Transitorisk iskemisk anfall (TIA, drypp)

Hva er et TIA?

I motsetning til hjerneslag hvor blodtilførselen til hjernen blir stengt av permanent, blir blodtilførselen ved et forbigående iskemisk anfall (TIA eller "drypp") avstengt midlertidig (vanligvis mindre enn en time). TIA er et tegn på at du har problemer med hjertet eller blodårer som krever akutt medisinsk hjelp. Hvis du har symptomer på drypp, bør du søke lege straks.

Et TIA oppstår fordi noe blokkerer et blodkar i hjernen, som for eksempel at:

• En fettavleiring eller en blodpropp (emboli) inne i et kar løsner og fraktes med blodstrømmen inntil det blokkerer et mindre kar i hjernen
• En blodåre har blitt for trang. Dette kan bety at ikke nok blod kommer til hjernen, på grunn av åreforkalkning i karveggen.

Karsykdom som beskrevet kan oppstå av flere årsaker. Høy alder er den viktigste risikofaktoren.

I tillegg øker risikoen hvis du har:

• Andre hjerteproblemer, for eksempel en uregelmessig hjerterytme, "hjerteflimmer" (kalt atrieflimmer) eller hjertesvikt
• Høyt blodtrykk
• Diabetes
• Røyker
• For mye LDL-kolesterol (noen ganger kalt "dårlig" kolesterol) i blodet
• Kronisk nyresykdom
• Høyt alkoholforbruk

Symptomer

Symptomene på TIA er de samme som for et hjerneslag. De kommer vanligvis plutselig, men et TIA er forbigående. TIA-symptomer forsvinner vanligvis etter mindre enn en time.

Ved hjelp av det engelske ordet FAST kan du lettere å huske vanlige symptomer på et TIA/hjerneslag og hva du skal gjøre om et anfall oppstår. Bokstavene står for: Fjes, Armer, Språk og Tid.

Fjes: Når en person har et slag eller TIA, kan ansiktet bli slapt på den ene siden. Smilet blir skjevt, og munnviken eller øyelokk kan "henge" på den berørte siden.

Armer: De klarer ikke å heve begge armer og holde dem oppe, på grunn av svakhet og følelsesløshet på den ene siden.

Språk: Personens tale kan være sløret eller uklar, eller de kan slite med å snakke i det hele tatt.

Tid: Hvis du har ett av de ovennevnte symptomene, haster det med å få legehjelp.

TIA og hjerneslag kan også gi en mengde andre akutte nevrologiske symptomer som for eksempel lokal nummenhet, svimmelhet, balansevansker, halvsidig synsfeltutfall og dobbeltsyn.

Hvis du har en mistanke om et TIA, vil du sannsynligvis bli behandlet i akuttavdelingen på et sykehus. Symptomene kan ha gått over når du kommer til legen.

Et TIA skal tas alvorlig. Det vil kanskje bli tatt noen prøver, hovedsakelig for å utelukke andre mulige årsaker til symptomene. Legen kan også lytte på halskarene og anbefale en CT (computertomografi) eller MR (magnetresonanstomografi) for å se etter tegn på hjerneslag. Dessuten er det fornuftig å undersøke hjertet med et EKG (elektrokardiografi). Noen anbefales å gjøre transøsofageal ekkokardiografi dersom man mistenker et hull i hjerteveggen mellom forkamrene (patent foramen ovale).

Behandling

Hvis legeundersøkelsen eller sykehistorien tyder på at du har hatt et TIA, er det viktig å forebygge nye anfall. Har du høy risiko for et hjerneslag, kan du bli anbefalt å bli på sykehuset i noen dager.

Legemidler

Selv om du ikke blir på sykehuset, vil legen anbefale at du tar legemidler for å forhindre hjerneslag. Eksempler på legemidler kan være:

• Platehemmende legemidler. Disse legemidlene kalles «blodfortynnende», og kan ganske enkelt være en liten dose acetylsalisylsyre eller clopidogrel.
• Antikoagulerende legemidler. Legemidlene er for noen et alternativ til platehemmende legemidler. De hindrer blodet i å levre seg for lett når man har atrieflimmer.
• Legemidler mot høyt kolesterol
• Legemidler mot høyt blodtrykk

 Alle legemidlene kan ha potensielle bivirkninger. Legen bør diskutere disse med deg og gi deg råd om håndtering dersom det skulle oppstå. Hvis et legemiddel gir bivirkninger, kan du kanskje bytte til et annet.

Livsstilsendring

Et sunt kosthold og fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge hjerte- og karsykdom.

Eksempler på livsstilsendringer:

• Slutte å røyke
• Drikke mindre alkohol
• Trene mer
• Sunt kosthold
• Gå ned i vekt hvis du er overvektig

Kirurgi

Hvis det blir oppdaget kraftig innsnevring i halspulsåren (carotisstenose), kan du bli anbefalt en kirurgisk prosedyre som heter carotisendarterektomi. Dette betyr at en kirurg renser ut halspulsåren, slik at blodet kan passere lettere gjennom den. Halspulsåren er den store arterien du kan kjenne på hver side av strupehodet og som frakter blod til hjernen.

Et annet kirurgisk alternativ er å få en stent montert i halspulsåren. En stent er et lite rør som er plassert inne i den tilstoppede delen av arterien, slik at blodet kan passere lettere gjennom den.

Disse prosedyrene kan være viktige kortsiktige tiltak for å forhindre alvorlige problemer, men plakk kan bygge seg opp igjen raskt i blodårene. Så derfor må du likevel følge livsstilsråd og ta legemidler som forskrevet.

Hos noen kan det være aktuelt å lukke et hull i hjertet dersom man ikke finner andre årsaker til TIA.

Prognose

Et TIA er en alvorlig medisinsk nødsituasjon. Jo raskere du får behandling, desto bedre blir resultatet. Mistenker man et TIA eller hjerneslag bør man ringe ambulanse på 113. 

Om lag 10 av 100 personer med et TIA vil få et nytt hjerneslag i løpet av 3 måneder – de fleste av dem innen de første dagene, og ca 5 av 100 personer behandlet i en akuttavdeling for et TIA vil dø i løpet av 6 måneder. Men husk at statistikk ikke kan forutsi hva som vil skje med deg som individ. Hos noen mennesker er et TIA et tegn på framtidige alvorlige sykdom, mens andre som får et TIA, får det aldri igjen.

Det viktigste er at du gjør tiltak for å holde deg frisk. Dette betyr at du endrer livsstil om nødvendig, og at du tar de riktige legemidlene.

Sjekk deg regelmessig hos lege. For eksempel vil legen holde øye med blodtrykket, for å se til at det ikke blir for høyt.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.