Oversiktsartikkel om medikamentell behandling av ADHD (NEJM)
ADHD er en lidelse preget av hyperaktivitet og impulsivitet, av uoppmerksomhet, eller av en kombinasjon av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet, som er uforenlig med utviklingsnivå og som svekker den daglige funksjonsevnen. Forstyrrelsen diagnostiseres ofte hos barn. I opptil 70 prosent av barndomstilfellene vedvarer symptomene som fører til funksjonshemning til voksen alder.
Behandling for personer med ADHD kan være medikamentell, psykososial eller begge deler. Medisiner godkjent av amerikanske Food and Drug Administration (FDA) omfatter sentralstimulerende midler (amfetamin og metylfenidat) og ikke-stimulerende midler (atomoksetin, klonidin og guanfacin, de siste to med utvidet frigjøring (extended release)). Stimulerende midler har generelt blitt anbefalt som farmakologisk førstelinjebehandling. Siden rapporten i 1937 om positive effekter av en amfetamin-forbindelse (medikament) på ADHD-symptomer og godkjenningen av metylfenidat av FDA i 1955, har mange studier av farmakoterapi for ADHD blitt publisert. Denne gjennomgangen oppsummerer ny dokumentasjon om legemidler for ADHD som er godkjent av regulerende instanser, men tar ikke for seg hva som er tilrådelig eller ikke ved bruk av disse legemidlene.
En studie som brukte resept-databaser viste geografisk variasjon i utbredelsen av medisinering for ADHD, i 2014 fra 0,39 prosent (i Frankrike) til 5,56 prosent (i USA) blant barn og ungdommer og fra 0,01 prosent (i Hong Kong) til 2,11 prosent (i USA) blant voksne. Utbredelsen av medisinbruk økte fra 2001 til 2015, med en gjennomsnittlig årlig relativ økning fra 2,83 prosent (i USA) til 45,11 prosent (i Canada) blant barn og ungdom og fra 7,94 prosent (i Taiwan) til 75,88 prosent (i Japan) blant voksne. I henhold til databasene som tallene er hentet fra, var medisinbruken ved ADHD betydelig lavere enn den estimerte forekomsten av ADHD i samme periode, bortsett fra i USA og Island.
I en 12-måneders oppfølgingsperiode for ulike studier i en systematisk gjennomgang, var gjennomsnittlig varighet av behandling med sentralstimulerende midler 136 dager hos barn og 230 dager hos voksne. Den høyeste frekvensen av seponering av medisiner ble rapportert hos pasienter som var 15 til 21 år gamle, og årsakene til seponering inkluderte bivirkninger, en opplevelse av manglende effekt, motstand mot å ta medisiner, en beslutning om at behandling ikke var nødvendig, stigma, og problemer med overgangen fra tjenester for barn til tjenester for voksne.
Les hele artikkelen her: Pharmacologic treatment of Attention Deficit–Hyperactivity Disorder (NEJM)
Du kan lese NEJM uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt tidsskriftet for alle i Norge.
Her er hva Legemiddelhåndboken skriver om behandling av ADHD: Hyperkinetiske forstyrrelser (Legemiddelhåndboken)
Relevante søkeord: ADHD, hyperkinetiske forstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelse, legemidler
Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Les mer om adhd og barn og ungdom, eller gå til siste nummer av PsykNytt.