Svikt av hormonprevensjon kan skyldes gener
Midler som er avhengige av man husker å ta dem, er mindre sikre. Tall fra WHO angir at 9 % av p-pille-brukere blir gravide i løpet av et år. For den enkelte bruker vil selvsagt sikkerheten kunne være mye høyere, hvis man bare vet med seg selv at man ikke kommer til å glemme en eneste pille.
Det er kjent at plasmakonsentrasjonen av hormoner er ulik hos personer som bruker akkurat samme hormonprevensjon i samme dose. En forskergruppe i Colorado har nå publisert en studie der de så på genene som styrer nedbrytning av hormoner hos kvinner som brukte prevensjon. De studerte 350 kvinner som hadde implantatet Nexplanon (etonogestrel) – fordi et implantat gjør at man kan se bort fra variasjoner i når en pille blir tatt eller ikke tatt. De fant at serumkonsentrasjonen av etonogestrel lå i området 55.8–695.1 pg/mL – med andre ord store variasjoner. Terskelen for hemming av eggløsning er angitt til 90 pg/mL. De fant at et gen (CYP3A7*1C), som bryter ned hormoner, og som vanligvis er aktivt i fostre, men som blir skrudd av etter fødselen, fortsatt var aktivt hos noen kvinner. Av de kvinnene hvor dette genet var aktivt, hadde en av fire så lave hormonkonsentrasjoner i blod at det ikke kunne hemme eggløsningen. Forskerne sier at potensielt kan kvinnene med dette genet ha økt nedbrytning av alle steroide hormoner, og dermed alle hormonelle prevensjonsmidler.
Det som ellers hadde innflytelse på hormonnivået, var kroppsmasseindeks og hvor lenge brukeren hadde hatt implantatet. Det var lavere hormonnivå med økende kroppsmasseindeks og med tid implantatet hadde vært brukt. Men ingen av disse faktorene hadde så stor betydning at det potensielt kunne føre til eggløsning, men kunne kanskje ha en betydning hos kvinner som også hadde den spesielle genvarianten. Videre spekulerer forskerne i at kvinner som har denne genvarianten, og som bruker lav-dose hormonell prevensjon (lav-dose p-piller, minipiller), kan være spesielt utsatt for uønsket svangerskap.
Hormonprevensjon virker også gjennom andre mekanismer enn hemming av eggløsning, for eksempel ved å forandre slimet i livmorhalsen. Det kan være at det er dette som gjør at det ikke oppstår flere svangerskap enn det faktisk gjør.
Hittil har man gjerne sagt at når kvinner blir gravide til tross for hormonell prevensjon, må det enten skyldes glemt pille eller et skjebnens lune. Det er mulig at det verken er forglemmelse eller skjebnens lune, men genetikk som er årsaken.