Vannkopper

Vannkopper er en smittsom barnesykdom og kjennetegnes av lett feber og kløende, væskefylte blemmer. Utslettet blir som regel borte etter en uke. Enkelte kan bli alvorlig syke, og pasienter i risikogruppen bør ha behandling innen ett døgn.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 17. september 2024

Hva er vannkopper?

Vannkopper er forårsaket av et smittsomt virus (Varicella-Zostervirus), og er mest smittefarlig 1–2 døgn før utbruddet/blemmene kommer. Viruset kan imidlertid smitte så lenge det kommer nye blemmer. De fleste får vannkopper som barn og vanligvis bare en gang.

Symptomer på vannkopper

Hovedsymptomet ved vannkopper er utslett. I tillegg er det vanlig med nedsatt allmenntilstand og feber. Utslettet begynner ofte som runde røde flekker på brystet for deretter å spre seg over hele kroppen. Flekkene blir raskt til væskefylte blemmer. Etter noen dager danner det seg en skorpe som så faller av. Det blir vanligvis ikke arr med mindre blemmene blir betente. Det kan skje hvis du klør og plukker på dem.

Behandling av vannkopper

Barn som får vannkopper blir som regel friske av seg selv.

På apoteket kan du få kjøpt «Hvitvask NAF» mot kløe, men det finnes ikke gode studier som viser at det virker. Enkelte hevder at det kan gjøre kløen verre.

Paracetamol kan dempe smerter og feber. Legemidler med ibuprofen (betennelsesdempende) kan dramatisk forverre sykdom med vannkopper og skal ikke gis ved vannkopper.

De fleste barn blir bedre etter en uke. Barnet må sannsynligvis være hjemme fra skolen eller barnehagen.

Personer med et svakt immunforsvar kan ha et mer alvorlig forløp ved vannkopper og bør ta kontakt med lege så snart de oppdager at de er smittet. Dette gjelder tenåringer, voksne, eldre, babyer, gravide og pasienter som bruker medisiner som undertrykker immunsystemet. For noen er behandling nødvendig, og den er mest effektiv jo tidligere den gis.

Pasienter som får cellegift mot kreft, kan få nedsatt immunforsvar i en sårbar periode. Dersom de aldri har hatt vannkopper eller aldri blitt vaksinert, skal de straks kontakte lege om de har vært sammen med individer med vannkopper (fra 2 dager før utslettet begynner inntil alle blemmene er skorpebelagt).

Aciklovir

Aciklovir er en medisin som hjelper mot vannkoppeviruset. Om det tas innen ett døgn etter sykdomsutbrudd, vil sannsynligvis sykdomsforløpet bli mildere. I tillegg til behandling av kvinner som får vannkopper i andre halvdel av svangerskapet og nyfødte som får vannkopper, anbefales aciklovir til personer med svakt immunforsvar. Voksne kan ofte få en kraftigere infeksjon hvis de smittes med vannkopper, og av den grunn kan aciklovir være aktuell behandling også for dem.

Injeksjoner som inneholder antistoffer (immunglobuliner)

Injeksjoner som inneholder immunglobuliner brukes også som behandling ved vannkopper. Injeksjonen bør helst settes innen 72 timer etter eksponering for smitte. Immunglobuliner gis først og fremst til personer med nedsatt immunforsvar, gravide kvinner og nyfødte med mødre som kan ha hatt vannkopper under fødselen. Injeksjonen kan føre til rødhet og hevelse på stikkstedet.

Vannkoppevaksine/varicellavaksine

En vaksine kan forhindre vannkopper, men den er ikke inkludert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Varicellavaksinen brukes til utsatte grupper og voksne som aldri har hatt vannkopper.

Dersom du ikke er vaksinert eller har hatt vannkopper og du har tett kontakt med pasienter med svekket immunforsvar (for eksempel noen som har leukemi), anbefales det å få en vaksine. Vaksinen kan ha milde bivirkninger som utslett. En annen bivirkning kan være krampeanfall.

Ved graviditet

Smitte under graviditet skjer svært sjelden i Norge.

Hvis du er vaksinert mot vannkopper eller har hatt vannkopper tidligere, er det ingen grunn til bekymring dersom du er gravid og kommer i kontakt med noen som har vannkopper. I motsatt fall bør du ta kontakt med lege raskt dersom du har vært utsatt for vannkoppesmitte. Legen kan ta en blodprøve for å se om du tidligere har hatt vannkopper (antistoffprøve). Gravide som ikke har hatt vannkopper tidligere, kan få beskyttelse etter en injeksjon med immunglobulin. Gravide som blir smittet i siste halvdel av svangerskapet kan få antiviral behandling med antivirale legemidler.

Ved smitte med vannkopper sent i svangerskapet, særlig rundt den tiden du skal føde, kan barnet bli født med vannkopper. Oppsøk derfor raskt lege ved smitte, også like etter fødsel. Ved smitte like før fødselen, kan både mor og eventuelt barnet behandles med aciklovir eller immunglobulin.Selv ved smitte de seks første månedene i svangerskapet, er det kun 1 av 100 som får fosterskade.

Prognose

De fleste blir bra uten behandling. Viruset som forårsaker vannkopper forblir i kroppen etter smitte. 1 av 7 personer som har hatt vannkopper kan få helvetesild senere i livet. Vannkopper er ofte mer alvorlig for voksne, babyer eller personer med et svekket immunforsvar. Av og til kan også friske personer få komplikasjoner av vannkopper. Utslettet kan bli betent. Det er også en viss risiko for å få nerveskade, lungebetennelse og leverskade.

De fleste flyselskaper vil ikke la folk reise hvis de har vannkopper.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.