Sikkerhetsplan – en metode som har selvmordsforebyggende effekt (NAPHA)

Av Ina Bekkevold-Jernberg 

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har en demonstrasjonsfilm om hvordan lage en sikkerhetsplan tilgjenglig på norsk og samisk. Se filmen nederst i artikkelen.

En sikkerhetsplan er et selvhjelpsverktøy som hjelper suicidale personer å fokusere på hva de konkret kan gjøre dersom selvmordstankene blir overveldende – hvilke faresignaler de bør være oppmerksomme på, mestringsstrategier de kan bruke og hvem de kan kontakte av nære personer eller profesjonelle ved behov. Sikkerhetsplan er en metode som i følge nyere studier, har selvmordsforebyggende effekt.

Forskjellen mellom kriseplan og sikkerhetsplan

Kriseplan er et kjent begrep i norsk psykisk helsevern og har ofte samme formål som en sikkerhetsplan.

– En sikkerhetsplan er en mer spesifikk type kriseplan som følger en egen metode. Den er utviklet av Barbara Stanley og Gregory K. Brown. Kriseplaner generelt er i liten grad validert vitenskapelig. Vi vet dermed mindre om hvordan de fungerer i forhold til de tingene vi ønsker at skal skje: At pasienten i mindre grad skal gjøre selvmordsforsøk eller ta livet sitt, sier Lars Mehlum, psykiater, professor og leder av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Store og solide forskningsprosjekter har studert sikkerhetsplanen og konkluderte med at ved å lage en sikkerhetsplan så dobles pasientens tendens til å møte til avtalt oppfølgingstime. I tillegg fant man at risikoen halveres for at pasienten skal gjøre et (nytt) selvmordsforsøk. Det er utført randomiserte studier av sikkerhetsplanmetoden med opp mot 1600 deltakere, og man ser en imponerende effekt av dette enkle, billige og robuste tiltaket (Stanley, Brown & Brenner, 2018).

Ulemper ved en ikke-selvmordskontrakt

En ikke-selvmordskontrakt er en muntlig eller skriftlig avtale, hvor pasienten lover gjennom et håndtrykk eller underskrift at hen ikke skal ta livet sitt, vanligvis i en avtalt tidsperiode, slik som fram til neste time. En slik kontrakt kan kanskje virke forlokkende for terapeuter å bruke, men det anbefales ikke.

Mehlum utdyper med disse viktige argumentene mot å bruke en ikke-selvmordskontrakt.

– For det første har vi ikke noen evidens for at kontraktinngåelse om det å ikke ta livet sitt frem til neste time forebygger selvmordsforsøk eller selvmord; det er ingen studier som viser at det har en effekt. For det andre inneholder en slik kontrakt ingen tiltak, annet enn pasientens løfte. Det er altså ikke noe i kontrakten som hjelper pasienten til å overholde den. Pasienten kan dessuten settes i en lojalitetskonflikt, og dermed legges sten til byrden. Konrakten gir muligens terapeuten en følelse av å kunne roe seg ned og gå hjem fra kontoret med en følelse av trygghet, mens pasienten blir sittende igjen uten effektive tiltak.

En kontrakt gir ikke pasienten informasjon om hvordan holde seg trygg, eller hvordan klare å holde ut å være suicidal uten å ta livet sitt. 

Les hele saken her: Sikkerhetsplan – en metode som har selvmordsforebyggende effekt ( NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om DPS og selvmord og selvskade, eller gå til siste nummer av PsykNytt.