Konversjonsterapi for transpersoner har negative konsekvenser

Transpersoner som er blitt utsatt for forsøk på å få dem til å forandre sin oppfatning av kjønnstilhørighet til det kjønnet de er født med, har fordoblet risiko for å ha gjort selvmordsforsøk sammenlignet med personer som har diskutert kjønnstilhørighet med en profesjonell person, men som ikke har vært utsatt for forsøk på konversjonsterapi. Dette fremkommer i en stor amerikansk studie, som er publisert i septembernummeret av JAMA Psychiatry.

Britt-Ingjerd Nesheim

Publisert 12. november 2019

27 715 transpersoner besvarte en undersøkelse, der de først besvarte spørsmålet om noen profesjonell person hadde forsøkt å få dem til å identifisere seg med det kjønnet de hadde fått ved fødselen (ordrett: “Did any professional (such as a psychologist, counselor, or religious advisor) try to make you identify only with your sex assigned at birth (in other words, try to stop you being trans)?”).

De som svarte ja på dette spørsmålet, ble identifisert som å ha fått konversjonsterapi. Kontrollgruppe i undersøkelsen var de som hadde diskutert sin kjønnstilhørighet med en profesjonell person, men der det ikke var gjort forsøk på konversjonsterapi.

Det viste seg at konversjonsterapi var assosiert med en rekke negative utfall, blant dem alvorlig psykisk ubehag (severe psychological distress) i løpet av siste måned og å ha forsøkt selvmord i løpet av livet. Særlig alvorlig var utfallet for de som hadde vært utsatt for konversjonsterapi før de var 10 år gamle, der selvmordsforsøk var fire ganger hyppigere enn i kontrollgruppen.

Om konversjonsterapien var gitt på religiøst eller sekulært grunnlag, ga ikke forskjell i utfall.

Forfatterne konkluderer med at denne studien underbygger oppfatningen om at konversjonsterapi er uheldig og må unngås.

Les mer: Association Between Recalled Exposure to Gender Identity Conversion Efforts and Psychological Distress and Suicide Attempts Among Transgender Adults (JAMA Psychiatry)

Skriv ut