Dømt til psykisk helsevern: – Trenger tverrfaglig og langvarig oppfølging (ROP)

Personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, og tidligere har sittet i fengsel, er svært marginaliserte. Mange har vært i kontakt med hjelpeapparatet gjentatte ganger, uten at dette har ført til bedring.

Dømt til psykisk helsevern: – Trenger tverrfaglig og langvarig oppfølging (ROP)
Personer som har vært dømt til tvungent helsevern og har sittet inne, har mye dårligere inntekt enn gjennomsnittet. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 24. september 2024 | Sist oppdatert 24. september 2024

Marte Goplen

Det er en økning i antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det medfører økt belastning på plassene innen sikkerhetspsykiatrien, som både tar i mot pasienter fra domstolsapparatet og fra spesialisthelsetjenesten.

Samtidig har vi hatt lite kunnskap om hva som kjennetegner personer som blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Hvilken bakgrunn har disse personene? Har de fått hjelp tidligere og hvilken hjelp har de eventuelt fått?

Marginalisert gruppe

Forskere tilknyttet RusForsk ved Oslo universitetssykehus og SERAF ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på bakgrunnsfaktorer hos personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern og som tidligere har sonet. Det har resultert i en forskningsartikkel som nylig ble publisert i Tidsskriftet for Den Norske Legeforeningen.

Resultatene viser at denne gruppen har et lavt utdanningsnivå. Nærmere 65 % har grunnskolen som sitt høyeste utdanningsnivå. Økonomisk befinner de seg langt nede på inntektslisten med en medianinntekt på 192 000 kroner i året, hvor mesteparten består av ytelser fra NAV og svært lite kommer som lønnsinntekt.

Et flertall har hatt hyppig kontakt med rettsvesenet. Hele 86 % var blitt domfelt i løpet av perioden fra 1994 og frem til dom om psykisk helsevern, og medianen for antall domfellelser lå på 19 dommer per person.

Videre viser studien at blant de 186 personene som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2011 til 2020 hadde 81,2 % fått behandling i psykisk helsevern, mens 29 % hadde mottatt behandling i TSB (tverrfalig spesialisert rusbehandling). Flertallet har med andre ord vært i kontakt med hjelpeappartet uten at det har ført til bedring.

Les hele saken: Trenger tverrfaglig og langvarig oppfølging (ROP)