Økt samarbeid mellom de nordiske landene kan styrke fremtidig demensforebygging
De nordiske landene har innført flere tiltak for å redusere risikoen for demens og fremme god hjernehelse. Men landene har i begrenset grad brukt all tilgjengelig forskning om forebygging av demens som grunnlag for systematiske forebyggingsstrategier sett i et livsløpsperspektiv.
Rapporten understreker behovet for en helhetlig tilnærming der demensforebygging integreres i arbeidet med å forebygge andre ikke-smittsomme sykdommer.
– Det mangler bevissthet både i befolkningen generelt og blant sårbare grupper om hvilke levevaner som fremmer god helse. Derfor er det så viktig at kunnskap om sunne livsstilsvalg er tilgjengelige for alle, sier Grete Kjevik, forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Nasjonale tiltak omfatter alt fra gratis utdanning for alle, regulering av tobakk og alkohol, kampanjer som fremmer sunn livsstil, overvåking av risikofaktorer og sekundærforebygging for høyrisikogrupper. Lokale tiltak støttes av frivillige organisasjoner og forebyggende kommunale helsetjenester, for eksempel frisklivssentraler og helsesentre.
Videre viser rapporten at risikofaktorer som hørselstap og mangel på mental stimulering ofte blir oversett.
Kommunene spiller en nøkkelrolle
Kommunene spiller en nøkkelrolle i å gjennomføre forebyggende tiltak, spesielt for sårbare grupper som minoriteter, lavinntektsfamilier og personer med lav helsekompetanse. Det er også avgjørende at tiltakene omfatter personer med utviklingshemming, spesielt de med Downs syndrom, som har høyere risiko for tidlig demens.
Økt samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene kan styrke fremtidig arbeid med demensforebygging gjennom deling av kunnskap og strategier.
Les hele rapporten Dementia prevention in the Nordics på nordicwelfare.org