Seboreisk eksem

Denne brosjyren tar for seg seboreisk eksem på kroppen og i ansikt, ikke eksem i hodebunnen.

Hva er seboreisk eksem?

Seboreisk eksem kjennetegnes av betent og skjellende hud. Den betente huden finner du oftest på kroppsdeler med hår eller hudfolder, hvor det er mest talgkjertler. Disse kjertlene lager talg som smører huden.

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til seboreisk eksem. Men enkelte har trolig et immunforsvar som er spesielt sensitiv for overvekst av gjærsoppen malassezia furfur, og dette kan føre til at noen utvikler eksemet. Gjærsoppen finnes naturlig på kroppen.

Seboreisk eksem er ikke farlig, men kan oppleves som skjemmende.

Symptomer

Hovedsymptomet ved seboreisk eksem er skjellende hud som kan være fet og ofte rød og irritert. Betente hudområder ligner solbrenthet. Mange opplever også kløe på huden. Prøv å unngå å klø deg da det kan føre til små sår som igjen kan bli betente.

Eksemet oppstår ofte i ansiktet, spesielt rundt nesen, ved øyenbrynene, i hårfestet, i munnvikene, og på brystet, i ørene, armhulene og i lyskene. Seboreisk eksem i hodebunnen kan føre til mye flass.

Behandling

Et enkelt kjerringråd er å bruke desinfeksjonssprit på området to-tre ganger daglig. Alkohol dreper sopp og bakterier. Dersom huden blir tørr, kan du ta på litt fuktighetskrem.

Legemidler

Soppdrepende kremer kan bedre eksemet ved å drepe gjærsoppen som vokser på huden. Ett legemiddel er ketokonazol krem, et annet er ketokonazolsjampo som noen leger anbefaler til ansiktsvask. Opplever du at legemiddelet irriterer huden, kan du spørre legen om du kan bytte til et annet. Unngå å få kremen i øynene.

Ved alvorlig betennelse kan legen anbefale bruk av en kortisonkrem eller -salve, gjerne i tillegg til et soppmiddel. Hydrokortisonkrem er et mildt kortisonprodukt, som anbefales ofte til ansiktet. Sterkere kortisonkremer kan brukes på kroppen.

Kortisonkrem kan ha bivirkninger, men ikke ved korttidsbruk. Mulige bivirkninger ved langtidsbruk er tynnere hud og små endringer i hudfargen. Kortisonkrem frarådes å bruke rundt øynene, neseborene og munnen.

Kalsineurinhemmere er en annen type legemiddel som kan brukes i lokalbehandling av seboreisk eksem. Legemiddelet tynner ikke ut huden, og kan derfor være et alternativ for pasienter som har fått tynnet ut huden av kortisonkrem. Langtidsbruk av kalsineurinhemmere har vært knyttet til kreft, så noen leger kan derfor være tilbakeholdne med forskrivning.

Har du eksem på store deler av kroppen og kremene ikke virker, kan soppdrepende legemidler i tablettform ha effekt. Behandlingen anbefales sjelden på grunn av potensielt alvorlige bivirkninger.

Prognose

For mange er seboreisk eksem noe som kommer og går over tid. Behandling kan hjelpe, men må ofte gjentas ved nye utbrudd. Noen legemidler kan brukes jevnlig for å forhindre at utslettet blusser opp igjen. Drøft varighet av behandlingen med legen din.

Noen opplever at eksemet blir verre i perioder med mye stress eller dårlig søvn. Det kan også bli verre om vinteren eller ved bruk av antibiotika. Sollyset om sommeren gir bedring hos mange. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.