Søvnapné

Hva er søvnapné?

Det finnes flere typer søvnapné. Denne brosjyren handler om obstruktiv søvnapné.

Hvis du har søvnapné, kan du i løpet av natten slutte å puste i noen sekunder. Dette skjer fordi luftveiene i svelget blokkeres.

Etter noen sekunder kan man våkne opp med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten og medfører at du ikke får nok dyp søvn.

Symptomer

Hovedsymptomet er pustestopp med hyppig oppvåkning om natten. Noen merker ikke pustestoppet selv, og det kan være partneren som blir bekymret. Mange vil også snorke høylytt. Om du sover alene, kan en smartklokke eller en app på smarttelefonen registrere søvnkvalitet eller lyder (snorking og hikst) under søvn.

Den enkelte pasient kan være plaget av døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid, hodepine eller en følelse av å være sliten. Ved alvorlig søvnapné, kan du ha problemer med å holde deg våken, selv i situasjoner hvor det er viktig å være helt våken, som for eksempel ved bilkjøring.

Søvnforstyrrelser kan ha andre årsaker enn søvnapné. Det anbefales derfor å ta kontakt med lege for utredning ved søvnforstyrrelser. Mange med søvnapné er overvektige og har høyt blodtrykk. Blodtrykket kan du måle hos fastlegen.

Behandling

Alvorlig søvnapné blir ikke bedre av seg selv, og det er derfor viktig å få behandling.

Egenhjelp

Overvektige bør gå ned i vekt. Se våre brosjyrer «Overvekt – hvordan gå ned i vekt» og «Overvekt – legemidler og kirurgi».

En studie viste at personer som reduserte vekten med 10 % også fikk bedre søvn.

Man bør også unngå alkohol og slutte å røyke. Luftveiene blir mindre blokkert når man sover på siden, selv om det ikke er vist med sikkerhet at tiltakene har effekt. Noen prøver en tannskinne (snorkeskinne) som åpner luftveiene i svelget.

CPAP (Continous Positive Airway Pressure)

Å sove med en maske som blåser luft inn i nese og munn kan hjelpe mot søvnapné. Denne behandlingen kalles Continuous Positive Airway Pressure (CPAP-behandling).

Luftstrømmen bidrar til å holde luftveiene åpne. Mange gode studier har vist at CPAP kan redusere antall pustestopp og derved gi mindre symptomer på dagtid. Det gjelder spesielt ved alvorlig søvnapné. Masken kan gi noe ubehag og krever tilpasning og tilvenning. I studier fikk om lag 4 av 10 mennesker munntørrhet. Mer enn 7 av 10 personer var plaget av nysing, og nesten 6 av 10 fikk rennende nese.

Snorkeskinne

En snorkeskinne har som hensikt å skyve nedre del av kjeven fremover for å holde luftveiene åpne. Denne ligner en type tannbeskyttelse i gummi som brukes i boksing. Snorkeskinnen kan hjelpe mot snorking og søvnapné, men CPAP er mer effektivt. En snorkeskinn kan forbedre livskvaliteten ved reduksjon av tretthet om dagen. En studie viste at ca. 7 av 10 personer som brukte en snorkeskinne reduserte antallet pustestopp med 50 %. Noen får tilpasset snorkeskinnen hos tannlegen, mens andre er fornøyd med en snorkeskinne man finner på internett, som for eksempel snorban.no. Dette alternativet er billig og mye enklere enn CPAP. Denne behandlingen er likevel ikke så god som CPAP for de som er hardest rammet. Noen mennesker som bruker tannskinne kan få tørr munn, lokal irritasjon eller plages av sikling om natten. Disse problemene synes å forsvinne etter en stund.

Kirurgisk behandling

Noen med alvorlig søvnapné velger kirurgisk behandling. Svært store mandler og «falske» mandler (adenoider) kan føre til søvnapné. En operasjon for å fjerne disse kan ha effekt. Av og til fjernes vev fra den bløte gane (drøvelen). For de fleste anbefales ikke operasjonen fordi effekten hos mange er kortvarig.

Prognose

Uten behandling kan søvnapné påvirke livskvaliteten betydelig. Tretthet om dagen kan gå ut over prestasjoner på jobben. Det kan også påvirke kjøringen din og føre til at du kan være en farlig sjåfør. Ved alvorlig ubehandlet søvnapné er helsekravene til førerkortet ikke oppfylt. Behandling vil som oftest hjelpe.

Personer med alvorlig søvnapné har også en økt risiko for andre helseproblemer, for eksempel høyt blodtrykk. Mer informasjon finnes på www.soevnforeningen.no

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.