Urinsyregikt

Urinsyregikt kan være svært smertefullt, men de fleste anfall går over av seg selv i løpet av ti dager.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 13. september 2024 | Sist oppdatert 13. september 2024

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt, også kalt podagra, forårsaker sterke smerter og hevelse i utsatte ledd. Tilstanden er forårsaket av for mye urinsyre (urat) i blodet.  

Urinsyre dannes i kroppen når du fordøyer visse matvarer og er vanligvis ufarlig. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Krystallene forårsaker betennelse og smerter.

Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden.

Dette er noen av risikofaktorene som kan bidra til for mye urinsyre:

  • For høyt alkoholkonsum, spesielt øl og sprit
  • Høyt inntak av rødt kjøtt og sjømat
  • Overvekt
  • Kombinasjonen av hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol
  • Bruk av visse legemidler, som vanndrivende medikamenter mot høyt blodtrykk og acetylsalisylsyre (blodfortynnende)

Symptomer på urinsyregikt

Leddsmerten oppstår vanligvis brått, gjerne over noen få timer. Det er vanlig at anfallene kommer om natten, og du kan våkne av smerter. Vanligvis rammer urinsyregikt grunnleddet i stortåa, men smertene kan også oppstå i andre ledd som i fot, ankel, kne, håndledd, fingre eller albue.

Leddet som rammes av gikt blir vanligvis hovent. Huden rundt leddet kan se rød og skinnende ut, og stiv og varm når du tar på den. Smerten forverres når du kommer borti leddet.

Uratkrystaller kan også dannes under huden i hendene, knærne, håndleddene, albuene eller ørene. De ser ut som hvite klumper og kalles tofi.

En lege vil kunne diagnostisere urinsyregikt ved hjelp av en undersøkelse og symptomer, men sannsynligvis vil du også trenge en blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet. Noen ganger tapper legen ut litt leddvæske og ser på det under mikroskop.

Behandling av urinsyregikt

Urinsyregikt kan både behandles og forbygges av legemidler, men det finnes også noen råd du kan prøve selv.

Egenbehandling

Det kan hjelpe å legge en ispakning rundt det smertefulle leddet. Bruk gjerne en frossen ertepose pakket inn i et håndkle. For å holde sengetøyet unna det vonde leddet om natten, kan du bruke et beskyttende dekke for leddet, for eksempel en pappkartong.

Sannsynligheten for å få urinsyregikt øker hvis du spiser visse matvarer eller drikker mye øl. Du kan forebygge urinsyregikt ved følgende tiltak:

  • Spis mindre kjøtt og sjømat
  • Drikk mindre alkohol. Velg vin i stedet for øl eller sprit.
  • Gå ned i vekt ved hjelp av en kostholdsplan (hvis du er overvektig)
  • Øk inntaket av melkeprodukter for eksempel et glass skummet melk hver dag

Medisiner for anfallsbehandling

Hensikten med medisinene er å behandle smerter og hevelse under et anfall. Mange har god effekt av kolkisin.

Kolkisin har blitt brukt i mange år mot urinsyregikt.Vanlige bivirkninger er oppkast og diaré. Høye doser av kolkisin over lang tid kan gi alvorlige bivirkninger og skal derfor unngås.

Et annet alternativ er en kur med betennelsesdempende legemidler som naproksen eller ibumetin o.l.

En kort kur med kortisontabletter eller en kortisoninjeksjonkan vurderes i de tilfellene det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Kortisoninjeksjonen skal settes i det hovne leddet.

Medisiner for å forebygge urinsyregikt

Formålet med disse medisinene er å redusere mengden urinsyre i kroppen og dermed redusere risikoen for nye anfall.

For at behandlingen skal ha effekt, må Medisinene tas over lang tid. Nye retningslinjer anbefaler urinsyresenkende behandling etter første akutte anfall hvis anfallet er sterkt. Denne behandlingen er særlig viktig for pasienter under 40 år eller etter flere anfall.

Allopurinol har blitt brukt i mange år for å forebygge urinsyregikt, men kan forverre symptomene hvis du begynner å ta legemiddelet under et anfall. Du bør derfor ikke begynne behandlingen før det har gått minst to uker etter at gikten har roet seg. I oppstartsfasen øker sjansen noe for at du kan få et nytt anfall og derfor brukes lavdose kolkisin for å forebygge anfall i en periode.  Behandlingsmålet er anfallsfrihet og urinsyrenivå under 360 mikromol/L i blodet.

Det finnes alternativer til allopurinol, men det brukes lite i Norge.

Prognose

Urinsyregiktanfallet bør gå over innen ti dager. Noen får bare ett enkelt anfall i løpet av livet, men de fleste får tilbakefall igjen. Prognosen er god ved forebyggende behandling.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.