Schizofreni

Hva er schizofreni?

Schizofreni er vanligvis en langvarig psykisk lidelse. Sykdommen påvirker både tanker, følelser og måten du opplever verden på. Du kan i perioder oppleve at det er vanskelig å skille mellom hva som er virkelig og hva som er innbilning. Tilstanden kan være skremmende og vanskelig å leve med. Legemidler kan dempe symptomer og forebygge tilbakefall av psykoser.

Vi vet ikke hva som utløser schizofreni, men sykdommen skyldes trolig en kombinasjon av arvelig sårbarhet og ytre påkjenninger. Ytre påkjenninger kan være mye stress, bruk av rusmidler som for eksempel mye alkohol eller cannabis eller sosial isolasjon og manglende nettverk.

Symptomer

Typiske symptomer på schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. På fagspråket omtales disse symptomene som «positive» symptomer.

Under en psykotisk episode kan du ha oppfatninger som ikke stemmer overens med virkeligheten (vrangforestillinger). Du kan for eksempel tro at noen forsøker å forgifte deg, eller kontrollere tankene dine. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere.

Du kan også oppleve ting som ikke er reelle (hallusinasjoner). Du kan høre stemmer inne i hodet, eller lukte, se og føle ting som ikke er der. Slike opplevelser kan være veldig stressende. Du kan synes det er vanskelig å tro at erfaringene dine er del av en sykdom. Du føler kanskje at det ikke er noe galt med deg, men legen eller terapeuten din kan fortelle deg når du er syk.

Tankeforstyrrelser kan blant annet kjennetegnes av taleflom, som er vanskelig for andre å følge.

Sykdommen kjennetegnes også av «negative» symptomer. I denne perioden kan du føle deg følelsesmessig flat, likegyldig, gledesløs, mangle ansiktsmimikk og streve med konsentrasjonen. Disse symptomene kan vedvare over lang tid.

Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og huske ting. Du kan ha vansker med å konsentrere deg når du leser eller skriver. Det du sier kan være utydelig og vanskelig for andre å følge. Du kan opptre veldig kaotisk og ha vansker med å ta vare på deg selv.

Schizofreni oppstår som oftest i alderen 16 til 35 år. Du kan få symptomene gradvis, over en periode på uker eller måneder, eller den kan oppstå akutt. Vanligvis vil man få gjentatte episoder med forverring av sykdommen. Dette kan utløses av forskjellige typer stress i livet. Periodevis kan du være fri for symptomer, i andre perioder kan du ha plagsomme symptomer som er mer vedvarende.

Symptomene på schizofreni kan gjøre livet vanskelig. Du kan erfare at hverdagslige oppgaver krever mye mer innsats enn tidligere. Det er vanlig å føle seg engstelig eller sint. Noen får tanker om døden eller selvmord. Dessverre har mennesker med schizofreni langt høyere risiko for å begå selvmord enn andre. Derfor er det så viktig å søke hjelp hos fastlegen eller terapeuten din i dårlige perioder.

Behandling

Som alle andre organer i kroppen kan også hjernen bli syk. Da er det viktig å få rask behandling. Behandlingen består ofte av en kombinasjon med legemidler og samtalebehandling. Et viktig mål er å forebygge forverringer. Et annet viktig mål er å fange opp forverringer slik at man kan intensivere behandlingen for å stoppe forverringen tidlig. Hvis du har fått diagnosen schizofreni, bør du sammen med et behandlingsteam lage en individuell plan. Et behandlingsteam består av helsearbeidere med spesialkompetanse om psykiske lidelser, og de vil sammen med deg bestemme hva slags pleie og oppfølging du trenger. Den individuelle planen kan inneholde en beskrivelse av hvor ofte du trenger oppfølging, og hvem du skal kontakte dersom du kjenner at symptomene kommer tilbake. Hvis du ikke allerede har en individuell plan bør du spørre legen din om dere kan lage en. På den måten vil du vite hva slags oppfølging du kan forvente deg.

Legemidler

Legemidler (antipsykotika) kan bidra til at symptomene holdes under kontroll og forhindre tilbakefall. Det finnes to grupper av antipsykotika. Det er førstegenerasjons- antipsykotika som klorpromazin, haloperidol og flupentixol, og annengenerasjons antipsykotika som for eksempel olanzapin, risperidon og quetiapin. De to gruppene virker omtrent like godt, men annengenerasjons antipsykotika er trolig best til å forhindre tilbakefall. Dersom du nylig har fått diagnosen schizofreni vil du trolig bli tilbudt et nyere antipsykotika først. Annengenerasjons antipsykotika samlet sett gir også mindre bivirkninger enn de tradisjonelle.

De fleste antipsykotika tas som tabletter, men noen kan tas som langtidsvirkende sprøyter (injeksjoner). Injeksjoner kan være nyttige hvis du synes det er vanskelig å huske å ta legemidler. Dersom du fortsetter å ta legemidler etter at symptomene er under kontroll, reduserer du risikoen for å få tilbakefall med psykose. De fleste må ta antipsykotika over lang tid.

Antipsykotika kan gi bivirkninger. Noen ganger er bivirkningene forbigående. Ved plagsomme langvarige bivirkninger kan du snakke med legen din om det er mulig å endre behandlingen. Det kan ta tid å finne riktig legemiddel og dosering. Ved akutte psykoser gir man høyere dosering enn ved vedlikeholdsbehandling. Da blir man midlertidig trøtt og utslått av behandlingen, men det er helt nødvendig for å dempe psykosen.

Vanlige bivirkninger for antipsykotika er tørr munn, forstoppelse og vektøkning over tid. Omlag én av fire personer som tar olanzapin går opp i vekt. Aripiprazol og ziprasidon gir mindre risiko for vektøkning enn mange andre antipsykotika.

Nyere antipsykotika kan også gi høyt kolesterol, lavt blodtrykk (som kan forårsake svimmelhet) og nedsatt seksuell lyst (mest sannsynlig med risperidon). De kan også for noen gi litt økt risiko for å få diabetes II.

Den største ulempen med førstegenerasjons antipsykotika er problemer med å koordinere fysiske bevegelser. Du kan oppleve uvanlige bevegelser, muskelstivhet og/eller rykninger, men dette avhenger ofte av dosen. Du kan også oppleve indre uro og skjelvinger. Disse problemene kalles bevegelsesforstyrrelser. 20 av 100 personer som tar tradisjonelle antipsykotika får bevegelsesforstyrrelser. Bevegelsesforstyrrelsene kan dempes ved å legge til et annet legemiddel av typen antikolinergika.

Et nyere antipsykotisk middel som kalles klozapin brukes noen ganger når andre midler ikke har virket. Legemiddelet virker bra for de fleste, men i sjeldne tilfeller kan klozapin skade de hvite blodlegemene. Hvite blodlegemer er en viktig del av immunforsvaret, og bidrar til å bekjempe infeksjoner. Derfor må du ta regelmessige blodprøver når du tar klozapin. Dersom du får treg mage, bør du si ifra til legen. Noen ganger må man endre medisineringen.

Andre legemidler

Det finnes legemidler som har effekt på "negative symptomer", som for eksempel noen antidepressiva.  

Legemidler som virker stemningsstabiliserende kan hjelpe mot humørsvingninger og impulsiv oppførsel. Valproat kan ikke brukes dersom du planlegger å bli gravid.

Anksiolytika brukes noen ganger i behandlingen mot angst, og er en fellesbetegnelse for legemidler som har effekt på denne lidelsen.

Mange personer med diagnosen schizofreni behandles ofte med antidepressiva mot depresjon.

Samtalebehandling

Når tilstanden har stabilisert seg kan samtalebehandling (psykoterapi) bidra til å forhindre tilbakefall, men de fleste vil fortsatt være nødt til å ta antipsykotika.

Forskning viser at familieterapi kan forebygge tilbakefall opptil fire år frem i tid. I familieterapi vil du og familien din treffe en terapeut jevnlig. Her vil dere blant annet lære mer om schizofreni og hvordan dere kan løse problemer på en god måte.

Undervisning om sykdommen fra fagpersonell (psykoedukativ metode) kan hjelpe deg å holde deg frisk. Du kan delta i et opplæringsprogram, enten på egen hånd eller sammen med andre. Her vil du lære mer om schizofreni og hvordan du best kan mestre tilstanden. Du vil blant annet lære hvordan du selv kan oppdage tegn på tilbakefall og hvordan du kan håndtere dette best mulig. Vanligvis består undervisningen av ti møter. Forskning viser at personer som deltar i slike programmer har lavere risiko for tilbakefall og mindre risiko for å måtte innlegges på sykehus i løpet av de neste fem årene. Spør legen om det finnes slike schizofrenikurs i ditt nærområde.

Andre typer samtalebehandling, som kognitiv terapi og sosial ferdighetstrening, kan også ha effekt. Kognitiv terapi hjelper deg med å finne måter å mestre schizofrenisymptomer på. Sosial ferdighetstrening lærer deg måter å komme overens med andre mennesker på. Mange blir sosialt isolert på grunn av sykdommen, og da kan ferdighetstrening være til god nytte.

God fysisk helse

I dårlige perioder er det vanskelig å opprettholde en sunn livsstil. Derfor er det viktig å fokusere på å leve sunt når man er i en stabil fase. Du kan få hjelp til å slutte å røyke hvis du bruker tobakk. Jevnlig mosjon er sunt for både kropp og sinn, og noen har glede av å møte andre når man trener. Noen benytter seg av tilbud man finner på «Aktiv på dagtid».  

Prøv å spise regelmessig og sunt. Da er det lettere å kontrollere vekten.

Prognose

Dersom du har fått diagnosen schizofreni, er det lett å bekymre seg. Men det er viktig å huske at selv om schizofreni kan ha stor innvirkning på livet ditt, er alle forskjellige. Noen har lange perioder der de er symptomfrie eller bare har få symptomer. Andre igjen trenger mer tid på sykehus, og har lange sykdomsperioder.

Ved schizofreni viser studier at om lag 25 av 100 har én sykdomsepisode, mens 25 av 100 får et kronisk, livslangt forløp. De resterende 50 av 100 har et forløp mellom disse to ytterpunktene.

Noen ganger kan folks oppfatning av schizofreni gjøre livet vanskeligere enn det trenger å være. Noen er usikre og redde for at personer med schizofreni kan være farlige. Selv om noen kan handle på en voldelig måte når de er i psykose, er dette svært sjelden.

Det viktigste du kan gjøre for å skape et så bra liv som mulig, er å følge den behandlingen du er blitt enig med legen om. NAV og kommunen vil også være viktige samarbeidspartnere når det gjelder tilpasset arbeidsplass, bolig og oppfølging fra psykiatrisk sykepleier.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Organisasjonen mental helse kan hjelpe deg mer hvis du lurer på noe. Mental Helse har også en 24-timers hjelpetelefon man kan ringe på tlf. nr: 116 123.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.