Blodprøve for å lette diagnose av preeklampsi skal gjøres bedre tilgjengelig i Storbritannia
Den eneste behandlingen er forløsning. Det fører til at barn blir født til dels mye for tidlig, med de komplikasjonene og skadene som det kan medføre.
Diagnosen stilles ved å måle blodtrykket og undersøke om det er protein i urinen. Det er ingen subjektive symptomer før tilstanden eventuelt blir svært alvorlig og fører til hodepine og i verste fall kramper.
Årsaken er sannsynligvis at morkaken, idet den dannes, ikke graver seg tilstrekkelig inn i livmorslimhinnen, og at blodårene på morens side, som forsyner morkaken og fosteret med oksygen og næring, ikke åpner seg nok. I flere år har man hatt økende holdepunkter for at en slik morkake produserer for lite av et molekyl som kalles PLGF eller PGF (Placental Growth Factor). PLGF kan måles i blod.
Nå (april 2019) er det publisert en artikkel i Lancet, der forskerne fant at hvis PLGF ble målt hos kvinner der diagnosen preeklampsi var mistenkt, men ennå ikke sikker, førte kjennskap til nivået av PLGF til at diagnosen ble stilt i gjennomsnitt 2 døgn tidligere (tid fra mistanke til diagnose 1,9 mot 4,2 døgn). Det var på forhånd gitt kriterier for ved hvilke nivåer det skulle gjøres tiltak. Det var færre alvorlige utfall hos mødrene som ble testet (4 % mot 5 %), odds ratio 0·32, (95% CI 0,11–0,96). Det var ingen forskjell på alvorlige utfall hos barna eller svangerskapslengde ved fødsel.
Denne, forholdsvis beskjedne, men likevel betydningsfulle forskjellen har gjort at talspersoner for NHS (National Health Service) i Storbritannia har uttalt at blodprøven skal gjøres mer tilgjengelig.
Les mer:
NHS to roll out blood tests for pre-eclampsia after positive study results (BMJ) (Fulltekst tilgjengelig da Helsebiblioteket har frikjøpt BMJ for Norge)
Relevante søkeord: preeklampsi, svangerskapsforgiftning, test