Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)

Hovedbudskap

• Guanfacin er ikke godkjent til behandling av ADHD hos voksne i Norge. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.
• Ved god effekt av guanfacin i ungdomsår kan kontinuering være et tryggere valg enn å bytte legemiddel.
• Det er viktig med tett kontroll av effekt og bivirkninger samt å hyppig revurdere behandlingen ved all ADHD-behandling.
• Guanfacin bør unngås hos gravide og ammende.

Indikasjoner for guanfacin

ADHD forekommer hyppigst i barnealder, men også voksne får diagnosen (1). Guanfacin er et langtidsvirkende og ikke-sentralstimulerende legemiddel. Nøyaktig virkningsmekanisme av guanfacin ved ADHD er ikke kjent, men på reseptornivå virker guanfacin som en selektiv agonist på alfa-2a-adrenerge reseptorer (2). Tabletter med forlenget frisetting er i Norge kun godkjent for behandling av barn og ungdom (6-17 år) med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, hvor bruk av sentralstimulerende ikke har vist seg egnet, ikke er tolerert eller har vist seg å være ineffektive (3). Behandling av ADHD hos voksne med guanfacin er følgelig utenfor godkjent indikasjon (off-label) i Norge. Leger står likevel fritt til å forskrive guanfacin mot ADHD til voksne, men påtar seg da et særskilt ansvar for pasienten (4).

Den godkjente amerikanske preparatomtalen (SPC) for guanfacin med forlenget frisetting angir ikke aldersgruppe spesifikt i indikasjonen, men for voksne oppgis kun farmakokinetiske data fra friske, frivillige (n=495). I USA er guanfacin uten forlenget frisetting godkjent til behandling av hypertensjon med sikkerhetsdata for voksne i SPC (5). I Japan er guanfacin godkjent til behandling av ADHD også hos voksne siden 2019 (6).

For at et legemiddel skal få godkjent indikasjon mot en sykdom kreves det at dette søkes om til legemiddelmyndighet i relevant land. Dette vil være, for eksempel, Statens legemiddelverk i Norge, European Medical Association (EMA) for sentral godkjenning i EU/EØS eller Food and Drug Administration (FDA) i USA. En slik søknad har kostnader i seg selv (gebyrer), og krever samtidig dokumentasjon av effekt mot aktuell sykdom og sikkerhetsdata for relevant populasjon. Å gjennomføre akseptable studier for å fremskaffe slik dokumentasjon er både tidkrevende og kostbart. Krav til søknadens innhold og aktuelle gebyrer er beskrevet i legemiddelforskriften (7). I tillegg angir nasjonal faglig retningslinje at sentralstimulerende legemidler bør være førstevalg (8), noe som reduserer andelen aktuelle pasienter.

Les hele artikkelen: Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)