Fakta, fremskritt og utfordringer for nordmenns hjerte- og karsystem
Alle hjerters dag – er ikke det Valentinsdagen 14. februar tenker du kanskje, men 29. september er dagen for vårt fysiske hjerte- og karsystem!
Forfatter: Anne Hilde Røsvik, seniorrådgiver og fysiolog ved Helsebiblioteket, FHI
Hjerte-karsykdom er fortsatt nest hyppigste dødsårsak i Norge, etter kreft. FHI kom med gode nyheter denne uka og kunne melde: «Justert for alder har nye tilfeller med akutt hjerteinfarkt falt med 31 % hos kvinner og 22 % hos menn. Akutt hjerneslag har falt med 8 % hos kvinner og 10 % hos menn fra 2017 til 2022.» Fortsatt er det jo likevel mange som legges inn for tilstandene, så vi har mye å gå på innen forebygging. Dessverre så de ikke samme nedgang for hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser.
Det er forskjell mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 76 åringer er de som oftest blir behandlet, dette gjelder for begge kjønn i 2022. Se illustrasjon fra den fulle rapporten «Hjerte- og karregisteret Rapport for 2022»:
Forebygge
Hva kan vi gjøre for å forebygge? Kardiolog Sigrun Halvorsen ved OUS la vekt på å spise sunt, ikke røyke, mosjonere og sitte minst mulig stille i reportasjen på NRK da rapporten ble sluppet for 2 dager siden. Disse risikofaktorene kom også på topp i 2016 da «Sykdomsbyrde i Norge» ble publisert.
Hvor finnes den beste informasjonen for forebygging?
Helsebiblioteket har en egen side med retningslinjer for hjerte- og karproblematikk. Her kan du avgrense på forebygging og få opp flere nyttige ressurser:
European Society of Cardiology (ESC) publiserte i 2021 en europeisk retningslinje som går grundig og bredt til verks når det gjelder risikofaktorer i ulike aldere, tilstander og situasjoner. Livsstilsoppfølging, aktivitetsråd, kostholdsråd, maksimumsgrenser for alkohol og forebygging med medikamenter er bare noe av det som er oversiktlig skissert i anbefalingene i retningslinjen. Her finner du også hvilke tester som bør gjøres i forhold til alder, genetikk, tilstand og hvordan skåringsverktøy og målinger kan gjøres.
Etter at ECS kom med disse retningslinjene i 2021 har også nye nordiske kostholdsråd blitt lansert: De nordiske ernæringsanbefalingene 2023
Aktivitetshåndboka er under noe oppdatering, men nyttig. Den går grundig gjennom treningsanbefalinger ved ulike sykdommer og tilstander, samt mye primærforebygging. Det er også kommet anbefalinger fra Helsedirektoratet i 2022 om råd for fysisk aktivitet; Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Ressurser for behandling
Hvilke ressurser har vi for å behandle hjerte-karsykdommer som hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteinfarkt og hjerneslag? Helsebiblioteket har en egen temaside for Hjerte og kar. Her finner du internasjonale oppslagsverk med detaljerte steg for steg anbefalinger for de aller fleste hjerte- og karsykdommer:
Under What's new in cardiovascular medicine i UpToDate finner du flere nyheter om arytmier, inkludert pacermåter (ulike metoder for elektrisk stimulering av hjertet).
BMJ Best Practice har oppdatert flere kapitler nå i september:
- Non-ST-elevation myocardial infarction
- Assessment of syncope
- Pericarditis
- Unstable angina
- Atrial flutter
- Pulmonary stenosis
- Infective endocarditis
Under Retningslinjer og veiledere, hjerte og kar finner du anbefalinger og informasjon på norsk, skrevet av norske fagmiljø, samt lenke til alle de europeiske retningslinjene med graderte anbefalinger av de fremste spesialistene i Europa.
European Society of Cardiology har publisert fem nye retningslinjer nå i august, blant annet på hjertesvikt, som var en av diagnosene som dessverre FHI ikke så en forbedring i innleggelser av i rapporten:
- Acute Coronary Syndromes (ACS)
- CVD and Diabetes
- Endocarditis
- Cardiomyopathies
- Focused Update on Heart Failure
Tips om nye artikler
Hold deg oppdatert med Pyramidesøket. Her kan du abonnere på nye artikler innen ditt fagfelt og velge hvor ofte du vil motta nyheter.
Lykke til videre til alt helsepersonell som tar vare på hjertehelsen vår!