ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)
Frøy Lode Wiig
I sitt doktorgradsarbeid undersøker NKROPs Ph.d.-stipendiat Hanne Kilen Stuen hvordan bruk av tvang uten døgnopphold (TUD) i norske ACT-team erfares av pasienter, teamansatte og vedtaksansvarlige. Nylig ble den andre artikkelen fra prosjektet publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research: «Responsibilities with conflicting priorities: a qualitative study of ACT providers’ experiences with community treatment orders».
Fakta om ACT-team
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og andre utfordringer som ikke klarer å gjøre nytte av ordinære helsetjenester. Teamene er tverrfaglig sammensatt. Kongstanken bak ACT-modellen er at teamene skal jobbe oppsøkende og møte pasientene på pasientens egne arenaer. Den nasjonale evaluering av ACT-team viste en halvering i antall tvangsinnleggelser og oppholdsdøgn etter at pasientene ble med i ACT-team. Denne artikkelen kartlegger ansattes og vedtaksansvarliges erfaringer med TUD.
Her intervjuet Stuen åtte vedtaksansvarlige og gjennomførte fokusgruppeintervjuer med i alt tjue behandlere. Tvang og autonomi Hovedfunnet i artikkelen er at ansatte og vedtaksansvarlige opplever at de er i et landskap med konkurrerende målsettinger. Å bruke tvang samtidig som man arbeider for å styrke pasientens autonomi ble fremhevet som problematisk. Samtidig så de ansatte og vedtaksansvarlige få alternativer til bruk av tvang for å sikre behandling over tid for enkelte av pasientene i ACT-team. Deltakerne i studien sa også at de mente ACT-modellen ga dem mulighet til å tilpasse behandling og tjenester til pasientene, slik at den enkelte pasient fikk det han eller hun trengte.
Les mer: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang (ROP)
Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Les mer om akuttpsykiatri, psykisk helsearbeid og rus og avhengighet, eller gå til siste nummer av PsykNytt.