Behandling av mareritt (RELIS)

Mareritt kan oppstå hvor og når som helst, for eksempel i Elm Street – eller før jul, men altså i forbindelse med søvn.

Parasomnier

Mareritt, nattskrekk og søvnparalyse er eksempler på parasomnier som oppstår i forskjellige søvnfaser, forstyrrer søvnen og dermed livskvalitet. Parasomnier er vanlige i barndommen og krever sjelden behandling.

Mareritt

Mareritt er livlige, dysforiske drømmer man våkner av, husker og man blir relativt raskt orientert igjen. Mareritt oppstår hovedsakelig i de siste stadiene av REM-søvn (rapid eye movements). Undertrykkelse av REM-søvn kan resultere i økt intensitet av REM-episoder, noe som kan manifestere seg som mareritt. Mareritt er ikke patologiske per definisjon, men hyppige eller mer intense mareritt som forverrer sosialt, emosjonelt og fysisk velvære er ofte et tegn på underliggende og behandlingsbar psykopatologi.

Vanlige årsaker til mareritt er stress, negative livshendelser, opplevelsen av traumer som ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, andre psykiatriske lidelser og bivirkninger av legemidler. Mareritt kan også utløses enten etter inntak eller ved avslutning av legemidler som amfetamin, antikolinergika, dopaminagonister og alkohol. Hyppige mareritt er assosiert med selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Mareritt rapporteres oftere av kvinner, men det er ingen kjønnsforskjeller hos barn eller eldre voksne.

PTSD-relatert mareritt

I litteraturen skilles det ofte mellom idiopatiske mareritt og traumerelaterte mareritt, for eksempel ved posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Idiopatiske mareritt er gjerne ulogiske og bisarre, mens PTSD-mareritt ofte er en gjenopplevelse av traumet. PTSD-relaterte mareritt anses å være en alvorligere form. Det finnes fysiologiske data som støtter opp under dette skillet, men likhetstrekkene er også mange og skillet finnes ikke i diagnosesystemer.

PTSD-relaterte mareritt er de mest studerte siden opptil 80 % av pasientene med PTSD rapporterer at de har mareritt. Mareritt i forbindelse med PTSD kan oppstå under REM-søvn, men også ved innsovning (Non-REM), noe som kan føre til søvnløshet og alvorlige søvnforstyrrelser. Mareritt har blitt koblet til opptil en femdobling av selvmordstanker og blir ofte oversett som et sekundært symptom på PTSD.

Nattskrekk og søvnparalyse

Nattskrekk (pavor nocturnus) kjennetegnes av mer intense vokaliseringer, motilitet, aktivering av autonomt nervesystem og ofte mer frykt og angst enn mareritt. Hendelsene skjer under Non-REM-søvn og vanligvis i begynnelsen av natten og kalles også partielle oppvåkninger. Barnet husker som regel ikke episoden senere. Ved søvnparalyse er man våken, men den normale muskellammelsen under REM-søvn vedvarer inn i våken tilstand i noen sekunder eller opptil minutter. Dette skiller seg fra mareritt og narkolepsi er en sentral differensialdiagnose.

Les hele artikkelen: Behandling av mareritt (RELIS)