Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling (Dagens Medisin)

Av Michael Chr. A. Simonsen

Artikkelen er publisert i Biological Psychiatry. Forskningen er et samarbeid mellom Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB). Forskergruppen ledes av Leif Oltedal ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre UiB, Oltedal er også overlege ved Radiologisk avdeling Haukeland universitetssykehus. Gruppen leder et samarbeid hvor mer enn 20 andre forskergrupper bidrar. Førsteforfatter av studien er Olga Therese Ousdal.

Elektrostimulerende behandling er behandling mot enkelte psykiske lidelser hvor det brukes en lav dose strøm, metoden ble tidligere kalt elektrosjokkbehandling. Behandlingen brukes hovedsakelig ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har gitt bedring, ifølge Store norske leksikon.

– Det vi har gjort i denne studien er å gjennomgå alle artikler som studerer pasienter med MR (magnetresonansundersøkelse) før og etter ECT. Basert på funnene foreslår vi en ny teori om hvordan ECT virker, sier Oltedal.

– Folkelig sagt tenker vi nå at ECT vil forstyrre, forsterke og koble om forbindelser i hjernen til pasientene. Dersom forstyrrelsen blir for kraftig, blir det for mye bivirkninger. Hvis det er for lite forstyrrelse, mister man effekt. Med andre ord tror man at det finnes en optimal dose for ECT.

Oltedal sier at forskergruppen i et tidligere arbeid avviste teorien om at endringer i en enkelt del av hjernen, hippocampus, kan forklare den ønskede antidepressive effekten av ECT.

– Vi fant den gangen at det skjer endringer i store deler av hjernen etter ECT, men disse endringene kunne ikke forklare behandlingseffekten.

Les en mer inngående beskrivelse her: Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om depresjon og mani, eller gå til siste nummer av PsykNytt.