Livmorhalskreft og screening
Livmorhalskreft skyldes et virus – HPV, eller humant papillomavirus. Det finnes flere forskjellige typer av dette viruset, og de har ulik evne til å forårsake kreft. Infeksjon med HPV er svært alminnelig, men i de aller fleste tilfeller går infeksjonen over og fører ikke til kreftutvikling.
Screeningprogrammet for livmorhalskreft ble innført i Norge i 1995. Hensikten er å oppdage celleforandringer i livmorhalsen i et så tidlig stadium at de kan fjernes før det utvikler seg kreft. Kvinner mellom 25 og 69 år får innkalling til test hvert tredje år. Prøven har hittil blitt tatt ved at det skrapes celler fra livmorhalsen, og disse cellene blir undersøkt i mikroskop. Hvis det blir sett mistenkelige forandringer, blir det tatt flere og mer omfattende prøver, før diagnosen er klar.
Testing av en prøve fra livmorhalsen på HPV-infeksjon har de siste årene gradvis erstattet celleprøven, for ulike aldersgrupper om gangen. Fra 1. juli 2023 skal det være innført for alle aldersgrupper. Man regner med at dette vil fange opp forandringer i et tidligere stadium og forebygge flere tilfeller av kreft.
Ingen screeningtester er absolutt sikre. Det vil være falske positive tester (testen viser at det er noe galt, selv om det er normalt) og falske negative (testen er normal, men det er celleforandringer til stede). Det er om å gjøre å få både falske positive og falske negative tester på et minimum. Det kan være mange årsaker til at en test viser feil, både menneskelige årsaker i måten prøven blir tatt og tolket på, og årsaker som ligger i selve testen.
Ifølge årsrapport fra Livmorhalsprogrammet fra 2020 var det 305 kvinner i aldersgruppen 25-69 år som fikk livmorhalskreft det året. Av dem hadde 80, dvs. 26,2 %, en normal prøve mindre enn 3,5 år tidligere. Det kan ha vært en falsk negativ prøve, eller kreften kan ha utviklet seg raskt etterpå.
Poenget med screeningprogrammet et å fange opp så mange potensielle krefttilfeller som mulig i et så tidlig stadium at kreften ennå ikke har utviklet seg. Til det er det forholdsvis effektivt. Etter at programmet ble innført i 1995, er forekomsten av livmorhalskreft i Norge redusert med 26 %.
En negativ prøve er ingen fullstendig garanti for at alt er i orden. Symptomer som blødning eller smerter må føre til rask legesøkning. Men å delta i programmet betyr at den som er i ferd med å utvikle celleforandringer, kan få det oppdaget i tide, bli behandlet og bli fullstendig frisk.