Gode rutiner for samarbeid mellom lavterskeltjenesten og klinikkene i de ulike helseregionene må etableres, evalueres og vedlikeholdes.

Personer skal kunne ta direkte kontakt med lavterskeltjeneste eller poliklinikk uten henvisning. Kontakten til lavterskeltjenesten skal kunne skje anonymt via telefon eller chat.

Dersom de ønsker time for behandling må de oppgi personalia, og forblir dermed ikke lenger anonyme.

Personer under 18 år, som ønsker behandling, vil settes i kontakt med behandlingstilbud for barn og unge med problematisk seksuell atferd/skadelig seksuell atferd i Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Poliklinikken får refundert utgifter til behandling, selv ved direkte kontakt.

Sammendrag

Helsepersonell involvert i behandling til personer med seksuell interesse for barn bør ha et reflektert forhold til hvordan de kan møte potensielle pasienter på en måte som gir optimale forutsetninger for en tillitsbasert relasjon. Det samme gjelder merkantil personell og andre som møter pasientene på behandlingstedet.

Det innebærer å ha en respektfull holdning og kommunikasjon med de som får tilbud om behandling. Dette skal gjenspeiles i både innholdet i kommunikasjonen og i den enkeltes kroppsspråk og tonefall. 

Sammendrag

Helsepersonell som skal tilby denne behandlingen bør gjennomføre opplæring i intervensjonen «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future» (Christofferson et al, 2020).

Helsepersonell bør danne faglige nettverk med andre kliniske og forskningsfaglige miljø. 

Sammendrag

Det bør utvikles retningslinjer for hvordan registrere henvendelser, brukererfaringer og annet grunnlag for å evaluere om de faglige rådene og helsetilbudet fungerer etter hensikten.

Registreringene bør danne grunnlag for både fortløpende justeringer og periodevise evalueringer.

Dette bør gjøres i samarbeid med parallell forskning.

Sammendrag

Alle i primærmålgruppen som ønsker hjelp og oppsøker tjenesten bør tilbys en første samtale.

Det er viktig å tilrettelegge for en tillitsbasert og trygg relasjon med vedkommende som henvender seg. Dette kan være med på å senke terskelen for videre ønske om hjelp.

Tema som vil være naturlig å gi råd og veiledning om er:

• seksuell interesse for barn
• selvidentifisert risiko
• kriser
• motivasjon
• pedofili og hebefili
• behandlingstilbudet
• bruk av overgrepsmateriale
• alkohol/rusmidler
• selvmordstanker

Da tjenesten baserer seg på anonym kontakt vil det være vanskelig å kulturelt tilrettelegge rådgivningen når man ikke vet hvilken kulturell bakgrunn personen har. Dersom kulturell bakgrunn likevel fanges opp i Lavterskeltjenesten, skal dette tas hensyn til.

Sammendrag

Lavterskeltjenesten skal:

• tilby relevant informasjon til pårørende på nettsiden, chat og telefon
• andre relevante lenker, som Statens Barnehus  (statensbarnehus.no),og Barnevernet (bufdir.no)

Sammendrag

Lavterskeltjenesten må sikre at relevant informasjon er tilgjengelig på detfinneshjelp.no, og at relevante samarbeidsinstanser får denne informasjonen.

Samarbeidsinstanser kan være:

• Fastlegen
• Skolehelsetjenesten og Helsestasjonen for ungdom
• Habiliteringstjenestene
• Nettverk funksjonshemmede, samliv og seksualitet (nfss.no)
• Ung.no (ung.no)

Sammendrag

Behandlere bør få opplæring i «Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT). Dersom det fremkommer informasjon om selvidentifisert risiko, kan helsepersonell følge SORTs seks trinn.

«Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT) består av seks trinn:

1. Gjennomgå
2. Identifiser
3. Sorter
4. Prioriter
5. Planlegg
6. Handle

1. Gjennomgå

Målet med trinn 1 er å gjennomgå og vurdere hvorvidt informasjonen knyttet til bekymringen for seksuelle overgrep er tilstrekkelig til å gå videre med triage-prosessen.

2. Identifiser

Målet med trinn 2 er å identifisere tilstedeværende og relevante primære og sekundære varselsignal for seksuelle overgrep.

Varselsignaler er faktorer som er knyttet til risiko for seksuelle overgrep. Behandler skal bruke disse varselsignalene til å sortere og prioritere henvendelsen og til å planlegge hva som skal gjøres basert på samlet vurdering.

3. Sorter

Målet med trinn 3 er å sortere saker der primære varselsignal er registrert som nylige, alvorlige eller eskalerende. Altså for å fastslå om personen uttrykker tanker, trusler om eller faktisk atferd som kan føre til seksuelle overgrep.

4. Prioriter

Målet med trinn 4 er å prioritere saker basert på primære og sekundære varselsignal, for å fastslå om personens atferd gir grunn til umiddelbar eller alvorlig bekymring for seksuelle overgrep.

5. Planlegg

Målet med trinn 5 er å planlegge tiltak basert på risiko for (umiddelbar eller alvorlig) seksuelle overgrep, og ved å vurdere primære og sekundære varselsignal som er tilstede.

6. Handle

Målet med trinn 6 er å iverksette handling i henhold til planen, og angi hvem som skal gjøre hva når. Dette innebærer også varsling, der det er nødvendig.

Dokumenter hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene som er planlagt for å redusere risiko, når tiltakene vil bli gjennomført, og når de er gjennomført.

Sammendrag

Tilbudet om en time for behandling bør skje i første henvendelse og avtales under samtalen. Dette fordrer godt samarbeid mellom lavterskeltjenesten og behandlingstilbudet i klinikken.

Det er ingen krav om henvisning for å delta i behandlingen. 

For å tilby en time til behandling forutsettes det at lavterskeltjenesten har oversikt over ledige timer hos helseforetak som har behandlingstilbud til målgruppen.

Sammendrag

Behandlingens todelte målsetting er å styrke pasientens livskvalitet og autonomi, og samtidig forebygge seksuelle overgrep. Dette må gjøres i en vennlig atmosfære som trygger pasienten om at man forstår at seksuell interesse for barn ikke er ensbetydende med at en handler på sine tanker. På denne måten blir risiko tonet ned, samtidig som man vektlegger alvoret og forpliktelsene knyttet til å avverge seksuelle overgrep. 

Følgende bør kartlegges i første samtale:

• pasientens mål, ønsker, behov og forventninger til behandling og oppfølging
• bakgrunn for og gjennomgang av henvendelsen
• primære og sekundære varselsignaler på seksuelle overgrep, jamfør trinn 2 i «Seksuelle overgrep risiko triage» for avklaring om umiddelbar risiko for overgrep
• pasient og eventuelt pårørendes opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
• informasjon og dialog om utredning og behandlingstilbud og rammene for samarbeidet
• psykiatrisk status
• vurdere behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan. Se også forslag til mal for kriseplan (ressursside.no, PDF).

For noen pasienter kan informasjonen i kartleggingen komme frem i løpet av første samtale, men for andre vil det være behov med flere timer. 

Pasient og eventuelt pårørende skal spørres om hva som er viktig for dem og få informasjon om behandlingstilbudet. Informasjonen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Hvis kommunikasjonsbarrierer/-utfordringer må behov for tolk kartlegges. Se også Kulturformuleringsintervjuet (rop.no).

Hvis pasienten bor med mindreårige barn eller har mindreårige søsken, må behandler sikre at barnas behov for informasjon og oppfølging blir kartlagt og ivaretatt.

Hvis det avdekkes at barn utsettes eller vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra den aktuelle pasienten kan du også ha en lovpålagt plikt til å forsøke å avverge at det skjer. (plikt.no)

Du kan ha avvergingsplikt til politiet og opplysningsplikt til barnevernet (lovdata.no).

Der det er behov for vurdering av selvmordsrisiko, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se retningslinjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern)

Ved risiko for selvmord, ved pågående voldsutsatthet eller voldsutøvelse må det iverksettes tiltak med en gang, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).

I første samtale eller under utredning vil det være pasienter hvor det anses faglig forsvarlig å gi et tilbud i andre behandlingstjenester innen psykisk helsevern. Dette vil primært gjelde for alvorlige psykiske lidelser, som psykose, og rusrelaterte tilstander som gjør at de er forhindret til å møte poliklinisk.

Behandler skal også opplyse om taushetsplikt og avverge- og meldeplikt. Poliklinikken bør ha skriftlige prosedyrer for første samtalen.

Sammendrag

På indikasjon fra første samtalen, det kliniske intervjuet og «Seksuelle overgrep risiko triage» velger behandleren ut relevante utredningsverktøy for utfyllende informasjon om de relevante behandlingsmodulene. 

Det kliniske intervjuet bør dekke følgende: 

• Bakgrunnsinformasjon om pasienten – historisk og nåværende situasjon
• Good lives-relevante temaer – livsmål, sentrale verdier
• Psykiatrisk status
• Risiko og ressurser - Intervjuet bør sørge for å innhente utfyllende informasjon om følgende behandlingsrelevante temaer innenfor disse områdene:
  • Seksuell interesse
    • Kartlegging av seksuelle forstyrrelser generelt og seksuell interesse for barn spesielt, samt type og intensitet av seksuell praksis.
  • Selvaksept
    • Kartlegging av grad av oppmerksomhet og vurdering av stigma og hvorledes det påvirker selvfølelse og atferd.
  • Holdninger knyttet til barn og seksuell kontakt med barn
    • Kartlegging av overgrepsstøttende holdninger.
  • Mestringsforventning
    • Kartlegging av egen agens og antagelser om kontroll og gjenvinning av kontroll. 
  • Selvregulering
    • Kartlegging av kognitiv og effektiv impulskontroll både generelt og knyttet til seksuell kontakt med barn.
  • Håndtering av stress og vanskelige følelser
    • Kartlegging av grad av emosjonell slitasje og hvordan dette håndteres både generelt og aktuelt.
  • Mellommenneskelig funksjon
    • Kartlegging av sosialt nettverk og samspillsevne.
  • Annet

Se dokumentet «Kartlegging av problemområder» for detaljert oversikt over undertemaer.

* Gjelder for pasienter som tidligere har begått overgrep og sonet, som igjen står i fare for å begå overgrep mot barn. Dette gjelder spesielle unntak. Informasjonen i det kliniske intervjuet bør dekke behandlingsrelevante temaer knyttet til internettrelaterte overgrep.

For informasjon om risikoutredning og behandlingsplaner for kvinner som står i fare for å begå seksuelle overgrep, se Cortoni & Gannon (2016). 

Samiske pasienters særskilte behov for kultursensitiv diagnostikk og kulturelt tilrettelagde behandlingstilbud er viktig i denne sammenheng. (finnmarkssykehuset.no)

All utredning og behandling bør tilrettelegge for sosiokulturelle forhold (rop.no) og pasientens psykiske helsetilstand. Dette er særlig viktig når det generelle kunnskapsgrunnlaget er begrenset, slik tilfellet er med personer med seksuell interesse for barn. Når man ikke tar hensyn til sosiokulturelle forhold kan det medføre feilkilder i utredning og kartlegging, samt dårlig eller ingen behandlingseffekt.

Utredningsverktøyene som det henvises til er i all hovedsak ikke validert for målgruppen for de faglige rådene. Av den grunn må det utvises forsiktighet.

Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes. Helseforetakene har egne systemer i henhold til norsk lov om lagring av data, personvern osv., som må følges når bruk av tester medfører innsamling og lagring av data.

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Både lavterskeltjenesten og den påfølgende behandlingen må tilrettelegge for innsamling av informasjon som gir beslutningsgrunnlag for en individuell vurdering av hvilke behandlingsbehov og risikofaktorer som foreligger.

På bakgrunn av dette tilbys en behandlingsplan basert på kjerneråd og råd som er særlig tilpasset pasientens behov. Det innebærer at behandlingstilbudet kan innbefatte supplerende behandling også fra andre behandlingsmodeller eller behandlingsteder. For eksempel kan behandlingen suppleres med kunnskap fra rus- og avhengighetsbehandling, behandling av tvangstanker eller TF-CBT.

Sexologisk fokus og motiverende intervju-tilnærming (MI) i behandlingsprogrammet er nødvendig. 

Chistofferson et al (2020) omtaler sexologiske aspekter i modulene «Understanding and living with my attractions», «Understanding harmful sexual behaviour» og «Managing my sexual attractions and finding pleasure.» Se deres sammendrag av behandlingstilnærmingen.

Se også dokumentet «Forslag til fokusområder om seksualitet i behandlingsrommet».

RNR-prinsippene

Risikoprinsippet (RNR) bør ivaretas etter tilpasset behandlingsintensitet og risiko. Samtidig bør behandlingen rettes mot behovene pasienten har, deriblant mulig risiko for å handle på sin seksuelle interesse for barn. Pasienter med lav risiko tilbys en lav-intensiv behandling og sluses raskere gjennom behandlingen enn personer med høyere risiko. 

Sammendrag

Behandlingsplan

En behandlingsplan utvikles i samarbeid mellom behandler og pasient. Selv om planen kan endres gjennom behandlingen bør den bygge på prinsippene som beskrevet i Good Lives Model og utredningen av pasientens behov og risiko for skadelig seksuelle handlinger.

Se avsnittet om «behandlingsplan» utarbeidet av Helsedirektoratet, for ytterligere informasjon og eksempler om hvordan den kan utarbeides.

Kasusformulering

Formuleringen gir grunnlag for en behandlingsplan, men er også et slags kompass terapeuten kan benytte underveis i samarbeidet med pasienten. Formuleringen tjener som en ramme for å se pasientens problemer i en meningsfull sammenheng.

En kasusformulering kan inneholde følgende punkter:

• En liste over pasientens grunner til å søke hjelp - hvorfor har de oppsøkt tjenesten? Det kan være bekymring for egen seksuelle tiltrekning til barn og/eller uønskede seksuelle lyster (urges), eller at de føler seg frakoblet fra familie og venner og ønsker å åpne seg for dem, eller at de har lastet ned overgrepsmateriale og ønsker hjelp til å slutte, etc.
• Tydeliggjøre kliniske fenomener (mønstre), inkludert diagnose/diagnoser, hvis relevant
• Hypoteser om mulige årsaker til det pasienten søker hjelp for (distale og proksimale, eller disponerende og utløsende)
• Forsterkende eller opprettholdende faktorer – dette kan være tanker/oppfatninger, atferd og/eller sosiale/kontekstuelle faktorer
• Ressurser/beskyttende faktorer som har betydning for grunnene til at pasienten søkte hjelp, og som kan forebygge at pasienten handler på sin seksuelle tiltrekning til barn

Terapeut og pasient drøfter sammenhengen mellom elementene i kasusformuleringen. 

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Behandler kan benytte seg av CBT-basert psykoedukasjon med eksempler på temaer:

• tanker/impulser er ikke oppførsel
• nåværende forståelse angående pedofile interesser
• utforske stigma (Grady et al. 2018)
• kognitiv reframing for å skape selvaksept

Behandlingstilbudet bør tematisere både kunnskap og spesifikke metoder for å gi bedre forståelse og strategier, for at pasientene skal unngå å handle på sin seksuelle tiltrekning til barn.

Det innebærer at pasientene får opplæring og støtte til å monitorere sine seksuelle fantasier og impulser. Videre at de får kunnskap om at visse typer pornografi og overgrepsmateriale (fremstillinger som seksualiserer barn) virker opprettholdende og forsterker seksuell interesse for barn, samt lærer metoder for hvorledes de kan unngå å handle på seksuelle impulser rettet mot barn. Her kan man med fordel tilegne seg teknikker utviklet for behandling av tvangslidelser eller impulskontroll-lidelser (for eksempel defusjon, mindfulness, stopp-teknikker og lignende).

Pasientene bør få hjelp til å finne og utvikle seksuelle preferanser som ikke er skadelige for barn eller andre.

Se side 21 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Behandlingstilbudet for personer med seksuell interesse for barn bør ha et innhold og en form som tydelig fremhever ulike skadevirkninger seksuell kontakt med voksne kan ha for et barn. Det bør dessuten fremkomme at seksuell kontakt også innebærer mer enn fysisk seksuell kontakt, for eksempel kontakt gjennom internett, telefon og lignende. (Seto 2018)

Informasjon om skadevirkningene må ta hensyn til at personer med seksuell interesse for barn ofte benytter seg av dysfunksjonelle tankeprosesser eller andre psykologiske forsvarsmekanismer. Dette hindrer at de fullt ut tar innover seg hvor skadelig det er for barn å ha seksuell kontakt med voksne.

Behandler bør forsøke å utforske opphavet til pasientens eventuelle negative/overgrepsstøttende holdninger og utfordre dem med annen kunnskap, uten å være konfronterende.

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Behandler kan benytte seg av følgende eksempler på temaer:

• Selvregulering og kontroll
• Følelseshåndtering
• Problemløsing
• Mestringsfølelse

Se side 28 i  «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken. 

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

På samme måte som ved andre psykologiske forstyrrelser kan seksuell interesse for barn ha en sammenheng med manglende forståelse eller feilaktig tolkninger. For å motivere til økt seksuell interesse for voksne bør derfor behandlingstilbudet innebære en kartlegging av dysfunksjonelle seksuelle holdninger både generelt og knyttet til seksuell interesse for barn.

Eksempelvis kan emosjonell kongruens medføre at pasientene opplever en særlig affinitet til barn som medfører at de søker å dekke sine følelsesmessige behov hos barn heller enn hos voksne. Behandling bør videre undersøke hva som reduserer interessen for seksuell kontakt med voksne og hjelpe pasientene i å styrke sosiale ferdigheter. Fokus kan være å hjelpe pasienten til bedre kontakt med voksne, eller utforske seksuelle preferanser som kan øke nytelse i seksuell kontakt med voksne.

Behandler kan benytte seg av:

• atferdsteknikker for å redusere avvikende interesser og/eller styrke ikke-avvikende interesser som for eksempel samtykkende voksne

Se side 35 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på tematikken.

Erfaringsmessig kan tilstrekkelig kartlegging av seksuelle tenningsmønstre ta lang tid og være mer en del av behandlingen enn utredningen.

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Behandlingstilbudet for personer med seksuell interesse for barn bør inneholde komponenter som direkte tematiserer den seksuelle interessen for barn og hvordan den kan håndteres. Dette bør skje på en systematisk måte både gjennom å tilrettelegge for refleksjon, og ved lære pasienten spesifikke ferdigheter innen selvregulering og sexologiske teknikker for rekonstruksjon. (Beier et al. 2015, Bailey et al. 2016, Grundmann et al. 2016, Konrad et al. 2017)

CBT-basert psykoedukasjon kan benyttes, eksempler på temaer kan være:

• redusere seksualisert mestring
• safe life planning skills/planleggingsferdigheter for et trygt liv

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Noen ganger kan det fremgå fra kartlegging og/eller i samtaler med pasientene at de ikke opplever seksuell lyst knyttet til kontakt med voksne. Dersom dette ikke endres gjennom tematisering av seksuelle holdninger eller opplæring av sexologiske teknikker, må pasientene få hjelp til å akseptere at de aldri vil kunne ha en seksuell praksis.

Videre krever det at de får hjelp til å unngå negative psykologiske reaksjoner som vedvarende grubling, bekymring, eller vedvarende søken etter løsninger som ikke finnes. Med fordel kan pasientene lære seg måter å forholde seg til savn og sorg på, for eksempel gjennom metoder utviklet innen Acceptance Committment Therapy eller lignende. (Harris 2013)

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Pasienter med seksuell interesse for barn har ofte vansker med, eller er utrygge, i sosiale relasjoner med andre voksne. Behandlingen bør derfor ha som mål å styrke pasientens interesse og ferdigheter knyttet til sosial og seksuell kontakt med voksne. Behandlingen bør tilrettelegge for at pasienten kan lære å gjenkjenne og endre holdninger som hemmer kontakt med voksne og som derfor fremmer seksuell kontakt med barn. (Marshall et al. 2011)

CBT-basert psykoedukasjon kan benyttes, eksempler på temaer kan være:

• voksne relasjoner og intimitetsferdigheter
• hemmelighold og isolasjon

Sammendrag

Dette rådet er basert på behandlingsopplegget til «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future». For mer informasjon om konkrete behandlingsteknikker og intervensjonsmetoder, se «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide».

Behandler bør informere pasient om muligheten for at pårørende kan delta i behandlingen, spesielt der det er hensiktsmessig. 

I tillegg til at pårørende kan delta i deler av behandlingen, bør behandlingstilbudet også opplyse om detfinneshjelp.no og at instanser som familievernkontor og barneverntjenesten også kan være nyttige ressurser. Andre pårørendeorganisasjoner kan være hensiktsmessige å henvise til. 

Behandlingsenheten bør være oppmerksom på at pårørende har egne behov og bør bidra til å fange opp disse behovene hos pårørende som kan kreve oppfølging. For eksempel kan noe av dette dekkes gjennom pårørendegrupper ledet av behandlere ved enheten.

For mer informasjon om pårørende, se Pårørendeveilederen.

Sammendrag

På dette tidspunktet av behandlingen bør pasienten føle seg trygg på at de vil klare å oppnå gode livsmål fordi de har deltatt i behandlingen. 

Her kan behandler, sammen med pasienten, reflektere over pasientens utvikling så langt. Behandler kan dele sine refleksjoner med pasienten og invitere pasienten til felles refleksjon. 

På denne måten blir pasienten forberedt på tiden etter behandling.

Se side 45 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for klinisk veiledning på temaet.

Sammendrag

Evalueringen av behandlingen bør ta utgangspunkt i intervensjonsmålene som ble fastsatt i behandlingsplanen.

Det er viktig å evaluere pasientens motivasjon, psykiske helse og rusrelatert problematikk dersom dette har vært en del av målsetningen. 

Evalueringen bør inneholde:

• Generell trivsel og livskvalitet
• Betraktninger fra Good Lives Model 
• Seksuelle interesser
• Selvaksept
• Kognitive aspekter
• Mestringstro
• Selvregulering
• Stresshåndtering og vanskelige følelser
• Mellommenneskelig funksjon og evne til å ha intime forhold til voksne
• Motivasjon, mental helse, rusmiddelproblemer

Se side 48 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for ytterligere informasjon. 

Etter at vurderingen av behandlingen er gjort er det viktig å tilby pasienten en oppfølgingstime.

Behandler kan gjøre følgende:

• Oppfølgingstimen bør gjennomføres innen 9 måneder etter fullført behandling.
• Pasienten bør tilbys dato for første oppfølgingstime før behandlingen avsluttes.
• Etterbehandling er et frivillig tilbud, men samtlige deltagere i behandlingstilbudet inviteres, inkludert de som kun har deltatt på den første behandlingssamtalen.

Dersom målene er delvis eller ikke oppnådd bør dette diskuteres i samarbeid med pasienten. Dersom pasienten er motivert kan det være faglig riktig å tilby en ny utredning. Det bør også vurderes andre intervensjoner som ikke er helserelaterte, men kan ha betydning for risiko. 

Ved avsluttet behandling sendes epikrise til fastlege, etter samtykke fra pasienten. Epikrisen bør inneholde informasjon om hvordan pasienten konkret skal følges opp og ivaretas. Elementer av pasientens etablerte livsplan kan inkluderes.

Epikrisen kan legge til rette for samarbeid etter behandlingen, slik at fastlege kan følge opp og for eksempel monitorere risikofaktorer.

Sammendrag

Noen pasienter kan ha nytte av medikamentell behandling. De kliniske anbefalingene er knyttet til bruk av antidepressiva og anti-androgener. Hormonell behandling vil kunne ha betydelige bivirkninger. Her må det gjøres nøye vurderinger av nytte og effekt. I Sverige er det et godt etablert behandlingstilbud på Anova ved Karolinska Universitetssjukhuset. Helsedirektoratet viser til dette som praktisk eksempel:

Anova har en behandlingsmotivert gruppe som har et ønske om å forandre seg. Det kan være høy motivasjon for å forsøke legemiddelbehandling i særlig vanskelige perioder.

I første omgang vil det være viktig med en grundig kartlegging/utredning av pasienten for å avdekke behandlingstrengende psykisk sykdom. På Anova er det satt av fire timer til kartlegging/utredning; først en time hos psykiater og deretter tre timer hos psykolog. Det brukes også tid på tverrfaglige drøftinger mellom timene. Psykiateren tar opp en psykiatrisk innkomstjournal inkludert rusanamnese og kartlegging av medikamentbruk. På grunnlag av dette tas det stilling til om pasienten primært trenger psykiatrisk behandling og/eller rusbehandling eller kan nyttiggjøre seg dette tilbudet. Psykose og selvmordsproblematikk er ikke uvanlig og dette er særlig viktig å få kartlagt.

Anovas erfaring er at det er særlig effektivt med medikamentell behandling der det foreligger høy risiko og vold. Det brukes:

• SSRI: antidepressivt, impulshemmende og angstreduserende.
• Antiandrogener: Ved farlig seksualitet, stor lidelse, i påvente av psykoterapi og når seksualiteten styrer atferden. Denne behandlingen har ofte ubehagelige bivirkninger og krever regelmessig kontroll. Et par pasienter i måneden settes på antiandrogener ved Anova. Det skjer alltid i samråd med pasienten.
• Antipsykotisk behandling: Kan brukes sammen med SSRI når atferden er tvangsmessig og i mindre grad seksuelt styrt.

Christoffersen et. al (2020) beskriver legemiddelbehandling ved indikasjon av påtrengende seksuelle tanker og overfokusering på sex. Se side 39 i «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future - Clinician's guide» for  klinisk veiledning på tematikken.

Sammendrag

Oppfølgingstilbudet:

• Oppfølgingstilbudet tilpasses pasientens behov innenfor rammen av fem konsultasjoner.
• Dersom det oppstår informasjon i oppfølgingen som tilsier behov for ny behandling, bør dette tilbys.
• En gjennomgang av alle elementene fra behandlingsplanen for å sikre fokus på alle relevante tema og åpne opp for at pasienten får en anledning til å tematisere problemer på områder som er vanskelig å ta initiativ til å åpne.

Om mulig gjennomføres oppfølging av samme behandler som ved behandlingen.

Metoden for etterbehandlingen er samtaler basert på en støttende, ikke-dømmende posisjon basert på prinsippene for behandlingen. I etterbehandlingen gjennomgås pasientens livsplan og  evalueringen etter pasientens gjennomførte behandling. I tillegg gjennomføres «Seksuelle overgrep risiko triage» på nytt. 

Sammendrag