Trigeminusnevralgi

Hva er trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er anfall av plutselige, sterke smerter i ansiktet, som regel på den ene siden. På grunn av smertens karakter vil man raskt søke hjelp hos lege. Smerten kommer fra trigeminusnerven som leder impulser fra ansiktet til hjernen.

Normalt vil denne nerven kun sende smertesignaler til hjernen hvis den provoseres, som for eksempel ved et slag i ansiktet. Har du trigeminusnevralgi kan smerten oppstå tilsynelatende av seg selv.

Trigeminusnevralgi er mer vanlig hos personer over 50 år, og rammer kvinner oftere enn menn. Personer med multippel sklerose (MS) er også mer utsatt.

Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker trigeminusnevralgi. Smertetilstanden kan ha ulike årsaker, men den vanligste er trolig blodkar som presser mot trigeminusnerven. Dette kalles vaskulær kompresjon av trigeminusnerven.

Symptomer på trigeminusnevralgi

Trigeminusnevralgi er svært smertefullt, og kjennetegnes av en plutselig, sterk, stikkende smerte i ansiktet. Noen pasienter beskriver det som følelsen av et elektrisk støt.

Hos de fleste opptrer smerten i eller rundt kinnet eller kjeven, men smerten kan også lokaliseres i de nedre øyelokkene, nesen, leppene og tannkjøttet. Noen føler smerte rundt øyet eller i pannen, men dette er mindre vanlig.

Smerten kan vare fra noen få sekunder til et par minutter om gangen, og påvirker vanligvis bare den ene siden av ansiktet.

Smerteanfall kan komme uten varsel, men kan også utløses av å:

• Snakke
• Spise og drikke
• Pusse tennene
• Barbering
• Børsting av håret
• At man snur seg mot vinden eller andre bevegelser

Anfallene kan komme rett etter hverandre, eller de kan komme og gå. Noen har en serie av smertefulle anfall som varer i flere uker, men smertene kan også være fraværende i lang tid.

Det finnes ingen test for å påvise trigeminusnevralgi. Diagnosen stilles på bakgrunn av en undersøkelse av ansiktet og hvordan pasienten beskriver smertene. Du vil mest sannsynlig bli henvist til en MR- undersøkelse for å se om noe trykker på nerven.

Behandling av trigeminusnevralgi

Det finnes flere behandlinger du kan prøve.

Selvhjelp

For å forebygge smerter og unngå anfall kan du forsøke å:

• Unngå å sitte i trekk fra et klimaanlegg
• Beskytte ansiktet med et skjerf når du går ut i kaldt vær
• Unngå svært varme eller svært kalde drikker eller mat
• Bruke et sugerør for å unngå å få varm eller kald drikke på det området av munnen som gir smerte
• Bruke de smertefrie periodene til å spise

Langvarige smerter kan hos noen føre til depresjon og tungsinn. Kjenner du deg deprimert bør du snakke med legen din. Forhør deg om det finnes en annen behandling du kan prøve ut. Noen får også behandling mot depresjonen.

Medisiner

Epilepsilegemiddelet karbamazepin gir smertelindring hos tre av fire pasienter og er ofte førstevalgsbehandling ved trigeminusnevralgi. Man starter med en lav dose og øker dosen i samråd med lege til man oppnår effekt uten for mange plagsomme bivirkninger. Vanlige bivirkninger er trøtthet, svimmelhet og treg mage. Hvis du får utslett, bør du kontakte legen din. Noen kan oppleve en farlig allergisk reaksjon på medisinen..

Medisinen okskarbazepin virker like effektivt som karbamazepin og kan være nyttig hos pasienter med manglende effekt av karbamazepin.

Baklofen er en annet medisin som kan forsøkes, og det finnes enda flere alternativer.

Kirurgi

Den vanligste operasjonen for å behandle trigeminusnevralgi er mikrovaskulær dekompresjon. Forskning viser at mange har god effekt av operasjonen.

Hensikten med operasjonen er å hindre omkringliggende blodårer å trykke på roten av trigeminusnerven. Operasjonen kan utføres uten sykehusinnleggelse, i lokalbedøvelse.

Mikrovaskulær dekompresjon er imidlertid en stor operasjon. Den kan forårsake komplikasjoner som tap av hørsel på det ene øret, svake ansiktsmuskler, nummenhet i ansiktet og dobbeltsyn.

Det finnes andre metoder enn mikrovaskulær dekompresjon som kan forsøkes. Stereotaktisk kirurgi bruker strålebehandling for å døyve smerten, men har sannsynligvis dårligere effekt enn mikrovaskulær dekompresjon.

En metode kalt nerveblokade kan se ut til å ha effekt. Ulempen er at smertene ofte kommer tilbake i løpet av noen år.

Ballongkompresjon av nerven innebærer å sette inn og blåse opp en liten ballong under huden nær nerven. Inngrepet lammer nerven. Metoden ser ikke ut til å fungere like bra som mikrovaskulær dekompresjon, men den kan ha færre bivirkninger.

Perifer nevrektomi innebærer å fjerne en del av nerven, men har ikke like god effekt som noen av de andre teknikkene. Inngrepet forårsaker tap av følelse i deler av ansiktet og anbefales sannsynligvis bare i de tilfellene hvor annen behandling ikke har ført frem.

Alle metodene innebærer risiko for komplikasjoner. Rådfør deg derfor med lege om de ulike alternativene.

Prognose

Mange kan ha lange perioder uten smerter. Men ettersom du blir eldre, kan trigeminusnevralgianfallene komme hyppigere og bli mer smertefulle. De smertefrie intervallene kan bli kortere, og noen får kroniske smerter. Behandlingsvalg avhenger av hvor alvorlig pasienten er plaget. Ny forskning bringer stadig frem forskjellige alternativer.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.