Fødselsnummer skal alltid registreres med 11 siffer.

Har personen midlertidig fødselsnummer (D-nummer) skal dette registreres inntil vedkommende får permanent fødselsnummer.

Midlertidig fødselsnummer (D-nummer) tildeles fra Skatteetaten.

Rapporteringskrav:

• Dato (2 siffer)
• Mnd (2siffer)
• År (4 siffer)

Husstand skal alltid rapporteres.

1. Bor alene
2. Bor sammen med andre
3. Bor sammen med foreldre

Alt. 1: Personer som bor i egen leilighet (med kjøkken og bad) i bofellesskap. Hvis leiligheten har utgangsdør som går ut i fellesareal skal personen registreres som bor alene hvis vedkommende har kjøkken og bad i leiligheten.

Alt. 2: Personer i bofellesskap der den enkelte ikke har egen leilighet (dvs. uten kjøkken og bad) og for institusjonsbeboere.

Alt. 3: Personer som bor sammen med både foreldre og andre (feks fosterforeldre).

Omsorg for barn skal alltid rapporteres med enten ja eller nei.

Får personen privat hjelp til nødvendige daglige gjøremål som ikke er betalt, skal dette registreres i EPJ. Hjelpen skal registreres uavhengig av hvor personen oppholder seg, og gjelder også institusjonsbeboere.

 Registreres med en av følgende alternativer:

1. Ja, inntil 3 t/uke
2. Ja, 3 inntil 9 t/uke
3. Ja, 9 inntil 15 t/uke
4. Ja, 15 t/uke og mer
5. Ja, ukjent omfang
6. Nei

Utdyping

Familie, venner/personer fra nærmiljøet/frivillige kan gi bistand i dagliglivet (eks. skaffe varer som klær/sko, rydde på rommet og tørke litt støv, følge til lege/tannlege, hjelp til å betale regninger etc).

Bistand fra verge

Vergen kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste og utlegg i rimelig utstrekning fra overformynderiet eller fra den det gjelder. Hvis vergen får økonomisk kompensasjon for hjelpen er det å betrakte som betalt hjelp og skal ikke registreres her. Yter vergen hjelp utover det som kompenseres for (det må være nødvendig hjelp i dagliglivet), skal dette registreres som «privat ikke betalt hjelp». Det må med andre ord alltid gjøres en individuell vurdering.

Omsorgstønad og hjelpestønad

Hjelp som dekkes av omsorgsstønad fra kommunen eller hjelpestønad fra NAV er betalt hjelp og skal ikke registreres her.

Den tiden som ikke dekkes av omsorgsstønaden skal registreres som privat ikke betalt hjelp, og det må vurderes individuelt.

Les mer om hjelpestønad (nav.no).

Privat ikke betalt hjelp til barn med funksjonsnedsettelser

Privat ikke betalt hjelp utover det som er forventet i forhold til alder (pga. en funksjonsnedsettelse/funksjonssvikt/sykdom) skal registreres. 

Det vil si at den hjelpen som er forventet at foreldre/foresatte vanligvis ivaretar i en familiesammenheng skal ikke registreres.

Om boligen er egnet skal registreres med enten ja eller nei.

Rapporteringen gjelder for alle typer boliger og institusjoner, og det skal gjøres en individuell vurdering.

Boligen anses egnet dersom den fungerer for søker/tjenestemottaker, og planløsning/tekniske innretninger ivaretar vedkommende sine behov i dagliglivets aktiviteter.

Søkers/tjenestemottakers bostedskommune skal registreres med 4 siffer.

Søkers/tjenestemottakers bydelsnummer (der det er aktuelt) skal registreres med 2 siffer.

Registreringsrutine for ferieopphold i annen kommune:

• Feriekommunen saksbehandler og tildeler tjenester. 
• Ved ferieopphold i annen kommune, skal søker/tjenestemottakers bostedskommune registreres (firesifferet kommunenummer fra folkeregisteret).
• Hvor tjenesten ytes, fremkommer av organisasjonsnummer og ved innsending av data fra kommunen som yter tjenester.

Når ferien er over registreres sluttdato i feriekommunen og bostedskommunen starter sine tjenester igjen. Feriekommunen vil da kunne dokumentere hvor mange tjenestemottakere de har hatt i løpet av sommeren, inklusive mottakere som kommer fra andre kommuner.

Dette gjelder ikke hvis bostedskommunens ansatte følger med tjenestemottaker på ferie i annen kommune.

Det er tjenestemottakers bostedskommune som er ansvarlig for tjenestetilbudet, også når det kjøpes tjenester i en annen kommune (tjenesten blir ytt i en annen kommune).

Rutiner for registrering:

• Ved kjøp/salg av tjenester i annen kommune er det bostedskommunens kommunenummer som skal registreres.
• Det er kommunen der søker/tjenestemottaker bor i henhold til folkeregisteret som skal behandle søknaden, dokumentere og fatte vedtak.
• Ved endringer i bistandsbehov, skal oppholdskommunen (kommunen som yter tjenestene) registrere disse og melde fra til bostedskommunen om behov for endringer og eventuelt behov for nytt vedtak.
• Ansvarlig kommune synliggjøres gjennom bostedskommunen.

Ved rapportering av organisasjonsnummer vil det komme fram hvor tjenestene ytes (annen kommune eller privat leverandør).

Ved langtidsopphold, der folkeregistrert adresse endres, er det fortsatt kommunenummeret til den kommunen som har forvaltningsansvaret som skal benyttes.

Oppholdsprinsippet gjelder, det vil si personen har rett på nødvendig tjenester i den kommunen vedkommende oppholder seg.

Les mer om oppholdsprinsippet (regjeringen.no).

Informasjonen har betydning for vurdering av helsetilstand og behov for tannhelsetjenester.

• Opplysningen er obligatorisk dersom søker/tjenestemottaker har vært til vurdering hos tannhelsepersonell.
• Opplysningen innhentes fra søker/tjenestemottaker.
• Tidspunkt for siste vurdering av tannhelsehelsepersonell registreres med mnd/år.

Om personen takker nei til å bli vurdert, kommer dette ikke fram i rapporteringen.

De som har rett til offentlig tannhelsetjeneste uten å betale egenandel, er:

• barn og unge i alderen 0–18 år
• rusavhengige som mottar tjenester fra kommunen
• personer med utviklingshemning
• mottakere som har mottatt hjemmesykepleie i mer enn tre måneder sammenhengende
• beboere som har bodd i sykehjem mer enn tre måneder
• andre grupper som den enkelte fylkeskommune velger å prioritere

1. Opplysningen er obligatorisk dersom søker/tjenestemottaker har vært til vurdering av lege.
2. Opplysningene innhentes fra søker/tjenestemottaker.
3. Med vurdert av lege menes at personen har vært i direkte kontakt med lege (konsultasjon/sykebesøk), har gjennomgått undersøkelse eller er/har vært til behandling.
4. Tidspunkt for siste vurdering av lege registreres med mnd/år.

Utdyping av punkt 3: oppdateres med ny dato når legen har gjort en vurdering ved direkte kontakt/undersøkelse/behandling.

Lov om tannhelsetjenesten fastsetter at den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og mottakere av helsehjelp i kommunen. Det er likeledes viktig at personer som mottar helse- og omsorgstjenester har nødvendig tilsyn av lege for å sikre at pasientene får riktig medisinsk oppfølging.

Informasjonen brukes til nasjonale kvalitetsindikatorer som publiseres på Helsenorge.no per kommune.

Kvalitetsindikator for vurdert av lege i sykehjem.

Kvalitetsindikator for vurdert av tannhelsepersonell på sykehjem.

Legen har taushetsplikt. Fritak fra taushetsplikt er basert på samtykke fra søker/tjenestemottaker, eller annen med samtykkekompetanse (helsepersonelloven § 22), eller som ledd i nødvendig samarbeid om tjenestemottakeren (helsepersonelloven §§ 25 og 45).
Har tjenestemottaker gitt samtykke til utveksling av informasjon, kan informasjon gis til hjemmetjenesten.

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er en klassifikasjon som utfyller ICD-10 (diagnosekodeverk).

ICF er særlig egnet til å beskrive funksjoner som kroppsstruktur, kroppsfunksjon, aktiviteter, deltakelse og miljøfaktorer. Hovedvekten legges ikke på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene.

ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, tverretatlig og internasjonal virksomhet. I 2001 ble det besluttet at IPLOS-registeret skulle benytte ICF som klassifikasjon i funksjonsvurderingen. Noen variabler ble valgt ut, tilpasset ICF-standard og testet for rapportering.

Les mer om bruk av ICF (who.int)

Funksjonsvurdering gir informasjon:

• om aktiviteter i dagliglivet, kroppsfunksjoner og noen kognitive funksjoner
• om personens ressurser og funksjon på registreringstidspunktet og grad av behov for bistand og helsehjelp

Alle opplysningene om funksjon skal registreres uavhengig av:

• om personen har behov for bistand på registreringstidspunktet
• årsak, diagnose, alder og hvor personen befinner seg

Film med beskrivelse av funksjonsvurderingen:

Brukermedvirkning og faglig vurdering

Innhenting av opplysninger skal alltid gjøres med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel. Dette sammen med den faglige vurderingen skal ligge til grunn for skår. Eventuell uenighet skal journalføres jf. lov om helsepersonell § 42 (lovdata.no)

Funksjonsvariablene skal registreres og ajourføres av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i tjenesten jf. lov om helsepersonell § 39 (lovdata.no).

Vurdering av funksjon skal alltid gjøres ved nytt vedtak eller avgjørelse.

Personens faktiske funksjon skal vurderes på bakgrunn av følgende kriterier:

• Det skal alltid gjøres individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker.
• Det er funksjon, ressurser og behov på registreringstidspunktet som skal registreres.
• Ved endring i funksjon skal det alltid foretas en ny registrering. Der det ikke er endring gjelder siste registrering..
• Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for riktig registrering.
• I noen tilfeller kan det være nødvendig å be om opplysninger fra pårørende, verge, eventuelt andre nærpersoner.
• Det er den reelle funksjonen som skal vises i skår uavhengig av hvem som yter bistand.
  • Hvis bistanden ytes av private eller pårørende vil det komme frem av variabelen "Får privat ikke betalt hjelp".
• Der situasjonen gjør at det er vanskelig å vurdere personens funksjon (f.eks. ved institusjonsopphold) skal man likevel forsøke å vurdere hva personen mestrer for å synliggjøre den faktiske funksjon. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde personens funksjoner.

Alle variablene skal registreres med skår på en skala fra 1–5.

Registreringen skal ta utgangspunkt i personens funksjon uavhengig av om det brukes hjelpemidler. Ved bruk av hjelpemidler skal det settes skår 2, men utover det blir ikke bruk av hjelpemidler «synlig» i rapporteringen.

Ved vurdering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp skal personens egne ressurser og selvstendige delhandlinger/aktiviteter vurderes ut fra beskrivelsene i hver variabel. Det skal alltid foretas en individuell vurdering. Les teksten i skårinndelingen grundig i forhold til hver enkelt variabel. Spørsmål du kan stille deg:

• Hvilke delhandlinger/aktiviteter kan tjenestemottakeren utføre selv?
• Hvilke delhandlinger/aktiviteter er det behov for bistand til?
• Er det behov for bistand til alle delhandlinger/aktiviteter eller kun noen?
• Kan tjenestemottakeren utføre delhandlinger/aktiviteter selv, men har behov for assistanse/veiledning/tilrettelegging samt være tilstede i alle handlinger/aktiviteter?
• Har tjenestemottakeren behov for personbistand til alle aktivitetene?

Film med beskrivelse av skårinndelingen:

Film som oppsummerer og beskriver nytte og bruk av opplysningene:

Skårmetodikk

• Ta utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå, ikke hvordan personen har fungert tidligere eller hvordan det kan bli når tiltak er iverksatt.
• Sett en skår som representerer søker/tjenestemottakers ressurser og funksjon.
  • Skår 1 betyr ingen problemer og vil synliggjøre personens ressurser.
  • Skår 2 betyr at personen klarer alle aktivitetene selv eventuelt med hjelpemidler, har endret standard i forhold til tidligere eller en "obs situasjon". Personen har ikke behov for personbistand til noen av aktivitetene beskrevet i variablene.
  • Hver variabel skal vurderes ut ifra beskrevne aktiviteter.
  • Det skal foretas individuelle vurderinger og vurderingene vil derfor variere fra person til person.
  • Skår 9 – ikke relevant, gir ingen informasjon om personens funksjon på området. Selv om en person på registreringstidspunktet ikke har behov for bistand knyttet til alle områdene som skal kartlegges, er det relevant å kjenne til om personen kan klare for eksempel å gå på toalettet, ser og hører.

Eksempel på vurdering og bruk av skår

For eksempel «Ta daglige beslutninger» med beskrivelsen «Har behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og integrere uforutsette hendelser».

Del opp veiledningsteksten på de ulike delaktivitetene og sett et skår for «nåsituasjonen»:

• ta avgjørelser (vurdere om personen faktisk tar avgjørelser og i hvilken grad)
• organisere daglige gjøremål
• gjøre valg mellom alternativer
• disponere tiden gjøremålene tar
• integrere uforutsette hendelser

• Skår 1: Selvstendig?
• Skår 2: Med endret standard, usikkert? Kan det være områder som må observeres?
• Skår 3-4: Med hjelp? «Med hjelp» menes i hvor stor grad kan personen utføre noe selv og i hvor stor grad må personen ha veiledning/tilrettelegging. Opplever personen selv at for eksempel uforutsette hendelser kan skape begrensninger?
  • Hvis personen klarer delhandlinger selv uten hjelp eller veiledning og tjenesteyter kan gå til og fra, er skår 3 riktig.
  • Må tjenesteyter stå ved siden av og bistå under hver delhandling, er skår 4 riktig.
• Skår 5: Trenger bistand til alle aktivitetene som er beskrevet i variabelen.

ICF- kodeverket - fysisk funksjon og mobilitet

ICF- kodeverket som funksjonsvariablene er hentet fra, er inndelt i ulike områder.

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten.

Hver variabel brukes for å vise den reelle funksjonen innenfor hvert område, og skal synliggjøre hva du kan forvente deg når du møter personen for første gang (for eksempel om personen kan gå selv eller bevege seg selv ved hjelp av hjelpemidler).

Les mer om bruk av ICF-kodeverk.

Barn vurderes etter forventet aldersadekvat utvikling. Funksjonsvurderingen skal få frem barnets ressurser og begrensninger. Når barnets funksjon avviker fra forventet aldersadekvat utvikling skal det gjenspeiles i funksjonsvurderingen. 

• Utredning av bistandsbehov for barn vil som oftest skje i et samarbeid med barnet selv, foresatte, helsestasjon, fastlege med videre, og på bakgrunn av dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. Innenfor det vi betrakter som normalt vil det være store svingninger blant barn generelt. Et viktig stikkord i denne sammenheng er aldersadekvat utvikling.
• Funksjonsvurderingen har stor verdi og er en viktig brikke til kunnskap. Det er fokus på yngre tjenestemottakere, familier og belastning på pårørende. Det er viktig å synliggjøre behovene med funksjonsvurderingen. 
• Skår 1 brukes dersom funksjonen er som forventet i forhold til alder. Skår 2-5 vil synliggjøre at barnets funksjon er årsak til feks behov for bistand utover det som er forventet.

ICF- kodeverket - fysisk funksjon og mobilitet

ICF- kodeverket som funksjonsvariablene er hentet fra er inndelt i ulike områder.

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten.

Hver variabel brukes for å vise den reelle funksjonen innenfor hvert område, og skal synliggjøre hva du kan forvente deg når du møter personen for første gang (for eksempel om personen kan gå selv).

Les mer om bruk av ICF-kodeverk.

Det er i dag 20 funksjonsvariabler som måler ulike sider ved ulike sider av personens ressurser og funksjon. De 20 variablene skal registreres med skår på en skala fra 1–5, eventuelt 9 hvis opplysningen er vurdert som ikke relevant. Dagens delmål og samlemål ble utarbeidet/etablert i 2010.

Samlemålet inkluderer ikke de nyeste funksjonsvariablene (ivareta egen økonomi, opplevelse av trygghet og initiativevne). I 2021 vil det være et datagrunnlag på variablene som gjør det mulig å foreta analyser for å innlemme også disse i samlemålet.

Hvorfor er det utarbeidet delmål og samlemål?

Enkle gjennomsnittsberegninger av variablene gir et misvisende bilde av brukernes bistandsbehov og egner seg ikke for statistikk eller som grunnlag for planlegging i kommunen.

For å kunne lage håndterbare fremstillinger av sammenhengen mellom brukers behov, funksjon og tjenestemottak er det utarbeidet et samlemål. Samlemålet sammenfatter resultatene fra et utvalg av 15 funksjonsvariabler.

Syn og hørsel er holdt utenfor fordi variablene ikke hadde tilstrekkelig signifikans i faktoranalysene som la grunnlaget for samlemålet når dette ble utarbeidet i 2010.

Samlemålet som er utarbeidet har inndeling i tre grupper etter grad av bistandsbehov, basert på vekting fra 1-5 for 15 bistandsvariabler. De tre bistandsnivåene er:

1: noe/avgrenset behov for bistand

2: middels til stort behov for bistand

3: omfattende behov for bistand

Samlemålet skal være en indikator som sier noe om de store trekkene i behovsfordeling blant tjenestemottakere og benyttes i den nasjonale statistikken.

Beregning av samlemålet:

Trinn 1

Funksjonsvariablene deles inn i fem grupper som vist i tabellen under. Syn og hørsel er holdt utenfor fordi de er relativt svakt korrelert med de andre variablene, noe som medfører at de ikke naturlig hører inn under noen av de fem gruppene.

A. Sosial fungering

• Sosial deltakelse
• Beslutninger i dagliglivet
• Styre atferd

B. Kognitiv svikt

• Hukommelse
• Kommunikasjon

C. Ivareta egen helse

• Ivareta egen helse

D. Husholdsfunksjoner

• Skaffe seg varer og tjenester
• Alminnelig husarbeid
• Lage mat

E. Egenomsorg

• Personlig hygiene
• På- og avkledning
• Spise
• Toalett
• Bevege seg innendørs
• Bevege seg utendørs

Trinn 2

Beregning av gjennomsnittsverdier for de 5 variabelgruppene

Hver funksjonsvariabel har en skår fra 1 til 5 (kun heltall). For hvert individ beregnes en uvektet gjennomsnittsskår for variablene i hver av de 5 variabelgruppene.

Trinn 3

Omdanning til funksjonsnivåer for hver av de 5 variabelgruppene

Det gjøres så en omdanning av gjennomsnittsverdiene for hver av de 5 variabelgruppene ved følgende prosedyre (fortsatt på individnivå):

Gjennomsnittsverdier mindre eller lik 2,0 tilordnes verdien 1,5 (defineres som lite/ avgrenset bistandsbehov) større enn 2,0 og mindre eller lik 3,0 tilordnes verdien 3,0 (defineres som middels til stort bistandsbehov) større enn 3,0 tilordnes verdien 4,5 (omfattende bistandsbehov)

Trinn 4

Fra overordnet samlemål til endelige funksjonsnivågrupper

Det beregnes til slutt et uveid aritmetisk gjennomsnitt av de 5 gruppene (A, B, C, D og E) med bakgrunn i de avledede verdiene. Verdien tilordnes bistandsnivåene ”lite/ avgrenset bistandsbehov”, ”middels til stort bistandsbehov” og ”omfattende bistandsbehov” i henhold til trinn 3

Rapport om grunnlaget for beregning av samlemål og delmål 

Last ned rapporten Anbefaling fra arbeidsgruppe revidering av IPLOS samlemål (pdf) utarbeidet i 2010.

Beskrivelse:

Om personen klarer å utføre vanlig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, bruke husholdningsapparater, lagre matvarer og kaste avfall.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5).

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være at personen gjør de fleste aktivitetene selv, men har problemer med å gjøre rent.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

• Bor tjenestemottaker i institusjon slik at det er vanskelig å få gjort en reell vurdering av hvordan personen utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes på bakgrunn av hva han/hun klarer. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen alminnelig husarbeid:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å skaffe seg varer som mat/drikke, klær/sko, husholdningsartikler, tekniske tjenester og husholdningstjenester, som er nødvendige og relevante i dagliglivet (enten via internett/telefon eller direkte i butikk).

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen vet hva som trengs, skriver handlelister og kan bestille varer over telefon og nett, og litt bistand til å hente pakker på posten.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

• Bor tjenestemottaker i institusjon slik at det er vanskelig å få gjort en reell vurdering av hvordan personen utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes på bakgrunn av hva han/hun klarer. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen skaffe seg varer og tjenester:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å vaske og stelle hele kroppen inkl. pusse tenner/munnhygiene.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe bistand til dusj, men ingen utfordringer knyttet til de andre aktivitetene.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen personlig hygiene:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å ta på og av seg klær og fottøy, finne fram og velge i overensstemmelse med årstid, vær og temperatur.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen fint kan kle på seg selv når klærne er lagt fram, eller trenger bistand til å få av og på strømper og ellers klarer alle andre aktiviteter i beskrivelsen.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen på- og avkledning:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å utføre toalett besøk/-funksjoner.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 kan være at personen får hjelp til å tørke seg, men klarer resten selv.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen toalett:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å planlegge, organisere og tilberede enkle og sammensatte måltider, skjære opp maten, smøre brødskiver og tilberede annen tørrmat, varme opp mat og lage kaffe og te.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe bistand til å varme opp mat, men ingen utfordringer knyttet til de andre aktivitetene.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen lage mat:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å innta servert mat og å drikke.

Eksempel:

• Det er selve funksjonen «å spise» som er gjenstand for skåring (innta servert mat og drikke ved å bruke bestikk og putte mat i munnen, tygge, svelge osv.).
• Servert mat kan være oppskåret mat.
• Det er selve spisefunksjonen som skal vurderes uavhengig av personens matlyst.
• Sondeernæring betyr at man får skår 2 eller høyere, avhengig av om personen kan drikke eller spise. Får personen bistand benyttes skår 3 eller høyere.

Eksempel:

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe hjelp til å spise og drikker uten bistand.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen spise:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å gå, bevege eller forflytte seg på ett plan innendørs på: flatt gulv, over terskler, ut og inn av seng, opp og ned av stol. Trapper innendørs er ikke med. Vurder de ulike aktivitetene i variabelen ut fra skårinndelingen (1-5).

Presisering

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av ICF-kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten. Andre faktorer som for eksempel hukommelse og å styre egen atferd skal ikke vurderes her.

Les mer om bruk av ICF-kodeverket.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen bevege seg innendørs:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å gå, bevege eller forflytte seg utenfor egen bolig, opp og ned trapper, fortauskanter, på ujevne underlag mv. Med utenfor egen bolig menes her alt utenfor egen inngangsdør. Trappeoppganger og trapper ute er utendørs. Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1–5).

Presisering

Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av ICF kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten. Andre faktorer som for eksempel hukommelse og å styre egen atferd skal ikke vurderes her.

Les mer om bruk av ICF-kodeverket.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen bevege seg utendørs:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å håndtere egen sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, til å ta kontakt med behandlingsapparatet når symptomer eller skade oppstår, følge behandlingsopplegg og håndtere egne medisiner.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen kun trenger hjelp til sårskift, men ivaretar alle de andre aktivitetene selv.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen ivareta egen helse:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å huske nylig inntrufne hendelser, finne fram i kjente omgivelser, være orientert om tid og sted, gjenkjenne kjente personer, huske avtaler og viktige hendelser den siste uken.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen kun trenger hjelp til å huske avtaler, men ivaretar alle de andre aktivitetene selv.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen hukommelse:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å kommunisere med andre personer. Med kommunikasjon menes å forstå og uttrykke seg verbalt/nonverbalt, og ved bruk av kommunikasjonsutstyr, tolk og teknikker.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen kommunikasjon:

Beskrivelse:

Har behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og integrere uforutsette hendelser.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1-5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å ta noen enkle avgjørelser og valg på egenhånd, men trenger bistand når avgjørelsene blir mer kompliserte.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen beslutninger i dagliglivet:

Beskrivelse

Har behov for bistand/assistanse til å betale regninger, prioritere mellom utgifter, betale for seg med kontanter og kort.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å betale med kontanter, men ikke med kort.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen ivareta egen økonomi:

Beskrivelse

Har behov for bistand/assistanse til å styrke og opprettholde et sosialt nettverk, ha/ta kontakt med familie, venner, kollegaer og personer i nærmiljøet.

Eksempel:

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å ha kontakt med familie, men trenger bistand til å opprettholde et sosialt nettverk utover dette. Personens uttrykte behov eller en faglig vurdering skal legges til grunn.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen sosial deltakelse:

Beskrivelse

Har behov for bistand/assistanse til å styre egen atferd. Med dette menes å ha kontroll over impulser, verbal og fysisk aggresjon overfor seg selv og andre.

Råd til vurderingen:

• Skår 3 skal benyttes hvis personen har noe manglende kontroll over egen atferd som for eksempel over verbal aggresjon.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen har lite kontroll over egen atferd som betyr at personen må ha bistand til å styre sine impulser eller kontrollere sin aggresjon.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen har fullt bistandsbehov til å styre egen atferd.

Vurder de ulike aktivitetene i variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen styre atferd:

Beskrivelse:

Sanse lys og farge, se størrelse, form og avstand.

1. Ser godt/har ingen problemer

2. Har noe redusert syn

Ser godt med hjelpemidler som briller, godt lys, evt. lupe ved lesing. Ingen problemer å synsorientere seg i eget hjem eller nye omgivelser.

3. Har dårlig syn

Kan ikke lese aviser, egen post, innkomne regninger, oppskrifter, bruke redskaper som litermål o.l. Kan synsorientere seg i eget hjem og nye omgivelser.

4. Har svært dårlig syn

Kan ikke lese aviser, egen post, innkomne regninger, oppskrifter, bruke redskaper som litermål ol. Kan synsorientere seg i eget hjem men ikke i nye omgivelser.

5. Blind

​​​​​​​Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen syn:

Beskrivelse:

Sanse lyd og skille mellom lyders tonehøyde, styrke, egenart og sted. Skille mellom ulike lyder, steds- og sidebestemmelse av lyd og talegjennkjenning.

1. Hører godt/har ingen problemer

2. Har noe redusert hørsel

Ikke til vesentlig hinder for samtale en til en og i gruppe. Lettere vansker når det ikke er stille i omgivelsene/flere snakker i samme rom. Hører godt med hjelpemidler som høreapparat/hørat og lignende.

3. Har dårlig hørsel

Hører kun når det blir snakket høyt, klart og tydelig. Har noe problemer selv ved bruk av hjelpemidler som høreapparat/hørat og lignende. Vansker med å føre samtale en til en og i grupper.

4. Har svært dårlig hørsel

Kan ikke høre verbal kommunikasjon og har store problemer selv ved bruk av høreapparat/hørat og lignende. Må se den som prater.

5. Døv

Beskrivelse

Personens egen opplevelse av trygghet.

Råd til vurderingen:

Vurder variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

Eksempler:

• Skår 1 benyttes når personen ikke har noen begrensninger.
• Skår 3 skal benyttes hvis personen har et behov for noe bistand for å kjenne seg trygg, og/eller har en opplevelse av å være utrygg i noen situasjoner. Utryggheten skaper noen begrensninger for personen.
• Skår 4 skal benyttes hvis personen har en større opplevelse av utrygghet. Skår 4 skal benyttes hvis utrygghet skaper begrensninger i mange situasjoner.
• Skår 5 skal benyttes hvis personen begrenses i svært stor grad i eget liv av utrygghet. Og utrygghet skaper svært store hindringer for personen som gjør at omsorgsbehovet er svært omfattende.

Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår, slik at det som er nedtegnet i journalen gjenspeiler den faktiske situasjonen. Registreres uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Har det blitt iverksatt tiltak som fører til at personen kjenner seg tryggere så skal dette gjenspeiles i skår. Det kan være mange årsaker til at personen ikke kjenner seg trygg og trenger bistand.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen opplevelse av trygghet:

Beskrivelse

Har personen behov for bistand/assistanse til å ta initiativ og handle deretter?

Råd til vurderingen:

Vurder variabelen – ut fra skårinndelingen (1–5)

• Skår 3 skal benyttes hvis personen opplever å ha noe begrensninger til å ta initiativ. Trenger av og til et "vink" for å komme igang/få fullført visse oppgaver. Utfører/klarer noe, men trenger noe veiledning/assistanse.
• Skår 4 skal benyttes hvis manglende initiativ og handlekraft skaper begrensninger i mange situasjoner og gjør personen svært passiv. Trenger assistanse/tilrettelegging og veiledning (motivering)
• Skår 5 skal benyttes hvis personen begrenses av manglende initiativ og handlekraft i livet sitt i svært stor grad.

Det er personens faktiske funksjon/situasjon? som skal komme frem i skår, slik at det som er nedtegnet i journalen gjenspeiler den faktiske situasjonen. Registreres uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg.

Film om hvordan du kan vurdere funksjonsvariabelen initiativevne:

Det er personens egne ønsker og behov for praktisk bistand som skal ligge til grunn for vurderingen.

Det er kun bistand regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes.

Vurderingen gjøres uavhengig av alder, og er også relevant for eldre hvis behovet eller ønsket om bistand er tilstede. Behovet skal alltid vurderes individuelt og ikke for grupper av personer som for eksempel pensjonister.

Med arbeid menes:

• ordinært arbeid
• kvalifiseringsprogram
• varig tilrettelagt arbeid (VTA bedrifter)
• generell arbeidstrening og lignende

Arbeids- og aktivitetstilbud for trygdemottakere som kun mottar "oppmuntringspenger" er ikke ordinært arbeid.

Med utdanning menes:

• barnehage
• grunnskole
• videregående utdanning
• høyskole/universitet

Har personen ønsker eller behov er svaret ja.

Har personen ikke et har et ønske eller behov er svaret nei.

Det er personens egne ønsker og behov som skal vurderes.

Dersom det er krysset av for ja på behov for bistand/assistanse, skal et av følgende alternativ fylles ut:

• Ja
• Ja, men udekket behov
• Nei

Hva er arbeid og utdanning i denne sammenheng?

• Arbeid er ordinært arbeid, ikke kommunalt aktivitetstilbud.
• Utdanning er kun ordinær utdanning i denne sammenheng.

Har ikke personen ordinært arbeid eller utdanning, er svaret på behov nei.

Det er personens egne ønsker og behov for transport som skal ligge til grunn for vurderingen. Personen trenger transport fordi vedkommende selv ikke klarer å komme seg til aktuelt sted ved hjelp av kollektivt transporttilbud, egen bil osv.

Svaralternativene er:

Ja, behov for transport

Nei, har ikke behov for transport

Hva er definisjon av transport?

Transport i denne sammenheng er en tjeneste som det offentlige formidler som feks. servicetransport, taxi og servicebusser.

Hva er arbeid og utdanning i denne sammenheng?

Arbeid er ordinært arbeid, ikke kommunalt aktivitetstilbud eller varig tilrettelagt arbeid. Utdanning er i denne sammenheng kun ordinær utdanning. Har ikke personen ordinært arbeid eller utdanning så er svaret på behov nei.

Dersom det er krysset av for ja på behov for transport, skal denne fylles ut med svaralternativer:

• Ja,
• Ja, men udekket behov
• Nei

Er det behov eller ønske for transporttjeneste ut over det som ytes av kommunen, registreres «Ja, men udekket behov».

Her registreres kun transport til ordinær utdanning og inntektsgivende arbeid. Transportbehov i forbindelse med tjenesten dagsenter eller varig tilrettelagt arbeid skal ikke registreres.

Det er personens egne ønsker og behov for praktisk bistand som skal ligge til grunn for vurderingen.

Vurderingen gjøres uavhengig av alder.

• Har personen ønsker eller behov er svaret ja.
• Har personen ikke et ønske eller behov er svaret nei.

Det er kun bistand som er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes.

Bistanden kan for eksempel være en støttekontakt eller en personlig assistent.

Med fritidstilbud menes tiltak som for eksempel svømming, ungdomsklubb, kafe mv.

Bistanden kan være for å skape trygghet for personer med demens eller andre brukergrupper, bistand til å komme seg på toalett eller kan gå utover det kommunen tilbyr. Ønske/behov kan dekkes av kommunens tjenester eller være i tillegg til det kommunen kan tilby. Det må derfor gjøres en vurdering av om kommunen skal dekke behovet eller om frivillige eller private kan bistå. Det er ingen kriterier for hvor aktiviteten skal foregå.

Det er personens egne ønsker og behov som skal vurderes.

Dersom det er krysset av for ja på behov for bistand/assistanse, så skal ett av følgende alternativ fylles ut:

• Ja
• Ja, men udekket behov,
• Nei

Det er kun praktisk bistand som er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes.

Bistanden kan:

• ytes av for eksempel en støttekontakt eller en personlig assistent
• være for å skape trygghet for demente eller andre brukergrupper
• være bistand til å komme seg på toalett, spise, kjøpe billetter osv.

Ønsker og behov for bistand vil være individuelt og kan dekkes av kommunens tjenester eller andre aktører. Det må derfor gjøres en vurdering av om kommunen eller andre skal dekke behovet. Det er ingen kriterier for hvor aktiviteten skal foregå.

Det er personens egne ønsker og behov for transport som skal ligge til grunn for vurderingen. Personen trenger transport fordi vedkommende selv ikke klarer å komme seg til aktuelt sted ved hjelp av kollektiv transporttilbud, egen bil osv.

Svaralternativene er:

• Ja, behov for transport
• Nei, har ikke behov for transport

Hva er definisjon av transport?

Transport i denne sammenheng er en tjeneste som det offentlige formidler som feks. servicetransport, taxi og servicebusser.

Dersom det er krysset av for ja på behov for transport, skal denne fylles ut med svaralternativer:

• Ja
• Ja, men udekket behov
• Nei

Er det behov eller ønske for transporttjeneste ut over det som ytes av kommunen, registreres «Ja, men udekket behov».

• Dersom det foreligger en diagnose, skal den rapporteres til registeret.
• Tidspunkt for sykdomsdebut registreres når dette er kjent, med dato og årstall.
• Det skal registreres fra dato og til dato.
• Relevant(e) diagnose(r) skal registreres med siste versjon av ICPC- eller ICD-kode og navn. Begge klassifikasjoner kan benyttes.

• Diagnoseopplysningene innhentes fra lege i samarbeidet mellom lege og helse- og omsorgstjenesten.
• Diagnoseopplysningene skal påføres den tilhørende kode (ICPC eller ICD).
  • ICPC: I kommunehelsetjenesten brukes primært Internasjonal Classification of Primary Care (ICPC)
  • ICD: I spesialisthelsetjenesten brukes International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD).
• Diagnosene kan også hentes fra meldingene (meldingsutveksling).

Husk at utveksling av informasjon krever samtykke fra tjenestemottaker.

Hvilke diagnoseopplysninger skal rapporteres

Diagnoser som:

• sammen med funksjonsvurderingen er nødvendig for å vurdere tjenestetildeling
• er relevante for å vurdere hva slags kompetanse som trengs for å yte tjenesten
• er nødvendig for å ivareta tjenestemottakers behov mens tjenesten ytes
• kan føre til funksjonstap

Hvorfor?

Diagnoseopplysninger kan benyttes til å følge med på:

• hvilke brukergrupper de kommunale omsorgstjenestene har ansvaret for, hvilke behov disse gruppene har og utviklingen i behovet.
• viktige for å planlegge tjenestetilbud, ressurstildeling og nødvendig fagkompetanse.
• hvilket helseproblem som er av størst betydning for brukerens evne til å utføre egenomsorg og dagliglivets gjøremål (bistandsbehovet).
• utvikling i bistandsbehov og tjenester for brukergrupper med særskilt statlig fokus, som demente, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser.
• ha relevant datagrunnlag for tiltak knyttet til forebygging, behandling, rehabilitering etc.
• ha oversikt over relevante helseproblemer for de som hvert år er mottakere av tidsbegrenset opphold (i sykehjem).

I henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring skal pasienter vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjon, ved oppstart av helse- og omsorgstjenester, og deretter etter en gitt frekvens, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Mer detaljer finner du her

Helsedirektoratet anbefaler ett verktøy for å vurdere risiko for underernæring for alle voksne uavhengig av tjenestenivå.

Verktøyet heter Malnutrition Screeening Tool (MST). Det er i praksis to enkle spørsmål, som helsepersonell vurderer svaret på:

1. Har du/pasienten gått ned i vekt i det siste uten å ha gjort forsøk på det?

• Et nei gir 0 poeng, vet ikke gir 2 poeng. Dersom vedkommende har gått 1-5 kilo ned i vekt gir det 1 poeng. 6-10 kilo gir 2 poeng.

2. Har du/pasienten spist mindre enn vanlig?

• Et nei gir 0 poeng. Et ja gir 1 poeng.

Når du har gjort vurderingene over har du en poengsum. Dersom poengsummen er 2 eller mer er personen i risiko.

Les mer her

MST er ikke egnet for alle grupper

For gruppene under anbefales det å gjøre individuelle risikovurderinger ut fra den enkeltes helsetilstand for å sikre faglig forsvarlighet (MST er ikke et validert verktøy for disse gruppene). 

• Personer under 18 år.
• Gravide og ammende
• Personer i livets sluttfase (terminal fase, tilsvarende forventet levetid på uker eller dager)

Mer detaljer finner du her

Vurdering av risiko for underernæring - registrering:

Når du har gjort vurderingen og stilt de to spørsmålene (MST) eller gjort en annen individuell vurdering*, kan du registrere JA for at du har vurdert. Bruk datoen for når vurderingen er utført.

1. Ja – personen er vurdert 
2. Nei – personen er ikke vurdert

*Annen individuell vurdering: Dersom brukere/pasienter allerede er dokumentert undervektige eller underernært (i tråd med kriteriene i retningslinje for underernæring) eller det forventes et uønsket vekttap i forbindelse med sykdom eller behandling, er pasienten i risiko for underernæring. Det skal da registreres JA – for at vedkommende er i vurdert og i risiko, uavhengig av MST. 

Resultat av risikovurderingen - registrering:

Når du har gjort vurderingene over har du en poengsum. Dersom poengsummen er 2 eller mer er personen i risiko og riktig svar er JA,  datofeltet vil være det samme som når vurderingen er utført. 

1. Ja – personen er i risiko
2. Nei –personen er ikke i risiko

Personer som er i risiko for underernæring skal kartlegges videre. Kartlegging er nødvendig for å finne årsaker til risiko og for å utarbeide en individuell ernæringsplan – se kapittel 2

Gjenta risikovurderingen for personer som ikke er i risiko, månedlig eller etter et annet faglig individuelt begrunnet opplegg.

For personer i risiko for underernæring skal det utarbeides en individuell ernæringsplan med formål å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring.

Planen skal utarbeides på bakgrunn av den individuelle kartleggingen (kap. 2) og være en del av tjenestemottakers tiltaksplan og inneholde:

• mål
• tiltak
• tidspunkt for evaluering

Skal registreres med avkrysning

1. Ja – plan er utarbeidet – (dato er når planen er utarbeidet)
2. Nei – plan er ikke utarbeidet

Eksempel på en plan:

Mål:

• Gå opp to kilo
• Unngå over 11 timer nattfaste

Tiltak

• Et ekstra mellommåltid
• Proteinrikt måltid på kvelden

Evaluering

• Vurderes på nytt om to uker – har vekten økt….? – har vekttap stoppet?

Les mer om innhold og evaluering av planen her i kapittel 3

Retningslinjene er et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell må gjøre for å gi forsvarlige tjenester.

I de tilfellene der det er åpenbart at personen er i risiko for underernæring eller er underernært, og ikke ønsker innblanding eller vurdering er det likevel en faglig, etisk og juridisk plikt å forsøke å forhindre underernæring. Hvis det er tvil om samtykkekompetanse så må det også vurderes. Fagpersonene har plikt til å lage en plan for hvordan situasjonen skal håndteres. Vurderingen, planen og resultater skal dokumenteres.

Rapportering til registeret er kun obligatorisk for personer på langtidsopphold på sykehjem, i henhold til Endr. i forskrift om legemiddelhåndtering (lovdata.no)

Informasjon om LMG for hjemmeboende kan hentes fra KUHR-data i KPR. 

Kommunen kan bruke informasjon om LMG for andre enn beboere på langtidsopphold lokalt i kommunen hvis de ønsker det. 

Rapportering av LMG for personer på sykehjem

Skal registreres med avkrysning

1. ja
2. nei

Teksten under er hentet fra forskrift om legemiddelhåndtering (lovdata.no).

Ǥ 5a. Legemiddelgjennomgang i sykehjem

Legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler i sykehjem.

Virksomheten skal sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.

Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell.

Rapportering av LMG for personer i terminalfasen

Personer i terminalfasen er et unntak, selv om de mottar bistand til legemiddelhåndtering er det ikke nødvendig med en full LMG. Det skal registreres «nei».

Krav til legemiddelgjennomgang (LMG):

• LMG er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk.
• LMG kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet.
• LMG skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.

Svaralternativ «Ja» kan ikke rapporteres før det foreligger sikker informasjon fra lege om at LMG er gjennomført og dato for gjennomføring.

Alle beboere på langtidsopphold skal ha en LMG. Inntil den er gjennomført, registreres det "nei". Opplysningene innhentes fra lege.

Les mer her: Veileder legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang

Obligatorisk å registrere for alle brukere. Angir om personen mottar rehabilitering/habilitering utenfor institusjon. (inkluderer også hverdagsrehabilitering)

Rehabilitering og mestring har fått ett større fokus, tjenestene må legge større vekt på det friske og på hva den enkelte ønsker og mestrer. Før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne anbefales det at rehabiliteringspotensialet vurderes. Rundskriv I-5/2017

Tjenestene som inngår i rehabilitering og habiliteringsprosessen rapporteres i tillegg. Det kan være helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand opplæring og lignende.

Definisjon av habilitering og rehabilitering jf. forskrift

Ǥ 3.Definisjon av habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

Endret ved forskrift 10 april 2018 nr. 556 (i kraft 1 mai 2018).

Anbefalinger for gjennomføring av rehabilitering og habilitering:

Ved oppstart: Kartlegging med funksjonsvurdering av brukerens behov, dersom dette ikke er gjort tidligere.

1. Informasjon om individuell plan og koordinator til brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, dersom de ikke allerede har fått det. Hvis ønskelig meldes behovet til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. For de som har en plan og/eller koordinator, etableres kontakt med denne – forutsatt samtykke.
2. Utarbeidet en plan for tjenesten eller individuell plan med målsetting, konkrete tiltak med involvering fra ulike faggrupper avhengig av brukerens behov, og evalueringspunkter.
3. Tidfestet evalueringsmøter fortrinnsvis tverrfaglig sammen med bruker.
4. Ved avslutning av tjenesten evalueres måloppnåelse gjennom ny funksjonsvurdering som dokumenteres.

Les mer i Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Rapporteringskrav:

1. Ja (dato) angir startdato for rehabilitering- habilitering

2. Nei (dato) angir sluttdato

• hvis personen ikke har mottatt rehabilitering- habilitering skal datofeltet på svaralternativ "nei" ikke fylles ut.

 Utdyping:

• Denne registering/rapportering omfatter den rehabilitering – habilitering der tjeneste(r) som rapporteres til KPR (IPLOS) er involvert i rehabilitering – habiliteringsprosessen.
• Rehabilitering og habilitering kan ytes til ulike brukergrupper og kan være tidsavgrensede eller av langvarig/livslang karakter

Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres til registeret finnes primært i:

• pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienters og brukeres rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester,
• og helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer kommunens plikter og overordnede ansvar.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Vedtakene skal hjemles i pasient- og brukerettighetsloven. Det skal foretas en individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov.

Kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester er nærmere regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. Etter § 3-1 har kommunen et overordnet ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 første ledd er enkelte konkrete tjenester nevnt. Det er ikke skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene, og helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester som er omfattet av flere av bestemmelsene i nummeralternativene. For eksempel vil sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter mv. kunne yte tjenester omfattet av flere av tjenestetypene nevnt i § 3-2, enten alene eller i samarbeid med annet personell, og en og samme form for hjelp eller bistand kan samtidig falle inn under flere alternativer. Videre er de konkrete tjenestetypene nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 flg. heller ikke uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte, jf. formuleringen "blant annet" i § 3-2 første ledd.

Kommunens ansvar etter kapittel 3, og tjenestene nevnt i §§ 3-2 flg., gjelder alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.

Tjenestene som skal rapporteres til registeret er de som fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 pkt. 4, 5 og 6 bokstav a – d, § 3-6 og § 3-8 (uavhengig av om det skal fattes vedtak). I tillegg omfattes:

• Opplysninger om omsorgsbolig og annen bolig
• Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og vedtak om bruk av tvang og makt (jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 tredje ledd bokstav a–c), samt helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
• Opplysninger om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a (her avgrenset til GPS)
• Kommunal øyeblikkelig hjelp – døgnopphold, jf. lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 bokstav e
• Døgnopphold i institusjon under spesialisthelsetjenesten
• Opplysninger om individuell plan og koordinator

Av tjenester som skal rapporteres til registeret inngår både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunene står fritt til å organisere tjenestene.

Dersom tjenestene som er omfattet av opplistingen nedenfor forventes å vare mer enn i to uker skal det fattes enkeltvedtak (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7). Forvaltningslovens kap. IV og V gjelder da for tildelingsvedtaket.

• § 3-2 første ledd nr. 6
  • a) helsetjenester i hjemmet
  • b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
  • c) plass i institusjon, herunder sykehjem

• § 3-6 omsorgsstønad og avlastningstiltak
• § 3-8 brukerstyrt personlig assistanse

Saksbehandlingsveilederen side 42, 3.2.2.1 beskriver nærmere hvilke tjenester som krever enkeltvedtak.

Ja, dersom det tas en beslutning om at tjenesten skal ytes, og den har ett av formålene i opplistingen under skal det rapporteres:

• Praktisk bistand – daglige gjøremål
• Praktisk bistand – opplæring:daglige gjøremål
• Praktisk bistand – brukerstyrt personlig assistanse
• Dagaktivitetstilbud
• Matombringing
• Helsetjenester til hjemmeboende
• Avlastning – utenfor institusjon
• Støttekontakt
• Trygghetsalarm
• Lokaliseringsteknologi (GPS m.v.)

Les i Saksbehandlingsveilederen (.pdf) om enkeltvedtak og 14 dagers regel.

Søknadsdato skal rapporteres til registeret for alle tjenester.

En kommune har plikt til å iverksette utredning og tjenester så snart de er oppmerksomme på et mulig tjenestebehov, enten opplysningene har kommet til veie muntlig, skriftlig, på søknadsskjema, i et møte, på telefon, via en intern henvisning el. Det vil si at «Søknadsdato» som skal rapporteres til registeret, er den dagen kommunen ble oppmerksom på det mulige tjenestebehovet.

I registeret skal denne datoen brukes til for eksempel å se på tiden fra et behov ble oppdaget til en tjeneste starter (iverksettingstid).

Når tjenesten utvikles til en ny tjeneste, som ikke omfattes av eksisterende vedtak, må det treffes et nytt vedtak med en ny søknadsdato. For eksempel der det oppdages et nytt behov som må dekkes med en annen tjeneste enn den man har fra før. Alle tjenester skal være dynamiske og utvikle seg i tråd med brukerens behov og den faglige utviklingen på feltet.

Tjenesten gjelder bistand til dagliglivets praktiske gjøremål, egenomsorg og personlig stell.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.

Formålet med praktisk bistand – opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider. Omfatter også boveiledning.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (tjenestemottaker, andelslag av tjenestemottakere, som ULOBA, eller kommunen).

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Med helsetjenester i hjemmet menes ulike helsetjenester som ytes til hjemmeboende.

I Pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål…»

Det betyr at det er helsetjenester som ytes til hjemmeboende som skal rapporteres. Det kan også innebære at helsetjenester som ytes utenfor hjemmets fire vegger skal rapporteres her.

Tjenesteytere som definerer sine tjenester som utredning og behandling skal også rapportere sine tjenester som helsetjenester i hjemmet.

«"Helsetjenester i hjemmet" er alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt i pasientens hjem. Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Også regelmessige samtaler mv. til personer med rusmiddelavhengighet eller psykiske lidelser kan tilbys som helsetjenester i hjemmet, dersom behovet tilsier dette. Hvilke helsetjenester som kan ytes i hjemmet vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering.» (Saksbehandlingsveilederen).

Les mer om dette på side 14 i Saksbehandlingsveilederen.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Om tjenesten defineres som helsetjeneste i hjemmet eller praktisk bistand er saksbehandlers ansvar. Det er opp til saksbehandler i kommunene å utøve sitt faglige skjønn og gjøre en individuell vurdering av om søker/tjenestemottaker trenger helsehjelp eller praktisk bistand.

Innhold og formål i tilbudet vil kunne variere, både ut fra hvilket bistandsnivå de som skal motta tilbudet har og lokale forhold.

Lavterskeltilbud/åpne kommunale tilbud der personer gjøres oppmerksom på tilbudet og kan komme og gå uten avtaler, skal ikke rapporteres.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke som presisert i vedtak/avgjørelse - antall timer i snitt per uke
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Formålet og organisering av tjenesten

Formålet med tjenesten dagaktivitetstilbud kan være hjelp til egenomsorg, sosial støtte, aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål og lignende. Dagaktivitetstilbud er en måte for kommunene å organisere tjenestene sine på.

Dagaktivitetstilbudet kan være organisert som en egen enhet eller det kan ligge under samme tak som for eksempel ett bofellesskap eller et sykehjem.

Et vedtak eller beslutning om dagaktivitetstilbud kan gis til personer med ulike behov, diagnoser og ulik alder.

Der hele eller deler av formålet er å gi nødvendig helsehjelp, for eksempel sårstell eller medisinering, kan dagaktivitetstilbud blant annet gis som dagopphold i kommunal institusjon.

Skal åpne psykiatriske dagaktivitetstilbud rapporteres til registeret?

Dersom dagaktivitetstilbudet er et element i kommunens psykiske helsearbeid, (for eksempel bidrag til å mestre eget liv), og kommunen fatter enkeltvedtak/ beslutning om denne tjenesten, skal opplysningene til KPR registreres og rapporteres.

Det skal alltid foretas en individuell vurdering for å avgjøre hvorvidt den enkelte har et bistandsbehov.

Der eldresenteret eller frivillighetssentralen kjører ut middager til personer som ønsker det, og omsorgstjenesten ikke er involvert, skal ikke rapporteres til registeret.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer kan registreres.

Se kapittel 9 for rapporteringskrav av rehabilitering og habilitering utenfor institusjon.

Tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte.

Tjeneste start dato og tjeneste stopp dato skal være den perioden vedtaket gjelder for.

Det er den som utløser behov for tjeneste som skal kartlegges og behovsvurderes med opplysninger som skal rapporteres til registeret.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer kan registreres.

Vedtak om avlastning etter lov om barneverntjenester skal ikke rapporteres til registeret.

Utdyping

I høringsnotatet forut for institusjonsforskriften står det følgende:

"Alle heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud utenfor foreldrehjemmet for barn og unge som har behov for tjenester på grunn av funksjonshemninger skal regnes som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Dette gjelder ikke tiltak der barna eller de unge oppholder seg der bare på dagtid.

Avlastning for disse barna/unge kan organiseres på mange måter. Hvis kommunen har særskilte boliger som regelmessig benyttes til avlastningsopphold, skal imidlertid disse regnes som institusjon etter helse- og omsorgstjenestelov § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c."

Etter dette vil det være riktig å registrere alle tilbud utenfor privat hjem der det regelmessig gis avlastning til et eller flere barn som "avlastning i institusjon.

Formålet med støttekontakttjenesten er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak presisert i vedtak/avgjørelse
• timer per uke til individrettede tiltak – ressurstid (med to eller flere tjenesteytere)
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer kan registreres

Vedtak om støttekontakt etter lov om barneverntjenester skal ikke rapporteres til registeret.

Behov for støttekontakt men ingen til å yte tjenesten

Når det kommer en henvendelse/søknad eller behov for støttekontakt oppdages, skal vedtak om støttekontakt fattes og tjenesten innvilges. Hvis ingen kan yte tjenesten skal det allikevel fattes vedtak med dato for mottatt søknad/henvendelse eller behov oppdaget og timer per uke. Når tjenesten iverksettes skrives dato for tjenestestart.

Kommunen skal ha tilbud om omsorgsstønad til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Rapporteringskrav:

• dato søknad/henvendelse mottatt/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag.
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen.

Organisasjonsnummer kan registreres

Hvem funksjonsvurderes ved vedtak om omsorgsstønad?

Dokumentasjonen av funksjonsnivå er en del av kartleggingen som gjøres i saksbehandlingen når tjenester blir vurdert. Det er den person som utløser behov for bistand som kartlegges og ikke den som mottar omsorgsstønad for å yte bistand. Tjenesten rapporteres på den som utløser behovet, men det er naturlig at vedtaksbrevet går til den som skal motta omsorgsstønad for å yte omsorg for den som har et bistandsbehov.

Hovedhensikten med oppholdet skal være utredning og/eller behandling.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Hovedhensikten med oppholdet skal være rehabilitering/habilitering. Gjelder kommunal institusjon.

Overordnet mål for oppholdet er økt funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse.

Kriterier for oppholdet:

1. Ved innkomst: Tverrfaglig kartlegging og utredning av brukerens funksjonsnivå og behov for rehabilitering og habilitering.
2. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får informasjon om og tilbys individuell plan og/eller koordinator. Dersom bruker ønsker dette meldes behovet til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. For de som har en plan og/eller koordinator, etableres kontakt med denne – forutsatt samtykke.
3. Det er utarbeidet en plan for oppholdet med målsetting, konkrete tiltak med involvering fra ulike faggrupper avhengig av brukerens behov, og evalueringspunkter er tidfestet.
4. Minimum ett tverrfaglig evalueringsmøte sammen med bruker under oppholdet.
5. Ved avslutning av oppholdet evalueres måloppnåelse gjennom ny funksjonsvurdering som dokumenteres.Er ikke disse fem punktene gjennomført så er ikke dette et rehabiliterings- eller habiliteringsopphold.

Les mer i Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Rapporteringskrav:

dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget

dato vedtak/avgjørelse

dato tjeneste start

dato tjeneste slutt

ev. avslag

ev. dato klag mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres

Gjelder alle midlertidige opphold der hovedhensikten verken er avlastning, utredning, behandling eller rehabilitering/habilitering.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte.

Det er den som utløser behov for tjeneste som skal kartlegges og behovsvurderes med opplysninger som skal rapporteres til registeret.

Tjenestemottakere kan ha vedtak om hjemmetjenester innenfor samme tidsrom.

Rapporteringskrav for avlastningsopphold:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Rapporteringskrav for rullerende avlastning:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• antall timer per uke
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

I rapporteringen kommer det ikke fram hvor ofte avlastningen skjer og hvor lenge den varer hver gang. Rapporteringen vil vise gjennomsnittstid per uke. Start dato og stopp dato skal være den perioden vedtaket gjelder for.

Formålet med oppholdet kan blant annet være å gi nødvendig helsehjelp.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Formålet med oppholdet kan være å gi nødvendig helsehjelp, avlastning etc.

Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• timer per uke
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen

Organisasjonsnummer skal registreres.

Langtidsopphold i institusjon

Med langtidsopphold vises det til opphold institusjon i henhold til Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon:

• Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger
• Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige
• Aldershjem
• Sykehjem
  Rapporteringskrav:

• dato for mottatt søknad/henvendelse om behov/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt og dato klagesvar fra kommunen
  Organisasjonsnummer skal registreres.
   
  Utdyping

Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-20152016/id2483443/sec3

Les mer om saksbehandling- vedtak og avslag i veileder for saksbehandling kapittel: 3.1.3.1 Kriterier og venteliste  og 3.1.3.2 Vedtak om å bli satt eller ikke bli satt på venteliste - klage 

Denne opplysningen er obligatorisk dersom det samlede tilbudet personen mottar av tjenester, anses som heldøgnstjeneste-tilbud. Ellers skal variabelen ikke fylles ut.

Om det samlede tilbudet er å anse som heldøgnstjenestetilbud skal registreres i EPJ med:

• Ja

Hvis tjenestetilbudet ikke lenger er å anse som et heldøgnstjenestetilbud skal "ja" fjernes.

Personer med tjenesten langtidsopphold i institusjon skal ikke registreres med ja. Det er kun  tjenester til hjemmeboende det skal vurderes for.

Alle punktene under må være oppfylt for at det totale tjenestetilbudet til en person er å anse som et heldøgnstilbud:

• Personen har behov for tjenester hele døgnet (dag, kveld natt – gjennom hele uken).

• Behov for hjelp oppdages raskt, forsvarlige og nødvendige hjelpetiltak iverksettes på kort varsel.

• Personen må kunne tilkalle bistand eller hjelp hele døgnet enten ved personbistand eller via velferdsteknologiske løsninger.

• Behovet for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av brukers mulighet for å varsle helsepersonell direkte. Det vil si at tjenesteytere må kunne oppdage behov for bistand. 

Hvis punktene over delvis oppfylles ved velferdsteknologiske løsninger, må det kunne gjøres ved toveiskommunikasjon, behov for hjelp må kunne avdekkes uavhengig av at bruker selv varsler og hjelpen må komme raskt avhengig av individuelle behov og være forsvarlig. Det er ikke nok å varsle med trygghetsalarm. Skjer det noe så må personale kunne oppdage det uten at personen har varslet selv.

Hva menes med kveld – natt og kort varsel?

• "På kvelds- og nattid må det som et minimum innebære ulike former for aktivt tilsyn, der det er mulig å sette inn nødvendige hjelpetiltak på kort varsel. Responstiden vil være avhengig av hva slags hjelp det er behov for og hvor akutt behovet er" side 17 i Heldøgns notatet

Utdyping:

• Heldøgnstjenestetilbud:

  • det er innholdet i og omfanget av tjenestetilbudet som bestemmer om det er heldøgnstjenestetilbud, ikke boformen eller organisasjonsformen.

  • en del brukergrupper mottar tjenester flere andre steder enn i selve botilbudet som for eksempel dagtilbud, skole/arbeid etc. Samlet vil dette kunne inngå i et heldøgnstjenestetilbud.

Hvorfor skal dette registreres og rapporteres?

• Opplysningene skal vise hvor mange som mottar et omfattende tjenestetilbud hjemme.

  • Opplysningene kan sees i sammenheng med hvilke tjenester de mottar i hjemmet eller på andre arenaer for eksempel dagtilbud eller ulike fritidstilbud.

• Tjenestetilbudet i kommunene er stadig i utvikling. Individuelle behov kan dekkes på mange ulike måter. Blant annet mottar flere personer omfattende tjenestetilbud hjemme.

• Tjenestetilbudet ytes der personen er og ut fra individuelle behov og ønsker.

Hva skal informasjonen brukes til?

• å synliggjøre mangfoldet av tjenestetilbudet i kommunene.

• å vise hvor mange personer som mottar et heldøgnstjenestetilbud uavhengig av hvor. 

Les mer her: notat fra HOD og KS

Venteliste på langtidsplass eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester

Obligatorisk for alle som blir satt på eller tatt av venteliste. Ellers skal variabelen ikke fylles ut. Angir om personen er på venteliste for sykehjemsplass eller plass i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester.

Bakgrunn:

I Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. § 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold.

Registreringskrav:

Pasienten/brukeren oppfyller kommunens kriterier (jf. kommunale forskrifter) for tildeling av langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.

• I påvente av ledig kapasitet ved sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er pasienten/brukeren satt på venteliste.
  Satt på venteliste registreres med:   
  1. Ja (dato) angi når personen er satt på venteliste
  2. Nei (dato) angi når personen er tatt av venteliste
  Unntak:

• personer som har fått tilbud om plass, men som har takket nei i påvente av tilbud på et bestemt sykehjem.
• personer som har plass i egen bostedskommune, men søker seg til en annen kommune.
• personer som er inneliggende i spesialisthelsetjenesten og ikke er meldt utskrivningsklare.
   
  Utdyping
• Dersom plass på sykehjem er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass. I disse tilfellene må pasienten tildeles plass og kan ikke settes på venteliste.
  Les mer her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-20152016/id2483443/sec3
   
  Les mer om saksbehandling- vedtak og avslag i veileder for saksbehandling kapittel: 3.1.3.1 Kriterier og venteliste  og 3.1.3.2 Vedtak om å bli satt eller ikke bli satt på venteliste - klage 

Beskrivelse:

Bruk av tekniske innretninger for lokalisering utendørs.

Dersom en person har fått tildelt lokaliseringsteknologi som kommunen følger opp skal det rapporteres.

Følgende skal ikke rapporteres som lokaliseringsteknologi:

• vedtak om tildeling digitalt tilsyn i hjemmet (varsling fra sensorer ol.).

• pasientvarslingssystem/sykesignalanlegg eller lignende signal og varslingsanlegg

Rapporteringskrav:

Utdyping:

Det skal gjøres individuelle vurderinger om den aktuelle brukeren kan og skal bruke utstyret uavhengig av bosituasjonen.

Lokaliseringsteknologi er et inngripende tiltak, som er regulert i lovverket.  (samtykke, pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6a, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A eller helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9).

Les mer i veileder for saksbehandling side 20-21

Formålet med rapporteringen:

Det er ikke hvor mange digitale verktøy som finnes der ute, men hvor mange brukere som har fått dette som en del av sitt tjenestetilbud, også teknologi gitt forebyggende, som er ønskelig å få fram. Informasjonen brukes til å følge med på utbredelsen av velferdsteknologiske løsninger som tildeles av kommunen.

Beskrivelse

Trygghetsalarmer som kommunen tildeler skal rapporteres.

Rapporteringskrav:

•Start (dato)

•Slutt (dato)

Les mer i Saksbehandlingsveilederen om tildeling av trygghetsalarm.

Utdyping

Tildelingen bør skje på bakgrunn av en konkret og individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov. Det kan være både i et forebyggende henseende eller på grunn av utrygghet, redsel for å falle, sykdom, sviktende syn og svimmelhet.

Det er ikke hvor mange digitale verktøy som finnes der ute, men hvor mange brukere som har fått tildelt trygghetsalarm som er ønskelig å få fram.

Ringesnor eller smykke for aktiv varsling fra pasientrom på institusjon er ikke å anse som trygghetsalarm. En trygghetsalarm er en alarm som det vises til i lenken under, som personen bærer med seg: https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/trygghetsalarm/

Beskrivelse:

Bruk av elektroniske medisindispensere som varsler via lys, lyd og tekst etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisinen skal tas.

Det skal gjøres individuelle vurderinger om at den aktuelle brukeren kan og skal bruke utstyret uavhengig av bosituasjonen.

Rapporteringskrav:

Utdyping:

Elektronisk medisindispenser kan registrere om bruker tar medisinen ut av dispenseren og sender varsel til helsepersonell eventuelt andre etter avtale dersom medisinen ikke tas ut.

Formålet med rapporteringen:

Det er ikke hvor mange digitale verktøy som finnes der ute, men hvor mange brukere som har fått dette som en del av sitt tjenestetilbud som er ønskelig å få fram, også teknologi gitt forebyggende. Informasjonen brukes til å følge med på utbredelsen av velferdsteknologiske løsninger som tildeles av kommunen.

Beskrivelse/definisjon:

Denne rapporteringen gjelder sensorteknologi som varsler automatisk, uten at bruker gjør noe for å varsle selv. Rapporteringen under digitalt tilsyn gjelder også avtaler om planlagte kameratilsyn enten manuelt utløst eller utløst av sensorer.

Det skal gjøres individuelle vurderinger om at den aktuelle brukeren kan og skal bruke utstyret uavhengig av bosituasjon. 

Eksempler på digitalt tilsyn:

• sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng eller epilepsianfall
• bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse
• døralarm som varsler ved passering
• falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand
• kameratilsyn utløst av sensorer ved hendelser (for eksempel fall, passering)
• kameratilsyn som åpnes/settes på av personale ved avtalte tidspunkt

Rapporteringskrav:

Formålet med rapporteringen:

Det er ikke hvor mange digitale verktøy som finnes der ute, men hvor mange brukere som har fått dette som en del av sitt tjenestetilbud som er ønskelig å få fram, også teknologi gitt forebyggende. Informasjonen brukes til å følge med på utbredelsen av velferdsteknologiske løsninger som tildeles av kommunen

Beboer har inngått husleiekontrakt og betaler husleie.

Rapporteringskrav:

• dato søknad/henvendelse mottatt/behov oppdaget
• dato vedtak/avgjørelse
• dato tjeneste start (den dato boligen disponeres av mottaker)
• dato tjeneste slutt
• evt. avslag
• evt. dato klage mottatt, dato klagesvar fra kommunen

Når boligen tildeles på grunn av helse- og omsorgsbehov (sykdom, funksjonshemming, alder) skal opplysningene som skal rapporteres til KPR innhentes og dokumenteres. Det vil si at opplysningene skal sendes inn til registeret selv om det er et boligkontor som fatter vedtakene om bolig. Eventuelle tildelte tjenester i hjemmet kommer i tillegg.

• Hvordan rapportere når et ektepar/samboere bor i felles tildelt bolig og begge mottar tjenester?

Hvis begge er tildelt bolig på bakgrunn av behov skal begge rapporteres med bolig tildelt av kommunen.

Hvis kun en har fått tildelt bolig skal boligen registreres på denne selv om den andre også bor der.

Når en person søker bolig, vil kommunen vanligvis vurdere behovet søkeren har for å få tildelt bolig og deretter fatte vedtak om tildeling eller avslag på søknaden.

Funksjonsvariabler er et kjernesett av opplysninger kommunen vil kartlegge for å vurdere funksjon og bistandsbehov i dagliglivets aktiviteter og som også er relevante ved tildeling av bolig.

En kartlegging av funksjon og bistandsbehov vil gi svar på om personen kun trenger en bolig eller om det også er behov for tjenester (for eksempel praktisk bistand til daglige gjøremål – helsehjelp mv.). Det kan være utfordringer med å utføre noen av dagliglivets aktiviteter i opprinnelig bolig som er bakgrunnen for at bolig søkes.

Det er de brukerrettede tiltakene beskrevet i vedtaket/beslutningen som skal regnes med i timer per uke. Brukerrettet tid kan også være at noen av oppgavene/tiltakene ivaretas uten at bruker er tilstede. Det kan være oppgaver som personen trenger bistand til fordi personen ikke er i stand til å ivareta dette selv og skal derfor inngå i timer per uke.

Eksempler: Medikamentadministrasjon som gjøres i brukers hjem eller på tjenestekontor skal regnes med hvis dette er tiltak beskrevet i vedtak. Det samme gjelder ærend i butikk, apotek eller bank på vegne av eller sammen med bruker. Det kan være å ivareta egen helse eller praktiske gjøremål som å skaffe seg varer og tjenester, telefoner og møter for å ivareta helse, behandling eller praktiske gjøremål.

Forberedelse til møter, personalmøter, opplæring av ansatte, administrative oppgaver som dokumentasjon i EPJ og kjøring til og fra bruker er ikke brukerrettet tiltak og skal ikke rapporteres til registeret. 

Registreringen kan angis i timer og minutter.

Eksempler på registrering av timer per uke:

Avlastning utenfor institusjon: 24 timer i mnd. = 6 timer per uke

Praktisk bistand daglige gjøremål: 3 timer hver 14 dag = 1 time og 30 minutter per uke.

Til registeret skal det rapporteres tid på tjenestene i to felter. Det ene er «omfang» og gjelder bare tiden individet mottar. Det andre er «ressursinnsats» og gjelder kun rapportering av tid der det er to eller flere tjenesteytere.

Rapportering av «ressursinnsats»:

Hvis det kun er en ansatt som yter tjenesten til individet skal tiden i begge feltene være det samme. Hvis det er flere tjenesteytere som utfører tjenesten på grunn av tjenestemottakers behov skal tallet i feltet «ressursinnsats» være større enn i det feltet som kalles «omfang».

Eksempler på registrering av timer per uke der tjenesten ytes av flere enn en tjenesteyter:

Helsehjelp i hjemmet:

• 10 timer per uke direkte tid («omfang»), 5 av disse timene utføres av 2 personer = 15 timer totalt som skal rapporteres som ressursinnsats.
• 10 timer per uke direkte tid («omfang»), 5 av disse timene utføres av 3 personer = 20 timer totalt som skal rapporteres som ressursinnsats.

Personer som bor i bolig eller bofellesskap og mottar tjenester får vedtak om disse basert på individuelle behov. Det er de brukerrettete tiltakene beskrevet i vedtaket som skal registreres.

For eksempel: praktisk bistand, praktisk bistand opplæring, dagtilbud, støttekontakt og helsetjenester i hjemmet.

Vær oppmerksom på at den rapporterte tiden skal gjenspeile de tjenestene personen mottar og ikke personellressursene i boligen.

Dette betyr at beboere i samme bolig kan registreres med ulike tjenester og ulikt antall timer, avhengig av deres individuelle behov.

Utdyping av rapportering av timer i bofellesskap:

Det gjøres en beregning for hver enkelt person som bor og mottar tjenester i bofellesskap.

• Hvor mye bistand mottar personen per døgn (fra dagvakt, kveldsvakt og nattevakt)?
• Endres situasjonen, må beregningen gjentas.
• Det er hvor mye bistand personen mottar i snitt per uke som skal beregnes.
• Hvis en nattevakt yter bistand til flere i løpet av en natt, må tiden den enkelte mottar beregnes, det gjelder også nødvendig tilsyn som nevnes under.

Formålet med bistanden skal alltid vurderes:

• Hvor mye er praktisk bistand (gulvvask, klesvask, bistand i dusj med mindre formålet her er helsehjelp)?
• Hvor mye er praktisk bistand opplæring (målet må være økt selvstendighet i opplæringen)?
• Hvor mye er helsetjenester i hjemmet?
  • Er det behov for tilsyn og personen ikke kan overlates til seg selv, må det vurderes om formålet med tilsynet er helsehjelp.

Beregning av timer per uke i avlastning skal gjøres gjennom å beregne et gjennomsnitt per uke.

Ett eksempel på registrering av timer per uke:

«Avlastning utenfor institusjon/bolig: vedtak 24 timer i mnd. = 6 timer pr. uke.»

Antall timer per måned skal deles på 4. En måned er ikke eksakt 4 uker, men i utregningen skal det likevel deles på 4.

Hvordan registrere tid for avlastning når barnet er på skolen?

Vedtaket er gitt er på døgnbasis og tiden barnet er på skolen er inkludert. Det kan oppstå sykdom som gjør at barnet ikke kan gå på skolen og derfor må være på avlastningen, og i noen tilfeller må avlasteren følge til og fra skole osv.

Der tjenesten ytes i gruppe er det tiden den enkelte mottar som skal registreres. Det er de individrettede tiltakene som rapporteres til registeret.

Eksempel:

Hvis en støttekontakt følger en gruppe på 5 personer i 2 timer hver uke, skal det rapporteres 2 timer per uke på tjenesten hver person mottar.

Hvorfor?

Gir informasjon om utførende enheter som er nødvendig for å finne ut hvilke type institusjon det er, og hva slags enhet som utfører hjemmetjenester. Organisasjonsnummer bidrar til kvalitetssikring av dataene, og muliggjør sammenstilling av statistikk fra mange ulike kilder.

Det skal være samsvar mellom utførende enhet av tjenesten som rapporteres til registeret, næring/virksomhet for tjenesten og regnskapsføring i KOSTRA. Organisasjonsnummeret er hentet fra Enhetsregisteret i Brønnøysund.

Rapportering av organisasjonsnummer gir informasjon om:

• organiseringen av tjenestene
• informasjon om eierforhold (kommunalt, kommersielt eller ideelt)
• årsverk og utdanning for personell knyttet til utførende enheter
• fordelingen mellom ulike typer institusjoner og bofellesskap med og uten personell
• hvordan årsverk og profesjoner som yter tjenesten fordeler seg på ulike typer virksomheter
• integrerte tjenester vs samlokalisering

Tjenester i bolig/bofellesskap

Det er organisasjonsnummeret til utførende virksomhet/enhet som skal rapporteres. Det vil si at det er tjenesten som skal ha et organisasjonsnummer.

Næringskoder

Næringskoder fastsettes etter gjeldende standard for næringsgruppering og er en beskrivelse av en enhets aktivitet. Næringskoder tildeles på grunnlag av den virksomhet/art/bransje enheten i hovedsak tilhører. Næringskodene gir mulighet for å se fordeling av årsverk og utdanning på de ulike tjenestetypene, samt å se årsverk i sammenheng med regnskapstall.

Eksempler på næringskoder for omsorgstjenester:

• 86.901 Hjemmesykepleie (helsetjenester i hjemmet)
• 87.102 Somatisk sykehjem
• 87.302 Bofellesskap med fast tilknyttet personell
• 87.304 Avlastningsbolig (-institusjon)
• 88.101 Praktisk bistand

Se SSBs sider om standard for næringsgruppering for fullstendig liste.

Noen kommuner har organisert tjenestene slik at samme personell håndterer både institusjon- og hjemmetjenester. I slike tilfeller er det åpnet opp for at samme enhet kan ha flere næringskoder, dvs. at hver ansatt jobber med flere næringer/tjenestetyper gjennom en normaluke.

Det skal ikke opprettes eget organisasjonsnummer for hver type tjeneste, dersom det allerede er registrert dekkende enheter i Enhetsregisteret. Hvilke enheter som er registrert fremkommer av SSBs liste over virksomheter i Enhetsregisteret.

a) Vedtak om institusjonsopphold:

• langtidsopphold i institusjon
• tidsbegrensede opphold i institusjon (utredning/behandling- opphold, rehabilitering og habiliteringsopphold, annet)
• avlastning i institusjon
• dagopphold i institusjon
• nattopphold i institusjon
• øyeblikkelig hjelp - døgnopphold

Tjenester utført fra samme institusjon skal ha samme organisasjonsnummer, siden alle tjenestene gjelder samme næring. Eventuelt samlokalisert virksomhet med annen næring (f.eks. dagaktivitetstilbud) skal derimot ha eget organisasjonsnummer.

b) Vedtak om tjenester til hjemmeboende:

• helsetjenester i hjemmet
• praktisk bistand
• praktisk bistand opplæring
• brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• dagaktivitetstilbud

Dersom hjemmetjenester gis fra samme enhet (bolig med bemanning, hjemmetjenestebase mm.), brukes samme organisasjonsnummer. Eventuelt samlokalisert virksomhet med annen næring (f.eks. dagaktivitetstilbud) skal ha eget organisasjonsnummer.

c) Vedtak om tjenester til hjemmeboende der organisasjonsnummer ikke er nødvendig:

• rehabilitering og habilitering utenfor institusjon
• støttekontakt
• avlastning utenfor institusjon
• omsorgsstønad
• matombringing
• trygghetsalarm

Frisklivssentralene (FLS) er en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Personer som ønsker å benytte seg av dette tilbudet kan selv ta kontakt. Det kreves ikke vedtak eller henvisning, men tilbudet kan inngå i oppfølgingen til enkeltpersoner. Dette er tilbud som ikke skal rapporteres direkte fra frisklivssentralen til KPR Helse- og omsorg. 

Utdyping:

Frisklivssentralens tilbud er ikke vedtaksbaserte og frisklivssentralen kan ikke tildele noen brukere vedtaksbaserte kommunale tjenester.

Tildelingskontoret og øvrige tjenester og tilbud (herunder frisklivssentralen og annet som ikke krever vedtak) bør samhandle tett. Noen av deltakere ved frisklivssentralene kan være mottakere av vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester, som f. eks praktisk bistand og opplæring, helsetjenester til hjemmeboende, dagaktivitetstilbud osv., dvs. tjenester som skal rapporteres til registeret. Da har deltakerne fått kartlagt sitt behov for tjenester og tilbud av en saksbehandler.  Frisklivssentralens tilbud og andre tilbud som ikke krever vedtak, kan likevel inngå som en del av et samlet tilbud. 

Tiltakene/aktiviteten som foregår på frisklivsentralen er helsefremmende, forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak. « Frisklivssentralens tilbud er en del av de kommunale lærings- og mestringstilbudene og rehabiliteringstjenesten. Kommunen skal legge til rette for at frisklivsentralen har relevante og effektive verktøy for dokumentasjon, journalføring, rapportering og meldingsutveksling. Frisklivsentralen skal sikre nødvendig dokumentasjon av aktiviteter og resultater og bør ha fortløpende dialog med og rapportering til kommunens ledelse». (Veileder for kommunale frisklivssentraler kap. 5.9).

Alt personell som jobber på en frisklivssentral anses som helsepersonell. De er omfattet av helsepersonelloven, og har dermed journalføringsplikt.

Tilbud som den enkelte får i Frisklivssentralen kan dokumenteres i kommunens elektroniske pasientjournal, uten kopling mot opplysninger som har krav til innrapportering til registeret.

Det fremkommer av «Veileder for kommunale frisklivssentraler» at: «Registrering og evaluering er avgjørende for kvalitetssikring og videre utvikling av tilbudet ved frisklivssentralen. Dokumentasjonsarbeid synliggjør hvem som benytter tilbudet og er viktig for å vurdere effekt av tiltak på kort og lang sikt». Anbefalte kvalitetsindikatorer for dokumentasjon av drift og tilbud fremkommer i kap. 5.10.

Kommunenes frisklivtilbud rapporteres til KOSTRA og hvert 3.år er det en utvidet rapportering.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er under utvikling, og det er foreløpig ikke vurdert om eller hvilke opplysninger som da eventuelt skal rapporteres direkte fra Friskliv til KPR.

Det er ikke de ulike yrkesgruppenes innsats som rapporteres, men tjenester som ytes til enkeltindividet.

I saksbehandlingen er dette relevante spørsmål:

• Hva er formålet med tjenesten som ytes?
• Er det helsehjelp?
• Behandling?
• Praktisk bistand opplæring?
• Praktisk bistand?

Defineres tjenesten som behandling/utredning, skal tjenesten rapporteres som helsetjeneste i hjemmet.

Tjenestene i registeret er inndelt etter tjenestene som er beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven. HOL § 3-2 er ikke bygget opp med skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene. Snarere tvert i mot. En rekke kommunale helse- og omsorgstjenester faller på samme tid inn under flere ledd i samme bestemmelse. En og samme tjenesteyter kan yte tjenester omfattet av flere ledd i samme bestemmelse i lovverket til en og samme bruker.

Et eksempel: tjenester ytt av en sykepleier/vernepleier/psykisk helsearbeider/fysioterapeut/ergoterapeut mfl. vil kunne yte tjenester etter:

bokstav 6 nr. a «helsetjenester i hjemmet»

og samtidig

b praktisk bistand,

nr. 5 medisinsk habilitering og rehabilitering eller

nr 4 behandling.

Dette fremkommer også i forarbeidene. Det kommer også frem at tjenestene skal være profesjonsnøytrale.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 er ikke er uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte.

Ja - dersom det mottas tjenester som er listet opp under.

I forarbeidene til Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) presiseres det at nummeropplistingene i § 3-2 helse- og omsorgstjenester gjelder for tjenester som ytes til alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Det presiseres også at nummeropplistingen er profesjonsnøytral.

Følgende tjenestene utledet fra HOL § 3-2 skal rapporteres:

• Personlig assistanse herunder praktisk bistand og opplæring og brukerstyrt personlig assistanse
• Dagaktivitetstilbud (det vil si kommunale dagsentra med ulike aktiviteter, uavhengig av målgruppe)
• Avlastning – utenfor institusjon
• Avlastning – i institusjon
• Støttekontakt
• Matombringing
• Bolig som kommunen disponerer til helse og omsorgsformål
• Helsetjenester til hjemmeboende
• Sosial og psykososial rehabilitering/habilitering.
• Innleggelse til døgnopphold – spesialisthelsetjenesten (herunder DPS og psykiatrisk sykehusavdeling)
• Om det er utarbeidet individuell plan
• Oppnevnt koordinator

Kommunens helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester omfattet av flere av bestemmelsens nummeralternativer, enten alene eller i samarbeid med annet personell. Kommunene har forskjellig praksis for hvordan tilbudene til ulike grupper av tjenestemottakere er organisert og hva tjenestene kalles. Tjenestemottakernes rettigheter og det faglige innholdet i tjenestene skal ivaretas og kravet til god saksbehandling skal være i henhold til regelverket.

Det er personens ressurser og funksjonsnivå som skal danne grunnlag for hvilke tjenester og tiltak som er nødvendig. Hva mestrer personen? Hvilke behov for assistanse/helsehjelp har personen? Psykiske lidelser kan med andre ord gi utslag i funksjonstap på områder som er viktig å kartlegge for å vurdere behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det kan for eksempel være utfordringer med:

• å delta i samfunnslivet
• å ta vare på egen helse, håndtere egen sykdom og medisiner eller ta kontakt med behandlingsapparatet
• alminnelig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, kaste søppel og så videre
• å lage seg mat
• å ta eller opprettholde kontakt med familien
• personlig hygiene
• å ta beslutninger i dagliglivet
• å styre atferd
• kognitiv svikt
• sosial deltakelse

Psykologtjenester

Der psykolog yter tjenester som en kommunal tjeneste som en del av et team for psykisk helsetjeneste skal det rapporteres.

Rapporteres psykologtjenesten til KUHR skal den ikke rapporteres her. (KUHR er kontroll og utbetaling av helserefusjoner, et system som håndterer refusjonskrav fra behandlere og helseinstitusjoner til staten (HELFO))

Det har kommet spørsmål fra kommuner om hvordan såkalte «lavterskel» tilbud skal forståes og hvor og hvordan disse tjenestene/tilbudene skal rapporteres til registeret og til KOSTRA.

I veileder Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS-2076) «Sammen om mestring» skisseres det ulike pasientforløp som har utløst spørsmål om krav til vedtak og rapportering. Krav til rapportering kan ikke knyttes til ulike pasientforløp eller ulike tilbud. Spørsmål om vedtak og innrapportering må derfor avgjøres ut fra den enkeltes pasient/brukers individuelle behov for oppfølging/tiltak/tjenester uavhengig av kommunens organisering av tjenestene.

Det vil si at, uavhengig av forløp og type tilbud (lavterskel) skal retningslinjer, rundskriv og veileder følges.

Kommunene har ansvar for kvalitet, innhold og forsvarlighet i tjenestene. Hvordan tjenestene er organisert skal ikke ha noen betydning for krav til dokumentasjon og rapportering.

Gjeldende retningslinjer og veiledere - krav til dokumentasjon og rapportering:

• «Lavterskeltilbud» er ikke definert i helse- og omsorgstjenesteloven. Det er en måte å innrette ulike tjenester på med ulike formål.
• Rundskriv I-4/2017 «Om helse- og omsorgstjenestelovgivningens anvendelse ved «lavterskeltilbud»- særlig om krav til dokumentasjon og diagnostisering.»
  • Her avklares at helsepersonellets dokumentasjonsplikt – og at journalføring også kan gjelde i «lavterskeltilbud».
  • Dokumentasjonsplikten etter helsepersonellovens § 3 tredje ledd gjelder dersom tilbudet anses som helsehjelp uavhengig av type virksomhet. Her fremgår det av bestemmelsen at enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål er helsehjelp dersom handlingen utføres av helsepersonell og underlagt reglene i helsepersonelloven. (s. 2 avsnitt 4)
• Hvilke tjenester som skal ha enkeltvedtak er nærmere beskrevet i: Veileder for saksbehandling (IS-2442) (.pdf).
• Tjenester som skal rapporteres til registeret følger av helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 4, nr. 5 og nr. 6 og § 3-6 og § 3-8. Tjenestene skal rapporteres uavhengig av alder, diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg - eller hvilken yrkesgruppe som utøver tjenesten.

• Stikkord for om tjenesten skal rapporteres til KPR:

  • Er tjenesten et knapphetsgode? 
  • Er det elementer av prioritering?
  • Planlegges det behandling utover 2 uker – planmessig?

Er svaret ja på ett eller flere av spørsmålene så skal det rapporteres.

• Hvilke KOSTRA funksjoner de ulike tilbudene hører inn under må sees i forhold til gjeldende KOSTRA veileder. Behov for evt. endringer tas i KOSTRA arbeidsgrupper. Per i dag rapporteres aktivitetsdata om frisklivsentraler til KOSTRA – hvorvidt andre lavterskeltilbud skal rapporteres til KOSTRA vil bli vurdert i arbeidsgruppene fortløpende.

Individuell plan er en rettighet tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har, for å sikre et koordinert tjenestetilbud.

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunene tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Les mer om retten til individuell plan.

En individuell plan er en virksom plan.

En virksom plan forstås som at:

• tjenestemottaker har fått oppnevnt koordinator
• planarbeidet er igangsatt
• planen er i bruk som et aktivt verktøy for å koordinere tjenesteytingen til bruker
• den er under kontinuerlig evaluering

Individuell plan kan beskrives både som et verktøy, i form av et planleggingsdokument, og en strukturert samarbeidsprosess. Planen skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet.

En person med behov for langvarige og koordinerte tjenester kan ha behov for bistand på flere livsområder. Individuell plan, som er et felles verktøy på tvers av fagområder, nivåer og sektorer, erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner (f.eks, tiltaksplaner).

Les mer om retten til individuell plan.

E-læring om individuell plan og koordinator

Informasjonsfilm om individuell plan og koordinator

Se også Veileder for saksbehandling, side 21. kap. 1.4.

Det er ikke krav til enkeltvedtak. Kommunen har en plikt til å tilby IP, det kan ikke vente til pasient/bruker søker.

Utarbeidet i henhold til forskrift og beskrivelse.

Rapporteringskrav:

Skal registreres med avkrysning

1. ja, virksom plan
2. nei, individuell plan er ikke utarbeidet
3. nei, ønsker ikke individuell plan
4. nei, oppfyller ikke retten til individuell plan

Utdyping:

1. ja, virksom plan:

• planen er startet opp ved at samtykke er innhentet, koordinator er oppnevnt og dialogen med pasient/bruker har startet
• IP er en samarbeidsprosess hvor selve plandokumentet er dokumentasjonen og det kan ta tid før et første utkast av et plandokument er ferdig utfylt

2. nei, individuell plan et ikke utarbeidet:

• her angis det ikke hvilken årsak det er til at arbeidet ikke er i gang
• så lenge pasient/bruker ikke har svart nei, er det tjenestens ansvar å følge opp og sikre avklaring om eventuell oppstart av prosess

3. nei, ønsker ikke individuell plan

• her forutsettes det at det er gitt tilstrekkelig informasjon

4. nei, oppfyller ikke retten til individuell plan

• Personen har ikke behov for langvarige og koordinerte tjenester og oppfyller dermed ikke retten til individuell plan. Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator
• her forutsettes det at tjenesten har gjort en vurdering

Oppnevnt koordinator.

Rapporteringskrav:

Skal registreres med avkrysning

• ja, oppnevnt koordinator
• nei, koordinator er ikke oppnevnt
• nei, ønsker ikke koordinator
• nei, oppfyller ikke retten til koordinator

Utdyping:

Rett til barnekoordinator er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c

Kommunen har plikt til å oppnevne barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a.  

Når det oppnevnes en barnekoordinator benyttes foreløpig det samme kodeverket som over.

Dersom barnet mottar for eksempel: avlastning/støttekontakt/omsorgsstønad/ helsetjenester så rapporteres disse tjenestene på samme måte som alltid.  Det drøftes om barnekoordinator på sikt skal få en egen kode, men det er ikke klart enda.

Dersom barnet ikke mottar omsorgstjenester, men kun har bistand fra helsestasjon/skolehelsetjeneste/barnevern, så vil dette ikke fanges opp per nå. Det piloteres en egen rapportering fra helsestasjon og skolehelsetjeneste til KPR i disse dager. Behovet for å få innrapportert barnekoordinator er tatt opp med de som utvikler denne rapporteringen, det er ikke med i den første versjonen som piloteres nå.

Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator. Målet er å sikre et koordinert tjenestetilbud. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunene tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinator oppnevnes i forbindelse med individuell plan, men skal også tilbys selv om vedkommende takker nei til individuell plan.

Les mer om retten til koordinator

Se også Veileder for saksbehandling, side 21. kap. 1.4.

Det er ikke krav til enkeltvedtak.

Hvis disse formene for koordinator utfører noe av det som er presisert i forskriften, skal det registreres:

"§ 21.Koordinator i kommunen

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator, jf. helse- omsorgstjenesteloven § 7-2. Dette gjelder uavhengig av om pasienten eller brukeren ønsker individuell plan.

Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan".

• Hvis tjenestemottaker ikke har individuell plan, men koordinatoren sørger for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient og samordning av tjenestetilbudet skal det rapporteres til KPR.

Les mer i veileder for rehabilitering, individuell plan og koordinator.

"Andre typer koordinatorer

Koordinatorer for diagnosegrupper

I tillegg til den den lovpålagte koordinatorrollen har noen kommuner valgt å etablere egne koordinatorer for definerte diagnose- og/eller brukergrupper. Eksempler på dette er kreftkoordinatorer, demenskoordinatorer med mer. Det er ulik praksis for hvorvidt de ivaretar brukere og pasienter på gruppenivå, individuelt eller begge deler.

I tilfeller hvor disse ivaretar den lovpålagte koordinatorrollen for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, må det sikres at innhold og funksjon oppfyller krav i lov og forskrift. Det omfatter også å følge fastsatte rutiner for melding om behov for koordinator til koordinerende enhet og at øvrige rutiner og prosedyrer som gjelder for denne funksjonen etterleves."

Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (jf. lov om helse- og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav c, jf. forskrifter om kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner § 1 bokstav e).

Institusjon/avdelingstype følger av organisasjonsnummeret.

Rapporteringskrav:

• dato start
• dato slutt

Organisasjonsnummer skal registreres.

Det er kun personer som allerede mottar en tjeneste som skal rapporteres.

Personer som ikke mottar tjenester som skal rapporteres til registeret, skal ikke rapporteres med øyeblikkelig hjelp døgnopphold.

Brukes skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner skal hendelsene rapporteres til registeret.

Rapporteringskrav:

• dato start
• dato slutt

Hendelsen skal dokumenteres straks tiltaket er gjennomført.

Det er ingen begrensninger for hvor mange hendelser som kan rapporteres per dag eller om det er overlappende perioder/datoer.

Denne rapporteringen viser til Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9: Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Formålet er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt.

Kommunen plikter å ha ressursforholdene under stadig observasjon, og så vidt mulig treffe tiltak som kan forebygge nødsituasjoner.

Les mer i Helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9

Her rapporteres vedtak om bruk av tvang og makt jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-5 bokstav:

b: planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner

c: tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak

Rapporteringskrav til registeret:

• dato for kommunens vedtak
• dato tiltak start som er overprøvings/godkjennings-dato fra Fylkesmannen
• dato tiltak slutt

Informasjon om vedtaket om bruk av tvang og makt

Les mer i helse- og omsorgstjenesteloven, kapittel 9.

Rapportering av helsehjelp med tvang til personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen.

• Vedtak fattes i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 4 A-5.
• Vedtak om helsehjelp treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen.
• Vedtak kan bare treffes for inntil et år av gangen.
• Formålet med reglen er å yte helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.
• Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.
• Kopi av vedtaket sendes til Fylkesmannen.
• Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtaket.

Rapporteringskrav

• dato for kommunens vedtak
• dato tiltak start
• dato tiltak slutt

Skal rapporteres:

• dato start for opphold
• dato slutt for opphold
• organisasjonsnummer for institusjon/avdeling i spesialisthelsetjenesten

Rapporteres ved:

• tjenestemottakers innleggelse i spesialisthelsetjenesten
• utskriving fra opphold i spesialisthelsetjenesten. Rapporteres kun hvis utskriving har skjedd i løpet av de siste 14 dager før kommunal tjeneste starter.