Tvangslidelse (OCD)

De fleste bekymrer seg unødig fra tid til annen, men har du en tvangslidelse kan sykdommen ta kontroll over livet ditt. Mange opplever det som svært stressende å prøve kontrollere tvangslidelsen.

Tvangslidelse oppstår vanligvis i barne- og tenårene eller som ung voksen. Årsaksforholdene er sannsynligvis sammensatte, hvor både arvelige, biologiske og psykologiske faktorer bidrar til utvikling av sykdommen. En tvangslidelse kan for eksempel utløses av store påkjenninger i livet eller ved rusmisbruk.

Symptomer på tvangslidelse

Tvangstanker kan bestå av bilder eller en bestemt trang til noe, som vedvarende fyller oppmerksomheten.

Eksempler på tvangstanker kan være:

• Intens frykt for skitt og bakterier
• At du vil ha ting ordnet symmetrisk
• Katastrofetanker

Tvangshandlinger er ofte handlinger en person føler seg tvunget til å gjøre for å stanse tvangstankene, men det trenger ikke alltid å være en sammenheng.

Eksempler på vanlige tvangshandlinger kan være:

• Gjentagende vasking av hender og rengjøring
• Gjenta ord eller tall i et bestemt mønster
• Å trykke på eller telle ting, ofte i en bestemt rekkefølge

Dersom symptomene ikke plager deg for mye i hverdagen, har du en mild tvangslidelse. Men er symptomene svært plagsomme og påvirker livet ditt i stor grad, har du en alvorlig tvangslidelse.

Mennesker med tvangslidelse kan samtidig slite med tics. Det betyr plutselige ufrivillige bevegelser, lyder eller ord.

Noen kan også rammes av en depresjon.

Behandling av tvangslidelse

Behandling av tvangslidelse består ofte av samtalebehandling og/eller medisiner.

Behandlingene kombineres ofte når tvangslidelsen er alvorlig, eller når én enkelt behandlingsform ikke gir tilstrekkelig bedring.

Samtalebehandling

Kognitiv atferdsterapi er en form for samtalebehandling som kan ha god effekt i behandlingen av tvangslidelser. Sammen med terapeuten får du hjelp til å utvikle strategier og teknikker som gjør det enklere å mestre tvangslidelsen.

I terapien utforskes tankemønstre og antagelser om verden. Terapeuten kan utfordre deg på hvor realistisk tankene og bekymringene er. Du vil sannsynligvis bli bedt om å utføre praktiske øvelser utenfor terapirommet (hjemmelekser). Dette kan innebære å sette seg i situasjoner som gjør deg engstelig, som for eksempel å berøre noe som er skittent. Terapeuten vil deretter hjelpe deg med å bryte vanen med tvangshandlinger, som for eksempel trangen til å vaske hendene etterpå. Eksponering skal alltid skje i trygge rammer i samarbeid med pasienten.

Selv om forskning viser at kognitiv adferdsterapi er effektiv mot tvangslidelse, kan behandlingen også føre til engstelse hos noen. Dette gjør at noen velger å avslutte behandlingen. For å forhindre dette er det viktig å være åpen med terapeuten om utfordringer underveis i behandlingen.

Antidepressive medisiner

Mye god forskning har vist at antidepressive legemidler (selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI) kan hjelpe mot tvangslidelse. Eksempler på SSRI er fluoksetin og paroksetin.

Et annen antidepressivt legemiddel som kalles klomipramin kan også hjelpe, men har flere bivirkninger.

Alle antidepressiva kan hos noen gi bivirkninger, blant annet tretthet, munntørrhet, skjelving, forstoppelse og magebesvær. Den alvorligste bivirkningen er selvmordstanker, spesielt i oppstartsfasen. Dette gjelder i større grad unge under 25 år. Dersom du tar antidepressiva og får tanker eller følelser som bekymrer deg, er det viktig at du kontakter lege.

Har du ikke effekt av antidepressiva, kan antipsykotika sammen med et antidepressive medisiner hjelpe. Antipsykotika blir vanligvis brukt i behandling av psykoser. Antipsykotika som kan ha effekt på tvangslidelse er haloperidol, risperidon og quetiapin. Vanlige bivirkninger er tretthet, vektoppgang, skjelvinger, kvalme og svimmelhet.

Alle medisinene er reseptbelagte og må forskrives av lege.

Prognose

Tvangslidelser rammer mennesker på ulike måter. Noen opplever at symptomene kommer og går, mens andre har symptomer hele tiden. Symptomene kan også variere i intensitet. Har du en veldig alvorlig tvangslidelse, kan det være vanskelig å leve et normalt liv. Derfor er det viktig å søke hjelp. Mange har stor nytte av kognitiv adferdsterapi og/eller medisiner.  

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.