirizin, loratadin, feksofenadin, desloratadin og ebastin.

Eldre antihistaminer kan virke søvndyssende og gi tretthet så de brukes i liten grad i dag. Cetirizin, ebastin og feksofenadin gir trøtthet hos noen.

Bruker du tabletter uten at symptomene går bort, kan du bruke nesespray i tillegg.

Leukotrienreseptoragonist (montelukast) er en medisinsom ser ut til å virke bedre mot tett nese enn antihistaminer, og disse kan brukes i kombinasjon ved behov.

Medisinen natriumkromoglikat som nesespray kan også hjelpe mot tett nese, men anbefales vanligvis kun når andre behandlinger ikke har hatt effekt.

Behandling med kortisonpreparater

Dersom antihistaminer ikke virker godt nok, kan du prøve nesespray med kortison. Medisinen kan også tas sammen og virke bedre med et antihistamin.

Kortisonpreparater virker dempende på immunforsvaret og motvirker den allergiske reaksjonen. Eksempler på kortisonpreparater i nesespray er flutikason, budesonid, mometason og triamcinolon.

Dosen med kortison bør være så liten som mulig, spesielt hos barn.

Kortisonsprayen brukes én eller to ganger daglig og kan brukes gjennom hele pollensesongen. Det er best hvis du begynner å bruke den en eller to uker før pollenkonsentrasjonen begynner å øke i luften.

Du vil trenge resept for de fleste medisiner med kortison. Leger er ofte forsiktig med å foreskrive legemidlene til barn, med mindre symptomene er alvorlige. Dette skyldes bekymringer for at kortisonbruk over lang tid kan bremse barnets vekst.

Er symptomene alvorlige, kan legen anbefale en kort kur med kortisontabletter (vanligvis bare noen få dager). Du vil få lavest mulig dose på grunn av faren for bivirkning ved bruk over lengre perioder, som for eksempel økt blodsukker.

Slimhinneavsvellende legemidler

På apoteket finnes nesespray som virker mot hevelse i neseslimhinnen.

Hvis du er veldig plaget, kan du bruke det i noen dager til antiallergibehandlingen som er beskrevet over får full effekt. Etter en ukes bruk kan nesetettheten bli verre når du slutter med nesesprayen, så dette bør kun brukes til korttidsbehandling.

Annen behandling

Allergivaksinering er et meget godt behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der man ikke har tilfredsstillende nytte av vanlig legemiddelbehandling. Behandlingen kalles også hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi, og prinsippet for behandlingen er å minske allergien ved å gi en rekke injeksjoner eller tabletter med det stoffet du er allergisk mot. Behandlingen med tabletter finnes mot gress- og bjørkepollen samt husstøvmidd. Hvis behandlingen gir effekt, anbefales det kontinuerlig daglig bruk av tabletter i tre år.

Injeksjonsbehandling gir bedre effekt og brukes i tre til fem år.

 Vanligvis gis det ikke til barn under fem år.

Prognose

De fleste opplever pollenallergi som plagsomt, men hos noen kan den forhindre dagligdagse aktiviteter som skolegang og arbeid. Allergien kan være spesielt ille for barn. Adekvat behandling vil være effektiv for de fleste.

Halvparten av de som er rammet med allergi, vil få svakere allergisymptomer med alderen. Hos noen forsvinner den helt.

Oppsøk lege dersom du trenger utredning eller om behandlingen du får ikke er tilstrekkelig.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.