Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand
Fra tiltakspakke til nasjonale faglige råd
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Fra tiltakspakke til nasjonale faglige råd
Den tidligere tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» er nå videreført som nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet. Dette innebærer i hovedsak at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og lagt inn i sju kapitler og ni råd, med praktisk informasjon om hvordan rådene kan følges, reelle og praktiske eksempler, ulike verktøy og begrunnelse.
Formålet med rådene er å bidra til tidlig gjenkjennelse av en forverret somatisk tilstand og iverksette adekvate tiltak som sikrer en god og forsvarlig pasientbehandling. De faglige rådene bygger på et internasjonalt system, Rapid Respons System, hvor de viktigste elementene er:
- utdanning og opplæring som sikrer rett kompetanse hos helsepersonell
- monitorering av pasientenes vitale funksjoner
- gjenkjenning av forverret tilstand og adekvat respons
- rutiner som sikrer tydelig kommunikasjon og rask hjelp ved mistanke om en forverret tilstand
De faglige rådene har best effekt dersom alle rådene implementeres og ses i sammenheng.
Bakgrunn
En tredjedel av unødige dødsfall er relatert til følgende årsaker, dels i kombinasjon;
- manglende eller for sen oppdagelse av forverret somatisk tilstand
- mangelfull observasjon av pasienten
- svikt og/eller misforståelser i kommunikasjon mellom helsepersonell
Timene før en hjertestans kan det observeres endringer i pasientens vitale funksjoner som respirasjonsfrekvens, puls og blodtrykk. Det er derfor avgjørende å identifisere ulike somatiske forverringstilstander og iverksette rask respons så tidlig som mulig. Dette for å redusere alvorlig sykdom, overføring til høyere behandlingsnivå, økt liggetid, intensivbehandling og død.
Sykere pasienter, flere eldre og flere med sammensatte lidelser stiller store krav til helsepersonellets kompetanse, uavhengig av hvor i behandlingskjeden pasienten er. Kortere liggetid på sykehus, hyppigere overganger mellom ulike behandlingsnivå, oppgaveglidning og endret pasientflyt har ført til behov for økt kompetanse i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Overganger innad i virksomheter og mellom tjenestenivå er forbundet med risiko og utgjør en utfordring for pasientsikkerheten.
Lov om helsepersonell § 4 (lovdata.no) understreker at helsepersonell straks skal gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. God observasjons- og vurderingskompetanse hos helsepersonell og robuste systemer for rask respons ved forverring av somatisk tilstand er en forutsetning for å etterleve dette.
Sykehus som har implementert systemer for rask respons ved forverret tilstand har færre hjertestans og lavere mortalitet. Slike systemer har vært i bruk i Australia, USA og Storbritannia siden 90-tallet og i Norge siden 2008.
Systemer for tidlig oppdagelse og rask respons er også implementert med stor nytte, i hjemmetjeneste, sykehjem og legevakter. Det er fortsatt ulik praksis og stor variasjon i hvordan pasienter med forverret tilstand fanges opp og håndteres.
Implementering av Rapid Respons System støttes av Institute of Healthcare Improvement, og er anbefalt i internasjonale retningslinjer som American Heart Association guidelines, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) og European Resuscitation Council guidelines for resuscitation.
Målgrupper
Målgrupper for rådene er helsepersonell med pasientkontakt i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste, og ledere på alle nivå.
Relevante virksomheter er:
- institusjons- og hjemmebaserte tjenester i kommunal helse og omsorgstjeneste
- tjenester til personer med utviklingshemming
- legevakt
- kommunal akutt døgnenhet
- somatiske og psykiatriske enheter i spesialisthelsetjeneste
- prehospital tjeneste
- rusomsorg og rehabilitering
I tillegg bør det faglige innholdet i rådene inkluderes i helsefaglige utdanninger for å sikre at studenter har kompetanse og ferdigheter i de aktuelle verktøyene.
Rådene gjelder for helsetjenester til både barn og voksne pasienter hvis det ikke er spesifisert i det enkelte råd.
Referanser
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745
- Kellett, Sebat. (2017). Make vital signs great again – a call for action. Eur J Intern Med 2017;45:13–19
- Smith (2010). Chain of prevention. Resuscitation 81:1209-1211
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 2019:144:75_90
- Institute for Healthcare Improvement. The 5 Million Lives Campaign, 2006-2008 Boston, MA, Institute for Healthcare Improvement. http://www.ihi.org/Engage/Initiatives/Completed/5MillionLivesCampaign/Pages/default.aspx.
- Kronick, Kurz & Lin et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement https://www.ahajournals.org/doi/10.1161/CIR.0000000000000258
- American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397 _413. 3. Centre for Clinical Practice at NICE (UK).
- Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (UK); 2007 (Accessed 15 May 2019, at https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/21204323).
- Soar, Nolan, & Bottiger. (2015). European Resuscitation Council guidelines for resuscitation 2015: Section 3. Adult advanced life support. Resuscitation 2015;95:100 _47.
- Winters, Weaver & Pfoh et.al. (2013). Rapid-response systems as a patient safety strategy: a systematic review. Ann Intern Med 2013;158:417_25.
- Winters & DeVita. (2011). Rapid response systems history and terminology. In: DeVita, Hillman & Bellomo 2011, Textbook of rapid response systems: concepts and implementation. New York: Springer; 2011. p. 3 _9.
- Barwise, Thongprayoon & Gajic et.al. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
- Sankey, McAvay & Siner et.al. (2016). Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
Kompetanse
Virksomheten bør sikre at ansatte med pasientkontakt har kompetanse for å avdekke og følge opp pasienter med forverret somatisk tilstand
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Kompetanse til å avdekke pasienter med forverret somatisk tilstand innebærer tid til å observere, kunne gjenkjenne og vurdere tiltak for oppfølging av pasienten ved tidlige tegn til sykdomsforverring. Dette kan gjøres ved å:
- standardisere opplæringen ved å benytte etablerte opplæringskonsept
- samordne opplæringstiltakene innenfor det akuttmedisinske området
Observasjonskompetanse bør bygge på tiltak etter ABCDE-prinsippene:
- A – Airway (luftveier)
- B – Breathing (respirasjon)
- C – Circulation (sirkulasjon)
- D – Disability (bevissthetsnivå)
- E – Environment/Exposure (omgivelser / kle av / kroppslig undersøkelse)
- F - Further care (videre oppfølging/kortsiktige planer som innebærer bl.a. definere overvåkningsfrekvens, videre undersøkelser, behov for overflytning, dokumentasjon av plan i journal mm.)
Observasjons- og vurderingskompetanse inkluderer:
- kliniske ferdigheter som for eksempel ABCDEF-undersøkelse og vurdering av blant annet respirasjonsfrekvens, måling av blodtrykk og vurdering av bevissthet.
- ikke-tekniske ferdigheter som kunnskap om kommunikasjon, relasjonelle forhold i teamet og teamledelse.
Praktisk – slik kan rådet følges
Kompetansekrav og læringsmål innarbeides i kompetanse- og opplæringsplaner i virksomheten og i evt. utdanningsinstitusjonen.
Læringsmål tilpasses virksomhetens ansvarsområde, pasientgrupper og sammensetting av profesjoner.
Opplæringen bør standardiseres, og det anbefales å benytte etablerte opplæringskonsept som regelmessig oppdateres i henhold til beste praksis.
Eksempler på etablerte og standardiserte opplæringskonsepter som flere helseforetak og virksomheter i kommunal sektor benytter er:
- KlinObsKommune (utviklingssenter.no), en kompetansemodell som viser hvordan man kan øke klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten. Siden oppdateres med ressurser mai 2020.
- Nordisk kurskonsept proACT, forebygge og behandle livstruende tilstander (proactnorge.org)
- Kurs i systematisk klinisk undersøkelse og vurdering av pasienter (SKUV) (ntnu.no)
Train the trainer (TTT) er en opplæringsmodell hvor lokale instruktører gis opplæring som gjør dem i stand til lære opp og trene andre. Målet er å lære opp instruktører som leder lokal kompetanseutvikling innenfor et definert tema. TTT modellen er en velegnet modell for denne type kompetanseheving.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Det mest effektive tiltaket for å oppdage forverring av pasienters somatiske tilstand er å sikre at ansatte har observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, og at det er etablert rutiner for observasjon av pasienters vitale funksjoner. Dokumentasjon av vitale funksjoner er også viktig for å vite hva som er normaltilstand for den enkelte pasient.
Helsepersonellovens §4 (lovdata.no) setter krav om at alt helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Dette legger føringer for å tilstrebe tilstrekkelig observasjons- og vurderingskompetanse i alle deler av helsetjenesten.
I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) er det krav om at leder skal ha oversikt over medarbeideres kompetanse og sørge for at det tilrettelegges for nødvendig opplæring. Det er derfor nødvendig at systemet og rådene for tidlig oppdagelse og rask respons har god forankring hos ledelsen og at det er etablert strukturer for opplæring som sikrer nødvendig kompetanse og etterlevelsen av rådene.
Studier påpeker at Rapid Response System (RRS) og Early Warning Score (EWS) bør etableres med et undervisningskonsept som definerer hvilken klinisk kompetanse som må være tilstede hos helsepersonell som skal benytte disse virkemidlene.
Nasjonal fagprosedyre som handler om etablering av system for rask respons på sengepost (helsebiblioteket.no), beskriver tverrfaglig undervisning og simulering som suksessfaktorer for en vellykket implementering.
Referanser
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- https://sykepleien.no/forskning/2011/05/train-trainer-refleksjonsgrupper-i-pleie-og-omsorgssektoren
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007
- Smith GB. (2010). Chain of prevention. Resuscitation 2010; 81:1209-1211
- McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667
- Surveillance report 2016 – Acutely ill adults in hospital: recognising and responding to deterioration (2007) NICE guideline CG50
- https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/forverret-tilstand-av-pasient-pa-sengepost-etablering-og-drift-av-et-system-for-tidlig-oppdagelse-og-systematisk-oppfolging
- https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- http://cfkr.dk/retningslinjer/godkendte-retningslinjer/observation-af-virkning-og-bivirkning-af-given-behandling/tidlig-opsporing-af-kritisk-sygdom-hos-voksne-patienter-indlagt-paa-et-sengeafsnit.aspx
- https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745
Ansatte bør jevnlig gjennomføre ferdighetstrening og simulering av ulike risikosituasjoner ved forverret somatisk tilstand
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Læring gjennom ferdighetstrening og simulering anbefales som et supplement til andre pedagogiske metoder for å utvikle kompetanse i å gjenkjenne sykdomsforverring.
Ferdighetstrening og simulering bygger på teori og refleksjon over egen praksis.
Ferdighetstrening og simulering er et forsøk på å etterlikne virkeligheten og kopiere ulike kliniske risikosituasjoner. En slik tilnærming engasjerer til aktiv deltakelse med påfølgende diskusjon, refleksjon og tilbakemeldinger for å sikre læring.
Tverrfaglig simulering er et eksempel som kan bidra til læring gjennom samspill og faglig aktivitet. Med tverrfaglig menes at ulike faggrupper som leger, sykepleiere og helsefagarbeidere deltar i undervisning og trening samtidig. Trening på enkeltferdigheter kan være gunstig før man øver på scenarioer i en simulering.
Ved bruk av ferdighetstrening og simulering i opplæringen bør virksomheten sørge for at det er instruktører og fasilitatorer med pedagogisk kompetanse tilgjengelig.
Praktisk – slik kan rådet følges
Ferdighetstrening kan i denne sammenhengen innebære å trene på grunnleggende ferdigheter for å gjøre kvalitativt gode vitale målinger knyttet til kliniske observasjoner etter ABCDE-prinsippene. Dette kan være å telle respirasjonsfrekvens, telle puls, måle blodtrykk og så videre.
Ferdighetstrening og simulering deles i hovedsak i tre faser:
- Briefing hvor deltagerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmålene for simuleringen, rommet, tilgjengelig utstyr og eventuelt simulatoren.
- Gjennomføring av selve simuleringen.
- Debrief hvor deltakerne reflekterer over hva som skjedde og utveksling av erfaringer og om læringsmålene ble nådd.
Simulering kan gjøres på forskjellige nivåer og krever tilrettelegging og kompetanse, jo flere personer som deltar jo mer avansert blir simuleringen.
Simulering defineres bredt og inkluderer mange ulike verktøy og læringsstrategier som velges ut fra formål og behov. Noen eksempler er:
- prosedyre/ferdighetstrening på individ og teamnivå
- fullskala team-simulering med dukke eller levende markører med rolle som pasient, pårørende og/eller kollega
- «table-top»-simulering for system/avdelingsnivå eller beslutningstaking i grupper
- case- og refleksjonstrening
- «virtual reality» (VR) med digitale/databaserte verktøy
- videofilmer/videospill/avansert e-læring og annen type spill/rollespill
- hybridsimulering hvor man benytter ulike verktøy samtidig
Ferdighetstreningen og simuleringen tilpasses nivået i virksomheten, og kan fint gjennomføres i virksomhetenes lokaler. Da blir treningen relevant og realistisk.
Det er leders ansvar å sørge for at det er:
- Utarbeidet læringsmål for alle relevante faggrupper.
- Definert ressurspersoner og fasilitator/instruktører som lærer videre til sine kolleger (jmf. Train the Trainer)
- Tydeliggjort hvilke ansatte som skal ha aktuell kompetanse, og som gjennomfører ferdighetstrening og simulering.
- Etablert tydelige interne retningslinjer som beskriver omfang og frekvens av opplæringen.
Det er hensiktsmessig å gjennomføre målinger for å se på kvalitet av gjennomført simulering (har deltagerne f.eks. beholdt kunnskapen etter 3-6 måneder?).
Inspirasjon til trening og/eller øvelser:
- Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser - grunnbok (DSB | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
- Simtrening ved tavlemøter med fokus på NEWS
- Simtrening av ISBAR med fokus på rapport ved vaktskifte eller telefonsamtale
- Veileder for å evaluere effekter av simuleringsbasert trening (PDF, safer.net)
- Evaluere effekter av simuleringsbasert trening (PDF, safer.net)
- Simulering som sikrer samhandling mellom alle behandlingsnivå: Akuttkjedeprosjektet Telemark (kslaring.no)
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Simulering som læringsform har dokumentert effekt og kan brukes i mange sammenhenger. I helse og sykehusplanen 2020–2023 (regjeringen.no) presiseres det at helsepersonell må ha ferdigheter som gjør at de kan mestre sammensatte og kompliserte behandlingsforløp og behandlingsmetoder i praktisk arbeid. Det kan være utfordrende å få innøvd nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse i en utdanningssituasjon eller i en vanlig arbeidsdag.
Hensikten er å utvikle praktiske ferdigheter, handlingskompetanse og samarbeidsevner ved bruk av interaktive, fleksible og dynamiske metoder. Simulering er en svært effektiv læringsmetode, men den er også avansert, og krever spesiell metodisk og pedagogisk kompetanse for å sikre god planlegging og gjennomføring.
Simulering bedrer klinisk praksis og pasientutfall når det kombineres med kvalitetsforbedring.
Simulering har stor læringsverdi sammenliknet med annen form for undervisning som e-læring og tradisjonell klasseromsundervisning. Ferdighetstrening og simulering bør derfor supplere andre pedagogiske former. Effekten av simulering og hvor trygg den enkelte vil føle seg i en reell situasjon, har stor sammenheng med hvor ofte det øves.
Studier viser at simulering gir god læring for både tekniske og ikke-tekniske ferdigheter, og har klare fordeler sammenliknet med andre undervisningsformer. Simulering skaper trygghet for profesjonsutøveren.
Simuleringstrening er en effektiv læreform som i studier har vist bedre pasientutfall ved færre komplikasjoner, færre liggedøgn og færre intensivdøgn, færre blodoverføringer og infeksjoner, samt nedsatt dødelighet. Dette gir lavere helsekostnader.
Referanser
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016) The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- Cook DA, Hatala R et al. (2011). Technology-enhanced simulation for health professions education: a systematic review and meta-analysis. JAMA 2011
- Cook DA, Brydges R et al. (2012). Comparative effectiveness of technology-enhanced simulation versus other instructional methods: a systematic review and meta-analysis. Simul Healthc 2012
- Cook DA, Stanley J et al. (2013). Comparative effectiveness of instructional design features in simulation-based education: Systematic review and meta-analysis. Medical Teacher 2013
- Mundell WC, Kennedy CC et al. (2013). Review article Simulation technology for resuscitation training: A systematic review and meta-analysis. Resuscitation 2013
- Kothari LG, Shah K. Barach P. (2017). Simulation based medical education in graduate medical education training and assessment programs. Progress in Ped Cardiology 2017
- McGaghie WC, Issenberg SB et al. (2014). A critical review of simulation-based mastery learning with translational outcomes. Medical Education 2014
- Brazil V. Translation simulation: not where? But why? A functional view of in situ simulation. Advances in Simulation 2017
- National Institute for Health and Clinical Excellence, Short Clinical Guidelines Technical Team. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: NICE;2006. (NICE guideline CG50). [cited 17 Apr 2014]. Available from https://www.nice.org.uk/guidance/cg50
- Pocket Guide: TeamSTEPPS 2014 Publication Number: 14-0001-2
- http://cfkr.dk/retningslinjer/godkendte-retningslinjer/observation-af-virkning-og-bivirkning-af-given-behandling/tidlig-opsporing-af-kritisk-sygdom-hos-voksne-patienter-indlagt-paa-et-sengeafsnit.aspx
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Josey K et al. (2018). Hospitals with more active participation in conducting standardized in-situ mock codes have improved survival after in-hospital cardiopulmonary arrest. Resuscitation 2018
Observasjon
Virksomheten bør etablere rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Virksomheten bør ha skriftlige rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner.
Rutinene bør angi hvilke vitale funksjoner som skal observeres, hvor ofte, og hvordan målingene dokumenteres i pasientens journal. I tillegg bør rutinene innebære beskrivelse av videre behandling og behandlingsnivå av pasienten.Virksomheten kan benytte validerte scoringsverktøy som for eksempel National Early Warning Score 2, NEWS2 (www.rcplondon.ac.uk).
Virksomheten bør ha tilgjengelig medisinsk utstyr for undersøkelser og målinger som skal utføres i virksomheten ved forverret somatisk tilstand.
Se råd: Virksomheten bør etablere rutiner for varsling og respons ved tegn på forverret tilstand .
Praktisk – slik kan rådet følges
Grunnleggende systematisk observasjon og vurdering av fysiologiske parametere bør minimum innebære målinger og dokumentasjon av:
- respirasjonsfrekvens
- oksygensaturasjon (SpO2)
- systolisk blodtrykk
- puls
- bevissthetsnivå
- temperatur
Disse observasjonene er ikke uttømmende, noen situasjoner vil kreve andre observasjoner og undersøkelser.
Supplerende observasjoner gjøres på bakgrunn av pasientens konkrete situasjon og tilstand. For eksempel vil kapillær blodsukkermåling være aktuelt ved nedsatt bevissthet, ved forverret tilstand hos pasient med diabetes, ved nyoppdaget diabetes og ved symptomer på hypo-/hyperglykemi. Tolkning av resultatet bør skje i tråd med retningslinjer for diabetes, på bakgrunn av behandlingsplan for diabetes fra ansvarlig lege eller i samarbeid med lege.
Supplerende undersøkelser
Ved forverret somatisk tilstand kan det være aktuelt å bruke diagnostisk utstyr som EKG, blod og urinprøver, og utstyr for overvåkning av fysiologiske parametere som permanent urinkateter for måling av diurese. Virksomheten avklarer roller og ansvar for bruk av supplerende undersøkelser som laboratorieprøver og avansert utstyr for overvåking av fysiologiske parametere.
Early Warning Score (EWS)
Validerte skåringsverktøy som Early Warning Score (EWS) er nyttig for å systematisk observere, vurdere risiko og alvorlighet.
Ofte brukes EWS for å screene pasienter for å bedre kunne forutsi hvilken risiko det er for forverret tilstand og død.
EWS gjør det lettere å følge utviklingen av pasienters kliniske tilstand over tid og anbefales for å avgjøre:
- når neste vurdering skal gjøres
- hvilket klinisk kompetansenivå pasienten har behov for
- nødvendig behandling
- behandlingsnivå
Innføring av EWS krever et system for felles dokumentasjon for hele virksomheten slik at det blir lik dokumentasjonspraksis. Det er en risiko om man ikke benytter samme EWS i ulike nivå i behandlingskjeden.
EWS er et supplerende hjelpemiddel som alltid bør brukes i kombinasjon med helsepersonellets kompetanse og kliniske skjønn. Det er viktig å være klar over at flere akutte tilstander kan oppstå uten at dette gir utslag på EWS.
For barn, gravide og obstetriske pasienter finnes tilpassede EWS siden normalverdier er ulike for disse pasientgruppene. Se eksempler under.
Voksne pasienter
National Early Warning Score 2 (NEWS2) (rcplondon.ac.uk) er et validert verktøy for å vurdere og screene voksne pasienter over 16 år innlagt i somatiske sykehus. Det kan brukes for både å vurdere og følge opp den enkelte pasient over tid, og for å vurdere risiko for alvorlig forverring som kan gi behov for intensivbehandling, føre til hjertestans eller plutselig uventet død.
NEWS2 er i dag det EWS som er best validert og egnet for å forutsi død innen 24 timer. Stigende skår medfører en økende risiko for død innen 24 timer. NEWS2 er en videreutvikling av NEWS og ble lansert i Storbritannia desember 2017. NEWS2 revideres regelmessig, men per dd. benyttes NEWS2. NEWS2 anbefales ikke brukt for barn under 16 år eller gravide.
Observasjoner av seks vitalparametre + oksygentilskudd oppsummeres i en skår som sier noe om det foreligger en forverringstilstand eller om Sepsis bør mistenkes.
Implementering av NEWS2 forutsetter at det i virksomheten er fastsatt et system for standardisert
- varsling ved økt skår
- respons (eks. fremmøte av lege)
- styrket observasjon av pasienten
Se senere kapittel.
Observasjonsfrekvensen i NEWS2-målinger (det vil si hvor ofte målinger bør gjøres) bør følges som anbefalt, og som et minimum bør pasienter som skårer 1-4 observeres en gang hver 8 time. Dersom det gjøres individuelle vurderinger av observasjonsfrekvensen, må dette gjøres av lege og dokumenteres i pasientens journal.
Klinisk respons i form av hvilke tiltak som skal iverksettes må tilpasses lokalt. Her vises anbefalt klinisk respons.
Korrekt bruk av EWS kan bidra til god beslutningsstøtte ved utslag i form av unormale verdier, store avvik og endringer i pasientens tilstand.
I sykehus og prehospital virksomhet (for pasienter over 16 år):
NEWS2 anbefales implementert ved norske sykehus og i prehospital virksomhet som vurderings- og screeningsverktøy for å standardisere observasjoner av pasienters vitale funksjoner.
I kommunal helse- og omsorgstjeneste:
NEWS2 er validert for pasienter innlagt på sykehus. Det er behov for å innhente erfaringer og forskning på bruk av NEWS2 i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Den kliniske responsen er ikke forhåndsdefinert og defineres derfor til lokale forhold.
På bakgrunn av gode erfaringer fra tjenesten anbefales likevel NEWS2 implementert utenfor sykehus, som støtte i vurdering av akutt syke pasienter for bedre å:
- identifisere og prioritere hvilke pasienter som er i fare for forverret tilstand og død
- formidle objektive data og sikre den muntlige kommunikasjonen
- ta beslutninger og vurdere behandlingsnivå
Anbefalingene om bruk av NEWS2 til voksne pasienter både i og utenfor sykehus er basert på anbefalinger til Royal College of Physicians (rcplondon-ac.uk).
Film som viser bruk av ABCDE som metode og skåringsverktøyet NEWS2 (kompetansebroen.no).
Eksempler på NEWS2 skår, respons og observasjonskurve finner du på nettsidene til I trygge hender 24-7.
Barn
Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS) eller Pediatric early warning scores (PEWS) er skåringssystemer som identifiserer pasienter i fare for klinisk forverring. Parametere er alder, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning, puls, blodtrykk, temperatur og bevissthetsnivå.
PEVS brukes ved alle barneavdelinger i Norge.
Se PEVS scoringsverktøy (pedsafe.no)
Gravide og barselkvinner (obstetriske pasienter)
Obstetric Norwegian Early Warning Score (ONEWS) anbefales for å kunne tidlig identifisere en sykdomstilstand samt følge opp utviklingen over tid på en objektiv måte. ONEWS anbefales av Norsk gynekologisk forening for alle kvinner fra erkjent graviditet samt barselkvinner til og med 6 uker postpartum. Kvinner i fødsel inkluderes ikke.
ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System (legeforeningen.no).
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Rådet skal bidra til gode rutiner for risikovurdering av pasienten gjennom systematisk observasjon og vurdering av pasientens vitale funksjoner.
En standardisering av observasjonen gjør det enklere å følge utviklingen av pasientens kliniske tilstand over tid og oppdage forverring.
Kompleksiteten ved å gjennomføre systematiske observasjoner må ikke undervurderes. Det krever nøyaktighet i utførelsen, kunnskap om hvilke aktuelle tiltak som kan iverksettes og når det er behov for å tilkalle hjelp.
Sentrale forutsetninger er at personalet har tilstrekkelig kompetanse og nødvendig utstyr til å gjennomføre observasjonene korrekt og til å tolke resultatene og videreformidle til rett person/instans på rett tidspunkt.
Sammen med strukturert kommunikasjon og objektive observasjoner kan EWS bidra til at helsepersonell kommuniserer på en mer systematisk måte, og gjør dem tryggere i vurderingen og rapporteringen av pasientens kliniske tilstand.
Referanser
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Kellett J, Sebat F. (2017). Make vital signs great again – a call for action. Eur J Intern Med 2017;45:13–19
- Barwise A, Thongprayoon C, Gajic O, Jensen J, Herasevich V, Pickering BW. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63. 8.
- Smith GB, Prytherch DR, Meredith P, Schmidt PE, Featherstone PI. (2013). The ability of the National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest, unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation 2013;84:465–70. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2012.12.016
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745.
- Sankey CB, McAvay G, Siner JM, Barsky CL, Chaudhry SI. (2016). “Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
- Institute for Healthcare Improvement. The 5 Million Lives Campaign, 2006-2008 Boston, MA, Institute for Healthcare Improvement. (Accessed 15 May 2019, at http://www.ihi.org/Engage/Initiatives/Completed/5MillionLivesCampaign/Pages/default.aspx)
- Kronick SL, Kurz MC, Lin S, et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement: 2015
- American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397 _413. 3. Centre for Clinical Practice at NICE (UK).
- Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: National Institute for Health and Clinical Excellence (UK); 2007 (Accessed 15 May 2019, at https://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/21204323).
- Soar J, Nolan JP, Bottiger BW, et al. (2015). European Resuscitation Council guidelines for resuscitation 2015: Section 3. Adult advanced life support. Resuscitation 2015;95:100 _47.
- Winters BD, Weaver SJ, Pfoh ER, Yang T, Pham JC, Dy SM. (2013). Rapid-response systems as a patient safety strategy: a systematic review. Ann Intern Med 2013;158:417 _25.
- Winters BD, DeVita MA. (2011). Rapid response systems history and terminology. In: DeVita MA, Hillman K, Bellomo R, editors. Textbook of rapid response systems: concepts and implementation. New York: Springer; 2011. p. 3 _9. 7.
- Barwise A, Thongprayoon C, Gajic O, Jensen J, Herasevich V, Pickering BW. Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
- Sankey CB, McAvay G, Siner JM, Barsky CL, Chaudhry SI. (2016). “Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
- De Meester et.al.(2013). Six-day postoperative impact of a standardized nurse observation and escalation protocol:A preintervention and postintervention study. Journal of critical care. 2013b;28:1068–74.
- Granaas m.fl. (2016). Fanger opp forverring tidligere. Sykepleien 6, 2016
- National Early Warning Score 2 (NEWS2) Tilgjengelig fra: https://www.rcplondon.ac.uk/projects/outputs/national-early-warning-score-news-2
- Smith et. al. (2013). The ability of the National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest, unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation 2013 Apr;84(4):465-70. [oppdatert 2013, Jan. 4; lest 24.05.2016]
- Smith et al. (2016). A Comparison of the Ability of the Physiologic Components of Medical Emergency Team Criteria and the U.K. National Early Warning Score to Discriminate Patients at Risk of a Range of Adverse Clinical Outcomes. Critical care medicine, December 2016, Volume 44, Number 12
- https://www.rcplondon.ac.uk/news/news2-and-deterioration-covid-19
Respons og kommunikasjon
Virksomheten bør etablere rutiner for varsling og respons ved tegn på forverret tilstand
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Rutinene bør beskrive hvordan helsepersonell skal respondere ved tegn på forverret somatisk tilstand, hva som er rett behandlingsnivå og praksis for overføring mellom disse. Rutinene bør baseres på en konsensus i virksomheten, og må være kjent og etterleves av de ansatte.
Responsen innebærer adekvate tiltak basert på nye kliniske observasjoner og målinger av vitale parametere (A-B-C-D-E-F). Virksomheten kan benytte validerte scoringsverktøy som for eksempel NEWS2. Responsen skal sikre at pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid.
Se råd: Virksomheten bør etablere rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner og Virksomheten bør sikre at kvalifisert hjelp kan tilkalles ved forverret tilstand.
Praktisk – slik kan rådet følges
Hvilke tiltak og klinisk respons som skal iverksettes ved forverret tilstand og de ulike Early Warning Score (EWS) må avspeile gjeldende rutiner i den enkelte virksomhet. Ved behov må spesifikk respons for enkelte pasientgrupper eller den enkelte pasient presiseres nærmere i virksomhetens rutiner eller pasientens journal.
Det er viktig at beskrivelsen av responsen i for eksempel et NEWS2-skjema er i tråd med virksomhetens ansvarslinjer og rutiner, slik at helsepersonell ikke er i tvil om hva de skal gjøre.
Rutinene beskriver hvem som skal kontaktes, når og hvordan.
Eksempel på standardisert klinisk respons der det presiseres at responskolonnen kan tilpasses hver enkelt virksomhet i samarbeid med medisinsk ansvarlig:
Behandlingsbegrensing og etiske aspekter som får konsekvenser for valg av tiltak må avklares individuelt og dokumenteres. Beslutningsgrunnlag og handlingsalternativer synliggjøres i rutiner og retningslinjer i den enkelte virksomhet.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Rutinene for respons sikrer at hver enkelt pasient får vurdering og behandling i tråd med virksomhetens rutiner.
I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) presiseres leders ansvar for å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Det innebærer å ha oversikt over områder med risiko for svikt og planlegge hvordan risiko kan minimeres.
Referanser
- Durkin SE. (2006). Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
- McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- Veileder til forskrift om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745.
- Smith GB, Prytherch DR, Meredith P, Schmidt PE, Featherstone PI. (2013). The ability of the National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest, unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation 2013;84:465–70. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2012.12.016
Virksomheter bør sikre at kvalifisert hjelp raskt kan tilkalles ved forverret tilstand
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Det bør etableres rutiner som sikrer pasienten rett kompetanse til rett tid ved forverret somatisk tilstand eller mistanke om forverring. En forutsetning er at ansatte kjenner til hvem som skal tilkalles dersom en slik situasjon oppstår.
Praktisk – slik kan rådet følges
Rask respons, rett kompetanse og tverrfaglig tilnærming er sentrale faktorer for å begrense utfallet av sykdomsforverringen og hindre død.
Tilkallingsrutinene må defineres og tilpasses den enkelte virksomhet ut i fra følgende punkter:
- kriterier for når kvalifisert hjelp/utrykningsteam skal kontaktes
- responstid for utrykning
- dersom responsteam etableres, vurdere sammensetning og kompetanse i teamet
I sykehus
Flere sykehus har gode erfaringer med etablering av tverrfaglige utrykningsteam som er sammensatt av både lege og sykepleier med intensivfaglig og livreddende kompetanse og erfaring. De er ofte tilgjengelig hele døgnet, alle ukedager, hele året. Team ledet av leger fra intensivavdeling kalles ofte Medical Emergency Team. Team ledet av sykepleier fra intensiv går ofte under navnet Rapid Response Team. I Norge har begrepene blant annet blitt oversatt til Mobilt Intensiv Team (MIT), Mobilt Akutt Team (MAT) og Mobil Intensiv Gruppe (MIG).
Det er viktig med tett samarbeid mellom teamet og personalet på den enheten pasienten er. Tilkalling av utrykningsteam erstatter ikke oppfølging fra postansvarlig/pasientansvarlig lege, men fungerer som et supplement. Teamet erstatter heller ikke hjertestansteamet, men kan bidra til å forebygge forverring som kan ende med hjertestans. Erfaring viser at bruk av MIG/MIT-team bidrar til læring og refleksjon i praksis.
Både lege og sykepleier kan tilkalle utrykningsteamet i henhold til gjeldende varslingskriterier.
Eksempel på prosedyre fra Sykehuset Østfold (pdf).
I kommunal helse- og omsorgstjeneste
Det er få erfaringer med team-basert utrykningstjeneste i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Organiseringen bør tilpasses kommunens størrelse, kompetanse, organisering og geografiske utfordringer.
Helsepersonell som inngår i det lokale system for rask respons bør også ha høyere faglig observasjonskompetanse enn den som trenger hjelp.
Medisinskfaglige ressurser i et system for rask respons i kommunehelsetjenesten kan være:
- Ansvarlig sykepleier på vakt
- Avansert klinisk sykepleier
- Sykehjemslege
- Bakvakt/medisinsk ansvarlig lege
- Fastlege/primærhelseteam
- Legevakt (direktenummer for helsepersonell)
- Legevaktsbil
- 113
Eksempel: Legevaktbilen fra Nedre Romerike legevakt
Legevaktbilen er i drift 7 dager i uken kl. 8:30 – 22:30. Bemanning på bilen består av fast ansatte leger og sykepleiere som rullerer fra legevaktstasjon. Disse har spisskompetanse innenfor akuttmedisin, volds- og overgrepshåndtering, masseskadetriage, organisering på skadested, prøvetaking og analyse.
Suksessfaktorer for vellykket drift og forventet effekt av legevaktsbilen:
- tilstrekkelig observasjonskompetanse hos de ansatte ute i hele helse og omsorgstjenesten,
- samtrening med spesialisthelsetjenesten i kompetanseutviklingen,
- elektronisk samhandling,
- tilstrekkelig utstyr for diagnostikk og behandling og
- tilgang på fast erfarent personell
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Formålet med dette rådet er å sikre at pasienten får rett kompetanse til rett tid.
Sykepleiere opplever at utrykningsteam bidrar til trygghet, sikkerhet, mindre angst, bedre fordeling av oppgaver og kunnskap om algoritmer og prosedyrer.
Teamene som har simulert sammen opplever felles situasjonsforståelse og opplever bedre kommunikasjon.
Etter innføring av Rapid Response Team til både barn og voksne og In-situ simuleringer i teamene vises det til reduksjon av sykehusmortalitet.
For flere virksomheter vil dette tiltaket innebære å opprette et nytt tilbud. Det krever samarbeid på tvers av profesjoner og avdelinger. Forankring i både ledelse og de ulike fagmiljøene er en forutsetning for å gjennomføre dette tiltaket.
Referanser
- Durkin SE. (2006) Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
- McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
- NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007.
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667.
- https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/forverret-tilstand-av-pasient-pa-sengepost-etablering-og-drift-av-et-system-for-tidlig-oppdagelse-og-systematisk-oppfolging
- National Institute for Health and Clinical Excellence, Short Clinical Guidelines Technical Team. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: NICE; 2006. (NICE guideline CG50). [cited 17 Apr 2014]. Available from https://www.nice.org.uk/guidance/cg50
- Webbe-JanekH et al. (2014). System-based interprofessional simulation-based training program increases awareness and use of rapid response teams. The joint commission journal on quality and patient safety 2014.
- TheilenU et al. (2017). Regular in-situ simulation training of paediatric Medical Emergency Team leads to sustained improvements in hospital response to deteriorating patients, improved outcomes in intensive care and financial savings. Resuscitation 2017
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Kronick SL, Kurz MC, Lin S, et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement: 2015 American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397413.
- Thongprayoon C, Gajic O, Jensen J, Herasevich V, Pickering BW. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
- Sankey CB, McAvay G, Siner JM, Barsky CL, Chaudhry SI. (2016). “Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
Virksomheter bør sikre at pasient og pårørende kan varsle helsepersonell om endringer i pasienters tilstand
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Helsepersonell bør oppfordre pasienter og pårørende om å spørre eller å si ifra om de opplever symptomer på forverret somatisk tilstand så raskt som mulig. Det må informeres om at deres opplysninger er viktige og de må få tydelig beskjed hvem de skal henvende seg til hvis de eventuelt oppdager en forverring.
Kommunikasjonen bør være både muntlig og skriftlig, og bør tilpasses hver enkelt pasient. Informasjonen som er gitt til pasienten bør føres i pasientens journal.
Ved utskrivelse bør pasient og pårørende få informasjon om hva de skal observere når de kommer hjem, og vite hvor de kan henvende seg ved forverret tilstand hvis det skjer før fastlege har mottatt epikrise.
Praktisk – slik kan rådet følges
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Helsepersonell lytter til og følger opp bekymringer fra pårørende, og legger til rette for at nærmeste pårørende kan medvirke når pasienten ikke kan ivareta sine behov selv.
Dokumentasjon av pasienter og pårørendes observasjoner og vurderinger vil kunne være til hjelp i hele behandlingskjeden. Ved å ha standarder/maler for journalnotat som inkluderer pårørendes observasjon og vurdering, kan bildet av pasientens tilstand komme bedre frem.
Nære pårørende er en særlig viktig bidragsyter når personer med en sjelden diagnose blir syke. De kjenner til pasientens historikk, de har kunnskap om hvordan pasienten reagerer på undersøkelser, legemidler med mer, og de vet hvilken kommunikasjon som er mest hensiktsmessig med pasienten i en slik situasjon.
Familien og omsorgspersoner får informasjon og støtte de trenger av behandlende helsepersonell ved en eventuell forverring av pasientens helsetilstand.
I spesielle situasjoner kan pasienter og pårørende læres opp i bruk av NEWS. Dette kan være aktuelt eksempelvis der hvor pårørende bidrar i overvåking av pasienter og innehar slik kunnskap.
Bruk av ny teknologi vil legge føringer for, og gi mulighet for, god oppfølging av pasienter i hjemmet. I nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023 (regjeringen.no) vises det til flere sentrale tjenesteformer:
- digital hjemmeoppfølging
- nettbasert behandling
- hjemmesykehus
Digital hjemmeoppfølging kan bidra til større trygghet og egenmestring hos pasienter og pårørende. Det handler om å tilby bruk av teknologi til pasienter i risikogrupper som en støtte til å oppdage tegn til forverring.
En forutsetning er at helsepersonell er kjent med denne teknologien og får tilgang til de registrerte dataene. Dette kan bidra til raskere avklaring av situasjon og raskere iverksetting av tiltak.
Eksempler digital hjemmeoppfølging:
- Om Barbro med hjertesvikt (youtube.com)
- Om Karl med KOLS og mange sykehusopphold (youtube.com)
- Opplæringsressurs i pårørendeinvolvering: Elæringskurs Hvordan involvere pårørende (kompetansebroen.no)
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Pasienter og deres pårørende har en sentral rolle i å gjenkjenne forverring av helsetilstand. De informeres om at deres opplysninger er viktige og får tydelig beskjed om hvem de skal henvende seg til når de eventuelt oppdager en forverring.
Informasjonen er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen gis på en hensynsfull måte.
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Alle pasienter har rett til medvirkning og tilpasset informasjon som tar høyde for individuelle forutsetninger.
Referanse
Virksomheter bør sikre at muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell er systematisk og strukturert
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
For å ivareta pasientsikkerheten og forebygge misforståelser og uønskede hendelser, bør virksomheten sikre at den muntlige kommunikasjonen er systematisk og strukturert. Dette kan gjøres ved hjelp av metoden ISBAR. Dette gjelder både intern kommunikasjon i den enkelte enhet/team, men ikke minst kommunikasjon knyttet til konsultasjoner og overganger mellom ulike nivåer i helsetjenesten.
Virksomheten bør sikre at ansatte med pasientkontakt har nødvendig kompetanse for sikker muntlig kommunikasjon.
Praktisk – slik kan rådet følges
Anbefalte metoder for systematisert og strukturert kommunikasjon:
ISBAR er en metode som sikrer at pasientinformasjon blir gitt og mottatt på en strukturert måte. ISBAR kan brukes på alle nivå i helsetjenesten og av alle profesjoner, og står for:
- I – IDENTIFISERING
- Presenter deg med navn, tittel og funksjon.
- Avdeling eller enhet.
- Pasientens navn og fødselsdato.
- S – SITUASJON
- Kort beskrivelse av problemet eller situasjon og grunnen til kontakt. Med denne beskrivelsen skal du få mottakerens oppmerksomhet.
- B – BAKGRUNN
- Gi en kortfattet sykdomshistorie av alle relevante momenter fram til nå. Dette kan være diagnoser, avklaringer, behandling og så videre.
- A – AKTUELL TILSTAND
- Beskriv den aktuelle statusen ut fra de vitale parameterne etter A-B-C-D-E-oppsummering.
- Informer om aktuelle endringer i pasientens tilstand.
- Si hva du tror er problemet.
- Til videre behandling
- R – RÅD
- Hva vil du ha hjelp med?
- Hvor fort trenger du hjelp?
- Må personen du søker hjelp fra komme omgående?
- Bli enige om en felles plan. Gjenta og forsikre deg om at det er felles forståelse av den videre planen eller rådet
Closed loop-kommunikasjon er en metode for informasjonsutveksling i team. Metoden bidrar til å sikre at avsender får bekreftelse på at informasjonen som ble formidlet er forstått og hørt av mottakeren, slik den var ment forstått. Prosessen starter ved at avsender formidler en beskjed. Mottaker lytter og gir tilbakemelding på at beskjeden er mottatt ved å gjenta denne. Avsender får da sin bekreftelse og har nå mulighet til å korrigere det dersom det har oppstått en misforståelse/mistolking av beskjeden som ble gitt.
På nettsidene til i trygge hender 24-7 finner du lenke til ISBAR-skjema.
Denne filmen fra Akershus Universitetssykehus HF illustrerer ISBAR og closed loop-kommunikasjon (youtube.com)
På Kompetansebroen ligger eksempler på ABCDE, NEWS og ISBAR skjemaer.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Formålet med dette rådet er sikker muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell ved bruk av metoden ISBAR. Tverrfaglig opplæring og trening/simulering er nyttig for i sikre kunnskap og ferdigheter i metoden.
Både avsender og mottaker av informasjon må kunne metodikken.
Metoden bidrar til at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser. Det er dokumentert økt informasjonsflyt og kortere liggetid i sykehus ved bruk av ISBAR.
Opplæringsrutiner i sikker muntlig kommunikasjon benyttes sammen med andre relevante verktøy som NEWS2, tegn på hjerneslag med flere.
Referanser
- Ibrahim AbdEl-ShafyMD et al. (2018). Closed-Loop Communication Improves Task Completion in Pediatric Trauma Resuscitation Journal of Surgical Education Volume 75, Issue 1, January–February 2018, Pages 58-64
- Pocket Guide: TeamSTEPPS 2014 Publication Number: 14-0001-2
Måling og indikatorer
Virksomheter bør følge med på indikatorer lokalt og på virksomhetsnivå
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Virksomheten bør:
- utarbeide konkret og tydelig målsetting som er tid- og tallfestet
- følge med på valgte indikatorer
- overvåke implementeringen og den videre utviklingen
Praktisk – slik kan rådet følges
For å kunne følge med på om forbedringsarbeidet har den effekten man ønsker, er det viktig å identifisere indikatorer. I dette faglige rådet foreslås det tre indikatorer, hvorav en er resultatindikator og to er prosessindikatorer. Det må avklares lokalt hvilke det er mest nyttig å benytte aktivt til forbedringsarbeidet.
For å følge om praksis er i tråd med de nasjonale faglige rådene, foreslås følgende indikatorer:
- Antall utrykninger av hjertestansteamet pr 1000 liggedøgn (kun relevant for sykehus)
- Andel pasienter med fullstendig utfylt Early Warning Score (EWS)
- Andel pasienter som har skåret NEWS2 > 5 hvor det er utført riktig klinisk respons
Antall utrykning av hjertestansteamet pr 1000 liggedøgn (kun relevant for sykehus) | |
---|---|
Type | Resultatindikator |
Teller | Antall utrykninger av hjertestansteamet i den aktuelle tidsperioden |
Nevner | Antall liggedøgn i den aktuelle tidsperioden |
Formål med indikator Antall utrykning av hjertestansteamet pr 1000 liggedøgn er å kunne følge med på antall utrykninger over tid. Indikatoren er relevant på sykehusnivå. Målet er å se om antall utrykninger reduseres i forbindelse med den videre implementering av tiltakene på alle relevante enheter. Det bør lages en oversikt over hvilken avdeling utrykningen går til, for å kunne vurdere ekstra innsats hos de som har hyppige utrykninger.
Andel pasienter med fullstendig utfylt Early Warning Score (EWS) | |
---|---|
Type | Prosessindikator |
Teller | Antall pasienter med EWS dokumentert og oppsummert minimum to ganger per døgn |
Nevner | Antall pasienter i målgruppen |
Formålet med indikatoren Andel pasienter med fullstendig utfylt Early Warning Score (EWS) er å følge med om pasientene i målgruppen får sine vitale parametere observert og dokumentert to ganger i døgnet.
Andel pasienter med riktig klinisk respons i henhold til Early Warning Score (EWS) | |
---|---|
Type | Prosessindikator |
Teller | Antall pasienter med riktig klinisk respons i henhold til EWS |
Nevner | Alle pasienter som er evaluert med EWS |
Formålet med indikatoren Andel pasienter med riktig klinisk respons i henhold til Early Warning Score (EWS) viser om helsepersonellet iverksetter anbefalt respons dersom pasientens vitale parametere indikerer forverret tilstand.
Aktuelle prosessindikatorer for kommunal helse- og omsorgstjeneste kan være:
- regelmessig oppdatering av pasientens normalverdier på vitale parametere, slik at man har noe å sammenligne med ved mistanke om endring/forverring.
- bruk av utstyrssekk
Virksomheten kan lære mye av å ha oversikt over pasienter som overføres til høyere behandlingsnivå, reinnleggelser eller dødsfall på en systematisk måte. Relevante spørsmål å stille kan være:
- Hva kunne vært gjort annerledes?
- Hva kunne vi avdekket av forverret tilstand tidligere?
- Ble prosedyrer og retningslinjer fulgt?
Dersom det ikke er mulig å følge opp alle forverringer, reinnleggelser og dødsfall, kan det trekkes ut et tilfeldig utvalg og gjennomgå disse.
Elektronisk registrering er det ideelle for å følge med på forbedringsarbeidet og er en sentral forutsetning for å kunne følge med over tid uten å bruke uhensiktsmessig mye tid på datainnsamlingen. Dersom data for en eller flere av disse indikatorene må samles inn manuelt, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre målinger i perioder.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
For å lykkes med forbedringsarbeid er det avgjørende å sette tydelige og konkrete mål, og måle egen fremgang over tid. Ved å gjennomføre hyppige målinger og overvåke definerte indikatorer som er beskrevet, kan forbedringsteamene se om tiltakene blir gjennomført, om de skaper ønsket forbedring og om forbedringen er varig.
Referanser
- Langley GL, Moen R, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost L. (2009). The Improvement guide: a practical approach to enhancing organizational performance. 2. utg. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass; 2009
- Andhøj, Jacob. (2015). Kompendium i kvalitetsudvikling – Rammer og redskaber, 1. udgave, 1.oplag, Forfatteren og Munksgaard, København 2015
- Nyen, Bjørnar. Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC), versjon 2.0. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/eldre/forbedringsarbeid-og-statistisk-prosesskontroll-spc-2.0/
Kom i gang – forbedringsarbeid i praksis
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Nasjonale faglige råd kan medføre behov for å endre og forbedre arbeidsprosesser. Forbedringsarbeid bør ha en systematisk tilnærming, være basert på innsikt i risikoområdet, ha tydelig målsetting og benytte indikatorer for å måle underveis i arbeidet.
Når endret og forbedret praksis skal implementeres, er det viktig å avklare ansvar og sikre reell forankring hos ledere, ansatte og berørte brukere.
En viktig faktor i arbeidet med systematisk forbedring og implementering er tilgang på nødvendig kompetanse og veiledning i prosessen.
Praktisk
Erfaring viser at endring av praksis er krevende og tar tid. Anbefalte faser i forbedringsarbeid:
- Kjennskap og forståelse av problemet eller risikoområdet
- Hva ønsker virksomheten å oppnå? Virksomheten definerer mål
- Hvordan kan virksomheten være sikker på at endringer er en forbedring? Virksomheten definerer målinger/indikatorer
- Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedringer? Virksomheten definerer og tilpasser tiltak til lokale forhold.
Tiltak til forbedringer testes først ut i liten skala og erfaringer fra testene diskuteres og tiltakene justeres, før nye tester gjennomføres. Ved hjelp av småskalatesting finner man den beste måten å gjennomføre tiltakene på hos seg. Først da kan tiltaket implementeres i full skala til resten av enheten/avdelingen/virksomheten.
Eksempel på modeller som brukes i forbedringsarbeid:
For inspirasjon og veiledning til alle som jobber med å forbedre helse- og omsorgstjenesten anbefales å benytte Forbedringsguiden (pasientsikkerhetsprogrammet.no). Den inneholder modeller og verktøy som kan brukes for å planlegge og gjennomføre et forbedringsprosjekt.
Begrunnelse
Helsetjenesten er kompleks og forbedring av den er krevende, men nødvendig. Modeller for kvalitetsforbedring kan være til hjelp for å sikre den systematikk som er nødvendig for å gjennomføre forbedringer i komplekse organisasjoner. For å lykkes med å forbedre norsk helse- og omsorgstjeneste i takt med den stadig raskere utviklingen, trenger helsepersonell både klinisk kunnskap og kunnskap om forbedringsarbeid.
Forbedringskunnskap er et viktig supplement til profesjonskunnskapen, og hjelper oss til å forstå og analysere hva som skal til for at forbedringer kan skje. Edward Demings teori om «System of Profound Knowledge» er et av flere rammeverk for forbedringsarbeid – vi omtaler dette ofte som forbedringskunnskap.
Forbedringskunnskapen vektlegger fire områder som er avgjørende for å forstå komplekse utfordringer og kunne drive forbedringsarbeidet framover:
- forståelse for virksomheter og tjenester som systemer og prosesser.
- forståelse for variasjon i prosesser.
- forståelse for hvordan du skaper læring gjennom erfaring.
- forståelse for endringspsykologi
Hvordan helse- og omsorgstjenestene organiseres og struktureres, har betydning for hvilket resultat tjenesten leverer. Helse- og omsorgstjenestene utgjør et system som består av ulike prosesser, utstyr, mennesker og kompleks samhandling. Skal vi påvirke kvaliteten eller opplevelsen av tjenestene, må vi forstå og endre selve systemet. Systematikk og systemforståelse er en viktig forutsetning for å oppnå vedvarende forbedring.
Referanser
- Langley GL, Moen R, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost L. (2009). The Improvement guide: a practical approach to enhancing organizational performance. 2. utg. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass; 2009
- Andhøj, Jacob. (2015). Kompendium i kvalitetsudvikling – Rammer og redskaber, 1. udgave, 1.oplag, Forfatteren pg Munksgaard, København 2015
- Nyen, Bjørnar. Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC), versjon 2.0. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/eldre/forbedringsarbeid-og-statistisk-prosesskontroll-spc-2.0/
- Konsmo T, de Vibe M, Bakke T, Udness E, Eggesvik S, Norheim G, Brudvik M, Vege A. (2015). Modell for kvalitetsforbedring – utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Notat – 2015. ISBN 978-82-8121-500-9
Metode og prosess
Sist faglig oppdatert: 30.04.2020
Rådene bygger på og erstatter Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke "Tidlig oppdagelse av forverret tilstand". I Norge har denne tiltakspakken gitt anbefalinger på fagområdet. Anbefalingene har fått økt oppmerksomhet de siste årene, og erfares som grunnleggende for å kunne oppdage forverret tilstand på et tidlig stadie, i hele helse- og omsorgstjenesten.
For å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag, ble det utarbeidet aktuelle problemstillinger til alle områdene i tiltakspakken, og systematiske søk ble gjennomført ved Bibliotek for Helseforvaltningen, Folkehelseinstituttet.
Helsepersonells erfaringer med tiltakspakken er undersøkt gjennom en spørreundersøkelse til et utvalg med erfaring i bruk av tiltakene både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Arbeidet er gjennomført av en intern, tverrfaglig arbeidsgruppe i Helsedirektoratet i samarbeid med en ekstern ekspertgruppe bestående av:
Intern arbeidsgruppe:
- Anne Kristin Ihle Melby, seniorrådgiver, Helsedirektoratet (prosjektleder)
- Kari Annette Os, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Mari Mette Eriksen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Solrun Elvik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Hanne Narbuvold, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
- Line Hafsahl Johansen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Ekstern ekspertgruppe:
- Asgeir M. Kvam, overlege anestesi, Vestre Viken
- Edith Roth Gjevjon, instituttleder, ph.d., avdeling for bachelorutdanning ved Lovisenberg diakonale høgskole
- Germar Schneider, overlege, Asker og Bærum legevakt
- Heidi Synnøve Brevik, leder, mottaksklinikken Haukeland Universitetssykehus
- Henriette Ruud, Sykepleier og prosjektleder Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold
- Henrik Eikås, overlege anestesi, Akershus Universitetssykehus
- Line Hurup Thomsen, sykepleier, prosjektleder Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Rogaland
- Mette Sophie Klev, intensivsykepleier, prosjektleder Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Oslo
- Richard Monroe Olsen, anestesisykepleier og ansv. Sim senteret, Sykehuset Østfold Kalnes
- Siri Lerstøl Olsen, avdelingsoverlege Akuttmottak, PhD stipendiat Stavanger Universitetssykehus
- Stig Nymo, lege, Nordlandssykehuset
Rådene har vært på høring både internt i Helsedirektoratet og eksternt.