Kronikk: Faste grenser for andre rusgivende stoff enn alkohol i veitrafikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veitrafikklovens promillegrenser for alkohol er allment akseptert i befolkningen, men det er blitt stilt spørsmål ved legalgrensene for andre psykoaktive stoff. Vi redegjør her for det faglige grunnlaget for disse grensene.

Kronikk: Faste grenser for andre rusgivende stoff enn alkohol i veitrafikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Grenseverdiene i Veitrafikkloven er fremkommet etter de samme prinsipper som for promillegrensene. Ill. foto: Colourbox.
Publisert 27. august 2024 | Sist oppdatert 26. august 2024

Jørg Mørland, Cato Rolland Innerdal, Olav Markussen, Vigdis Vindenes, Trond Oskar Aamo, Lars Slørdal

I den senere tid har det både internasjonalt og i Norge vært diskusjon rundt berettigelsen og hensiktsmessigheten av å ha faste konsentrasjonsgrenser i blodet for andre stoff enn alkohol i veitrafikken. Det har nylig vært fremmet kritikk mot systemet Norge har hatt i 12 år, og enkelte har uttrykt ønske om lovendring. Ordskiftet rundt en høyesterettsdom i desember 2023  avdekket dessuten et informasjonsbehov knyttet til premissene for innføring av faste konsentrasjonsgrenser.

Grenseverdiene er fremkommet etter de samme prinsipper som er lagt til grunn for promillegrensene. Norge innførte en promillegrense på 0,5 i veitrafikken i 1936 og forbud mot annen påvirket kjøring i 1959. Promillegrensen ble senket til 0,2 i 2001, og legalgrenser for andre rusgivende stoff ble innført fra 2012.

Les hele kronikken: Faste grenser for andre rusgivende stoff enn alkohol i veitrafikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)