Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.
Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.
Publisert 06. november 2018 | Sist oppdatert 23. juni 2023

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om barn og ungdom, oppsummert forskning og psykoterapi, eller gå til siste nummer av PsykNytt.