Ti myter om sosiale medier (J Med Internet Res)
En kommentarartikkel i anerkjente Journal of Medical Internet Research gjennomgår kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom bruk av sosiale medier og velvære, ensomhet og psykiske symptomer.
Som ramme for presentasjonen lanserer forfatteren det han mener er ti utbredte myter om sosiale medier, hver hentet fra debatten som pågår om emnet. Som motsats fremmer artikkelen en «berettiget påstand» for hver av mytene, støttet av forskning.
Målet er å se populære oppfatninger opp mot kunnskapsfronten i kvantitativ, samfunnsvitenskapelig forskning, og å informere den offentlige debatter om bruk av sosiale medier, spesielt blant ungdommer og unge voksne.
Her følger forfatterens myter. De diskuteres i detalj i en fritt tilgjengelig fulltekstartikkel:
- Myte: Det finnes sikre bevis på at tid brukt på sosiale medier har en «giftig» effekt på brukerne.
Berettiget påstand: Tid brukt på sosiale medier har ikke en sterk effekt på brukernes velvære. - Myte: Avhengighet av sosiale medier er utbredt og skadelig.
Berettiget påstand: Eksperter er uenige om hvorvidt avhengighet av sosiale medier eksisterer, hva de diagnostiske kriteriene er, og hvordan dette skal måles. - Myte: Å bruke mer tid på sosiale medier vil uunngåelig gjøre brukere deprimerte, engstelige, triste og ensomme.
Berettiget påstand: Over tid er redusert velvære assosiert med økt bruk av sosiale medier. - Myte: Sosiale medier er hovedårsaken til problemene tenåringer står overfor.
Berettiget påstand: Eksisterende sårbarheter, slik som fattigdom, psykisk helse, og mangel på støtte fra familien, er assosiert med både unges bruk av sosiale medier og ungdommers dårlige velvære. - Myte: Sammenlignet med andre skader er skaden ved bruk av sosiale medier langt større.
Berettiget påstand: Når de primære prediktorene for velvære og dårlig velvære er tatt hensyn til, er bruk av sosiale medier en ubetydelig faktor i å forklare variansen i velvære og dårlig velvære. - Myte: Opptaket (bruken) av sosiale medier, spesielt på mobile enheter, sammenfaller perfekt med starten på den nåværende krisen i ungdommers psykiske helse.
Berettiget påstand: Longitudinelle studier støtter ikke konklusjonen om at opptaket av mobile eller sosiale medier kom i forkant av, eller forårsaket nedgang i ungdommers psykiske helse, og heller ikke epidemien av ensomhet blant unge. - Myte: Sosiale medier er årsak til at folk ikke tilbringer tid sammen.
Berettiget påstand: Bruk av sosiale medier fører ikke til at folk slutter å snakke med hverandre ansikt til ansikt, snarere brukes mediene til å bistå folk i å holde kontakten når samvær ansikt til ansikt går ned. - Myte: Tenåringer som bruker smarttelefonene når de er sammen, er et tegn på en frakoblet og misfornøyd generasjon.
Berettiget påstand: Effektene av samtidig mobilbruk er svært situasjonsbetinget og påvirket av sosiale normer. - Myte: Løsningen er å slutte eller forby sosiale medier.
Berettiget påstand: Fordelene med holde seg unna sosiale medier varierer fra person til person og etter bruksmønstre. - Myte: Vi trenger ikke flere studier om sosiale medier.
Berettiget påstand: Forskningen på fordeler og ulemper ved sosiale medier må fortsette ettersom plattformer, funksjoner, vaner, kontekster og brukere stadig endrer seg.
Relevante søkeord: Sosiale medier, ungdom, velvære, trivsel
Dette artikkelsammendraget ble delvis oversatt av KI-tjenesten Perplexity.
Les hele artikkelen: Ten Myths About the Effect of Social Media Use on Well-Being (J Med Internet Res) 2024