Nasjonal veileder for akutthjelperordningen
Etablering av akutthjelperordningen
Akutthjelperordningen kan benyttes som bistand til kommunens og helseforetakenes akuttmedisinske tjenester
Akutthjelperordningen kan være et tillegg til ordinær akuttmedisinsk tjeneste i tilfeller der deres snarlige tilstedeværelse kan bidra til å redde liv eller begrense alvorlig funksjonstap. Den erstatter ikke kommunenes og helseforetakenes forpliktelser til å opprettholde en forsvarlig akuttmedisinsk beredskap som ambulansetjeneste og legevakt.
Akutthjelperordningen baseres på personell tilknyttet følgende virksomhet eller organisasjon.
- Innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten (akutthjelper BRANN).
- Personell fra frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner (akutthjelper FORF).
Akutthjelperoppdrag avgrenses til akuttmedisinske tilstander.
Følgende defineres ikke som akutthjelperoppdrag:
- Brannvesenet og frivillige beredskapsorganisasjoner som;
- bistår omsorgstjenesten i kommunen eller ambulansetjenesten med løfte- og forflytningsoppdrag.
- yter assistanse med ambulanseoppdrag utenfor vei.
- Politi eller brann- og redningstjenesten når de ankommer som første nødetat og omfanget av hendelsen de møter gjør det nødvendig å yte livreddende førstehjelp.
Selv om politiet ikke inngår i den ordinære akutthjelperordningen, kan de akuttmedisinske tjenestene benytte innsatspersonell fra politiet som medhjelper ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander. Operatørene ved AMK-sentralene må være informert om slik ressursbruk, selv om det ikke foreligger noen tjenesteavtale. Se anbefaling om varsling av akutthjelpere.
Håndtering av hendelser som brann, trafikkulykker og drukning kan kreve samordnet innsats fra flere nødetater. Nasjonal veileder Nødnett i helsetjenesten beskriver gjensidig varsling av politi, brannvesen og helsetjenestene, såkalt trippelvarsling. Ved slike hendelser har etatene ulike primærroller og dette defineres ikke som akutthjelperoppdrag, men et felles overordnet mål om å sikre liv og helse. Felles sambandsreglement for Nødnett (politiet.no) skal legges til grunn ved opplæring, øving og i operativ tjeneste.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Det er etablert helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak hvor blant annet den akuttmedisinske kjeden er et av områdene som krever møtepunkt for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Etablerte samarbeidsavtaler og samhandlingsstrukturer skal ligge til grunn og videreutvikles. Når helsefellesskapene utarbeider pasientforløp og tjenestemodeller, eller planlegger for fremtidige kompetansebehov, vil det være aktuelt å involvere representanter fra andre berørte sektorer (Meld. St. 7 (2019-2020) (regjeringen.no)). Helsefellesskapene kan fungere som en samarbeidsarena for vurdering av behov for. og etablering av akutthjelperordningen der kommuner og helseforetak selv ønsker det.
Eksempler på akutthjelpere
Et nettverk av akutthjelpere som helsetjenesten kan bruke ved behov har vært ett av flere satsningsområder for den nasjonale førstehjelpsdugnaden "Sammen redder vi liv". Dugnaden er et samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og Gjensidigestiftelsen.
Nasjonalt deltar 7.500 personell (per 2022) fra brann- og redningsvesenet, industrivernet og frivillige organisasjoner knyttet til FORF i akutthjelperordningen.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) (lovdata.no) åpner for at kommuner og helseforetak kan inngå avtale om akutthjelperordning. Bistand fra akutthjelpere er et tillegg til den lovpålagte akuttmedisinske tjenesten.
Etablering av akutthjelperordninger kan:
- Komme i tillegg til helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten.
- Yte livreddende førstehjelp til pasient i med tidskritiske tilstander i påvente av helsepersonell fra den akuttmedisinske tjenesten kommer frem til pasienten (se begrunnelsen i veiledning 2.2 som beskriver hvorfor de 4 tilstandene er tidskritiske).
- Være samfunnsøkonomisk lønnsomt ved tidlig prehospital innsats (Ref. NOU-2015-17; s 180).
Personell i akutthjelperordningen er vanligvis ikke definert som helsepersonell i helsepersonelloven § 3, med mindre de innehar autorisasjon som helsepersonell (lovdata.no).
Politiets plikt til å redde liv og yte hjelp til syke personer følger av politiloven §12. Dette åpner for at politiet kan benyttes som ressurs ved håndtering av tidskritisk sykdom eller skade. Politiet inngår ikke som akutthjelpere i akutthjelperordningen. Samtidig innebærer politiloven en selvstendig plikt for politiet til å bidra til å avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold (Politiloven 1995).
En kartlegging i AMK-sentralene gjennomført våren 2021, om bruk av tilleggsressurser i akuttkjeden, viser at det også er etablert ulike varianter av førstehjelpsgrupper (hjertestartergrupper, førstehjelpsteam, first-responder grupper) organisert av kommuner, ulike frivillige organisasjoner og bygdelag og privatpersoner. De er ikke å betrakte som akutthjelpere beskrevet i denne veilederen, men vil kunne være en viktig førstehjelpsressurs som må avtalefestes og kvalitetssikres.
Les også:
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Kommuner og helseforetak bør gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse av den akuttmedisinske kjede, for å identifisere samtidighetskonflikter og ressursbehov
Det bør gjennomføres en felles ROS-analyse av den akuttmedisinske kjede med formål om å identifisere mulige samtidighetskonflikter. Dette bør omhandle organisering av legevakt og ambulanse der det til tider kan være færre ressurser tilgjengelig.
Det bør defineres kompenserende tiltak slik at konsekvensen reduseres med tanke på pasientens liv og at videre helsetilstand reduseres. Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir råd og veiledning om gjennomføring av ROS-analyser.
Ved gjennomføring av en ROS analyse knyttet til håndtering av akuttmedisinske tilstander kan man vurdere analyse etter «Bow-Tie»-modellen, der man i større grad er opptatt av risikoreduserende og avbøtende tiltak og konsekvenser (for pasienten) enn sannsynlighet for at hendelsen oppstår.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Faktorer som bør inngå i ROS-analyser
Hendelser som bør ROS-vurderes med tanke på tidskritiske situasjoner:
- Hjertestans
- Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
- Stor ytre blødning
- Fare for generell nedkjøling (hypotermi)
Tilgjengelighet til og responstider for ulike ressurser i analysert dekningsområde fordelt på ulike tider av døgnet:
- Legevakt
- Ambulanse - vaktressurs og eventuelt reserveressurs
- Øvrige ressurser som fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste
ROS-analysen bør vurdere:
- Sårbarhet knyttet til tilgjengeligheten til ordinære vaktressurser ved samtidighetskonflikt og vurdering av sårbarheten i tidsrom der vaktressurs er ute av primærdekningsområdet.
- Forekomst av tidskritiske akuttmedisinske hendelser hvor det er aktuelt å varsle akutthjelper jf. indikasjon for bruk av akutthjelper.
- Tilgjengelighet til akutthjelperutstyr som f.eks. halvautomatisk hjertestarter (AED) lokalt.
Dersom ROS-analysen viser behov for risikoreduserende og avbøtende tiltak bør det vurderes om det er nødvendig å utvide kapasiteten til vaktressurser for at tilbudet skal være forsvarlig. Hvis det vurderes som tilstrekkelig risiokoreduserende, kan det være aktuelt å vurdere andre ressurser som kan yte livreddende førstehjelp i påvente av akuttmedisinske ressurser:
- Brann- og redningstjenesten
- Industrivernet
- Beredskapsambulanse
- Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner
- Andre ulike varianter av frivillige førstehjelpsenheter:
- Hjertestartergrupper, førstehjelpsgrupper, first-responder grupper organisert av kommuner, bygdelag og privatpersoner.
- Kompetansehevende tiltak i befolkningen (kurs), på skoler, i bedrifter m.m. for å heve generell kompetanse i området.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
- Akuttmedisinforskriften § 4 (lovdata.no) beskriver samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester.
- Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir råd om gjennomføring av ROS-analyser.
- Veileder for Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, som er veileder til helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2, gir råd for hvordan samarbeidsavtalene kan utarbeides.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Akutthjelperordningen bør baseres på egne avtaler forankret i samarbeidsavtalene mellom kommune, helseforetak
Det skal inngås avtale mellom akutthjelperordningen (virksomhet eller organisasjon), kommunen og helseforetak der krav og ytelser fra alle parter er klargjort, for eksempel når det gjelder oppfølging av oppdrag, yrkesskadeforsikring, administrasjon og videreutvikling av ordningen.
Avtaletekst for samarbeid mellom kommuner og helseforetak, og akutthjelperordningen (se forslag til avtalemal (DOCX)) bør tydeliggjøre:
- At det er kommuner og helseforetak som inngår avtaler om bistand fra akutthjelperorganisasjon som er ansvarlige for at ordningen utøves forsvarlig.
- Ansvarsfordelingen mellom partene (kommune, helseforetak og akutthjelperorganisasjon).
- Forventninger når det gjelder kvalitet på tjenesten og omfang av beredskapen.
- Kostnadsfordeling mellom avtalepartene når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold av medisinsk utstyr, forbruksmateriell, kommunikasjonsutstyr og eventuelle lønnskostnader.
I kommuner med interkommunale brann- og redningsvesen
Der det er etablert interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste, inngår helseforetaket og kommunen(e) avtaler om akutthjelperordningen om dette.
På landsbasis har mer enn 2/3 av brannpersonellet en annen hovedarbeidsgiver enn brann- og redningstjenesten. Dette kan medføre:
- Lønnskostnader når deltids ansatte brannpersonell må forlate hovedarbeidsgiver for å rykke ut på oppdrag.
- Utgifter for brannvesenet til opplæring, re-trening, anskaffelse/vedlikehold av akutthjelperutstyr og forbruksmateriell.
Røde Kors- og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner har i noen tilfeller inngått avtaler med helsetjenesten om å delta i akuttberedskapen. Dette medfører at de har:
- Førstehjelpere på ulike kompetansenivåer.
- Systemer og ressurser for å drive opplæring og re-trening.
- Akutthjelper-utstyr, beredskapsambulanser, båter og snøskutere.
- Unntaksvis behov for å dekke tapt arbeidsfortjeneste.
Refusjon av faktiske utgifter vil være den største kostnaden ved bruk av frivillige som akutthjelpere.
Andre frivillige organisasjoner
Samarbeidsavtale inngås med utgangspunkt i malen for samarbeidsavtale mellom helseforetak, kommuner, samt Røde Kors og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner.
Felles for avtalene
I denne veilederen fremgår det hvilke krav kommuner og regionale helseforetak bør sørge for er sikret, i forbindelse med inngåelse av avtaler om akutthjelper og oppfølgingen av disse avtalene. Dette omfatter blant annet krav til innholdet i tjenesten, akutthjelpers kompetanse, bemanning og utstyr, vedlikehold av kompetanse og utstyr, krav til organisering, tilgjengelighet, prosedyrer, rutiner for samhandling med AMK og legevaktsentral mv.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Omfanget av beredskapen fastsettes i fellesskap på bakgrunn av likeverdighet og felles ambisjon, og bør ikke være ensidig pålagt organisasjonen eller virksomheten fra kommunens eller helseforetakets side.
Kommunen eller helseforetak som inngår avtale om bistand fra akutthjelperordningen plikter å innhente nødvendig dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner, og gi tilstrekkelig faglig og administrativ oppfølging i forbindelse med ordningen, som en del av sin internkontroll.
Avtalepartene har et gjensidig ansvar for å sikre at prosedyrene for samhandling og operativ utførelse er tilpasset akutthjelperens kompetanse. Se forslag til nasjonale prosedyrer for akutthjelperordningen (DOCX).
Spesielt for FORF
I en felles samarbeidsavtale mellom de 4 regionale helseforetakene og organisasjonene Norsk Folkehjelp (NF) og Røde Kors (RK), er det beskrevet grunnlaget for godtgjøring og takster i avtalens punkt 14. Der omhandles innholdet i hva som bør reguleres i avtalen med de lokale kommuner og helseforetak. Dette regulerer de frivillige organisasjonenes bidrag til prehospital helseberedskap, og omfatter akutthjelperordningen i tillegg til beredskapsambulanse, katastrofeberedskap og pasientoppdrag utenfor vei. Denne avtalen beskriver et nasjonalt rammeverk i forbindelse med prehospital helseberedskap, for å skape gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom det lokale helseforetaket og de frivillige organisasjonene.
For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er det lagt opp til at det bør tegnes egen avtale om akutthjelperordninger, som inngås mellom helseforetak og organisasjonenes distrikts- og lokalorganisasjoner. Det anbefales i forslaget til avtaletekst at denne er en tre-parts avtale mellom kommune, helseforetak og frivillig organisasjon.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Kommuner og regionale helseforetak skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler slik at pasientene og brukerne får et helhetlig og forsvarlig tilbud av helse- og omsorgstjenester, herunder planer for den akuttmedisinske kjeden (spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e; helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1) (lovdata.no).
I tråd med akuttmedisinforskriften § 5 skal akutthjelperordningen baseres på avtaler. Det følger av helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, at kommunen eller helseforetaket skal etablere internkontrollsystemer og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter (Helsetilsynsloven 2017) (lovdata.no). Det er gitt nærmere bestemmelser om internkontroll i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2016) (lovdata.no). Dette gjelder også bruk av akutthjelpere i den akuttmedisinske tjenesten.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Drift av akutthjelperordningen
Varsling av akutthjelpere skal skje etter vurdering fra AMK-sentralen uten unødig tidstap
Akutthjelperorganisasjonen bør være synlige i kartverket til AMK-sentralene der dette er mulig. Synlighet for AMK-sentralene og utalarmering ivaretas ved at akutthjelpere er tilgjengelig i nødnett, nettbrettløsning eller dedikert applikasjon for mobiltelefon (FORF). Det avklares i dialog mellom partene hvordan dette gjøres, og hvordan varsling skal foregå bør avtalefestes.
Ved utalarmering bør AMK-sentralen ta i bruk egen samvirketalegruppe i nødnett der dette er tilgjengelig for involvert helsepersonell og akutthjelpere
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Varsling fra AMK skal foregå slik:
- Personell i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner, eller andre frittstående akutthjelpergrupper varsles direkte fra AMK etter varslingsvei spesifisert i avtale og prosedyre for akutthjelperordningen.
- AMK-sentralen skal gi akutthjelpere tilstrekkelig informasjon om oppdraget og eventuelle spesielle forhold, samt tilgangsbeskrivelse til pasientens adresse. Gi oppdatert informasjon løpende om nødvendig.
- AMK skal være tilgjengelig for å yte veiledning til akutthjelperen.
- AMK-sentralen varsler personell fra brann- og redningstjenesten via 110-sentralen:
- AMK skal opplyse 110-sentralen om at oppdraget defineres som akutthjelperoppdrag, og eventuelt hvilken talegruppe som benyttes for hendelsen.
- Det forutsettes at 110-sentralen utalarmerer akutthjelper fra brann- og redning omgående.
- 110-sentralen bør utalarmere egnet akutthjelperressurs med kortest utrykningstid, uavhengig av brann- og redningsvesenenes geografiske grenser.
- Dersom det oppstår samtidighetskonflikter som påvirker brann- og redningstjenestens primærfunksjoner, kan 110-sentralen avslå anmodning om å bistå AMK-sentralen på akutthjelperoppdrag, og de kan tilbakekalle innsatspersonell som er ute på akutthjelperoppdrag.
Normalt medfører ikke en akutthjelperhendelse behov for varsling av politi. I noen tilfeller vil en politipatrulje være nærmeste ressurs, og livreddende førstehjelp kan iverksettes raskere ved at denne politipatruljen benyttes.
Det presiseres at nødsentralene AMK og 110 ikke skal varsle 112 med mindre det er behov for politiets assistanse. Behov for politiassistanse må vurderes ut ifra hendelsens art.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Talegrupper i nødnett
Samvirketalegrupper uten politi (SAMVUP xx) i Nødnett er tiltenkt blant annet akutthjelperoppdrag. Dette for at akutthjelper på utrykning skal få tilstrekkelig informasjon til å finne frem til hendelsen. Involverte enheter og personell kan kommunisere med hverandre, melde fra om ankomst på hendelsesstedet, gi statusrapport til annet involvert helsepersonell, og akutthjelper kan innhente råd fra annet kvalifisert helsepersonell.
Oppdragsinformasjon som navn, adresse, medisinsk problemstilling m.m. må alltid kommuniseres i sikker kommunikasjonsløsning. Kommunikasjon av person- og helseopplysninger kan også gjøres via det ordinære mobilnettet når dette er avtalt.
Rettslig grunnlag 113-sentral
Helsegevinsten ved bruk av akutthjelpere er knyttet til tidsbruken til første ordinære akuttmedisinske ressurs som kan være fremme hos pasienten.
De regionale helseforetakene har ansvar for etablering og drift av AMK-sentraler (akuttmedisinforskriften §§ 14 og 15) (lovdata.no). AMK-sentralenes hovedoppgave er å motta og håndtere medisinske nødmeldinger via medisinsk nødnummer 113. Ved mottak av medisinsk nødmelding skal AMK-sentralene vurdere alvorlighet,
hastegrad og behov for akuttmedisinsk behandling, utalarmere relevante helseressurser (for eksempel ambulanse, legevaktlege, luftambulanse,), og behovet for andre ressurser (f.eks. politi eller brannvesen), samt gi medisinsk faglige råd/veiledning (f.eks. veiledning i livreddende førstehjelpstiltak).
AMK-sentralene skal også styre og koordinere ambulanseressursene innen eget ansvarsområde.
Rettslig grunnlag 110-sentralene
Det er kommunene innenfor en fastsatt region som er ansvarlig for å etablere og drifte nødsentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker jamfør brann og eksplosjonsvernloven § 16 (lovdata.no) (110-sentral). 110-sentralens hovedoppgave er å kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. 110-sentralen skal til enhver tid sørge for at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp, inkludert utalarmering av brannpersonell, gi faglig råd og støtte til nødstilte og brann- og redningspersonell i innsats.
Tjenesten skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler (112-sentral og AMK-sentral).
Ved at 110-sentralene er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og ledelse fra brann- og redningsvesenet innenfor eget ansvarsområdet, så er det avgjørende at all alarmering og utkalling av ressurser gjøres gjennom 110-sentralen. Annet skal ikke avtales ettersom utalarmering fra egen nødmeldesentral gir nødvendige oversikt, kommando og kontroll over ressursene, og følger av fagkyndighetsprinsippet som ligger til grunn for den tredelte nødmeldetjenesten i Norge.
Det forutsettes at ved behov for akutthjelper fra brann- og redning, blir disse varslet omgående.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Akutthjelpere bør varsles ved oppdrag hvor deres snarlige tilstedeværelse og kompetanse kan bidra til å redde liv, eller begrense alvorlig skade
Innsats fra akutthjelpere skal som hovedregel begrenses til følgende akuttmedisinske tilstander:
- Hjertestans
- Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
- Stor ytre blødning
- Fare for generell nedkjøling
Kriteriene over og pasientens behov for førstehjelp er grunnlaget for AMK-sentralen sin vurdering om:
- akutthjelpere skal varsles,
- hvilke akuttmedisinske ressurser som er tilgjengelige (ambulanse, legevakt) og når de kan være fremme hos pasienten,
- når nærmeste akutthjelper kan være fremme hos pasienten,
- er det allerede iverksatt adekvate førstehjelpstiltak på stedet?
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Forsvarlig førstehjelp forutsetter samsvar mellom kompetansen og utstyret akutthjelpere har, og de oppgaver de settes til å utføre.
Vaktordninger for brann- og redningsvesen kan være organisert med felles oppholdssted for vaktressursene, eller opphold på ulike steder, f.eks. egen bolig eller arbeidsplass.
Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner kan ha personell i aktiv tjeneste. De er ofte tilknyttet vaktberedskap eller sanitetstjeneste ved ulike typer arrangementer, som f.eks. idrettsarrangementer, konserter, eller som personell i generell beredskap (f.eks. beredskapsambulanse). Akutthjelpere knyttet til frivillige organisasjoner bør meldes inn til AMK-sentral som en generell beredskapsressurs, der dette er formålstjenlig ut fra lokale forhold og behov.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Varsling av akutthjelpere er aktuelt ved tilstander der de med sin kompetanse i livreddende førstehjelp kan være et virkemiddel for å begrense alvorlig funksjonstap ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander, ved at de er fremme hos pasienten før helsepersonell fra den akuttmedisinske kjede ankommer.
Bevisstløshet innebærer risiko for ufrie luftveier med derpå følgende oksygenmangel og død. Et livreddende førstehjelpstiltak ved bevisstløshet er derfor å sikre frie luftveier. Bruk av akutthjelpere kan gi helsegevinst ved bevisstløshet der ufrie luftveier, med derav følgende pustestans, kan være årsak til død eller varig funksjonstap (Tannvik, Bakke et al. 2012, Jensen, Holgersen et al. 2019).
Ved skader med store blødninger, vil tiden fra skaden inntreffer til livreddende førstehjelp og endelig behandling i sykehus, være avgjørende for overlevelse. Livreddende førstehjelpstiltak ved alvorlig skade innebærer sikring av frie luftveier hos pasienter med nedsatt bevissthet, stans av store ytre blødninger, samt tiltak for å hindre nedkjøling. Det foreligger studier som viser at bruk av akutthjelpere, som kan iverksette enkle førstehjelpstiltak, har økt overlevelsen ved alvorlig skade (Murad and Husum 2010), Rossaint, Bouillon et al. 2016).
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Bruk av akutthjelperordningen skal registreres i AMK og 110-sentralen sine hendelses- og oppdragshåndteringsverktøy
Registrering av bistand til helsetjenesten skal gjøres likt både ved AMK- og 110-sentralene. Dette for å sikre gode aktivitetsdata for ordningen. FORF, Redningsselskapet og andre akutthjelperorganisasjoner skal registrere aktivitet og rapportere dette i henhold til inngått avtale.
Registrering i AMKs oppdragshåndteringsverktøy
Akutthjelper Brann, Industrivern eller FORF:
- Akutthjelperenhet skal være lagt inn i AMK sin ressursoversikt, der det kommer frem organisasjonstilhørighet, adresse/lokalisering og dekningsområde og varslingssystem.
- Bruk ressurskode akutthjelper (BRANN, INDUSTRIVERN eller FORF) ved registrering.
- Autorisert helsepersonell registreres som akutthjelper når de deltar i akutthjelperordningen, selv om de opptrer som helsepersonell med rettigheter og plikter beskrevet i helsepersonelloven når de utfører oppdrag som akutthjelper.
Førstehjelper:
- Omfatter tilfeldig personell (eller f.eks. førstehjelpsgrupper) som starter nødvendig førstehjelp eventuelt med hjertestarter.
- Bruk ressurskode førstehjelper ved registrering,
Andre som kan yte helse- eller førstehjelp, men som i varierende grad registreres:
- Omfatter annet kommunalt helsepersonell med akuttmedisinsk kompetanse og utstyr. De inngår som en del av helseressursene til kommunen i den akuttmedisinske kjeden (for eksempel hjemmesykepleie).
- Omfatter også tilfeldig helsepersonell som kommer til hendelsen om dette er verifisert og kjent.
- Betraktes ikke som en del av akutthjelperordningen, og er regulert i helsepersonelloven § 7, som omhandler plikten til å yte øyeblikkelig hjelp.
- Bruk ressurskode helsepersonell ved registrering.
Registrering i 110-sentralens oppdragshåndteringsverktøy:
110-sentralen loggfører hendelsen i oppdragshåndteringssystemet og iverksetting av tiltak, herunder utalarmering av ressurs. Oppdraget bør klassifiseres i samsvar med akutthjelperveileder og eget planverk. Pasient data skal ikke lagres, dvs. pasientnavn, fødselsdato og medisinsk tilstand. Imidlertid må akutthjelper på utrykning få tilstrekkelig informasjon til å finne frem til hendelsen, noe som AMK-sentralen også kan formidle i SAMVUP talegruppe.
Akutthjelper Brann eller Industrivern eller andre som alarmeres fra AMK via 110 skal registreres i oppdragshåndteringsverktøyet.
- Bruk ressurskode: akutthjelper BRANN eller akutthjelper INDUSTRIVERN ved registrering
- Autorisert helsepersonell registreres som akutthjelper Brann, når de rykker ut som akutthjelper selv om de opptrer som helsepersonell med rettigheter og plikter beskrevet i helsepersonelloven når de utfører oppdrag som akutthjelper
Andre assistanseoppdrag til helse
Andre assistanseoppdrag til helse og omsorgstjenesten som gjelder løft/forflytning og tilsvarende oppgaver som ikke er definert som akutthjelper må registreres med annen benevning for ressursbruken enn akutthjelper brann, f.eks. Bistand Helse kommune eller Bistand Helse ambulanse.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Tilgang til aktivitetsdata som gir oversikt over bruken av akutthjelperordningen, er nødvendig for å kunne evaluere akutthjelperordningen opp mot inngåtte avtaler.
110-sentralene og AMK-sentralene må benytte samme kodesystem for akutthjelperordningen i oppdragshåndteringsverktøyet, for å sikre nasjonal statistikk og rapportering på bruk av ressurser.
Både Brann og redning, industrivern og FORF kan bli kontaktet som redningsressurs fra helsetjenesten for å bistå ved oppdrag som ligger utenfor akutthjelperordningen. Slike oppdrag registreres ikke som akutthjelperoppdrag, men som bistandsanmodning etterspurt av helse- og omsorgstjenesten.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Den avtalebaserte dokumentasjonsplikten for akutthjelperoppdrag bør ivaretas
Dokumentasjonen bør som et minimum omfatte:
- Enhet som utalarmeres (akutthjelper og hvilken etat/organisasjon akutthjelperen er tilknyttet: brannvesen, FORF (Røde Kors, Norsk folkehjelp, Redningsselskapet eller annen organisasjon).
- Tidspunkt for utalarmering.
- Tidspunkt for ankomst pasient/skadested.
- Tidspunkt for avsluttet oppdrag.
Akutthjelper som er autorisert helsepersonell, anses å oppfylle sin dokumentasjonsplikt ved å overlevere nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen (førstehjelpen) til første helseressurs som ankommer.
Akutthjelpere som ikke er helsepersonell, yter ikke helsehjelp etter helsepersonelloven, og det stilles da ikke krav til dokumentasjon. Tilsvarende gjelder for tilfeldige personer som yter førstehjelp. Like fullt bør det avtales at akutthjelpere dokumenterer funn av vitale pasientdata og tiltak, og rapporterer dette til første helseressurs som ankommer.
Akutthjelper dokumenterer følgende:
- Tidspunkt for når han/hun er fremme hos pasient (kommuniseres også til AMK).
- Gjennomført undersøkelse av pasient og iverksatt førstehjelpstiltak iht. prosedyre/tiltakskort.
- Kort muntlig rapport til første helseressurs (lege/ambulanse) som ankommer. Rapporten bør inneholde opplysninger om:
- Tidspunkt for egen ankomst.
- Den førstehjelp som er gitt (f.eks. etablering av frie luftveier, HLR, bruk av hjertestarter osv.).
- Utfylt tiltakskort/rapport bør inneholde avkrysning/utfylling av aktuelle tiltak og observasjoner. Fritekstfelt kan benyttes for å beskrive spesielle forhold eller avvik fra gjeldende prosedyre.
- Utfylt og signert tiltakskort/rapport leveres til helseressurs (lege/ambulanse) som ankommer.
Første helseressurs som ankommer, mottar muntlig statusrapport fra akutthjelper om tiltak utført fra akutthjelper, eventuelt tiltakskort og rapporterer dette i eget system.
Etter avsluttet oppdrag melder akutthjelper seg ledig til AMK-sentral.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Førstehjelper har ingen dokumentasjonsplikt, og har dermed ikke rettslig grunnlag for elektronisk behandling av personopplysninger fra akutthjelperoppdraget.
Kravet til dokumentasjonsplikt for helsepersonell følger av bestemmelsene i helsepersonelloven kapittel 8 (lovdata.no), Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) (lovdata.no) og Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) (lovdata.no).
Akutthjelper som er autorisert helsepersonell, anses å oppfylle sin dokumentasjonsplikt ved å nedtegne relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen (førstehjelpen) som er gitt, og gi den skriftlig rapporten (lovdata.no) til første helseressurs som ankommer.
Avtalen bør beskrive hvordan akutthjelper skal dokumentere og informere første helseressurs på stedet.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Kompetanse, opplæring og prosedyrer
Kommuner og helseforetak sin opplæring av akutthjelpere bør sørge for god førstehjelpskunnskap inkludert ivaretakelse av egen sikkerhet
Kommuner og helseforetak skal sikre at:
- Personellet er vurdert som skikket til å være akutthjelper.
- Nødvendig utstyr er tilgjengelig.
- Det er etablert systemer for ledelse og kvalitetsforbedring av tjenesten, herunder rutiner for avvikshåndtering.
Opplæring i akutthjelperordningen inkluderer god kunnskap om:
- Krav og rutiner som gjelder for akutthjelper.
- Bevisstgjøring av egne faglige begrensninger, og betydningen av å innhente råd fra kvalifisert helsepersonell.
- Enkel pasientundersøkelse.
- Iverksetting av livreddende førstehjelpstiltak dersom pasienten har hjertestans, er bevistløs eller har redusert bevissthet, stor ytre blødning og/eller generell nedkjøling.
- Hvordan en gir strukturert tilbakemelding til AMK-sentralen, eller helsepersonell, om tilstanden til pasienten.
- Bruk av nødnett, eventuelt andre kommunikasjonsløsninger.
- Ivaretakelse av egen sikkerhet ved akutthjelperoppdrag.
Opplæringen skal bidra til at akutthjelperne kan utføre sin innsats selvstendig i samsvar med det som er avtalt.
Akutthjelpere bør tilbys oppfølging etter oppdrag som har medført særskilt belastning
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
God kunnskap i førstehjelp inkluderer ferdighetstrening i enkel pasientundersøkelse og livreddende tiltak, jf. indikasjon for bruk av akutthjelpere.
Dette omfatter god kunnskap og ferdigheter i:
- Enkel pasientundersøkelse etter ABCDE-prinsippet.
- Luftveishåndtering;
- hakeløft
- kjevegrep
- tiltak ved fremmedlegeme i luftveier
- sideleie
- Hjerte-lungeredning (HLR);
- basal HLR 30:2 til voksne og barn
- tilkobling og bruk av hjertestarter til voksne og barn
- Håndtering av større utvendige blødninger;
- direkte kompresjon og komprimerende bandasje
- pakking av større sårskader
- Tiltak for å hindre generell nedkjøling;
- fjerne vått tøy hvis aktuelt
- konservere varme og hindre ytterligere varmetap
Bruk av oksygenutstyr eller turniké ligger utenfor det en ordinær akutthjelper skal håndtere.
Alle akutthjelpere bør kunne kommunisere med AMK-sentralen og andre relevante helseressurser. Ved bruk av nødnett må akutthjelpere ha nødvendig opplæring i bruken av nødnett, i tråd med veilederen Nødnett i helsetjenesten. Dersom det benyttes andre kommunikasjons- og posisjoneringsverktøy, f.eks. nettbrett eller dedikert applikasjon for mobiltelefon, må det gis nødvendig opplæring i dette.
For å ivareta egen sikkerhet ved hendelser som ulykke, voldelige handlinger, eller trusler og smitterisiko, skal akutthjelpere kunne gjøre en selvstendig sikkerhetsvurdering, og ved behov iverksette tiltak.
Kurs og opplæring:
Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Redningsselskapet har utviklet et standardisert kursopplegg for akutthjelpere i frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner. Tilsvarende har Stiftelsen Norsk Luftambulanse utviklet et standardisert kursopplegg for innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten, som består av et e-læringskurs (1-2 timer) og oppmøtebasert undervisning/trening (8 timer).
For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er kompetansekrav beskrevet i felles samarbeidsavtale mellom de regionale helseforetakene og organisasjonene. Alt personell som utfører oppdrag under avtale med helseforetakene, skal i Norsk Folkehjelp være "Autorisert sanitetsmannskap", og i Røde Kors være "Godkjent hjelpekorpser". Krav om tilleggskurs/-utdannelse utover det skal inngå i den lokale avtalen.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Akuttmedisinforskriftens § 5 beskriver at kommunene og de regionale helseforetakene kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere. Virksomheter som inngår avtaler, plikter å tilrettelegge sine tjenester, slik at personell som utfører tjenestene som akutthjelper blir i stand til å utføre sine oppgaver i samsvar med god praksis.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Akutthjelpere har taushetsplikt og må få opplæring i hvordan taushetsplikten overholdes
Akutthjelpere skal, på samme måte som helsepersonell, aktivt hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til sensitive opplysninger om folks sykdom, eller andre personlige forhold de får vite om i forbindelse med akutthjelperoppdrag.
Offentlige ansatte, akutthjelpere og operatører ved 110-sentralen som utfører alarmering av akutthjelpere fra brann og redningstjenesten har taushetsplikt. Det bør i tillegg avtales at de har taushetsplikt tilsvarende som for helsepersonell, og at helsepersonelloven §21 legges til grunn (lovdata.no).Tilsvarende taushetsplikt bør avtales for akutthjelpere fra frivillige organisasjoner.
For å ivareta taushetsplikten skal all kommunikasjon av personidentifiserbare opplysninger mellom AMK-sentral, akutthjelper og annet helsepersonell (eksempelvis ved utalarmering, vurdering, tilbakemelding eller konsultasjon), gjøres gjennom nødnett eller annen sikker kommunikasjonsløsning, og ikke gjennom 110-sentralen.
Akutthjelpeorganisasjonen skal oppbevare dokumentasjon på at opplæring er gjennomført for den enkelte akutthjelper.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Dersom virksomheter eller organisasjoner som deltar i akutthjelperordningen ønsker å lage aktivitetsstatistikk, må det gjøres uten å registrere personidentifiserbare helseopplysninger.
Taushetsplikten gjelder pasientsensitive opplysninger som:
- Alle helseopplysninger.
- Pasientens fødested.
- Fødselsdato.
- Personnummer.
- Statsborgerforhold.
- Sivilstand.
- Yrke.
- Bopel.
- Arbeidssted.
Akutthjelpere har ikke anledning til å videreformidle pasientopplysninger til andre enn samarbeidende helsepersonell, med mindre det er avtalt at unntak fra taushetsplikten etter helsepersonelloven skal gjelde tilsvarende.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Forvaltningslovens §13 (lovdata.no) omhandler taushetsplikt ved at den som "utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite".
Bestemmelsen i helsepersonelloven §21 (lovdata.no) legges til grunn i avtalen slik at akutthjelper skal ha taushetsplikt tilsvarende som for helsepersonell.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Virksomheter og organisasjoner som inngår i akutthjelperordningen skal tildele personellet nødvendig utstyr
Nødvendig utstyr vil si at akutthjelperen som et minimum har:
- Ventilasjonsmaske med enveisventil og filter.
- Halvautomatisk hjertestarter.
- Bandasjemateriell for å legge trykkbandasje og eventuelt pakking av større sår.
- Egnet utstyr for å hindre generell nedkjøling (hypotermi).
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Minimumsløsningen tar utgangspunkt i hvilket utstyr som er nødvendig for å iverksette livreddende førstehjelpstiltak, ved tilstandene beskrevet i anbefalingen "Akutthjelpere bør varsles ved oppdrag hvor deres snarlige tilstedeværelse og kompetanse kan bidra til å redde liv eller begrense alvorlig skade". Minimumsløsningen kan utvides lokalt, men da forutsettes det at det kommer frem i avtalen som er inngått om akutthjelperordningen.
Forslag til prosedyrer for akutthjelperordningen ligger her.
Turniké
Turniké inngår i utgangspunktet ikke i det som er definert som minimum av akutthjelperutstyr. Der akutthjelpere bruker turniké skal det foreligge skriftlig prosedyre som beskriver indikasjon, applikasjon, rapportering mm.
Oksygen
Oksygenutstyr inngår ikke i det som er definert som minimum av akutthjelperutstyr.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Akutthjelpere bør være uniformert
Akutthjelperen bør ved oppdrag være merket for å vise hvilken funksjon denne har.
Av hensyn til publikum og samarbeidende helsepersonell bør akutthjelpere som ikke er uniformert bære vest merket med rød tekst "AKUTTHJELPER" på rygg og bryst. Akutthjelpers tilhørighet (organisasjon) vises med logo på venstre side av brystet.
Akutthjelpere fra frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner og brannvesenet er normalt uniformert ved oppdrag, når de er i aktiv tjeneste eller beredskap. Slik uniformering anses som tilstrekkelig ved akutthjelperoppdrag, men kan suppleres med merkevest AKUTTHJELPER – se skisse.
Kjøretøy som ikke er uniformert kan under oppdrag benytte magnetskilt/tilsvarende med teksten AKUTTHJELPER. Skilt benyttes på kjøretøyets panser og /eller sider, og skal ha grønn tekst med gul bakgrunn. Høyde på bokstaver minimum 12 cm – maksimum 15 cm. Det benyttes skrifttype Helvetica Bold.
Kjøring på et akutthjelperoppdrag skal skje innenfor vegtrafikklovens regler.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Veitrafikkloven § 3 (lovdata.no) sier at enhver fører av kjøretøy skal ferdes hensynsfullt, og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen.
§ 11 Unntak for utrykningskjøretøy m.m (lovdata.no). Kongen gir regler om adgang til å fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 9 for fører av utrykningskjøretøy, fører av kjøretøy i polititjeneste, og fører av vegarbeidsmaskin, eller annet kjøretøy som nyttes til arbeid på eller ved veg. Det samme gjelder for fører av kjøretøy i Statens vegvesens tjeneste og offentlig parkeringskontrolltjeneste.
Utrykningsforskriften (lovdata.no) regulerer krav til fører av utrykningskjøretøy under utrykning, opplæring og prøve. Den regulerer også krav til kompetansebevis for utrykningskompetanse, og vedlikehold av denne.
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Bakgrunn, metode og prosess
Sist faglig oppdatert: 01202301.12.2023
Nasjonal veileder for akutthjelperordningen er utarbeidet på bakgrunn av Helse- og omsorgsdepartementet sitt oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2018:
"Helse XXX RHF skal i samarbeid med Helsedirektoratet og kommunene etablere en ordning for opplæring og bruk av akutthjelpere. Det vises til akuttmedisinforskriften § 5."
Oppdraget var en oppfølging av anbefalingene fra Akuttutvalget (NOU 2015:17) tilknyttet akutthjelperfunksjonen:
Det må utarbeides klare retningslinjer for både ansvarsfordeling og kostnader knyttet til akutthjelperordningen. Begrepet akutthjelper bør defineres nærmere og det bør gjøres en avklaring rundt rammene for faglig forsvarlighet knyttet til akutthjelperfunksjonen, og juridiske forhold som f.eks. taushetsplikt og dokumentasjonsplikt til frivillige.
Målet for veilederen
Nasjonal veileder for akutthjelperordningen skal være til hjelp for etablering, organisering, drift og kvalitetsarbeid i akutthjelperordningen.
Målet er å:
- Avklare det rettslige grunnlaget for akutthjelperordningen, herunder juridiske forhold som rammene for faglig forsvarlighet, taushetsplikt og dokumentasjonsplikt for personell som inngår i akutthjelperordningen.
- Avklare ansvar for tjenesteytelsen, finansiering og samarbeidsavtaler.
- Definere minimumskrav for å sikre at akutthjelperressursen er mest mulig enhetlig og forutsigbar med hensyn til kompetanse og utstyr.
- Beskrive indikasjon for bruk av akutthjelpere herunder rutiner for utalarmering.
Formålet med akutthjelperordningen
Den akuttmedisinske beredskapen skal gi et mest mulig likeverdig tilbud til befolkningen. Befolkningen skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett hvor i landet de bor innenfor en akseptabel og forutsigbar ramme.
Organiseringen av det akuttmedisinske tilbudet må ta hensyn til at bosetningen i deler av landet er spredt, og tilbudet vil være ulikt utformet ut fra lokale forutsetninger.
Akuttmedisinforskriften regulerer kommunene og de regionale helseforetakene sin plikt til å sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med blant annet de øvrige nødetatene. Dette skal bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Tjenester kan ytes av andre etter avtale med kommunen og/eller helseforetak.
Når kommuner og helseforetak inngår avtale om bistand fra personer utenfor helse- og omsorgstjenesten om akutthjelperordning, inngår disse i den akuttmedisinske beredskapen.
Akutthjelperordningen er avtaleregulert og ordningen omfattes ikke av helselovgivningen.
Definisjoner
Akutthjelperorganisasjon
Akutthjelperordningen baseres på personell tilknyttet en virksomhet eller organisasjon. Følgende personellgrupper kan inngå:
- Innsatspersonell fra brann- og redningstjenesten (akutthjelper BRANN).
- Personell fra frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner (akutthjelper FORF)
Akutthjelperoppdrag
Akutthjelperoppdrag er oppdrag hvor akutthjelper utalarmeres av AMK med formål om å yte livreddende førstehjelp knyttet til definerte hendelsestyper. Innsats fra akutthjelpere skal som hovedregel begrenses til følgende akuttmedisinske tilstander:
- hjertestans,
- bevisstløshet/nedsatt bevissthet,
- stor ytre blødning og
- fare for generell nedkjøling.
Oppdraget skal være definert fra AMK som et akutthjelperoppdrag.
Akutthjelper
Akutthjelper er en ressurs med nødvendig minimumskompetanse innen livreddende førstehjelp, som er stilt til rådighet for den akuttmedisinske kjede med varsling fra AMK. Dette ved definerte hendelser i samsvar med inngått skriftlig avtale mellom akutthjelperenhet, aktuelle kommuner og helseforetak.
FORF
Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) har som formål å være et interesseforum for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjeneste
Bistand Helse og Bistand kommune
Akutthjelperorganisasjoner kan bli kontaktet fra helsetjenesten for å bistå med oppdrag som ligger utenfor akutthjelperordningen.
Slike oppdrag betraktes ikke som akutthjelperoppdrag, men som bistandsanmodning etterspurt av helse- og omsorgstjenesten (bistand helse), eller av kommunen (bistand kommune).
Akutthjelperens forhold til eventuell pasientskade
Akutthjelperordningen inngår som en viktig del av den akuttmedisinske kjeden som en avtalt førstehjelpsressurs. AMK- eller legevaktsentral mottar akuttmedisinske oppdrag, og har ansvaret for helsehjelpen til pasienten fram til første helsepersonell er fremme hos pasienten.
Blir en pasient skadet under et akuttmedisinsk oppdrag, vil det være helse- og omsorgstjenesten som kan bli erstatningsansvarlig, ikke den enkelte akutthjelper. Den enkelte akutthjelper anses ikke som helsepersonell, og er derfor ikke omfattet direkte av pasientskadeloven. Deres innsats vurderes som førstehjelp inntil helsepersonell kommer til stedet.
Akutthjelperordningen innebærer ikke at personellet har ansvar for helsehjelpen i det akuttmedisinske tjenestetilbudet i befolkningen. Det ytes ikke helsehjelp i helsepersonellovens forstand, men kvalifisert førstehjelp, for å redusere risiko for skade fram til helsepersonell kan overta.
Dersom det fremmes et erstatningskrav som oppstår i forbindelse med et akuttmedisinsk oppdrag, som har inkludert bistand fra akutthjelper, skal det fremmes til Norsk pasientskadeerstatning.
Akutthjelpere kan på lik linje med alle andre som tilfeldig kommer forbi, kunne bli holdt ansvarlig for en skade når de opptrer grovt uaktsomt, eller avstår fra å hjelpe en person som er skadd, eller som klart trenger hjelp.
Akutthjelperens forhold til eventuell yrkesskade
Innsats som akutthjelper etter avtale med kommuner, helseforetak og regionale helseforetak anses som en tilleggsoppgave for brann- og redningstjenesten, i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 11 andre ledd. Den enkelte kommune må imidlertid vurdere om utvidelsen av oppgaver til brann- og redningstjenesten krever endring i kommunens yrkesskadeforsikring.
Det samme gjelder for andre arbeidstakere som er medlemmer av folketrygden, jf. bestemmelsene i folketrygdloven.
For frivillige redningsmannskaper har Justisdepartementet etablert en kollektiv yrkesskadeforsikring. Forsikringen omfatter personell som er registrert som medlem i en organisasjon som inngår i den frivillige redningstjenesten, og gjelder "når en bistår helse- og omsorgstjenesten, både kommune- og spesialisthelsetjenesten i alle typer oppdrag." Forsikringsdekning - yrkesskadeforsikring - for frivillige redningsmannskaper under aksjoner, øvelser og organisert trening.
Målgruppe
Målgruppen for veilederen er ledere og personell i kommunale helse- og omsorgstjenester, prehospitale akuttmedisinske tjenester i spesialisthelsetjenesten, kommunale brann- og redningstjenester, frivillige organisasjoner og andre organisasjoner eller grupper som kan inngå i akutthjelperordningen.
Grad av normering angis av teksten i hver enkelt råd:
- Når Helsedirektoratet skriver «skal» er innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen/rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
- Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
- Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).
- Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
- Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
- I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Finansiering av Helsedirektoratets arbeid
Arbeidsform og deltakere
Arbeidet er ledet av Helsedirektoratet ved avdeling akuttmedisin og beredskap. En tverrfaglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet har vært rådgivende i arbeidet med veilederen. Arbeidet med utarbeidelsen av veilederen har pågått i tidsrommet 2018 - 2023.
Prosjektgruppe
Prosjektgruppen har hatt litt ulik sammensetning under deler av arbeidet. Deltagerne har alle tilknytting til avdeling for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.
Prosjektledere:
- Bjørn Jamtli (2017-2019)
- Karoline Halvorsen (2019-2021)
- Hedda Bie (2021-2022)
- Kåre Finstad Trondsen (2022-2023)
Prosjektgruppemedlemmer:
- Kine Jordbakke (2021-2023)
- Terje Olav Øen (2019-2023)
Prosjekt har hatt intern juridisk støtte støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer og digital utforming.
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver, avd for retningslinjer og fagutvikling, har gitt metodestøtte
- Gunhild J Røstadsand, seniorrådgiver, avd Helserett og bioteknologi, har gikk juridisk bistand
- Wenche Dahl Eide, avd.sjef, avd Helserett og bioteknologi, har gikk juridisk bistand
- Gorm Are Grammeltvedt, advokat, innleigd ekstern juridisk rådgiver, Grammeltvedt advokatfirma AS
- Trine Sylju Arntsen, ekstern konsulent, seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet
- Anna Tømte, seniorrådgiver, seksjon innhold og digitale kanaler i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.
- Jo Heldaas, seniorrådgiver, avdeling kommunikasjon.
- Marit Kristin Garfjeld, seniorrådgiver, avdeling kommunikasjon.
Arbeidsgruppe
- Thomas Werner Lindner, leder/overlege, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest RHF.
- Conrad Arnfinn Bjørshol, seniorrådgiver/overlege, Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter Helse Vest RHF.
- Pål Anders Mæhlum, avd.sjef/paramedic, kompetanseavdelingen, div. prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet / Helse Sør-Øst RHF.
- Christel G. Meyer, seniorrådgiver, Helse SørØst RHF.
- Jan Barstein, paramedic, Helse-Midt RHF.
- Arnt Edvin Krogstad, seksjonsleder, St.Olavs Hospital, Helse Midt.
- Harald Stordahl, klinikksjef/lege, Nordlandsykehuset / Helse Nord RHF.
- Heidi Vassbotn Løfquist, sjefsingeniør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
- Stine Sjøset Transeth, sjefsingeniør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Suzanne Nordvang, juridisk utredningsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Hans Kristian Madsen, seksjonsleder, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
- Torunn Risnes, spesialrådgiver, Kommunesektorens organisasjon.
- Hege Lorentzen, medisinsk fagsjef, Kommunesektorens organisasjon.
- Lars Tveiten, seniorrådgiver/parmedic, Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon.
- Øystien Gjølberg Larsen, direktør, KS/ Samfunnsbedriftene.
- Christian Mødre, prosjektleder, Mosseregionene interkommunale Brann og redning.
- Dag Christian Holte, brannsjef, Follo Brannvesen / Samfunnsbedriftene.
- Jan Erik Nilsen, Tidl.leder/lege, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin.
- Jo Kramer, Overlege/professor II, Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin.
- Erik Zachariassen, Forsker I, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
- Magnus Hjortdal, Lege/forsker, Nasjonalt senter for distriktmedisin.
- Jonas Vikran Hagen, tidl.seksjonsleder, Norsk Folkehjelp / FORF.
- Ola Lislien, seksjonsleder, Norsk Folkehjelp / FORF.
- Knut Styrkson, fagutvikler, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
- Inger Lundgard, kurskoordinator, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
- Ann Britt Bakken, fagutvikler/prosjektleder, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Arbeidsgruppe prosedyrer
- Jonas Vikran Hagen, seksjonsleder, Norsk folkehjelp/FORF.
- Anne Brit Bakken, fagutvikler/prosjektleder, Stiftelsen Norsk luftambulanse.
- Terje Olav Øen, seniorrådgiver, avdeling akuttmedisin og beredskap.
Høring
Veilederen var på høring til alle landets kommuner, helseforetak og aktuelle organisasjoner høsten 2019.
Det ble i perioden 2020 - 2021 gjennomført en rekke møter med innhenting og utveksling av informasjon med alle landets AMK-sentraler, ulike representanter fra ambulansetjenesten, kommunehelsetjenesten, brannvesen og 110 sentraler, samt representanter fra pasientorganisasjoner.
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales i metode- og prosesskapitlet.
Helsedirektoratet er faglig ansvarlig for anbefalingene i veilederen, og har ansvar for å revidere innholdet.