Innvandrerbakgrunn påvirker stønader til funksjonshemmede barn i Norge

Innvandrerforeldre har litt lavere sannsynlighet for å motta grunnstønad og hjelpestønad for familier med funksjonshemmede barn i Norge, sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Bruken av stønader øker imidlertid med lengre botid i Norge. Dette kommer fram av en ny studie fra OsloMet og Folkehelseinstituttet (FHI).

Innvandrerbakgrunn påvirker stønader til funksjonshemmede barn i Norge
Publisert 17. desember 2024 | Sist oppdatert 17. desember 2024

Å ta vare på et funksjonshemmet barn kan gi ekstra økonomiske kostnader for familien. Forskerne bak denne studien har undersøkt hvordan ulike faktorer som innvandrerbakgrunn, utdanning og inntekt påvirker foreldres bruk av grunnstønad og hjelpestønad.

–  Hensikten med studien var å finne ut om det finnes sosiale ulikheter i hvem som mottar stønader og i hvilke beløp de får. Vi så spesielt på om lav inntekt eller innvandrerbakgrunn gjør det vanskeligere å få denne støtten, sier Astri Syse, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Små forskjeller

Funnene viser at innvandrerforeldre har nokså lik sannsynlighet for å motta grunnstønad sammenlignet med majoritetsbefolkningen, men de mottar en litt lavere sum.

–  Dette kan skyldes språkbarrierer, mangel på kunnskap om systemet og at søknadsprosessen generelt kan oppleves som ressurskrevende for enkelte grupper., forteller Syse. 

Når det gjelder hjelpestønad, er forskjellene mellom innvandrere og nordmenn små eller ikke-signifikante. Bruken av stønader øker imidlertid med lengre botid i Norge.

Mottar oftere større beløp

Studien viser også at foreldre med høyere utdanning søker noe sjeldnere enn foreldre med lavere utdanning, men når de først søker, mottar de ofte større beløp.

– De høyt utdannede søker også oftere tidligere for barna sine, noe som kan tyde på at de har bedre kjennskap til systemet. Innvandrerforeldre møter flere utfordringer i starten, men det kan se ut som forskjellene blir mindre etter hvert som de blir mer kjent med systemet, understreker hun.

Det er lite stigma knyttet til disse ytelsene i Norge, ettersom de regnes som rettigheter. Likevel kan enkelte innvandrerforeldre oppleve skam knyttet til visse diagnoser, noe som kan påvirke søknadene.

Behov for mer forskning

For å utjevne de sosiale forskjellene anbefaler forskerne bak studien å bedre informasjonen og støtten til lavinntektsfamilier og innvandrere. Dette inkluderer hjelp med språk og søknadsprosesser.  De trekker også frem at forenklede søknadskrav kan gjøre systemet mer tilgjengelig for alle.

Vi mener i tillegg at regelmessige evalueringer av velferdspolitikken er nødvendig for å sikre likeverdig tilgang til stønader.

Avslutningsvis peker studien på behovet for videre forskning som inkluderer kommunale tjenester som avlastning og personlig assistanse, der forskjellene kan være større. I tillegg vil data om også fedres bakgrunn kunne gi et mer helhetlig bilde av sosiale ulikheter i stønadssystemet.

Les hele artikkelen “Uptake of cash benefits among children with a disability inNorway: The role of parental socioeconomic characteristicsand immigrant background” på onlinelibrary.wiley.com