Spenningshodepine

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine er en hyppig form for hodepine og vanligvis ganske mild. Som oftest er det knyttet til stress, sinne og overbelastning.

Noen opplever spenningshodepine en gang iblant, mens andre plages flere ganger i uken. Ved kronisk stress kan hodepinen bli kronisk, men dette kan forbygges.

Symptomer

Spenningshodepine sitter ofte på begge sider av hodet. Noen beskriver det som om de har et stramt bånd som presser rundt hodet. Hodepinen skiller seg fra migrene.

Migrene er ofte ensidig og pulserende, og kan gi kvalme og oppkast. Mange med migrene opplever lyd og lys som svært plagsomt og må ofte ligge i ro i et mørkt og stille rom. Spenningshodepine kan gi noen av disse symptomene, men i mye mildere grad.

Behandling

Mange har god nytte av smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen. Et annet alternativ er naproksen. Har du ofte hodepine bør du snakke med lege om annen type behandling.  Legemidlene kan ha bivirkninger som kan skade kroppen ved langvarig og høyt forbruk. Tar du smertestillende legemidler mer enn to–tre ganger per uke kan du også få hodepine som bivirkning (medikamenthodepine).

Et alternativ til hyppig bruk av legemidler, er generell stressreduksjon og regelmessig mosjon. Både jogging, svømming, sykling eller turgåing er eksempler på mosjon som kan forhindre eller redusere spenningshodepine.  Det kan også hjelpe med massasje og varme bad.

Plages du med hyppig hodepine bør du registrere dette i en hodepinedagbok eller i en app (Hodepinedagboka) som du kan ta med til lege. I den noteres det ned hver gang du får hodepine og hvor lenge det varer. Dagboken kan bidra til å fange opp triggere som kan ha utløst hodepinen.. Eksempler på triggere kan være stress, sult eller å ha sittet lenge foran en PC.

Legemidler mot hyppige anfall

Har du spenningshodepine syv – åtte ganger i måneden eller mer, finnes det forebyggende legemidler du kan prøve.

Antidepressiva er legemidler som brukes mot depresjon, men de kan også hjelpe i lav dose mot kronisk spenningshodepine. Legemidlene amitriptylin eller doksepin kan forsøkes i første omgang. Effekten kommer innen fire til seks uker.

Antidepressiva brukes vanligvis daglig i seks måneder. Opplever du tilbakefall etter avsluttet behandlingen, kan du starte på nytt. Antidepressiva kan gi bivirkninger, som for eksempel:

• Tretthet
• Munntørrhet
• Vektøkning

En mer alvorlig bivirkning er selvmordstanker eller tanker om selvskading. Dette gjelder spesielt for barn under 18 år. Risikoen er størst tidlig i behandlingen eller hvis du endrer dosering. Oppsøk lege raskt hvis du får disse tankene eller andre følelser som bekymrer deg.

Merker du bivirkninger eller manglende effekt av antidepressiva, kan du bli anbefalt en liten dose muskelavslappende legemidler.

Noen hodepineeksperter har rapportert god effekt av lavdosebehandling med beta blokker. Det er imidlertid lite forskning på denne type behandling.

Annen behandling

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtaleterapi som kan bidra til at du håndterer stress bedre. Du kan be fastlegen henvise deg til en psykolog eller psykiater for samtalebehandling.  Noen kan få hjelp hos en erfaren allmennlege.

Psykomotorisk fysioterapi og biofeedback er også behandlingsformer som kan brukes ved hodepine. Behandlingen kan gjøre deg mindre anspent og redusere hodepineplagene.

Noen studier viser at regelmessig mindfullness meditasjon kan hjelpe. Mindfullness kombinerer ofte meditasjon, oppmerksomt nærvær og yoga for å redusere stress.

Andre behandlinger som er prøvd mot spenningshodepine er akupunktur, fysioterapi og manipulasjonsbehandling, men det finnes ingen god dokumentasjon på at disse hjelper. 

Prognose

Spenningshodepine er vanligvis ganske mild, men har du hodepine ofte, bør du igangsette livsstilstiltak, eventuelt forebyggende behandling. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe. Spenningshodepine blir ofte bedre med alderen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.