Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.
Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)
AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.
Publisert 07. mai 2019 | Sist oppdatert 27. august 2023

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om alderspsykiatri, diagnostikk og utredning og oppsummert forskning, eller gå til siste nummer av PsykNytt.