Lav grad av samvalg blant pasienter med psykoselidelse (ROP)

Marte Frimand

Espen Woldsengen Haugom er stipendiat ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Han jobber også ved Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Sykehuset Innlandet, Sanderud.

I sin tredje forskningsartikkel, har Haugom undersøkt i hvilken grad samvalg praktiseres og hvilke faktorer som er assosiert med samvalg. Samvalg betyr at pasient og hjelper i samråd kommer frem til hvilken behandling som skal gis.

Les mer om forskningsprosjektet: Samvalg om behandling ved psykoselidelser (ROP)

Kun 14,1 prosent som er helt fornøyd

Studien er kvantitativ og involverer hele pasientgrunnlaget i Bedre psykosebehandling-prosjektet. 305 pasienter har svart på et spørreskjema som måler grad av samvalg. Pasientene har svart på tre spørsmål om de har fått nok informasjon til å forstå helsesituasjonen sin, hvor mye som ble gjort for å høre på pasienten og hvor mye som ble gjort for å integrere pasientens ønsker i behandlingen.  –

Gjennomsnittscoren er på 6,3 på en skala fra 0 til 9. Det er over middels. Samtidig er det kun 14,1 prosent som har gitt toppscore, og som er helt fornøyd. Det kan tyde på at resten mener det er rom for forbedring, sier Haugom.

Beslutningskompetansen kan endre seg

Både Haugoms tidligere studie og andre studier viser at lav beslutningskompetanse er en barriere som gjør det vanskelig å gjennomføre samvalg.

– Tidligere studier viser at en stor del av denne gruppen kan være i stand til å ta egne beslutninger. Hvis pasienten mangler beslutningskompetanse på ett område, gjelder det ikke på alle andre områder. Beslutningskompetansen kan også variere fra dag til dag, og den kan endre seg under en innleggelse. Det er noe helsepersonell kan være mer bevisst på, sier Haugom.

Trengs tid for å bygge en god relasjon

I den første forskningsartikkelen intervjuet Haugom helsepersonell om deres forståelse av samvalg, erfaringer med samvalg og barrierer for å bruke samvalg.

– Helsepersonell mente at samvalg handlet om å gi informasjon og gjøre valg om medikamenter. Barrierene handlet om at det trengs tid til å bygge en god relasjon basert på tillit. Mange hadde ikke tid til å gjøre det som var nødvendig. En annen barriere vi fant er at helsepersonell mente at pasienter med psykoselidelse ikke alltid kan være med og ta beslutninger, sier stipendiaten.

Les mer om Haugoms første artikkelen her: Pasienter med psykoselidelser involveres sjelden i sin egen behandling

Pasientene ønsket å være delaktige

I Haugoms andre artikkel, intervjuet han ti pasienter med psykoselidelse. Pasientene fortalte at de ønsket å være med og ta beslutninger relatert til egen helse og at de var i stand til dette også i perioder med alvorlige symptomer, men opplevde at de ikke fikk lov til det i særlig stor grad.

– I motsetning til helsepersonell, som mente at de ga mye informasjon, mente de fleste pasientene at de fikk lite informasjon og at de i liten grad ble involvert. Ofte handlet det om medikamenter. Hvis andre alternativer ble presentert så var det som et supplement til medisiner, og ikke som et alternativ. Noen følte at de fikk være med og bestemme litt, samtidig sa de at de ikke turde å velge noe annet enn det behandleren anbefalte, sier Haugom, og legger til at det kan være lurt å vente med å komme med anbefalinger til man har utforsket pasientens preferanser.

Kilde, lenker og mer informasjon: Lav grad av samvalg blant pasienter med psykoselidelse (ROP)