Koronavirus – beslutninger og anbefalinger
Legemidler
Legemiddelbehandling av covid-19
Behandling med tiksagevimab+cilgavimab kan vurderes til voksne og ungdom (12 år og eldre som veier minst 40 kg) smittet med SARS-CoV-2 og som har svært høy risiko for å utvikle alvorlig covid-19 sykdom.
Sist faglig oppdatert: 03.11.2022
- Pasienter som kan vurderes for behandling med tiksagevimab+cilgavimab er:
- antatt seronegative eller svak antistoffrespons etter vaksine på grunn av immunsvikt
- smittet med antatt følsom variant av SARS-CoV-2
- Beslutning om behandling bør tas av spesialisthelsetjenesten. Beslutningen bør baseres både på kunnskap om lokal spredning av virusvarianter og kunnskap om antatt nøytraliserende effekt mot disse (se praktisk informasjon).
- Pasienter i følgende grupper bør spesielt vurderes for risiko for alvorlig forløp av covid-19:
- organtransplanterte
- benmargstransplanterte i løpet av siste 24 måneder
- alvorlig immunsvekkede (se praktisk informasjon)
- gravide med tilleggsrisiko for utvikling av alvorlig forløp av covid-19
- Behandlingen bør kun gis i spesialisthelsetjenesten.
- Behandlingen bør starte så tidlig som mulig og fortrinnsvis innen 7 dager etter symptomdebut.
- For pasienter innlagt på sykehus kan oppstart av behandling også vurderes senere i forløpet. Dette er spesielt aktuelt for personer med immunsvikt og langvarig viremi.
- Tiksagevimab+cilgavimab kan gis til gravide og ammende med SARS-CoV-2 og svært høy risiko for alvorlig sykdom.
- Det anbefales streng prioritering av tiksagevimab+cilgavimab da tilgangen er lav og prisen høy gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med svært høy risiko og antatt god nytte av behandlingen.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Det er vanskelig å definere alvorlig immunsvekket. Disse gruppene kan være aktuelle for behandling:
- Behandling med B-celle-depleterende terapi siste 12 måneder (f.eks. rituximab, ocrelizumab, ofatumumab) i kombinasjon med andre risikofaktorer
- Pasienter med hematologisk malignitet/lymfom som behandles med:
- Høydose kjemoterapi
- Brutons tyrosin kinase hemmere (ibrutinib m.fl.)
- CAR-T-celle-terapi
- Benmargstransplanterte med kronisk GvHD/immunsuppresjon
- Lungetransplanterte
- Organtransplanterte nylig behandlet for akutt rejeksjon med T- eller B celle-depleterende midler
- Alvorlige kombinerte immundefekter
- HIV og CD4-tall <50 celler/µL
- For vurdering av pasienters individuelle risiko for alvorlig forløp av covid-19 skal det konfereres med spesialist på grunnsykdommen.
- Vurdér risiko og nytte før behandling av personer med høy risiko for kardiovaskulære eller tromboemboliske hendelser.
- Tiksagevimab og cilgavimab gis som separate, +sekvensielle intramuskulære injeksjoner
- Overvåk pasientene under og i minst 1 time etter administrering.
- Se norsk preparatomtale for tiksagevimab + cilgavimab for informasjon om godkjent dosering for behandling med tiksagevimab 300 mg + cilgavimab 300 mg, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring mm.
- Det finnes flere aktuelle legemidler for behandling av covid-19 for pasienter med svært høy risiko for alvorlig forløp av covid-19.
- Se FHI sin rapportering av sirkulerende og dominerende varianter (Ukerapporter om koronavirus). Effekten av tiksagevimab + cilgavimab mot omikronvarianter av SARS-CoV-2 er ikke testet i kliniske studier. Laboratorieanalyser indikerer imidlertid at tixagevimab + cilgavimab har effekt mot omikronvariant BA5 av SARS-CoV2.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Tiksagevimab og cilgavimab er to rekombinante humane IgG1κ monoklonale antistoffer som binder til ikke-overlappende områder på spike-proteinets reseptorbindende domene på SARS-CoV-2-viruset.
Klinisk forskningsdokumentasjon
Preparatomtalen for tiksagevimab + cilgavimab (Evusheld) omtaler TACKLE-studien som grunnlag for behandling av mild til moderat covid-19. Deltakerne var ikke vaksinert, og 84 % var seronegative ved oppstart i studien, som foregikk prehospitalt. Deltakerne ble randomisert til behandling med tiksagevimab 300 mg + cilgavimab 300 mg (n = 413) eller placebo (n = 421) innen 7 dager fra symptomdebut.
Det primære endepunktet i studien var alvorlig covid-19 eller død, t.o.m. dag 29, og ble oppfylt av 18/407 (4,4 %) i tiksagevimab + cilgavimab-gruppen og 37/415 (8,9 %) hos de som fikk placebo (absolutt risikoredusjon 4.5 %). Relativ risikoreduksjon var noe høyere hos pasienter som ble behandlet innen innen 5 dager sammenliknet med senere oppstart av behandlingen. Antall dødsfall (av alle årsaker) var tre for dem som fikk tiksagevimab + cilgavimab og fire i gruppen som fikk placebo.
Vurderinger
Kliniske studier med tiksagevimab + cilgavimab ble utført når alfa-, beta-, gamma- og delta‑variantene var dominerende. Følsomhet for andre varianter at viruset er undersøkt in vitro og viser noe redusert nøytraliserende effekt. Det er vurdert at mindre reduksjoner i følsomhet ikke nødvendigvis medfører tap av klinisk effekt og at behandling fremdeles kan være aktuell.
Studien som ligger til grunn for godkjent markedsføringstillatelse i EU og Norge er utført på ikke-vaksinerte, og få av deltakerne var immunkompromiterte. Vurderingen er at resultatene er overførbare til pasienter som er antatt seronegative eller forventes å ha svak antistoffrespons etter vaksine på grunn av immunsvikt.
Selv om effekten av tiksagevimab + cilgavimab kun er undersøkt og dokumentert hos uvaksinerte i tidlig sykdomsfase er det sannsynlig at noen pasienter med lav antistoffrespons og pågående virusreplikasjon også vil kunne ha effekt av behandlingen senere i sykdomsforløpet.
Behandling med tiksagevimab + cilgavimab kan vurderes som preeksponeringsprofylakse for personer med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 når det er overveiende sannsynlig at tiksagevimab + cilgavimab har effekt mot sirkulerende virusvarianter.
Sist faglig oppdatert: 27.06.2022
- Preksponeringsprofylakse bør kun igangsettes etter en vurdering av den epidemiologiske situasjonen for smittespredning o.l. i områder som personene oppholder seg
- Beslutning om preeksponeringprofylakse skal tas av spesialisthelsetjenesten. Beslutningen bør baseres både på kunnskap om lokal spredning av virusvarianter og kunnskap om antatt nøytraliserende effekt mot disse (se praktisk informasjon).
- Grupper som kan vurderes individuelt for mulig preeksponeringsprofylakse med tiksagevimab + cilgavimab er: Voksne og ungdom over 12 år, som veier minst 40 kg, og med høy risiko for alvorlig sykdom basert på
- Status som seronegative, tross gjentatte vaksinedoser mot SARS-CoV-2
- Alvorlig immunsvekket (se praktisk informasjon)
- Om alvorlig forløp av covid-19 sykdom vil forsinke planlagt livsnødvendig helsehjelp
- Tiksagevimab + cilgavimab kan gis til gravide og ammende
- Det anbefales streng prioritering av tiksagevimab + cilgavimab (Evusheld) da tilgangen er lav og prisen høy gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med høyest risiko og antatt god nytte av behandlingen.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Det er vanskelig å definere alvorlig immunsvekket. Disse gruppene kan være aktuelle for vurdering
- Behandling med B-celle-depleterende terapi siste 12 måneder (f.eks. rituksimab, okrelizumab, ofatumumab) i kombinasjon med andre risikofaktorer
- Pasienter med hematologisk malignitet/lymfom på:
- Høydose kjemoterapi
- Brutons tyrosin kinase hemmere (ibrutinib m.fl.)
- CAR-T-celle-terapi
- Benmargstransplanterte med kronisk GvHD/immunsuppresjon
- Lungetransplanterte
- Organtransplanterte nylig behandlet for akutt rejeksjon med T- eller B celle-depleterende midler
- Alvorlige kombinerte immundefekter
- HIV og CD4-tall <50 celler/µL
- For vurdering av pasienters individuelle risiko for alvorlig forløp av covid-19 konfereres spesialist på grunnsykdom
- Administrasjon utføres i helseinstitusjoner med rutiner for observasjon og håndtering av alvorlige overfølsomhetsreaksjoner
- Tiksagevimab og cilgavimab gis som separate intramuskulære injeksjoner
- Se FHI sin rapportering av sirkulerende varianter (Ukerapporter om koronavirus). Effekten av tiksagevimab og cilgavimab mot omikronvarianter av SARS-CoV-2 er ikke testet i kliniske studier. Laboratorieanalyser indikerer imidlertid at tiksagevimab + cilgavimab har effekt mot omikronvariant BA5 av SARS-CoV2.
- Se preparatomtale for tiksagevimab + cilgavimab for informasjon om godkjent dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring m.m.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Forskningsgrunnlag
Som grunnlag for markedsføringstillatelsen er effekt av tiksagevimab og cilgavimab som preeksponeringsprofylakse er undersøkt i en randomisert kontrollert studie med 5172 uvaksinerte voksne (PROVENT-studien) (preparatomtale for tiksagevimab + cilgavimab). Deltakerne i studien ble ansett å ha økt risiko for utilstrekkelig respons på aktiv immunisering eller økt risiko for å bli utsatt for smitte. Ved baseline var median alder 57 år, 78 % komorbiditet (kronisk nyresykdom (5 %), immunsuppressive legemidler (3 %) og immunsuppressiv sykdom (<1 %)).
Behandlingen reduserte risiko for symptomatisk covid-19 sammenliknet med placebo. De absolutte tallene for symptomatisk covid-19 innen dag 183 etter injeksjon var 17/1731 (1 %) i placebogruppen og 8/3441 (0,2 %) hos de som hadde fått profylakse. Median oppfølgingstid i studien var 83 dager ved dette analysetidspunktet. Andel personer som fikk alvorlig/kritisk covid-19 var henholdsvis 0/3441 og 1/1731.
Post hoc-analyser ved median oppfølgingstid 6,5 måneder viste 31/1731 (1,8 %) og 11/3441 (0,3 %) for symptomatisk covid-19 og 5/1731 og 0/3441 for alvorlig/kritisk covid-19.
Kliniske studier med EVUSHELD ble utført når alfa-, beta-, gamma- og delta-variantene var dominerende. In vitro-data har vist redusert, men opprettholdt nøytraliserende effekt mot BA.2 (omikron), men redusert nøytraliserende effekt for andre subvarianter av omikron (BA.1, BA.1.1). Den kliniske relevansen av nøytraliserende effekt i in vitro-data er usikker (preparatomtale for tiksagevimab + cilgavimab).
Vurderinger
Det vurderes at det hadde vært ønskelig å se data på effekt også for alvorlig covid-19 sykdom, sykehusinnleggelser og/eller dødelighet. Konteksten studien er gjort under er også forskjellig fra dagens norske situasjon for smittespredning og forventet risiko for alvorlig forløp. Mulig nytte av behandling vektes alltid mot mulig risiko. Dette kan være spesielt utfordrende for forebyggende behandling. Behandlingsanbefalingene er basert på ekstrapolering av data fra andre varianter av viruset og in vitro-studier. Det vurderes at profylaktisk behandling krever større grad av samsvar mellom originaldata og den aktuelle epidemiologiske situasjonen enn terapeutisk behandling. Dette tilsier mer begrenset bruk av monoklonale antistoff i profylaktisk hensikt
Legemidlene gis som intramuskulær injeksjon og krever et system rundt å identifisere, kalle inn, lokaler og personell til å gi legemidlene og til observasjonsperioden, og beredskap for overfølsomhetsreaksjoner. Personer som er aktuelle for preeksponeringsprofylaksen må også reise til og fra behandlingsstedet. Legemidlene skal oppbevares i kjøleskap. Totalt sett er dette ressurskrevende og bidrar til at det kun anbefales svært begrenset bruk.
Det vil ikke være mulig å tilby den forebyggende behandlingen til alle (vurdert ut fra ressursbruk, nytte og alvorlighet). Rådet anbefaler derfor bruk bare hos en liten, selektert gruppe når situasjonen tilsier høy risiko for alvorlig sykdom.
Det vurderes at de som tilbys preeksponeringsprofylakse finner det akseptabelt og vil ta i mot tilbudet. Det vurderes derimot at ressursbruken ikke vil svare seg for en bredere populasjon. Begrenset tilgang på legemiddelet tilsier også at de fleste finner det akseptabelt at det forbeholdes noen få personer etter vurdering av lokal smittesituasjon og der en eventuell sykdom er knyttet til høy risiko for alvorlig forløp eller påvirkning på annen viktig behandling.
Behandling med kortikosteroider bør vurderes for ungdom og voksne (≥12 år og ≥40 kg) med covid-19 som trenger tilleggsbehandling med oksygen eller mekanisk ventilasjon
- Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av covid-19
- Behandling med kortikosteroider bør kun gis i helseinstitusjoner som sykehus, sykehjem og KAD
- Anbefalt behandlingsvarighet med kortikosteroider er inntil 10 dager
- Behandlingen skal seponeres ved utskrivelse selv om det har gått mindre enn 10 dager
- Behandling med kortikosteroider bør vurderes for pasienter med minst et av følgende kriterier
- respirasjonssvikt med oksygenmetning <90% (uten ekstra oksygen)
- respirasjonsfrekvens ≥ 30/minutt
- bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur
- rask respiratorisk forverring
- Deksametason bør være førstevalg ved indikasjon for bruk av kortikosteroider, med unntak for gravide
- For gravide bør prednisolon være førstevalg, med mindre man ønsker samtidig lungemodning i forbindelse med forløsning
- Blodglukose skal monitorers under behandling med kortikosteroider
- Eldre pasienter bør observeres med tanke på utvikling av delirium ved behandling med kortikosteroider
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Den antiinflammatoriske effekten til deksametason har lang halveringstid (36-54t), og gir lavere risiko for forverring av symptomer etter avsluttet behandling enn for andre kortikosteroider.
Deksametason administreres oralt eller intravenøst (alternativt intramuskulært) i ekvivalente doser.
Hvis deksametason ikke er tilgjengelig eller ikke egnet, regnes følgende for å være fullgode alternativer til deksametason 6 mg x1:
- Prednisolon tabletter 40 mg x1
- Hydrokortison intravenøst 50 mg x3
- Metylprednisolon intravenøst 10 mg x4
Se preparatomtale for deksametason (prednisolon, hydrokortison, metylprednisolon) vedrørende informasjon om dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring etc.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Kortikosteroider har antiinflammatorisk (betennelsesdempende) og immunsuppressiv (immundempende) effekt. Legemidler i denne klassen er godt kjent. Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) ga høsten 2020 råd om bruk av deksametason ved covid-19 til pasienter som fikk oksygen eller mekanisk ventilering (EMA). Med støtte i denne vurderingen (en såkalt Artikkel 5(3) anbefaling) har Statens legemiddelverk godkjent søknader fra flere firmaer om å utvide indikasjonen for deksametason til også å omfatte bruk ved covid-19.
Retningslinjer utarbeidet av WHO anbefaler bruk av kortikosteroider hos pasienter med alvorlig eller kritisk covid-19. Dette samsvarer godt med anbefalinger utarbeidet av NICE, selv om de omtaler det som bruk med deksametason (alternativt hydrokortison eller prednisolon om deksametason ikke er tilgjengelig).
Metaanalyser har vist favør av behandling med kortikosterioder når det gjelder dødelighet innen 28 dager hos pasienter med alvorlig eller kritisk covid-19. Relativ risiko var 0,79 (KI 95%; 0,70-0,90) som kan illustreres ved at hvis dødelighet uten behandling med kortikosteroider er 160 per 1000, vil det være fra 48 færre til 16 færre dødsfall for de som behandles med kortikosteroider.
NICE presenterer kunnskapsgrunnlaget på overlappende, men ikke identisk måte som WHO. Resultatene peker i samme retning. For pasienter med covid-19, som ikke har behov for tilleggsbehandling med oksygen, er det trolig høyere dødelighet for pasienter som blir behandlet med kortikosteroider (NICE). Relativ risiko var 1,27 (KI 95%; 1,00-1,61) som kan illustreres ved at hvis dødelighet uten behandling med kortikosteroider er 140 per 1000, vil det være fra 0 færre til 85 flere dødsfall for de som behandles med kortikosteroider. Det er sannsynlig økt risiko for hyperglykemi og hypernatremi ved behandling med kortikosteroider, mens det sannsynligvis ikke er økt risiko for neuromuskulær svekkelse, neuropsykiatriske effekter eller superinfeksjoner (WHO, NICE).
Det vurderes at både norsk helsepersonell og norske pasienter vil finne det akseptabelt å prøve behandlingen med kortikosteroider ved covid-19 dersom sykdomstilstanden tilsier at det er et alternativ.
Sist faglig oppdatert: 02.05.2022
Baricitinib anbefales ikke til behandling av covid-19
Sist faglig oppdatert: 17.02.2023
Praktisk – slik kan rådet følges
- Søknad om markedsføringstillatelse for baricitinib (Olumiant) ved covid-19 hos pasienter med behov for ekstra oksygen er trukket tilbake av produsenten (informasjon publisert av EMA (ema.europa.eu).
- Baricitinib har markedsføringstillatelse for andre indikasjoner enn covid-19, se preparatomtalen (ema.europa.eu).
- Se også veilederen Utprøvende behandling – nasjonale prinsipper.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Det er vurdert at offentlige myndigheter på nåværende punkt ikke vil kunne anbefale bruk av baricitinib utenfor godkjent indikasjon. Det finnes et legemiddel med markedsføringstillatelse til bruk hos pasienter med covid-19 som får systemiske kortikosteroider og som har behov for ekstra oksygen (se råd for tocilizumab).
Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) kom i sin vurdering frem til at resultatene fra de tre studiene som ble lagt frem ikke ga grunnlag for å konkludere med positiv nytte-risiko-profil for baricitinib ved behandling av covid-19 (informasjon publisert av EMA (ema.europa.eu).
Behandling med sotrovimab bør ikke benyttes med mindre det er overveiende sannsynlig at pasienten er smittet av en variant av SARS-CoV-2 som sotrovimab har antatt effekt mot
Sist faglig oppdatert: 19.07.2022
- Pasienter som kan vurderes for behandling med sotrovimab er: antatt seronegative pasienter fra 12 år med positiv test for antatt følsom variant av SARS-CoV-2 og svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, uansett klinisk tilstand og vaksinasjonsstatus, fortrinnsvis tidlig i sykdomsforløpet.
- Følgende grupper anbefales prioritert for individuell vurdering av risiko for alvorlig forløp av Covid-19:
- Organtransplantert i løpet av siste 12 måneder
- Benmargstransplantert i løpet av siste 24 måneder
- Alvorlig immunsvekket (se praktisk informasjon)
- Uvaksinerte gravide med tilleggsrisiko for utvikling av alvorlig forløp av covid-19
- Behandlingen bør kun gis i spesialisthelsetjenesten, som også vurderer om sotrovimab har antatt effekt mot sirkulerende virusvarianter.
- Behandlingen bør starte så tidlig som mulig og fortrinnsvis innen 5 dager etter symptomdebut.
- For pasienter innlagt på sykehus kan oppstart av behandling også vurderes senere enn 5 dager etter symptomdebut.
- Sotrovimab kan gis til gravide og ammende med SARS-CoV-2 og svært høy risiko for alvorlig sykdom.
- Det anbefales streng prioritering av sotrovimab da tilgangen er lav og prisen høy gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med svært høy risiko og antatt god nytte av behandlingen.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Det er vanskelig å definere alvorlig immunsvekket. Disse gruppene kan være aktuelle for behandling (se Nye Metoder):
- Behandling med B-celle-depleterende terapi siste 12 måneder (f.eks. rituximab, ocrelizumab, ofatumumab) i kombinasjon med andre risikofaktorer
- Pasienter med hematologisk malignitet/lymfom på:
- Høydose kjemoterapi
- Brutons tyrosin kinase hemmere (ibrutinib m.fl.)
- CAR-T-celle-terapi
- Benmargstransplanterte med kronisk GvHD/immunsuppresjon
- Lungetransplanterte
- Organtransplanterte nylig behandlet for akutt rejeksjon med T- eller B celle-depleterende midler
- Alvorlige kombinerte immundefekter
- HIV og CD4-tall <50 celler/µL
- For vurdering av pasienters individuelle risiko for alvorlig forløp av covid-19 konfereres spesialist på grunnsykdom.
- Overvåk pasientene under og i minst 1 time etter administrering
- Se norsk preparatomtale for sotrovimab for informasjon om godkjent dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring mm.
- Det finnes flere aktuelle legemidler for behandling av covid-19 for pasienter med svært høy risiko for alvorlig forløp av covid-19.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Sotrovimab har affinitet mot konserverte domener på SARS-CoV-viruset. Det gjøres fortløpende in vitro studier for å undersøke nøytraliserende effekt på ulike varianter av viruset. Det finnes også sparsomme kliniske data basert på observasjoner i kohorter som har vært smittet med ulike virusvarianter. Resistensdata er foreløpig begrenset.
Det vil kunne være noe tidsforsinkelse før ny forskning er vurdert av regulatoriske myndigheter og tatt inn i for eksempel preparatomtale. Vurdering av om sotrovimab har effekt mot de til enhver tid dominerende/sirkulerende varianter av SARS-CoV-2 gjøres i spesialisthelsetjenesten. Det vurderes at spesialisthelsetjenesten har tilgang og kompetanse til å vurdere oppdatert informasjon om sotrovimab. De avgjør også behovet for variantscreening/sekvensering for hver enkelt pasient før behandling starter.
Sotrovimab (Xevudy) har norsk markedsføringstillatelse for å forebygge utvikling av alvorlig forløp av covid-19 og kan gis til voksne og ungdom (12 år og eldre som veier 40 kg eller mer) (EPAR). Markedsføringstillatelsen er basert på én placebokontrollert studie som inkluderte uvaksinerte pasienter med påvist SARS-CoV-2, og som på inklusjonstidspunktet ikke var innlagt på sykehus, ikke hadde behov for oksygenbehandling og som hadde minst én risikofaktor for alvorlig forløp av covid-19. Pasienter med alvorlig immunsvikt var ekskludert fra studien. Pasientene i studien var smittet med alfa- eller epsilon-varianten av viruset. Studien viste en absolutt risikoreduksjon for sykehusinnleggelse fra 6 % i placebogruppen til 1 % i intervensjonsgruppen. Det var 2 dødsfall totalt, ingen i intervensjonsgruppen. Det ble registrert lite bivirkninger av behandlingen.
Arbeidsgruppen som står bak utvikling av anbefalingen har diskutert hvor grensen for økt risiko for alvorlig sykdom går. Basert på klinisk erfaring og kjennskap til virkningsmekanismer er det diskutert overføringsverdi fra studiepopulasjonen til vaksinerte pasienter og til andre varianter av viruset.
Immunsvekkede pasienter med manglende eller svak antistoffrespons på vaksine eller gjennomgått COVID-19, samt uvaksinerte vurderes å ha størst nytte av behandling med antistoff mot SARS-CoV-2. Selv om effekten av sotrovimab kun er undersøkt og dokumentert hos uvaksinerte i tidlig sykdomsfase er det sannsynlig at noen pasienter med lav antistoffrespons og med høye virusnivåer og pågående virusreplikasjon også vil kunne ha effekt av behandlingen senere i sykdomsforløpet.
Antistoff av typen IgG1 er kjent å kunne krysse placenta. Sotrovimab binder seg imidlertid ikke til humane proteiner (inkludert foster) og kan derfor gis til gravide (EPAR).
Behandling med casirivimab + imdevimab anbefales ikke benyttet da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt mot sirkulerende varianter av SARS-CoV-2
- Se preparatomtale for casirivimab og imdevimab (Ronapreve) (ema.europa.eu) for informasjon om godkjent dosering, administering, forsiktighetsregler, oppbevaring, etc.
- Helsedirektoratet vil vurdere anbefalingen på nytt når mer informasjon blir tilgjengelig.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Effekt av legemidler for ulike varianter av SARS-CoV-2 undersøkes forløpende. Amerikanske myndigheter, Food and Drug Agency (FDA) har kommet med en pressemelding hvor de stanser bruk av casirivimab + imdevimab på bakgrunn av redusert aktivitet mot omikronvarianten av SARS-CoV-2.
Myndigheter, kliniske fagmiljøer og pasient- og brukerrepresentanter vurderer det som akseptabelt at casirivimab + imdevimab ikke benyttes før det er avklart at legemiddelet har effekt mot sirkulerende varianter av SARS-CoV-2. Legemidlene binder seg til den reseptorbindende delen av spike-proteinet på SARS-CoV-2 (preparatomtale (ema.europa.eu)), og det forventes at evnen til virusnøytralisasjon påvirkes av endringer i denne delen av viruset.
Sist faglig oppdatert: 07.03.2022
Behandling med anakinra kan vurderes for voksne med lungebetennelse forårsaket av covid-19 som krever supplerende oksygen og med risiko for progresjon til alvorlig respirasjonssvikt.
Sist faglig oppdatert: 22.03.2022
- Oppstart, og oppfølging av behandling, bør gjøres av spesialist med erfaring i diagnostisering og behandling av covid-19
- Behandling med anakinra bør kun iverksettes etter individuell vurdering
- Behandling med anakinra kan vurderes basert på inflammasjonsmarkøren suPAR (≥ 6 ng/ml) eller hvis fortrinnsvis 2 av følgende 4 kriterier er oppfylt
- CRP > 50 mg/ml
- Nøytrofil/lymfocytt ratio > 5,5
- Ferritin > 700 µg/l
- ASAT > 44 U/l
- Anakinra bør ikke initieres hos pasienter med
- Nøytrofile granulocytter <1,5 × 109/l
- Alvorlig nedsatt leverfunksjon
- Behandling bør ikke initieres hos pasienter som trenger ikke‑invasiv eller invasiv mekanisk ventilasjon, eller ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO)
Praktisk – slik kan rådet følges
- Anakinra gis i spesialisthelsetjenesten
- Se preparatomtale for anakinra for informasjon om godkjent dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring etc.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Anakinra har markedsføringstillatelse for bruk ved covid-19. Indikasjonen er: "behandling av koronavirussykdom 2019 (covid-19) hos voksne pasienter med lungebetennelse som krever supplerende oksygen (oksygen ved lav eller høy strømning) og som har risiko for progresjon til alvorlig respirasjonssvikt bestemt av plasmakonsentrasjonen av vannoppløselig urokinaseplasminogenaktivatorreseptor (suPAR) ≥ 6 ng/ml" (se preparatomtale).
Godkjent indikasjon i preparatomtalen og markedsføringstillatelsen forutsetter monitorering med inflammasjonsmarkøren suPAR (som ikke analyseres rutinemessig i Norge), det skisseres derfor også et alternativt vurderingspunkt.
Anakinra blokkerer aktiviteten av interleukin-1 (IL-1), et signalstoff som er involvert i kroppens immunforsvar og kan redusere betennelse og vevsskade som kan oppstå ved alvorlig covid-19 sykdom.
Forskere har analysert effekt av IL-1 ved covid-19. Ved søk etter studier 5. nov 2021 fant de 4 randomiserte kontrollerte studier som undersøkte anakinra (Davidson et al., 2022). Forfatterne har analysert resultatene samlet. Resultatene viste ikke signifikant forskjell i klinisk forbedring ved dag 28 (RR 1,08 (0,97 til 1,20), moderat tillit til estimatet), tid til klinisk forbedring (HR 1,07 (0,91 til 1,26), lav tillit til estimatet), men en statistisk signifikant forskjell i tid til WHO clinical progression score på 7 eller høyere (HR 0,69; 0,48 til 0,99), lav tillit til estimatet). Den studien som ligger til grunn for markedsføringstillatelsen inngår i samleanalysen, og vektet høyest. Det rapporteres om flere pågående studier med anakinra, så resultatene kan endres og blir mer sikre når mer data blir tilgjengelig.
Den generelle sikkerhetsprofilen hos pasienter med covid-19 behandlet med anakinra er tilsvarende til den hos anakinra-behandlede pasienter med reumatoid artritt. Nøytropeni, forhøyet leverfunksjonstest, utslett og reaksjoner på injeksjonsstedet ble rapportert oftere hos pasienter som mottok anakinra sammenlignet med placebo (se preparatomtale).
Det vurderes at både norsk helsepersonell og norske pasienter vil finne det akseptabelt å prøve behandlingen dersom sykdomstilstanden tilsier at det er et alternativ. Behandlingen er gjennomførbar i dagens ressurssituasjon.
Behandling med remdesivir bør vurderes for barn og voksne over 40 kg med positiv test for SARS-CoV-2 og svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, fortrinnsvis tidlig i sykdomsforløpet
Sist faglig oppdatert: 25.10.2023
- Positiv selvtest bør bekreftes med PCR-test eller antigen hurtigtest tatt i helsetjenesten uten at det forsinker oppstart av behandling
- Pasienter i følgende grupper bør spesielt vurderes for risiko for alvorlig forløp av covid-19:
- Organtransplantert
- Benmargstransplantert i løpet av siste 24 måneder
- Alvorlig immunsvekket (se praktisk informasjon)
- Behandlingen bør starte så tidlig som mulig og fortrinnsvis innen 7 dager etter symptomdebut
- For immunsvekkede pasienter kan behandlende lege vurdere lengre behandlingsvarighet enn det som er anbefalt i preparatomtalen
- Behandling med remdesivir bør kun gis i spesialisthelsetjenesten
- Remdesivir skal ikke gis til pasienter med ALAT ≥ 5 ganger øvre normalgrense
- Gravide kvinner bør ikke behandles med remdesivir dersom de ikke er alvorlig syke
- Ammende kvinner bør informeres om at legemiddelet kan gå over i morsmelken, og delta i en vurdering av behov for ev. ammepause
- Det anbefales streng prioritering av remdesivir da tilgangen er lav og prisen høy gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med høyest risiko og antatt god nytte av behandlingen.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Det er vanskelig å definere alvorlig immunsvekket. Disse gruppene kan være aktuelle for behandling.
- Behandling med B-celle-depleterende terapi siste 12 måneder (f.eks. rituximab, okrelizumab, ofatumumab) i kombinasjon med andre risikofaktorer
- Pasienter med hematologisk malignitet/lymfom på:
- Høydose kjemoterapi
- Brutons tyrosin kinase-hemmere (ibrutinib m.fl.)
- CAR-T-celle-terapi
- Benmargstransplanterte med kronisk GvHD/immunsuppresjon
- Lungetransplanterte
- Organtransplanterte nylig behandlet for akutt rejeksjon med T- eller B celle-depleterende midler
- Alvorlige kombinerte immundefekter
- HIV og CD4-tall <50 celler/µL
- For vurdering av pasienters individuelle risiko for alvorlig forløp av covid-19 konfereres spesialist på grunnsykdom.
- Se preparatomtale for remdesivir vedrørende informasjon om dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring etc.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Remdesivir (Veklury) har markedsføringstillatelse i EU, inkludert i Norge. Preparatomtalen oppsummerer klinisk effekt og sikkerhet som danner grunnlaget for godkjenningen (preparatomtale for remdesivir). Kort oppsummert, en randomisert kontrollert studie på uvaksinerte voksne pasienter med bekreftet covid-19 og minst en risikofaktor for sykdomsprogresjon til sykehusinnleggelse undersøkte risiko for covid-19-relatert sykehusinnleggelse eller 28-dagers dødelighet uansett årsak. Dette inntraff hos 0,7 % av pasientene behandlet med remdesivir og hos 5,3 % av pasientene som fikk placebo. Det var ingen dødsfall registrert i studien. Studiens 562 deltakere inkluderte også 8 ungdommer (i alderen 12 år og eldre som veide minst 40 kg). Godkjent bruk hos barn baserer seg på data på sikkerhet og farmakologi fra en åpen klinisk studie som inkluderte 53 pediatriske pasienter (minst 4 uker gamle og kroppsvekt minst 3 kg). Endepunktene for effekt var sekundære, og er kun deskriptivt analysert. Bivirkningene observert samsvarer med det man har sett i kliniske studier med remdesivir hos voksne. Studien er pågående.
Remdesivir virker ved å hemme virus RNA replikasjon og kan virke mot flere typer koronavirus.
Remdesivir gis som infusjoner fordelt over flere dager. Dersom det er tilgang på andre legemidler med enklere administrasjonsform, ingen kontraindikasjoner som er til hinder og i samsvar med pasientens ønske, bør dette vurderes.
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Studier i drektige dyr har ikke vist skadelige effekter på embryoføtal utvikling, men det er ikke kjent om aktiv metabolitt dannes i dyr. Basert på dyrestudier antas det at remdesivir og/eller metabolitter går over i morsmelk. På grunn av risiko for virusoverføring til SARS-CoV-2-negative spedbarn og bivirkninger fra legemidlet hos spedbarn som ammes, må fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, tas i betraktning og en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med remdesivir skal seponeres (preparatomtale).
Behandling med remdesivir kan vurderes for barn (≥4 uker og ≥3kg) og voksne med lungebetennelse forårsaket av covid-19 som krever oksygenbehandling eller annen ikke-invasiv ventilasjon ved behandlingsstart, mens de fortrinnsvis er tidlig i forløpet
Sist faglig oppdatert: 25.10.2023
- Behandlingen bør starte så tidlig som mulig
- For pasienter med immunsvikt kan behandling med remdesivir vurderes uavhengig av sykdomsvarighet
- For pasienter uten immunsvikt, som får mekanisk ventilasjonsstøtte eller behandling med ECMO, er det ikke vist effekt av behandling med remdesivir og bør derfor ikke brukes
- Remdesivir bør ikke gis til pasienter med ALAT ≥ 5 ganger øvre normalgrense
- For gravide i 2. og 3. trimester kan behandling med remdesivir vurderes dersom antatt klinisk nytte for mor anses å oppveie mulig risiko for barnet
- Ammende kvinner bør informeres om at legemiddelet kan gå over i morsmelken, og delta i en vurdering av behov for ev. ammepause
- Behandling med remdesivir bør kun gis i spesialisthelsetjenesten
- Det anbefales streng prioritering av behandling med remdesivir da tilgangen på legemidlet er liten og prisen høy gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med høyest risiko og antatt god nytte av behandlingen.
Praktisk – slik kan rådet følges
Se preparatomtale for remdesivir vedrørende informasjon om dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring etc.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Remdesivir (Veklury) har markedsføringstillatelse i EU inkludert i Norge. Preparatomtalen oppsummerer klinisk effekt og sikkerhet som danner grunnlaget for godkjenningen (preparatomtale for remdesivir).
Remdesivir nå er studert i fem store randomiserte kontrollerte studier av sykehusinnlagte pasienter. Resultatene varierer noe. Dette er omtalt i retningslinjer utarbeidet av National Institutes of Health (NIH) i USA. Noen studier og/eller subgrupper viser effekt av remdesivir, mens andre ikke klarer å vise statistisk signifikant effekt (død, respiratorisk forverring, klinisk bedring).
Subgruppeanalyser fra Solidaritystudien til WHO viser ingen signifikant effekt på død blant pasienter med mekanisk ventilasjon. Blant ikke-ventilerte pasienter viser effektestimatet en liten reduksjon i død eller progresjon til mekanisk ventilasjon (WHO Solidarity Trial Consortium, 2021).
I WHO's retningslinjer fra oktober 2022 vurderes det at det ikke er tilstrekkelig bekreftet at remdesivir har en viktig effekt på utfall som er viktig for pasienter innlagt i sykehus, slik som dødelighet, behov for mekanisk ventilering og tid til klinisk bedring (WHO). WHO har derfor gitt en betinget anbefaling mot bruk av remdesivir for pasienter innlagt i sykehus. Arbeidsgruppen har likevel vurdert at i en norsk setting kan det, basert på alvorlighetsgrad, risiko for død eller betydelig forverring av tilstand, og begrenset/manglende andre alternativ, være aktuelt å benytte remdesivir for noen utvalgte pasienter. Disse vurderingene er i tråd med retningslinjer utarbeidet av NICE.
Godkjent bruk hos barn baserer seg på data på sikkerhet og farmakologi fra en åpen klinisk studie som inkluderte 53 pediatriske pasienter (minst 4 uker gamle og kroppsvekt minst 3 kg). Endepunktene for effekt var sekundære, og er kun deskriptivt analysert. Bivirkningene observert samsvarer med det man har sett i kliniske studier med remdesivir hos voksne. Studien er pågående.
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Studier i drektige dyr har ikke vist skadelige effekter på embryoføtal utvikling, men det er ikke kjent om aktiv metabolitt dannes i dyr.
Remdesivir virker ved å hemme virus RNA replikasjon og kan virke mot flere typer koronavirus. Remdesivir er et relativt nytt legemiddel hvor dokumentasjonen fremdeles er under utvikling og det er begrenset klinisk erfaring. Det vurderes derfor at behandlingen inntil videre kun benyttes i spesialisthelsetjenesten.
Behandling med tocilizumab kan vurderes hos voksne med covid-19 som får systemiske kortikosteroider og trenger supplerende oksygen eller mekanisk ventilasjon
Sist faglig oppdatert: 22.03.2022
- Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i diagnostikk og behandling av covid-19.
- Behandlingen skal kun igangsettes hos pasienter som får systemiske kortikosteroider.
- Det bør utvises forsiktighet ved bruk av tocilizumab ved samtidig bruk av andre immundempende legemidler.
- Følgende kriterier bør vektlegges med tanke på igangsetting av behandling av tocilizumab:
- Moderat/alvorlig respirasjonssvikt definert som SaO2 < 90-93% på romluft og har behov for highflow oksygen, NIV eller respiratorbehandling
- Økt nivå på respirasjonsstøtte eller nyoppstått pressorbehov
- Har ikke vært på respirator eller har fått annen organstøttende behandling mer enn 24 timer
- Pågående systemisk inflammasjon
- Ikke holdepunkt for bakteriell ko-infeksjon
- Er relativt tidlig i sykdomsforløpet
- Tocilizumab bør ikke gis hvis pasienten har:
- Bakteriell superinfeksjon
- ASAT og/eller ALAT >10 ganger øvre referanseområde
- Trombocytter <50 × 103/µl)
- Nøytrofile granulocytter <1 × 109/liter)
Praktisk – slik kan rådet følges
- Tocilizumab gis i spesialisthelsetjenesten
- Tocilizumab har lang halveringstid. Interaksjoner med andre legemidler kan vedvare i flere uker etter seponering
- CRP og pro-calcitonin supprimeres og egner seg ikke som mål på inflammasjon 2-3 uker etter administrasjon av tocilizumab
- Se preparatomtale for tocilizumab for informasjon om godkjent dosering, administrering, forsiktighetsregler, oppbevaring etc.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Tocilizumab er at monoklonalt antistoff som blokkerer interleukin 6-reseptor. Det har markedsføringstillatelse for flere indikasjoner, deriblant for bruk ved covid-19: "behandling av koronavirussykdom 2019 (covid-19) hos voksne som får systemiske kortikosteroider og trenger supplerende oksygen eller mekanisk ventilasjon" (se preparatomtale).
Retningslinjer utformet av WHO og NICE har anbefalt bruk av tocilizumab hos utvalgte pasienter. Det beskrives at pasienter behandlet med tocilizumab hadde lavere dødelighet etter 21 til 28 dager enn pasienter som fikk placebo eller standardbehandling alene. Relativ risiko var 0,90 (KI 95 % 0,83 — 0,98), som kan illustreres med at hvis dødelighet ved standardbehandling er 278 per 1000, vil det kunne være fra 47 færre til 6 færre per 1000 for de som behandles med tocilizumab i tillegg. Dette er basert på data fra 6182 pasienter i 9 studier og høy tillit til effektestimatet (NICE).
Sikkerhetsevalueringen av tocilizumab i covid-19 var basert på 3 randomiserte kontrollerte studier. Totalt 974 pasienter fikk tocilizumab. De hyppigst rapporterte bivirkningene var urinveisinfeksjon, kvalme, diare, forstoppelse og forhøyede levertransaminaser (se preparatomtale). Den generelle sikkerhetsprofilen hos pasienter med covid-19 behandlet med tocilizumab er tilsvarende til den hos tocilizumab-behandlede pasienter med reumatoid artritt.
Det vurderes at både norsk helsepersonell og norske pasienter vil finne det akseptabelt å prøve behandlingen dersom sykdomstilstanden tilsier at det er et alternativ. Helsepersonell og pasienter mener det er akseptabelt med en prioritering av legemiddelet til de covid-19 pasientene som kan forventes å ha størst nytte av behandlingen, for i minst mulig grad å påvirke behandling av pasienter med andre tilstander som behandles med tocilizumab.
Metode og prosess
Nasjonale faglige råd for medikamentell behandling av covid-19 omfatter både primær- og spesialisthelsetjenesten.
Målgruppe
De nasjonale rådene er primært rettet mot helsepersonell med rett til å forskrive legemidler, men de gir også nyttig informasjon for annet helsepersonell, relevante beslutningstakere, brukere og pårørende.
Avgrensninger
Disse nasjonale faglige rådene omhandler bare legemiddelbehandling ved infeksjoner med SARS-CoV-2 (covid-19 sykdom). Annen symptomatisk behandling eller oppfølgende behandling etter gjennomgått covid-19 infeksjon omtales ikke.
Styrken på rådene
Ved sterke råd for et tiltak (intervensjon) brukes begrepene «bør» og «det anbefales». Pasienter og helse- og omsorgspersonell vil i de fleste situasjoner mene at det er riktig å etterleve rådet.
Dersom begrepene "må" eller "skal" brukes, er rådet forankret i lov eller forskrift, eller hvis det i de fleste situasjoner vil være faglig uforsvarlig å gjøre noe annet.
Ved svake råd for et tiltak brukes begrepene «kan» og «det foreslås». Ulike valg kan være riktig for ulike pasienter, og helse- og omsorgspersonell må hjelpe til med å vurdere hva som er riktig i den enkelte situasjon.
Anbefalingenes rettslige betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Retningslinjer, råd og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis, og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no).
Helsedirektoratets råd er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g. En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Kunnskapsbasert tilnærming
Arbeidet med Helsedirektoratets normerende produkter tar utgangspunkt i det metodiske rammeverket Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. En slik kunnskapsbasert tilnærming innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Tilstøtende normerende publikasjoner
- Nasjonal veileder, Utprøvende behandling – nasjonale prinsipper
- Nasjonal veileder, Koronavirus – beslutninger og anbefalinger
Arbeidsform
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. En arbeidsgruppe med deltakere fra helsetjenesten, brukerrepresentanter og fagmyndigheter som Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk har gitt råd i en innledende diskusjon og på utkast til faglige råd. Arbeidsgruppen har hatt en dynamisk prosjektorganisasjon for å kunne vurdere og revurdere hhv. nye og etablerte råd fortløpende, nærmest på ukentlig basis i tråd med tilgang på covid-19 legemidler og utviklingene i kunnskapsgrunnlaget for effekten av disse. Dersom rådet omhandler legemidler til bruk i sykehus, ble også fagdirektørene ved de fire regionale helseforetakene (RHF-ene) konsultert. En redaksjonsgruppe i Helsedirektoratet har formulert de faglige rådene. Divisjonsdirektør for divisjon kvalitet og forløp har besluttet de endelige rådene på vegne av Helsedirektoratet.
I forskningsgrunnlaget er det benyttet retningslinjer, utviklet med transparente og etterprøvbare metoder, fra andre land vi vanligvis sammenlikner oss med. I tillegg er det sett til offentlige utredningsrapporter fra godkjenningsprosessen i European Medicines Agency (EMA). Arbeidsgruppen har bistått med kunnskap om pågående kliniske studier. Fagfeltet er i så rask endring at det ikke har vært formålstjenlig å gjennomføre systematiske litteratursøk.
Det har vært ønskelig at rådene gjøres tilgjengelig så raskt som mulig. Det gjennomføres derfor ikke vanlige høringsrunder før publisering, men etter at rådene er publisert gis det mulighet for alle som ønsker det å gi skriftlige innspill. Innspillene vil bli vurdert i sammenheng med jevnlig gjennomgang av ny forskning og evt. revidering av de nasjonale faglige rådene.
| Navn | Arbeidssted | Fagområde/Stilling |
|---|---|---|
| Asbjørn Magnus Køhler Ellingsen | St. Olav hospital, Helse Midt- Norge | Overlege infeksjonsmedisin |
| Kristine Mørch | Haukeland, Helse Vest | Overlege Infeksjonsseksjonen, medisinsk avdeling |
| Øvind Melien | Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret), Avdeling for farmakologi, OUS, Helse Sør-Øst | Farmakolog og leder av Mangelsenteret |
| Jan-Erik Berdal | Ahus, Helse Sør-Øst | Avdelingsoverlege infeksjonsmedisin |
| Vidar Ormaasen | OUS, Helse Sør-Øst | Overlege infeksjonsmedisin |
| Børre Fevang | OUS, Helse Sør-Øst | Overlege seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin |
| Bård Reikvam Kittang | Haraldsplass Diakonale Sykehus | Overlege i Enhet for sykehjemsmedisin og Haraldsplass Diakonale Sykehus , Professor ved UiB |
| Hege Harboe-Sjåvik | Helgelandssykehuset, Helse Nord | Smittevernoverlege, Avdeling for fag, forskning og utdanning |
| Kristian Tonby | OUS, Helse Sør-Øst | Leder Norsk forening for Infeksjonsmedisin (NFIM) |
| Marius Trøseid | OUS, Helse Sør-Øst | Infeksjonslege, NFIM representant med WHO tilknytning |
| Marte Kvittum Tangen | Den norske legeforening/leder NFA | Fastlege |
| Ståle Sagabråten | Den norske legeforening/ Leder fagstyret | Fastlege |
| Marit Lundberg | Leder Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte | Brukerrepresentant |
| Sigurd Sparr | Pensjonistforbundet | Brukerrepresentant |
| Sigrud Hortemo | SLV, Medisinsk rådgivning | Overlege, medisinsk rådgiving |
| Maja Sommerfelt Grønvold | SLV, Klinisk utredning | Seniorrådgiver, klinisk utredning |
| Anne Berit Erdal | SLV, Utredning av MT og vitenskapelig veiledning | Overlege, utredning av markedsføringstillatelser og vitenskapelig veiledning |
| Anne-Marte Bakken Kran | FHI, Smittevernregistre | Overlege, resistensovervåkning av virus i Norge (RAVN) |
| Siri Lauea Feruglio | FHI, Seksjon Smitte fra mat, vann og dyr 2 | Overlege, seksjonsleder |
I tillegg har følgende personer fra Helsedirektoratet bidratt i arbeidet: David Nilssen, Laila Sortvik Nilssen, Tove Ringerike, Kirsten Hjelle, Magne Jebe Rekvig, Sverre Harbo, Toril Kolås, Ingvild Grendstad, Lise Westskogen.
Habilitet
Eksterne deltagerne har fylt ut skjema for kartlegging av interessekonflikter. Helsedirektoratet har vurdert at med bevissthet og åpenhet om mulige konflikter under diskusjonene i arbeidsgruppen er dette håndterbart.
Videre forvaltning
Helsedirektoratet har ansvar for innholdet i de nasjonale faglige rådene. Helsedirektoratet vil sammen med arbeidsgruppen sørge for at eventuelle endringsbehov blir vurdert og igangsatt.
Kontakt
Innspill, utover høringsinnspill, kan sendes postmottak@helsedirektoratet.no. Merk henvendelsen med nasjonale faglige råd for legemidler ved covid-19
Sist faglig oppdatert: 14.03.2022
Senfølger og rehabilitering etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 02.12.2021
De fleste som gjennomgår covid-19 blir friske, men noen kan få vedvarende plager.
Det er flere infeksjonssykdommer som kan gi såkalte postinfeksiøse symptomer etter at den akutte infeksjonssykdommen er over (se FHI - senfølger etter covid-19)
Uavhengig av diagnose kan pasienter med alvorlige sykdomsforløp og lengre opphold på intensivavdeling ha nytte av og behov for rehabilitering. Også personer som har hatt et relativt mildt sykdomsforløp med lette eller moderate symptomer kan få senfølger som kan gå ut over livskvalitet og funksjonsevne.
Kapittel 11.1 "senfølger etter covid 19" henviser til temasiden på Helsenorge.no om senfølger etter covid 19. Her finnes informasjon om senfølger etter covid 19, råd til hva man kan gjøre selv for å lette hverdagen dersom man opplever plager etter gjennomgått covid 19 og informasjon til hvor man kan søke hjelp dersom plagene ikke går over.
Kapittel 11.2 "rehabilitering etter covid 19" inneholder råd til helsepersonell om ivaretakelse av rehabiliteringsbehov etter covid-19 sykdom. Behovet for rehabilitering er spesielt stort for de som har gjennomgått et alvorlig sykdomsforløp, men disse rådene retter seg også til pasienter som ikke har vært innlagt på sykehus, men som har vedvarende funksjonsproblemer etter covid-19 sykdom.
Senfølger etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 02.12.2021
Begrepet "senfølger etter covid-19" brukes for å beskrive tilstanden hos pasienter som opplever å ha vedvarende plager utover 4-6 uker etter å ha vært syke. På helsenorge.no er det veiledning om selvhjelpsøvelser og informasjon om hvor pasienter med senfølger kan henvende seg for å få hjelp. Helsenorge kan være en nyttig ressurs som helsepersonell kan vise til i møter med pasienter med senfølger.
Blant personer med covid-19 er de vanligste rapporterte plagene etter gjennomgått covid-19, trøtthet/utmattelse, tung pust og nedsatt/ endret smak- og luktesans, angst, søvnproblemer og generelle smerter. Kvinner ser ut til å være mer utsatt, mens barn ser ut til å være mindre påvirket av covid-19 enn voksne og i mindre grad ha langvarige plager.
Rehabilitering etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
I dette kapittelet gis det råd til helsepersonell om ivaretakelse av rehabiliteringsbehov etter covid-19-sykdom. Behovet for rehabilitering er spesielt stort for de som har gjennomgått et alvorlig sykdomsforløp, men rådene retter seg også til pasienter som ikke har vært innlagt på sykehus, men som har vedvarende funksjonsproblemer etter covid-19 sykdom.
Hovedprinsippet i rådene er at pasientene følges opp av sin fastlege, og at pasienter med behov for rehabilitering etter en covid-19-sykdom skal følge vanlige henvisningsrutiner og rehabiliteringsforløp. Fastlegen følger ordinære rutiner med mulig bistand fra annet tverrfaglig personell i kommunen og ved behov henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Alvorlighetsgrad av sykdomssymptomer og funksjonsproblemer vil variere fra pasient til pasient, og rehabiliteringstilbudet må derfor tilpasses den enkeltes behov. Rehabilitering kan foregå i både spesialist- og/eller primærhelsetjenesten. Bistand kan også gis hjemme ved hjelp av velferdsteknologi og digitale verktøy.
Covid-19 er en ny sykdom, og det finnes derfor begrenset forskningsbasert kunnskap om rehabiliteringsbehov og -tiltak hos denne pasientgruppen. Rådene er derfor utarbeidet på basis av innspill og erfaring fra relevante kliniske miljøer, pågående prosjekter, internasjonale kilder og forskning på både covid-19 og antatt sammenlignbare tilstander. Se referanseliste.
Rådene er dynamiske og er, etter første publisering i desember 2020, blitt revidert to ganger; mai og desember 2021.
Gro E Aasland (klinikksjef, Sykehuset Vestfold HF) og Mari Klokkerud (leder for Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Sunnaas sykehus HF) har bistått Helsedirektoratet i prosessen med å utarbeide og revidere rådene. En ekspertgruppe bestående av brukere, klinikere, forskere og ledere har også deltatt i ulike faser av prosessen.
Pasienter som er innlagt på sykehus anbefales tidlig kartlegging og oppstart av rehabiliteringstiltak
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Det er viktig med tidlig kartlegging og oppstart av rehabilitering. Pasienten bør også vurderes av et tverrfaglig rehabiliteringsteam i løpet av sykehusoppholdet.
- Rehabiliteringsteamet bør inkludere legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og nødvendige tverrfaglige tiltak bør igangsettes basert på funn i kartleggingen.
- Funksjonsvurderingen bør gjøres regelmessig / flere ganger under sykehusoppholdet.
- Videre rehabiliteringstiltak skal vurderes, og konklusjonen på denne vurderingen skal synliggjøres i epikrisen.
Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en funksjonsvurderingspakke som er anbefalt som nasjonal standard, og bør følges:
Aktuelle lenker:
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst RHF (pdf)
- E-læringskurs: Rehabilitering etter Covid-19 (kompetansebroen.no)
- Clinical management of covid-19 (who.int) (oppdatert januar 2021)
- European Academy of Rehabilitation Medicine: Video som forklarer behov for rehabilitering etter covid-19 og PICS
Praktisk – slik kan rådet følges
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Hensikten med en bred kartlegging er å oppdage og måle tilstedeværelse og alvorlighetsgrad av funksjonsnedsettelser. Symptomer som kan følge etter intensivbehandling og som vil kunne kreve rehabiliteringstiltak er utmattelse, pustevansker, symptomer på PTSD (posttraumatisk stresslidelse), smerter, stemmeforandringer, hoste, svelgebesvær, angst, depresjon og problemer med konsentrasjon, hukommelse og inkontinens.
Det bør være særskilt oppmerksomhet på eldre personer med underliggende sykdommer og pasienter med kroniske tilstander. Det er også sett en økt forekomst av senkomplikasjoner i form av blodpropp (hjerneslag, hjerteinfarkt), myokarditt (hjertemuskelbetennelse), myositt (muskelbetennelse), meningitt (hjernehinnebetennelse) og immunrelaterte reaksjoner som Guillain-Barré syndrom. Dette er tilstander som vil kreve medisinsk behandling i kombinasjon med rehabiliteringstiltak.
Ordinære meldings- og henvisningsrutiner bør følges
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Ved avdekket behov for rehabilitering skal ordinære meldings- eller henvisningsrutiner følges.
Aktuelle rehabiliteringstilbud kan være:
- Kommunale rehabiliteringstilbud
- Frisklivssentral
- Lærings- og mestringstilbud i andre helse- og omsorgstjenester
- Tverrfaglig rehabilitering
- Privatpraktiserende fysioterapeuter, psykologer og eventuelt annet helsepersonell
- Spesialisthelsetjenesten
- Lærings- og mestringstilbud / pasient- og pårørendeopplæring
- Sykehus med rehabiliteringstilbud
- Privat rehabiliteringsinstitusjoner
- Regional senfølgeklinikk
For tilbud i kommunen kan behandler melde om behov for rehabilitering til kommunens bestillerkontor eller koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
For rehabilitering i spesialisthelsetjenesten henviser fastlegen direkte til aktuelt helseforetak eller privat rehabiliteringsinstitusjon via regional vurderingsenhet i regionen.
ReHabiliteringstelefonen (tlf: 80030061) kan gi veiledning til helsepersonell, pasienter og pårørende om rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Helsenorge – rett til valg av behandlingssted
- Helsenorge - habilitering og rehabilitering
- ReHabiliteringstelefonen 80030061 (åpen mandag til fredag 9-15)
- Informasjon om henvisning (video fra Sunnaas sykehus HF, youtube.com)
- Regional vurderingsenhet
- Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering
- Helseforetak og kommuner bør legge til rette for lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende
- Veileder for kommunale frisklivssentraler
- Oversikt over kommuner med frisklivssentral
- Regionale senfølgeklinikker:
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
Personer som opplever betydelige funksjonsproblemer etter covid-19 sykdom må sikres oppfølging over tid.
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Personer som etter fire uker har vedvarende funksjonsproblemer som gjør det vanskelig å delta i hverdagsaktiviteter hjemme, på arbeid, skole eller fritid, må kontakte sin fastlege.
Aktuelle tiltak i denne fasen er:
- Funksjonskartlegging
- God informasjon
- Veiledning i mestringsstrategier
- Råd om tilpasset fysisk aktivitet
Dersom pasientens behov kan avhjelpes med tilbud som pasienten selv kan oppsøke, eksempelvis frisklivs-, lærings- og mestringstilbud eller behandling hos private fysioterapeuter, må pasienten få nødvendig veiledning om dette. På Helsenorge.no finnes selvhjelpsinformasjon som kan være nyttig.
Ved behov for rehabiliteringstiltak utover dette, og rehabiliteringen kan skje i kommunen, melder fastlegen behov/mulig behov for rehabilitering til kommunens bestillerkontor eller koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Gjennom en tverrfaglig vurdering, med nødvendig faglig bredde, tildeles pasienten rehabilitering i tråd med avdekket behov.
Ved behov for spesialisert kompetanse og intensitet, må fastlegen henvise til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Vurdering av behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten bør begrunnes. Ved usikkerhet om rehabiliteringsbehov og kompleksitet i tilstand bør pasienten utredes på senfølgeklinikk som finnes i alle helseregioner.
Kontroll etter rehabiliteringsopphold
Etter avsluttet rehabiliteringsopphold vil noen pasienter fortsatt ha symptomer som påvirker funksjon. Disse pasientene bør vurderes på nytt innen tre måneder etter at oppholdet er avsluttet for eventuelle nye tiltak. Dette kan skje på ulike måter:
- Ved at rehabiliteringsinstitusjonen avtaler en egen kontroll med pasienten ved utskrivelse.
- Det kan være aktuelt at pasienten også kontrolleres på andre diagnosespesifikke poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved en lungepoliklinikk.
- Ved at kontrollen skjer hos fastlegen.
- Ved usikkerhet knyttet til årsaken til vedvarende symptomer kan pasienten henvises til vurdering på regional senfølgeklinikk.
Praktisk – slik kan rådet følges
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst
- Helsenorge.no - selvhjelpsinformasjon senfølger
- Hvordan fange opp mulige behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak
- Kommunens ansvar for undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering
- Regionale senfølgeklinikker:
-
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
-
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Kunnskapsoppsummeringer gjort av FHI viser at mange pasienter rapporterer om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19-sykdom. Symptomer på redusert allmenntilstand, nevrologiske symptomer og symptomer fra lungene var vanligst både blant innlagte og ikke-innlagte pasienter, men pasienter som hadde vært innlagt på sykehus rapporterte gjennomgående om et bredere symptomspekter, flere symptomer og flere alvorlige funksjonelle begrensninger.
Kvinner hadde høyere risiko for å utvikle langvarige symptomer enn menn. Annen nyere forskning viser også at nedsatt smaks- og luktesans kan være et vedvarende problem. Mange pasienter som legges inn på intensivavdelinger etter invasiv medisinsk behandling opplever postintensivsyndrom (PICS). Dette er et sammensatt symptombilde med multimorbiditet og bio-psyko-sosiale funksjonsnedsettelser.
Rehabiliteringen bør ha et helhetlig perspektiv
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Det er viktig med en helhetlig (biopsykososial) tilnærming til pasienten i rehabiliteringsforløpet etter covid-19-sykdom. Pasientens egne mål og planlagte tiltak må ses i sammenheng med den totale livssituasjonen.
Ved vedvarende funksjonsproblemer gjøres kartlegging av fysisk, kognitiv og sosial funksjon, og resultatene av kartleggingene definerer innholdet i rehabiliteringen. se råd om oppfølging og kontroll ved vedvarende funksjonsproblemer.
For pasienter som har hatt et mildt til moderat sykdomsforløp, men opplever vedvarende funksjonsproblemer, anbefales det at fastlegen gir informasjon om forløp og symptomer ved postvirale tilstander, og tilstreber å gi pasienten økt forståelse for symptombildet. Denne informasjonen bør gis tidlig i forløpet.
Ved vedvarende symptomer bør det skilles mellom utløsende faktorer (virus) og vedlikeholdende faktorer som også kan gi symptomer. Dette er viktig for planlegging av rehabiliteringstiltak og personens forståelse av egen situasjon og mestring.
Praktisk – slik kan rådet følges
Aktuelle rehabiliteringstiltak:
- Rask avklaring for å utelukke alvorlige tilstander og avdekke behandlingstrengende komorbiditet. Ved alvorlige forløp: Bred funksjonskartlegging ved oppstart (Se anbefalte funksjonsmål fra HSØ)
- Informasjon og trygging
- Tilpasset trening, gradvis tilpasset fysisk og sosial aktivitet.
- Fokus på gode mestringsstrategier som styrker pasientens mestringstro
- Ved utmattelse- og smerteproblematikk anbefales kognitiv tilnærming
- Erfaringsutveksling og likepersonsarbeid bør inkluderes
- Kartlegging og veiledning med tanke på arbeid og utdanning
Aktuelle lenker:
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst
- Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
- Helseforetak og kommuner bør legge til rette for lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende
- Veileder for kommunale frisklivssentraler
- Oversikt over kommuner med frisklivssentral
- Regionale senfølgeklinikker:
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
Pårørende har rett til å bli involvert
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Pårørende har rett til veiledning og oppfølging (helsepersonelloven § 10 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6).
Pårørende til pasienter som er til rehabilitering etter sykehusopphold skal tilbys oppfølging med helsepersonell under rehabiliteringsoppholdet. Samtalen(e) kan gjennomføres sammen med pasient, eller med pårørende alene i samråd med pasienten. Samtalen(e) kan foregå fysisk eller digitalt.
Pårørende og spesielt barn kan oppleve et sykdomsforløp med covid-19 hos sine nærmeste som svært krevende. Smitteregime ved sykehusene kan ha gjort at besøk og nærhet har vært begrenset. Vedvarende funksjonsproblemer hos pasienten kan være vanskelig å forstå og forholde seg til. Pårørende er en viktig støttespiller for pasienten.
Praktisk – slik kan rådet følges
Helsetjenesten kan ta i bruk digitale verktøy i oppfølgingen av pasienter med behov for rehabilitering
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi og digitale verktøy kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi og digitale verktøy kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og helsepersonell.
Aktuelle områder for bruk av velferdsteknologi og digitale verktøy kan være:
- Bruk av individuelle og tverrfaglige videokonsultasjoner for oppfølging, veiledning og behandling av pasienter og brukere.
- Dialogmøter mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner
- Bruk av selvhjelpsprogram, undervisning og treningsprogram. Slike program kan evt. være en del av digital hjemmeoppfølging
Hensikten er:
- å legge til rette for at pasienter kan få oppfølging hjemmefra og dermed kunne starte rehabiliteringstiltak tidlig i forløpet
- å ha en effektiv og målrettet ressursbruk under covid-19 pandemien
- å skjerme pasienter og helsearbeidere fra smitte
Praktisk – slik kan rådet følges
Koding ved senfølger og rehabilitering etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Koding i primærhelsetjenesten
Alle kontakter hos allmennlege blir registrert med en eller flere ICPC-2-koder. ICPC-2 benyttes også av andre typer helsepersonell i primærhelsetjenesten, for eksempel av fysioterapeuter og i pleie- og omsorgstjenesten. Les mer om riktig covid-19-koding:
- ICPC-2 den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten (ehelse.no)
- Diagnosekoder ved covid-19 (fastlegen.no)
Koding i spesialisthelsetjenesten
Korrekt koding er en forutsetning for et pålitelig datagrunnlag for styring, prioritering, forskning og kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten. På Direktoratet for e-helses sider om regler og veiledning for kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten er koding av korona beskrevet.
Referanseliste for rehabilitering etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Litteraturgjennomgang ved revisjon av faglige råd for rehabilitering etter covid-19 høst 2021.
Som bakgrunn for undersøkelse av evidensgrunnlag for faglige råd er det gjennomført en gjennomgang av alle nye artikler i Evidence Map fra Cochrane Rehabilitation. I tillegg er det kjørt et litteratursøk i PubMed med emneordene «Rehabilitation» AND «Covid-19». Sentrale epidemiologiske studier gjort i norsk populasjon er og inkludert. Fortsatt preges den publiserte forskningen på rehabilitering etter covid-19 av små studier med lav forskningsmessig kvalitet. I forbindelse med innspill om inkludering av råd om tiltak ved lukt og smakstap, ble relevante artikler med god kvalitet om dette tema inkludert i litteraturlisten.
- Agostini, F., M. Mangone, P. Ruiu, T. Paolucci, V. Santilli, and A. Bernetti. 2021. 'Rehabilitation setting during and after Covid-19: An overview on recommendations', J Rehabil Med, 53: jrm00141.
- Antonelli M, Penfold RS, Merino J, Sudre CH, Molteni E, Berry S, et al. Risk factors and disease profile of post-vaccination SARS-CoV-2 infection in UK users of the COVID Symptom Study app: a prospective, community-based, nested, case-control study. Lancet Infect Dis. 2021.
- Beltramo, G., J. Cottenet, A. S. Mariet, M. Georges, L. Piroth, P. Tubert-Bitter, P. Bonniaud, and C. Quantin. 2021. 'Chronic respiratory diseases are predictors of severe outcome in COVID-19 hospitalised patients: a nationwide study', Eur Respir J.
- Brugliera, L., A. Spina, P. Castellazzi, P. Cimino, P. Arcuri, A. Negro, E. Houdayer, F. Alemanno, A. Giordani, P. Mortini, and S. Iannaccone. 2020. 'Nutritional management of COVID-19 patients in a rehabilitation unit', Eur J Clin Nutr, 74: 860-63.
- Burges Watson, D. L., M. Campbell, C. Hopkins, B. Smith, C. Kelly, and V. Deary. 2021. 'Altered smell and taste: Anosmia, parosmia and the impact of long Covid-19', PLoS One, 16: e0256998.
- Carfì, A., R. Bernabei, and F. Landi. 2020. 'Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19', Jama, 324: 603-05.
- "Cochrane Rehabilitation Evidence Map." In. 2021.
- Felten-Barentsz, K. M., R. van Oorsouw, E. Klooster, N. Koenders, F. Driehuis, E. H. J. Hulzebos, M. van der Schaaf, T. J. Hoogeboom, and P. J. van der Wees. 2020. 'Recommendations for Hospital-Based Physical Therapists Managing Patients With COVID-19', Phys Ther, 100: 1444-57.
- Finney, L. J., N. Glanville, H. Farne, J. Aniscenko, P. Fenwick, S. V. Kemp, M. B. Trujillo-Torralbo, S. L. Loo, M. A. Calderazzo, J. A. Wedzicha, P. Mallia, N. W. Bartlett, S. L. Johnston, and A. Singanayagam. 2021. 'Inhaled corticosteroids downregulate the SARS-CoV-2 receptor ACE2 in COPD through suppression of type I interferon', J Allergy Clin Immunol, 147: 510-19.e5.
- Garratt, A. M., W. Ghanima, G. Einvik, and K. Stavem. 2021. 'Quality of life after COVID-19 without hospitalisation: Good overall, but reduced in some dimensions', J Infect, 82: 186-230.
- Halpin, S. J., C. McIvor, G. Whyatt, A. Adams, O. Harvey, L. McLean, C. Walshaw, S. Kemp, J. Corrado, R. Singh, T. Collins, R. J. O'Connor, and M. Sivan. 2020. 'Postdischarge symptoms and rehabilitation needs in survivors of COVID-19 infection: A cross-sectional evaluation', J Med Virol.
- Hart, J. L., A. E. Turnbull, I. M. Oppenheim, and K. R. Courtright. 2020. 'Family-Centered Care During the COVID-19 Era', J Pain Symptom Manage, 60: e93-e97.
- Himmels JPW, Qureshi SA, Brurberg KG, Gravningen KM. 2021. "COVID-19: LongTerm Effects of COVID-19 . Rapid review." In, 32. Norwegian Institute of Public Health: Norwegian Institute of Public Health.
- Huang, C., L. Huang, Y. Wang, X. Li, L. Ren, X. Gu, L. Kang, L. Guo, M. Liu, X. Zhou, J. Luo, Z. Huang, S. Tu, Y. Zhao, L. Chen, D. Xu, Y. Li, C. Li, L. Peng, Y. Li, W. Xie, D. Cui, L. Shang, G. Fan, J. Xu, G. Wang, Y. Wang, J. Zhong, C. Wang, J. Wang, D. Zhang, and B. Cao. 2021. '6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study', Lancet, 397: 220-32.
- Jaffri, A., and U. A. Jaffri. 2020. 'Post-Intensive care syndrome and COVID-19: crisis after a crisis?', Heart Lung, 49: 883-84.
- Kacem, I., A. Gharbi, C. Harizi, E. Souissi, M. Safer, A. Nasri, H. Letaief, M. Akkari, A. Hechaichi, S. Mrabet, S. Dhaouadi, M. Ben Djebara, S. Derouiche, A. Gargouri, M. Chahed, N. Ben Alaya, and R. Gouider. 2021. 'Characteristics, onset, and evolution of neurological symptoms in patients with COVID-19', Neurol Sci, 42: 39-46.
- Kemp, H. I., E. Corner, and L. A. Colvin. 2020. 'Chronic pain after COVID-19: implications for rehabilitation', Br J Anaesth, 125: 436-40.
- Kjøs P. 2021. "Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien. Utfordringsbilde og anbefalte tiltak." In.: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
- Lechien, J. R., C. M. Chiesa-Estomba, D. R. De Siati, M. Horoi, S. D. Le Bon, A. Rodriguez, D. Dequanter, S. Blecic, F. El Afia, L. Distinguin, Y. Chekkoury-Idrissi, S. Hans, I. L. Delgado, C. Calvo-Henriquez, P. Lavigne, C. Falanga, M. R. Barillari, G. Cammaroto, M. Khalife, P. Leich, C. Souchay, C. Rossi, F. Journe, J. Hsieh, M. Edjlali, R. Carlier, L. Ris, A. Lovato, C. De Filippis, F. Coppee, N. Fakhry, T. Ayad, and S. Saussez. 2020. 'Olfactory and gustatory dysfunctions as a clinical presentation of mild-to-moderate forms of the coronavirus disease (COVID-19): a multicenter European study', Eur Arch Otorhinolaryngol, 277: 2251-61.
- Lechner, M., J. Liu, N. Counsell, N. H. Ta, J. Rocke, R. Anmolsingh, N. Eynon-Lewis, S. Paun, C. Hopkins, S. Khwaja, B. N. Kumar, S. Jayaraj, V. J. Lund, and C. Philpott. 2021. 'Course of symptoms for loss of sense of smell and taste over time in one thousand forty-one healthcare workers during the Covid-19 pandemic: Our experience', Clin Otolaryngol, 46: 451-57.
- Liu, K., W. Zhang, Y. Yang, J. Zhang, Y. Li, and Y. Chen. 2020. 'Respiratory rehabilitation in elderly patients with COVID-19: A randomized controlled study', Complement Ther Clin Pract, 39: 101166.
- Liu, Y., Y. Q. Yang, Y. Liu, S. L. Pei, H. H. Yang, J. J. Wu, and C. K. Luo. 2021. 'Effects of group psychological intervention combined with pulmonary rehabilitation exercises on anxiety and sleep disorders in patients with mild coronavirus disease 2019 (COVID-19) infections in a Fangcang hospital', Psychol Health Med: 1-11.
- Metzl, J. D., K. McElheny, J. N. Robinson, D. A. Scott, K. M. Sutton, and B. G. Toresdahl. 2020. 'Considerations for Return to Exercise Following Mild-to-Moderate COVID-19 in the Recreational Athlete', Hss j, 16: 1-6.
- Nygren-Bonnier M, Holmström L, Stensmyren H. 2021. "Møte med Karolinska universitetssjukehuset: Presentasjon av rehabiliteringstilbud til pasienter med Post Covid." In.
- pallation, REHPA Videncenter for rehabilitering og. 2021. 'Få luft - rehabilitering efter Covid-19 infection. De første erfaringer fra REHPAs forskningsklinik'.
- Parker, A. M., E. Brigham, B. Connolly, J. McPeake, A. V. Agranovich, M. T. Kenes, K. Casey, C. Reynolds, K. F. R. Schmidt, S. Y. Kim, A. Kaplin, C. M. Sevin, M. B. Brodsky, and A. E. Turnbull. 2021. 'Addressing the post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection: a multidisciplinary model of care', Lancet Respir Med, 9: 1328-41.
- Phelan, D., J. H. Kim, and E. H. Chung. 2020. 'A Game Plan for the Resumption of Sport and Exercise After Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Infection', JAMA Cardiol, 5: 1085-86.
- Piquet, V., C. Luczak, F. Seiler, J. Monaury, A. Martini, A. B. Ward, J. M. Gracies, and D. Motavasseli. 2021. 'Do Patients With COVID-19 Benefit from Rehabilitation? Functional Outcomes of the First 100 Patients in a COVID-19 Rehabilitation Unit', Arch Phys Med Rehabil, 102: 1067-74.
- Rocke, J., C. Hopkins, C. Philpott, and N. Kumar. 2020. 'Is loss of sense of smell a diagnostic marker in COVID-19: A systematic review and meta-analysis', Clin Otolaryngol, 45: 914-22.
- Salman, D., D. Vishnubala, P. Le Feuvre, T. Beaney, J. Korgaonkar, A. Majeed, and A. H. McGregor. 2021. 'Returning to physical activity after covid-19', Bmj, 372: m4721.
- Skyrud K, Telle K, Magnusson K 2021 (submitted). 'Impacts of COVID-19 on long-term health and health care use', Preprint.
- Skyrud, K., K. Telle, and K. Magnusson. 2021. 'Impacts of mild and severe COVID-19 on sick leave', Int J Epidemiol.
- Sonnweber, Thomas, Sabina Sahanic, Alex Pizzini, Anna Luger, Christoph Schwabl, Bettina Sonnweber, Katharina Kurz, Sabine Koppelstätter, David Haschka, Verena Petzer, Anna Boehm, Magdalena Aichner, Piotr Tymoszuk, Daniela Lener, Markus Theurl, Almut Lorsbach-Köhler, Amra Tancevski, Anna Schapfl, Marc Schaber, Richard Hilbe, Manfred Nairz, Bernhard Puchner, Doris Hüttenberger, Christoph Tschurtschenthaler, Malte Aßhoff, Andreas Peer, Frank Hartig, Romuald Bellmann, Michael Joannidis, Can Gollmann-Tepeköylü, Johannes Holfeld, Gudrun Feuchtner, Alexander Egger, Gregor Hoermann, Andrea Schroll, Gernot Fritsche, Sophie Wildner, Rosa Bellmann-Weiler, Rudolf Kirchmair, Raimund Helbok, Helmut Prosch, Dietmar Rieder, Zlatko Trajanoski, Florian Kronenberg, Ewald Wöll, Günter Weiss, Gerlig Widmann, Judith Löffler-Ragg, and Ivan Tancevski. 2021. 'Cardiopulmonary recovery after COVID-19: an observational prospective multicentre trial', European Respiratory Journal, 57: 2003481.
- Spruit, Martijn A., Anne E. Holland, Sally J. Singh, Thomy Tonia, Kevin C. Wilson, and Thierry Troosters. 2020. 'COVID-19: Interim Guidance on Rehabilitation in the Hospital and Post-Hospital Phase from a European Respiratory Society and American Thoracic Society-coordinated International Task Force', European Respiratory Journal: 2002197.
- Søraas, A., R. Bø, K. T. Kalleberg, N. C. Støer, M. Ellingjord-Dale, and N. I. Landrø. 2021. 'Self-reported Memory Problems 8 Months After COVID-19 Infection', JAMA Netw Open, 4: e2118717.
- Søraas, A., K. T. Kalleberg, J. A. Dahl, C. L. Søraas, TÅ Myklebust, E. Axelsen, A. Lind, R. Bævre-Jensen, S. B. Jørgensen, M. S. Istre, E. F. Kjetland, and G. Ursin. 2021. 'Persisting symptoms three to eight months after non-hospitalized COVID-19, a prospective cohort study', PLoS One, 16: e0256142.
- Tuzun, S., A. Keles, D. Okutan, T. Yildiran, and D. Palamar. 2021. 'Assessment of musculoskeletal pain, fatigue and grip strength in hospitalized patients with COVID-19', Eur J Phys Rehabil Med, 57: 653-62.
- Vilches-Moraga, A., A. Price, P. Braude, L. Pearce, R. Short, A. Verduri, M. Stechman, J. T. Collins, E. Mitchell, A. G. Einarsson, S. J. Moug, T. J. Quinn, B. Stubbs, K. McCarthy, P. K. Myint, J. Hewitt, and B. Carter. 2020. 'Increased care at discharge from COVID-19: The association between pre-admission frailty and increased care needs after hospital discharge; a multicentre European observational cohort study', BMC Med, 18: 408.
- Vitacca, M., M. Lazzeri, E. Guffanti, P. Frigerio, F. D'Abrosca, S. Gianola, M. Carone, M. Paneroni, P. Ceriana, F. Pasqua, P. Banfi, F. Gigliotti, C. Simonelli, S. Cirio, V. Rossi, C. G. Beccaluva, M. Retucci, M. Santambrogio, A. Lanza, F. Gallo, A. Fumagalli, M. Mantero, G. Castellini, M. Calabrese, G. Castellana, E. Volpato, M. Ciriello, M. Garofano, E. Clini, N. Ambrosino, Fisioterapisti Arir Associazione Riabilitatori dell'Insufficienza Respiratoria Sip Società Italiana di Pneumologia Aifi Associazione Italiana, and E. Riabilitazione Oboaaipo Sifir Società Italiana di Fisioterapia. 2020. 'Italian suggestions for pulmonary rehabilitation in COVID-19 patients recovering from acute respiratory failure: results of a Delphi process', Monaldi Arch Chest Dis, 90.
- Rehpa Videncenter for rehabilitering og palliasjon (Oversatt fra. 2021. "Råd til hvad du selv kan gøre efter COVID-19." Edited by Rehpa (oversatt fra WHO).
- Xu, F., X. Wang, Y. Yang, K. Zhang, Y. Shi, L. Xia, X. Hu, and H. Liu. 2021. 'Depression and insomnia in COVID-19 survivors: a cross-sectional survey from Chinese rehabilitation centers in Anhui province', Sleep Med.
- Wu, Q., X. Hou, H. Li, J. Guo, Y. Li, F. Yang, Y. Zhang, Y. Xie, and L. Li. 2021. 'A follow-up study of respiratory and physical function after discharge in patients with redetectable positive SARS-CoV-2 nucleic acid results following recovery from COVID-19', Int J Infect Dis, 107: 5-11.
- (CSP), Chartered Society of Physiotherapy. 2021. "CSP Covid-19 Rehabilitation Standards. Rehabilitation of adults who are hospitalised due to acute COVID-19 or Long COVID: physiotherapy service delivery." In. London, UK: CSP.
- (DK), Sundhedsstyrelsen. 2021. "Senfølger efter COVID- 19, Anbefalinger til organisering og faglige indsatser." In. København: Sundhedsstyrelsen.
- (WHO), World Health Organization. 2021. "COVID-19 Clinical management: living guidance." In Rehabilitation for patients with COVID-19.
Referanseliste for rehabilitering etter covid-19
Sist faglig oppdatert: 01.12.2021
Litteraturgjennomgang ved revisjon av faglige råd for rehabilitering etter covid-19 høst 2021.
Som bakgrunn for undersøkelse av evidensgrunnlag for faglige råd er det gjennomført en gjennomgang av alle nye artikler i Evidence Map fra Cochrane Rehabilitation. I tillegg er det kjørt et litteratursøk i PubMed med emneordene «Rehabilitation» AND «Covid-19». Sentrale epidemiologiske studier gjort i norsk populasjon er og inkludert. Fortsatt preges den publiserte forskningen på rehabilitering etter covid-19 av små studier med lav forskningsmessig kvalitet. I forbindelse med innspill om inkludering av råd om tiltak ved lukt og smakstap, ble relevante artikler med god kvalitet om dette tema inkludert i litteraturlisten.
- Agostini, F., M. Mangone, P. Ruiu, T. Paolucci, V. Santilli, and A. Bernetti. 2021. 'Rehabilitation setting during and after Covid-19: An overview on recommendations', J Rehabil Med, 53: jrm00141.
- Antonelli M, Penfold RS, Merino J, Sudre CH, Molteni E, Berry S, et al. Risk factors and disease profile of post-vaccination SARS-CoV-2 infection in UK users of the COVID Symptom Study app: a prospective, community-based, nested, case-control study. Lancet Infect Dis. 2021.
- Beltramo, G., J. Cottenet, A. S. Mariet, M. Georges, L. Piroth, P. Tubert-Bitter, P. Bonniaud, and C. Quantin. 2021. 'Chronic respiratory diseases are predictors of severe outcome in COVID-19 hospitalised patients: a nationwide study', Eur Respir J.
- Brugliera, L., A. Spina, P. Castellazzi, P. Cimino, P. Arcuri, A. Negro, E. Houdayer, F. Alemanno, A. Giordani, P. Mortini, and S. Iannaccone. 2020. 'Nutritional management of COVID-19 patients in a rehabilitation unit', Eur J Clin Nutr, 74: 860-63.
- Burges Watson, D. L., M. Campbell, C. Hopkins, B. Smith, C. Kelly, and V. Deary. 2021. 'Altered smell and taste: Anosmia, parosmia and the impact of long Covid-19', PLoS One, 16: e0256998.
- Carfì, A., R. Bernabei, and F. Landi. 2020. 'Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19', Jama, 324: 603-05.
- "Cochrane Rehabilitation Evidence Map." In. 2021.
- Felten-Barentsz, K. M., R. van Oorsouw, E. Klooster, N. Koenders, F. Driehuis, E. H. J. Hulzebos, M. van der Schaaf, T. J. Hoogeboom, and P. J. van der Wees. 2020. 'Recommendations for Hospital-Based Physical Therapists Managing Patients With COVID-19', Phys Ther, 100: 1444-57.
- Finney, L. J., N. Glanville, H. Farne, J. Aniscenko, P. Fenwick, S. V. Kemp, M. B. Trujillo-Torralbo, S. L. Loo, M. A. Calderazzo, J. A. Wedzicha, P. Mallia, N. W. Bartlett, S. L. Johnston, and A. Singanayagam. 2021. 'Inhaled corticosteroids downregulate the SARS-CoV-2 receptor ACE2 in COPD through suppression of type I interferon', J Allergy Clin Immunol, 147: 510-19.e5.
- Garratt, A. M., W. Ghanima, G. Einvik, and K. Stavem. 2021. 'Quality of life after COVID-19 without hospitalisation: Good overall, but reduced in some dimensions', J Infect, 82: 186-230.
- Halpin, S. J., C. McIvor, G. Whyatt, A. Adams, O. Harvey, L. McLean, C. Walshaw, S. Kemp, J. Corrado, R. Singh, T. Collins, R. J. O'Connor, and M. Sivan. 2020. 'Postdischarge symptoms and rehabilitation needs in survivors of COVID-19 infection: A cross-sectional evaluation', J Med Virol.
- Hart, J. L., A. E. Turnbull, I. M. Oppenheim, and K. R. Courtright. 2020. 'Family-Centered Care During the COVID-19 Era', J Pain Symptom Manage, 60: e93-e97.
- Himmels JPW, Qureshi SA, Brurberg KG, Gravningen KM. 2021. "COVID-19: LongTerm Effects of COVID-19 . Rapid review." In, 32. Norwegian Institute of Public Health: Norwegian Institute of Public Health.
- Huang, C., L. Huang, Y. Wang, X. Li, L. Ren, X. Gu, L. Kang, L. Guo, M. Liu, X. Zhou, J. Luo, Z. Huang, S. Tu, Y. Zhao, L. Chen, D. Xu, Y. Li, C. Li, L. Peng, Y. Li, W. Xie, D. Cui, L. Shang, G. Fan, J. Xu, G. Wang, Y. Wang, J. Zhong, C. Wang, J. Wang, D. Zhang, and B. Cao. 2021. '6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study', Lancet, 397: 220-32.
- Jaffri, A., and U. A. Jaffri. 2020. 'Post-Intensive care syndrome and COVID-19: crisis after a crisis?', Heart Lung, 49: 883-84.
- Kacem, I., A. Gharbi, C. Harizi, E. Souissi, M. Safer, A. Nasri, H. Letaief, M. Akkari, A. Hechaichi, S. Mrabet, S. Dhaouadi, M. Ben Djebara, S. Derouiche, A. Gargouri, M. Chahed, N. Ben Alaya, and R. Gouider. 2021. 'Characteristics, onset, and evolution of neurological symptoms in patients with COVID-19', Neurol Sci, 42: 39-46.
- Kemp, H. I., E. Corner, and L. A. Colvin. 2020. 'Chronic pain after COVID-19: implications for rehabilitation', Br J Anaesth, 125: 436-40.
- Kjøs P. 2021. "Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien. Utfordringsbilde og anbefalte tiltak." In.: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
- Lechien, J. R., C. M. Chiesa-Estomba, D. R. De Siati, M. Horoi, S. D. Le Bon, A. Rodriguez, D. Dequanter, S. Blecic, F. El Afia, L. Distinguin, Y. Chekkoury-Idrissi, S. Hans, I. L. Delgado, C. Calvo-Henriquez, P. Lavigne, C. Falanga, M. R. Barillari, G. Cammaroto, M. Khalife, P. Leich, C. Souchay, C. Rossi, F. Journe, J. Hsieh, M. Edjlali, R. Carlier, L. Ris, A. Lovato, C. De Filippis, F. Coppee, N. Fakhry, T. Ayad, and S. Saussez. 2020. 'Olfactory and gustatory dysfunctions as a clinical presentation of mild-to-moderate forms of the coronavirus disease (COVID-19): a multicenter European study', Eur Arch Otorhinolaryngol, 277: 2251-61.
- Lechner, M., J. Liu, N. Counsell, N. H. Ta, J. Rocke, R. Anmolsingh, N. Eynon-Lewis, S. Paun, C. Hopkins, S. Khwaja, B. N. Kumar, S. Jayaraj, V. J. Lund, and C. Philpott. 2021. 'Course of symptoms for loss of sense of smell and taste over time in one thousand forty-one healthcare workers during the Covid-19 pandemic: Our experience', Clin Otolaryngol, 46: 451-57.
- Liu, K., W. Zhang, Y. Yang, J. Zhang, Y. Li, and Y. Chen. 2020. 'Respiratory rehabilitation in elderly patients with COVID-19: A randomized controlled study', Complement Ther Clin Pract, 39: 101166.
- Liu, Y., Y. Q. Yang, Y. Liu, S. L. Pei, H. H. Yang, J. J. Wu, and C. K. Luo. 2021. 'Effects of group psychological intervention combined with pulmonary rehabilitation exercises on anxiety and sleep disorders in patients with mild coronavirus disease 2019 (COVID-19) infections in a Fangcang hospital', Psychol Health Med: 1-11.
- Metzl, J. D., K. McElheny, J. N. Robinson, D. A. Scott, K. M. Sutton, and B. G. Toresdahl. 2020. 'Considerations for Return to Exercise Following Mild-to-Moderate COVID-19 in the Recreational Athlete', Hss j, 16: 1-6.
- Nygren-Bonnier M, Holmström L, Stensmyren H. 2021. "Møte med Karolinska universitetssjukehuset: Presentasjon av rehabiliteringstilbud til pasienter med Post Covid." In.
- pallation, REHPA Videncenter for rehabilitering og. 2021. 'Få luft - rehabilitering efter Covid-19 infection. De første erfaringer fra REHPAs forskningsklinik'.
- Parker, A. M., E. Brigham, B. Connolly, J. McPeake, A. V. Agranovich, M. T. Kenes, K. Casey, C. Reynolds, K. F. R. Schmidt, S. Y. Kim, A. Kaplin, C. M. Sevin, M. B. Brodsky, and A. E. Turnbull. 2021. 'Addressing the post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection: a multidisciplinary model of care', Lancet Respir Med, 9: 1328-41.
- Phelan, D., J. H. Kim, and E. H. Chung. 2020. 'A Game Plan for the Resumption of Sport and Exercise After Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Infection', JAMA Cardiol, 5: 1085-86.
- Piquet, V., C. Luczak, F. Seiler, J. Monaury, A. Martini, A. B. Ward, J. M. Gracies, and D. Motavasseli. 2021. 'Do Patients With COVID-19 Benefit from Rehabilitation? Functional Outcomes of the First 100 Patients in a COVID-19 Rehabilitation Unit', Arch Phys Med Rehabil, 102: 1067-74.
- Rocke, J., C. Hopkins, C. Philpott, and N. Kumar. 2020. 'Is loss of sense of smell a diagnostic marker in COVID-19: A systematic review and meta-analysis', Clin Otolaryngol, 45: 914-22.
- Salman, D., D. Vishnubala, P. Le Feuvre, T. Beaney, J. Korgaonkar, A. Majeed, and A. H. McGregor. 2021. 'Returning to physical activity after covid-19', Bmj, 372: m4721.
- Skyrud K, Telle K, Magnusson K 2021 (submitted). 'Impacts of COVID-19 on long-term health and health care use', Preprint.
- Skyrud, K., K. Telle, and K. Magnusson. 2021. 'Impacts of mild and severe COVID-19 on sick leave', Int J Epidemiol.
- Sonnweber, Thomas, Sabina Sahanic, Alex Pizzini, Anna Luger, Christoph Schwabl, Bettina Sonnweber, Katharina Kurz, Sabine Koppelstätter, David Haschka, Verena Petzer, Anna Boehm, Magdalena Aichner, Piotr Tymoszuk, Daniela Lener, Markus Theurl, Almut Lorsbach-Köhler, Amra Tancevski, Anna Schapfl, Marc Schaber, Richard Hilbe, Manfred Nairz, Bernhard Puchner, Doris Hüttenberger, Christoph Tschurtschenthaler, Malte Aßhoff, Andreas Peer, Frank Hartig, Romuald Bellmann, Michael Joannidis, Can Gollmann-Tepeköylü, Johannes Holfeld, Gudrun Feuchtner, Alexander Egger, Gregor Hoermann, Andrea Schroll, Gernot Fritsche, Sophie Wildner, Rosa Bellmann-Weiler, Rudolf Kirchmair, Raimund Helbok, Helmut Prosch, Dietmar Rieder, Zlatko Trajanoski, Florian Kronenberg, Ewald Wöll, Günter Weiss, Gerlig Widmann, Judith Löffler-Ragg, and Ivan Tancevski. 2021. 'Cardiopulmonary recovery after COVID-19: an observational prospective multicentre trial', European Respiratory Journal, 57: 2003481.
- Spruit, Martijn A., Anne E. Holland, Sally J. Singh, Thomy Tonia, Kevin C. Wilson, and Thierry Troosters. 2020. 'COVID-19: Interim Guidance on Rehabilitation in the Hospital and Post-Hospital Phase from a European Respiratory Society and American Thoracic Society-coordinated International Task Force', European Respiratory Journal: 2002197.
- Søraas, A., R. Bø, K. T. Kalleberg, N. C. Støer, M. Ellingjord-Dale, and N. I. Landrø. 2021. 'Self-reported Memory Problems 8 Months After COVID-19 Infection', JAMA Netw Open, 4: e2118717.
- Søraas, A., K. T. Kalleberg, J. A. Dahl, C. L. Søraas, TÅ Myklebust, E. Axelsen, A. Lind, R. Bævre-Jensen, S. B. Jørgensen, M. S. Istre, E. F. Kjetland, and G. Ursin. 2021. 'Persisting symptoms three to eight months after non-hospitalized COVID-19, a prospective cohort study', PLoS One, 16: e0256142.
- Tuzun, S., A. Keles, D. Okutan, T. Yildiran, and D. Palamar. 2021. 'Assessment of musculoskeletal pain, fatigue and grip strength in hospitalized patients with COVID-19', Eur J Phys Rehabil Med, 57: 653-62.
- Vilches-Moraga, A., A. Price, P. Braude, L. Pearce, R. Short, A. Verduri, M. Stechman, J. T. Collins, E. Mitchell, A. G. Einarsson, S. J. Moug, T. J. Quinn, B. Stubbs, K. McCarthy, P. K. Myint, J. Hewitt, and B. Carter. 2020. 'Increased care at discharge from COVID-19: The association between pre-admission frailty and increased care needs after hospital discharge; a multicentre European observational cohort study', BMC Med, 18: 408.
- Vitacca, M., M. Lazzeri, E. Guffanti, P. Frigerio, F. D'Abrosca, S. Gianola, M. Carone, M. Paneroni, P. Ceriana, F. Pasqua, P. Banfi, F. Gigliotti, C. Simonelli, S. Cirio, V. Rossi, C. G. Beccaluva, M. Retucci, M. Santambrogio, A. Lanza, F. Gallo, A. Fumagalli, M. Mantero, G. Castellini, M. Calabrese, G. Castellana, E. Volpato, M. Ciriello, M. Garofano, E. Clini, N. Ambrosino, Fisioterapisti Arir Associazione Riabilitatori dell'Insufficienza Respiratoria Sip Società Italiana di Pneumologia Aifi Associazione Italiana, and E. Riabilitazione Oboaaipo Sifir Società Italiana di Fisioterapia. 2020. 'Italian suggestions for pulmonary rehabilitation in COVID-19 patients recovering from acute respiratory failure: results of a Delphi process', Monaldi Arch Chest Dis, 90.
- Rehpa Videncenter for rehabilitering og palliasjon (Oversatt fra. 2021. "Råd til hvad du selv kan gøre efter COVID-19." Edited by Rehpa (oversatt fra WHO).
- Xu, F., X. Wang, Y. Yang, K. Zhang, Y. Shi, L. Xia, X. Hu, and H. Liu. 2021. 'Depression and insomnia in COVID-19 survivors: a cross-sectional survey from Chinese rehabilitation centers in Anhui province', Sleep Med.
- Wu, Q., X. Hou, H. Li, J. Guo, Y. Li, F. Yang, Y. Zhang, Y. Xie, and L. Li. 2021. 'A follow-up study of respiratory and physical function after discharge in patients with redetectable positive SARS-CoV-2 nucleic acid results following recovery from COVID-19', Int J Infect Dis, 107: 5-11.
- (CSP), Chartered Society of Physiotherapy. 2021. "CSP Covid-19 Rehabilitation Standards. Rehabilitation of adults who are hospitalised due to acute COVID-19 or Long COVID: physiotherapy service delivery." In. London, UK: CSP.
- (DK), Sundhedsstyrelsen. 2021. "Senfølger efter COVID- 19, Anbefalinger til organisering og faglige indsatser." In. København: Sundhedsstyrelsen.
- (WHO), World Health Organization. 2021. "COVID-19 Clinical management: living guidance." In Rehabilitation for patients with COVID-19.
Kurs og webinar (rehabilitering)
Webinar - rehabilitering
Sist faglig oppdatert: 22.03.2021
Webinar torsdag 11. mars
Presentasjoner
- Bakgrunn og prosess for utvikling av rådene, ved Tone Bråthen, Helsedirektoratet (PDF)
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med COVID-19 i spesialisthelsetjenesten, ved Gro E. Aasland, Sykehuset i Vestfold (PDF)
- Målinger og bruk av standardiserte funksjonsmål, ved Mari Klokkerud, Sunnaas sykehus HF (PDF)
Webinar - rehabilitering
Sist faglig oppdatert: 22.03.2021
Webinar torsdag 11. mars
Presentasjoner
- Bakgrunn og prosess for utvikling av rådene, ved Tone Bråthen, Helsedirektoratet (PDF)
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med COVID-19 i spesialisthelsetjenesten, ved Gro E. Aasland, Sykehuset i Vestfold (PDF)
- Målinger og bruk av standardiserte funksjonsmål, ved Mari Klokkerud, Sunnaas sykehus HF (PDF)
E-læringskurs
Rehabilitering av pasienter – Covid-19
Utviklet av: Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Helse Sør Øst
Målgruppe: Alle profesjoner i helsetjenesten som møter pasienter med covid-19 sykdom i alle faser av behandlingsløpet. Det vil si sykehus, rehabiliteringsinstitusjon og fastlege. Kurset er mest aktuelt for sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, leger og ledere.
Innhold:
- Vurdering av rehabiliteringsbehov
- Felles anbefalinger for alle behandlingsnivåer
- Anbefalte måleverktøy for ulike behandlingsnivåer
Kurset presenterer også funksjonsmål (skjema og tester) for de ulike behandlingsnivåene.
Funksjonsmålene beskrives av klinikere fra ulike behandlingssteder og yrkesgrupper, som er eksperter på måleverktøyet de introduserer.
Opplæringspakke – rehabilitering etter covid-19 (kompetansebroen.no)
E-læringskurs
Rehabilitering av pasienter – Covid-19
Utviklet av: Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Helse Sør Øst
Målgruppe: Alle profesjoner i helsetjenesten som møter pasienter med covid-19 sykdom i alle faser av behandlingsløpet. Det vil si sykehus, rehabiliteringsinstitusjon og fastlege. Kurset er mest aktuelt for sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, leger og ledere.
Innhold:
- Vurdering av rehabiliteringsbehov
- Felles anbefalinger for alle behandlingsnivåer
- Anbefalte måleverktøy for ulike behandlingsnivåer
Kurset presenterer også funksjonsmål (skjema og tester) for de ulike behandlingsnivåene.
Funksjonsmålene beskrives av klinikere fra ulike behandlingssteder og yrkesgrupper, som er eksperter på måleverktøyet de introduserer.
Opplæringspakke – rehabilitering etter covid-19 (kompetansebroen.no)
Personell, kompetanse og rekruttering
Psykososial støtte til medarbeidere under covid-19
I dette kapitlet finner du informasjon til ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud om hva man kan gjøre for å både ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger. Informasjonen er ikke uttømmende og vil bli vurdert og oppdatert fortløpende. Innholdet i kapitlet kommer fra ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten.
Mulige belastninger for medarbeidere under koronaepidemien:
- Omfang: Økt press kan føre til at man må jobbe raskere, og kanskje ikke kan ta seg like god tid til å forberede prosedyrer og behandling som vanlig. Det kan resultere i følelsen av utilstrekkelighet, manglende mestring og redsel for å gjøre feil.
- Mangel på personell og utstyr: Hvis antall pasienter overstiger avdelingenes kapasitet, kan det bli nødvendig å prioritere hvilke pasienter som skal få behandling. Dette er uvant, og kan føre til moralske dilemmaer som kan være vanskelig å håndtere.
- Arbeidsbelastning over tid: Kombinasjonen av høy arbeidsbelastning og forventninger knyttet til en endret hjemmesituasjon, kan føre til at man ikke får hvilt like mye mellom vaktene som vanlig og at man føler seg mer sliten og utmattet.
- Bekymring for egen familie: Mange kan være bekymret for smitte blant familiemedlemmer og å selv smitte egen familie. Familiemedlemmer i karantene eller isolasjon kan utgjøre en ekstra bekymring og belastning for medarbeidere som må være på jobb.
WHO vektlegger i veilederen Mental Health and Psychosocial Considerations during COVID-19: «Å beskytte alle ansatte mot kronisk stress og psykiske belastninger betyr at de vil ha bedre kapasitet til å ivareta sine roller.»
Tillitsvalgt og verneombud bør være aktive i arbeidet med å håndtere pandemisituasjonen
Råd til tillitsvalgte
Som tillitsvalgt skal du bli involvert i arbeidet med løsninger for å håndtere pandemisituasjonen. Du er medlemmenes representant og talerør – også i denne situasjonen.
Et forsterket partssamarbeid som også inkluderer verneombudet er et nøkkelverktøy for å forebygge arbeidsmiljøutfordringer også i krisesituasjoner. Ta derfor en aktiv rolle og søk tett dialog og samarbeid med leder og verneombud.
Pandemien får stor innvirkning på både arbeidsplasser og arbeidsforhold, spesielt i helse- og omsorgstjenesten. Medarbeidere risikerer både å måtte isolere seg og å bli smittet. Covid-19 har allerede medført at mange må arbeide på andre måter, i andre avdelinger og gjennom andre kanaler enn tidligere for å kunne opprettholde tjenestene helt eller delvis. Noen vil ha altfor mye å gjøre, mens andre vil ha for lite. Det understreker viktigheten av partssamarbeidet og din rolle som tillitsvalgt.
Råd til verneombud
Under en pandemi er det viktigere enn noen gang at vernetjenesten fungerer. Som verneombud skal du sammen med ledelsen og de tillitsvalgte påse at arbeidsmiljøet ikke påfører dine kolleger skade eller sykdom. Dette omfatter også mulige smittekilder, slik som koronaviruset.
Covid-19-pandemien kan skape både frykt og apati. Som verneombud er det viktig at du minner dine medarbeidere om din rolle, at du er synlig og at terskelen for å henvende seg til deg er så lav som mulig. Søk tett dialog og samarbeid med leder og tillitsvalgte.
Medarbeidere kan bli utrygge dersom det mangler smittevernsutstyr og det kan føre til at de ønsker å slippe å gå inn til smittede pasienter. Siden smittevernsutstyr kan være en begrenset ressurs i perioder, er det viktig at smittevernsutstyr brukes riktig. Det krever god og gjentatt opplæring. Dette må ledere, tillitsvalgte og verneombud samarbeide om.
Midlertidige omorganiseringer kan gjøre at noen verneområder mangler verneombud. Da må hovedverneombudet være tilgjengelig og påse at alle saker blir fulgt opp.
Se mer informasjon fra Arbeidstilsynet om tiltak i arbeidslivet.
Sist faglig oppdatert: 28.04.2020
Hver enkelt bør gjøre tiltak for å mestre situasjonen
Råd til egenmestring
Ukontrollerbart og økt stress over tid kan gi uheldige psykiske og fysiske konsekvenser. Samhold, kollegastøtte, kunnskap om stressreaksjoner og mestringsstrategier kan bidra til økt mestring.
I appen SMART (StressMestringsAktiviteter for RobusthetsTrening) oversatt av RVTS Øst finner du gode råd og øvelser for blant annet å roe ned, sove bedre og stoppe negativ tenkning. Appen tar opp temaer som:
- Grunnleggende behov
- Muskelspenning og tilstedeværelse
- Stressmestring
- Støtte fra kollegaer
- Avkobling
Les flere råd om stressmestring hos RVTS Øst og i artikkelen Ekspertenes råd: Slik takler du stress, økt arbeidspress og bekymringer under covid-19-pandemien i Tidsskriftet.
I arbeidsheftet fra RVTS Øst finner du øvelser og spørsmål til refleksjon rundt egen arbeidshverdag.
Hjelpetelefoner
Mange virksomheter har opprettet hjelpetelefoner for sine medarbeidere, så du kan også undersøke om det finnes noe slikt i din virksomhet.
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Trenger du noen å snakke med? Noen som har tid til å lytte, noen som kan gi deg råd og informasjon? Hjelpetelefonen er et døgnåpent tilbud.
https://mentalhelse.no/fa-hjelp/hjelpetelefonen
Kirkens SOS: 22 40 00 40
En døgnåpen krisetjeneste også̊ på helligdager. Kirkens SOS tilbyr en anonym og uforpliktende samtale på krisetelefonen eller kontakt via chat på nettsidene:
www.kirkens-sos.no
Arbeidslivstelefonen: 225 66 700
For deg som vil ha noen å snakke med om arbeidslivets små og store utfordringer. Drives av Mental Helse.
https://mentalhelse.no/fa-hjelp/arbeidslivstelefonen
Mer informasjon om psykisk helse:
- helsenorge.no/psykisk-helse (Helsedirektoratet)
- www.psykiskhelse.no (Rådet for psykisk helse)
- www.psykopp.no (Stiftelsen psykiatrisk opplysning)
Sist faglig oppdatert: 28.04.2020
Medarbeidere bør samarbeide om å løse utfordrende oppgaver og støtte hverandre
Alle har ansvar for å være til stede for sine kolleger og bidra inn i teamarbeidet for å løse oppgavene, øke tryggheten, gi støtte og muliggjøre mestring.
Et kollegateam er avhengig av god teamledelse og godt samspill både for å fungere godt og løse oppgavene de er gitt.
Råd om hvordan man kan samarbeide på en god måte:
- Klargjør rollene i teamet, avklar forventninger og sørg for god informasjonsflyt
- Sørg for god opplæring og veiledning av alle, spesielt de som er nye
- Ta jevnlig "pulsen" på teamet – hva fungerer godt, hva skaper utrygghet og frustrasjon
- Forbered vakten godt og snakk om oppgavene som venter
- Motiver hverandre og gi hverandre støtte
- Oppsummer vakten sammen, identifiser det som gikk bra og hva som kan forbedres og læres
- Ha systematiske gjennomganger hvis det har vært særlig krevende situasjoner
- Avklar behov for veiledning eller psykososial støtte
Tavlemøter kan være en god samarbeidsarena for planlegging, oversikt, arbeidsfordeling, identifisering av risiko og evaluering.
Vær en god kollega
Snakk med kolleger om hvordan du har det og hva du har opplevd – både det som har vært bra og det som har vært krevende. Husk likevel på at selv om man er helsearbeider, er samtaler mellom kolleger ikke terapi eller behandling.
Råd om hvordan du kan være en god kollega:
- Bidra til et støttende miljø – både del dine egne og ta imot kollegers bekymringer
- Sett ord på følelser og reaksjoner, snakk åpent om utfordringer og løs problemer i fellesskap
- Len dere på hverandre – vær der for din kollega og kommuniser at hen er viktig for deg
- Oppmuntre kolleger til å ha kontakt med andre kolleger, venner og familie
- Alt som er vanskelig er lettere når en løfter godt i lag. Humor demper spenning og binder gruppen sammen – og alle vet at i passelige doser er selv galgenhumor viktig for arbeidet
Finn mer informasjon om ivaretakelse av hjelperne hos RVTS Øst og helsevettregler for helsearbeidere hos Modum Bad.
Sist faglig oppdatert: 28.04.2020
Ledere bør yte god kriseledelse og gi støtte til sine medarbeidere
Stor arbeidsbelastning og risiko for egen helse setter enorme krav til de som er på jobb. Alle ledere må følge med på belastninger hos sine medarbeidere og gjøre det som er mulig for å unngå dem. God kriseledelse har stor betydning for å redusere skade og negative psykologiske senvirkninger.
De fleste enheter vil komme til å oppleve større arbeidsbelastninger, vansker med å få løst alle oppgavene, turnuser som ikke går opp, bekymringer og engstelse, frustrasjon og slitne medarbeidere.
Medarbeidere må føle at de blir ivaretatt. Det er enda viktigere enn ellers at du som leder er tilgjengelig og forklarer hvilke tiltak som iverksettes og hvorfor. Du må være synlig i situasjonen og også bry deg om medarbeidernes situasjon utenom arbeidstid.
5 råd om ledelse under krise:
- Sikkerhet og smittefare kommer først: Gjennomgå rutiner for å minimere smittefare, og prosedyrer ved smitte
- Rolleklarhet: Sørg for å definere arbeidsoppgavene tydelig
- Forutsigbarhet: Forsøk så godt du kan å avklare oppgaver, hvem som skal samarbeide for å løse oppgavene og hvem de skal rapportere til
- Vær oppmerksom på fysiske og psykiske stressreaksjoner hos dine medarbeidere
- Vær tilgjengelig: Dine medarbeidere har behov for å se deg og vite at du er tilgjengelig
Se de fullstendige rådene hos Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)
Dette kan du som leder gjøre for å gi psykososial støtte til dine medarbeidere
- Sørge for omsorg, følge opp medarbeidere i karantene/sykmelding, nødvendige tilpasninger og forutsigbar informasjonsflyt
- Tilrettelegge for møter for å gi oppdateringer, sjekke hvilke utfordringer og frustrasjoner medarbeiderne opplever og gi rom for avlastende samtaler
- Hjelpe medarbeidere å sette grenser for seg selv, fordele arbeidsbelastning og skape samhold og felles mestring
- Bidra til åpenhet rundt vanskelige temaer, vær åpen for samtaler og informer om hvor man kan finne hjelp.
- Gi rom for medbestemmelse og autonomi. Medarbeidere som får bruke egen kompetanse og erfaring kan både trives bedre, og det kan også avlaste deg som leder.
- Etablere tett dialog og samarbeid med tillitsvalgte og verneombud.
- Gjøre det du kan for å bevare roen. Medarbeidere trenger en leder som er trygg og rolig når de selv står i en stressende situasjon. Skap trygghet ved å anerkjenne arbeidspress og potensielle følelser av stress og utilstrekkelighet.
- Bidra til å redusere stress og øke ytelse og utholdenhet gjennom god forberedelse før og ivaretakelse etter en vakt. Hos NKVTS finner du seks konkrete råd til deg som leder om dette.
Finn mer informasjon om kriseledelse og psykososial støtte hos RVTS Øst og Klinikk for krisepsykologi. Les også om psykososial beredskap hos RVTS Øst.
Sist faglig oppdatert: 28.04.2020
Prioritering i helsetjenesten
Bakgrunn for og bruk av prioriteringsrådene
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Prioriteringsrådene gjelder for den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge, herunder for private virksomheter som yter tjenester etter avtale med kommune eller helseforetak. Rådene gjelder fra publiseringsdato til Helsedirektoratet kommer med ny informasjon.
Det kan være geografiske variasjoner i utbredelsen av covid-19. Tidspunkt for tiltak kan bli ulikt for ulike kommuner og regioner. Lokal variasjon i utfordringsbildet og organisering, gjør at beslutningene må gjøres lokalt i kommuner og i helseforetak. Helse- og omsorgstilbudet vil trolig kunne variere med geografi og over tid mens pandemien pågår. Rådene som gis her kan være aktuelle i ulike faser av pandemien. Kommunene og helseforetakene har ansvar for å vurdere konkret hvilke råd som kommer til anvendelse og når de skal inntre. I regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid19-pandemien (regjeringen.no) er det vektlagt at hensynet til barn og unge er særlig viktig.
Prioriteringsrådene gir veiledning, men de konkrete vurderingene om eventuell prioritering må foretas ut fra situasjonen og tidsperspektivet for kapasitetsbrist, og det samlede behovet. Det er viktig at øverste ledelse i kommuner og helseforetak legger gode rammer for prioriteringen, og at det utarbeides planer for å sikre at det ikke oppstår svikt i tjenestene. Se Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Rådene kan komme til anvendelse for spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester dersom smittesituasjonen når et punkt der belastningen på tjenestene utfordrer kapasiteten.
Prioriteringskriterier og hvordan de skal anvendes, både for spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, er beskrevet i kapittelet Verdigrunnlag og prioriteringskriterier
Juridiske utgangspunkter
Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Målet med prioriteringsrådene er å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet veiledning i krevende prioriteringsbeslutninger som eksempelvis kan komme som følge av personellmangel og stor pågang i helsetjenestenes som følge av pandemien.
Veiledningen gjelder under pandemien og i en situasjon der kapasitetsmangelen blir så stor at virksomheten ikke kan opprettholde ordinær drift. Veilederen omfatter ikke situasjoner hvor det ikke lenger er mulig å yte forsvarlige tjenester. I slike tilfeller vil det kunne bli nødvendig å vurdere ekstraordinære løsninger som eksempelvis å gjøre endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19, eller å benytte fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven. Helseberedskapsloven (lovdata.no) inneholder særskilte fullmakter ved kriser og katastrofer. Fullmaktene omfatter blant annet bestemmelser om ansvars-, oppgave og ressursfordeling, tjenesteplikt og beordring. Departementet, eller den som har fått delegert myndighet av HOD, bestemmer om og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes (§§ 3-1. 4-1, 5-1 og 5-2, jf. §1-5).
Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er gjensidig avhengige av at begge nivå klarer å løse sitt «sørge for»-ansvar på en god måte. Kapasitetsbrist i kommunens helse- og omsorgstjeneste vil føre til stort press på spesialisthelsetjenesten og motsatt. Se Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Der er også ansvar og roller ved en pandemi beskrevet.
Helsemyndighetens ansvar ved kriser
- Departementet beslutter og samordner tiltak og kommunikasjon med andre berørte departementer.
- Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no)
- Ansvar og roller ved en pandemi i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging
Virksomhetenes plikter, ansvar og handlingsrom ved pandemi
Kommunen og de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester til befolkningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Pasienter og brukere har tilsvarende rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og § 2-1b. Dette er også utgangspunktet i en krisesituasjon.
Begrepene «nødvendig» og «forsvarlig» er rettslige standarder. Innholdet i begrepene kan endre seg basert på tilgang på ressurser, utstyr, personell, kompetanse og andre rammebetingelser. Dette gjør at innholdet og omfanget av helse- og omsorgstjenestene kan endre seg i en krisesituasjon. Innholdet i begrepene vil også måtte vurderes forskjellig fra sted til sted, avhengig av hvor hardt epidemien rammer den enkelte kommune eller opptaksområde, og avhengig av hvilken fase av epidemien man befinner seg i.
Hva som vil anses «nødvendig» og «forsvarlig» i en krise, vil kunne være annerledes enn under normale omstendigheter. I en krisesituasjon vil omfanget av tjenester kunne reduseres så lenge det ikke innebærer at pasienten/brukeren får et uforsvarlig tilbud. Prioriteringsrådene gir veiledning til hvordan virksomhetene kan vurdere sitt tjenestetilbud innenfor forsvarlighetskravet.
Kommunen og det regionale helseforetaket har ansvar for å vurdere hvilken situasjon de står i, eller kan komme til å befinne seg i, og hva som skal til for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester til den enkelte pasient/bruker i kommunen.
Innenfor de helserettslige rammene, herunder forsvarlighetskravets rammer, har kommuner og regionale helseforetak i utgangspunktet stor frihet til selv å organisere sitt tjenestetilbud. Disse virksomhetene kan derfor innenfor rammene av forsvarlighetskravet endre tjenestetilbudet slik at de er i stand til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når rammebetingelsene knyttet til kapasitet har endret seg.
Krav til beredskapsplanlegging
Det er viktig at virksomhetene planlegger godt for situasjoner som kan utfordre kapasiteten. Etter helseberedskapsloven § 2-2 skal kommunen og de regionale helseforetakene utarbeide en beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene. Planen skal blant annet inneholde prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Kommunene og de regionale helseforetakene skal videre i tråd med kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 første ledd bokstav d) «ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav (…)». Videre skal kommunene etter bestemmelsens bokstav e) «planlegge hvordan risiko minimaliseres og særlig legge vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt».
Dette innebærer at ledelsen i kommunene og de regionale helseforetakene allerede før det er fare for kapasitetsbrist og krise skal starte planlegging av hvordan de skal opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. Dette kan gjøres:
- ved å kartlegge kapasitet, tilgjengelige ressurser, behov og handlingsrom
- ved endring av drift
- ved omplassering av ansatte
- ved å gi pasient/bruker alternative tjenestetilbud
- ved å samarbeide med organisasjoner som representerer arbeidsgivere, arbeidstakere og staten (trepartssamarbeid)
I praksis skal virksomheten blant annet sørge for tilstrekkelige personalressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig og adekvat utstyr, tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene mv.
Det kan tenkes en rekke tiltak som kan avbøte en krise, uten at det går ut over tjenestetilbudet. Eksempler kan være:
- samarbeidsavtaler med nabokommuner og de regionale helseforetakene
- avtaler med frivillige organisasjoner eller private tjenesteytere
- samarbeid og dialog med fagforeninger.
- ved en akutt bemanningskrise kan kommunen benytte seg av KS sin nylig fremforhandlede overtidsavtale.
Kommunens og de regionale helseforetakenes frihet til selv å organisere tjenestetilbudet innebærer at de kan benytte hele spekteret av tjenester for å organisere et forsvarlig tilbud til den enkelte bruker/pasient.
Når det gjelder helsetjenestens plikt å planlegge for ulike scenarier ved en pandemi, se Scenarier i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Helse- og omsorgstjenesten skal i sin beredskapsplanlegging blant annet sørge for:
- god og tydelig ledelse som kan sikre god krisehåndtering.
- å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
- tilstrekkelig bemanning i alle deler av den helse- og omsorgstjenesten og prioritere personell der behovet er størst.
- tilstrekkelig støttepersonell. Det vil kunne bli behov for økt kapasitet på fastlegekontor og legevakt for å bistå i behandlingen av pasienter med alvorlige sykdomsforløp og betydelig komorbiditet.
- Tilgang til kritiske legemidler og utstyr.
- omprioritering av helsepersonell ved behov. Ved knapphet på personell må helsetjenesten prioritere sine totale ressurser slik at ressursbruken i høyest mulig grad møter behovene i befolkningen.
- å utarbeide planer for hvordan man kan utnytte de eksisterende lokaler maksimalt, samt planer for etablering av andre lokaler som kan benyttes internt og eksternt når det ikke lenger er tilstrekkelig plass i de ordinære lokaler.
- å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer i lokale forskrifter, herunder forskriftene om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Alle endringer i lokale forskrifter må gjøres etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII (lovdata.no).
Nærmere beskrevet i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Målet med prioriteringsrådene er å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet veiledning i krevende prioriteringsbeslutninger som eksempelvis kan komme som følge av personellmangel og stor pågang i helsetjenestenes som følge av pandemien.
Veiledningen gjelder under pandemien og i en situasjon der kapasitetsmangelen blir så stor at virksomheten ikke kan opprettholde ordinær drift. Veilederen omfatter ikke situasjoner hvor det ikke lenger er mulig å yte forsvarlige tjenester. I slike tilfeller vil det kunne bli nødvendig å vurdere ekstraordinære løsninger som eksempelvis å gjøre endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19, eller å benytte fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven. Helseberedskapsloven (lovdata.no) inneholder særskilte fullmakter ved kriser og katastrofer. Fullmaktene omfatter blant annet bestemmelser om ansvars-, oppgave og ressursfordeling, tjenesteplikt og beordring. Departementet, eller den som har fått delegert myndighet av HOD, bestemmer om og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes (§§ 3-1. 4-1, 5-1 og 5-2, jf. §1-5).
Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er gjensidig avhengige av at begge nivå klarer å løse sitt «sørge for»-ansvar på en god måte. Kapasitetsbrist i kommunens helse- og omsorgstjeneste vil føre til stort press på spesialisthelsetjenesten og motsatt. Se Samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Der er også ansvar og roller ved en pandemi beskrevet.
Helsemyndighetens ansvar ved kriser
- Departementet beslutter og samordner tiltak og kommunikasjon med andre berørte departementer.
- Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no)
- Ansvar og roller ved en pandemi i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging
Virksomhetenes plikter, ansvar og handlingsrom ved pandemi
Kommunen og de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester til befolkningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Pasienter og brukere har tilsvarende rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og § 2-1b. Dette er også utgangspunktet i en krisesituasjon.
Begrepene «nødvendig» og «forsvarlig» er rettslige standarder. Innholdet i begrepene kan endre seg basert på tilgang på ressurser, utstyr, personell, kompetanse og andre rammebetingelser. Dette gjør at innholdet og omfanget av helse- og omsorgstjenestene kan endre seg i en krisesituasjon. Innholdet i begrepene vil også måtte vurderes forskjellig fra sted til sted, avhengig av hvor hardt epidemien rammer den enkelte kommune eller opptaksområde, og avhengig av hvilken fase av epidemien man befinner seg i.
Hva som vil anses «nødvendig» og «forsvarlig» i en krise, vil kunne være annerledes enn under normale omstendigheter. I en krisesituasjon vil omfanget av tjenester kunne reduseres så lenge det ikke innebærer at pasienten/brukeren får et uforsvarlig tilbud. Prioriteringsrådene gir veiledning til hvordan virksomhetene kan vurdere sitt tjenestetilbud innenfor forsvarlighetskravet.
Kommunen og det regionale helseforetaket har ansvar for å vurdere hvilken situasjon de står i, eller kan komme til å befinne seg i, og hva som skal til for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester til den enkelte pasient/bruker i kommunen.
Innenfor de helserettslige rammene, herunder forsvarlighetskravets rammer, har kommuner og regionale helseforetak i utgangspunktet stor frihet til selv å organisere sitt tjenestetilbud. Disse virksomhetene kan derfor innenfor rammene av forsvarlighetskravet endre tjenestetilbudet slik at de er i stand til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester når rammebetingelsene knyttet til kapasitet har endret seg.
Krav til beredskapsplanlegging
Det er viktig at virksomhetene planlegger godt for situasjoner som kan utfordre kapasiteten. Etter helseberedskapsloven § 2-2 skal kommunen og de regionale helseforetakene utarbeide en beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene. Planen skal blant annet inneholde prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Kommunene og de regionale helseforetakene skal videre i tråd med kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 første ledd bokstav d) «ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav (…)». Videre skal kommunene etter bestemmelsens bokstav e) «planlegge hvordan risiko minimaliseres og særlig legge vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt».
Dette innebærer at ledelsen i kommunene og de regionale helseforetakene allerede før det er fare for kapasitetsbrist og krise skal starte planlegging av hvordan de skal opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. Dette kan gjøres:
- ved å kartlegge kapasitet, tilgjengelige ressurser, behov og handlingsrom
- ved endring av drift
- ved omplassering av ansatte
- ved å gi pasient/bruker alternative tjenestetilbud
- ved å samarbeide med organisasjoner som representerer arbeidsgivere, arbeidstakere og staten (trepartssamarbeid)
I praksis skal virksomheten blant annet sørge for tilstrekkelige personalressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig og adekvat utstyr, tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet, nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene mv.
Det kan tenkes en rekke tiltak som kan avbøte en krise, uten at det går ut over tjenestetilbudet. Eksempler kan være:
- samarbeidsavtaler med nabokommuner og de regionale helseforetakene
- avtaler med frivillige organisasjoner eller private tjenesteytere
- samarbeid og dialog med fagforeninger.
- ved en akutt bemanningskrise kan kommunen benytte seg av KS sin nylig fremforhandlede overtidsavtale.
Kommunens og de regionale helseforetakenes frihet til selv å organisere tjenestetilbudet innebærer at de kan benytte hele spekteret av tjenester for å organisere et forsvarlig tilbud til den enkelte bruker/pasient.
Når det gjelder helsetjenestens plikt å planlegge for ulike scenarier ved en pandemi, se Scenarier i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Helse- og omsorgstjenesten skal i sin beredskapsplanlegging blant annet sørge for:
- god og tydelig ledelse som kan sikre god krisehåndtering.
- å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
- tilstrekkelig bemanning i alle deler av den helse- og omsorgstjenesten og prioritere personell der behovet er størst.
- tilstrekkelig støttepersonell. Det vil kunne bli behov for økt kapasitet på fastlegekontor og legevakt for å bistå i behandlingen av pasienter med alvorlige sykdomsforløp og betydelig komorbiditet.
- Tilgang til kritiske legemidler og utstyr.
- omprioritering av helsepersonell ved behov. Ved knapphet på personell må helsetjenesten prioritere sine totale ressurser slik at ressursbruken i høyest mulig grad møter behovene i befolkningen.
- å utarbeide planer for hvordan man kan utnytte de eksisterende lokaler maksimalt, samt planer for etablering av andre lokaler som kan benyttes internt og eksternt når det ikke lenger er tilstrekkelig plass i de ordinære lokaler.
- å vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer i lokale forskrifter, herunder forskriftene om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Alle endringer i lokale forskrifter må gjøres etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII (lovdata.no).
Nærmere beskrevet i Helsedirektoratets faglige råd om pandemiplanlegging.
Beredskapsfaser
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Ved større behov for helse- og omsorgstjenester enn det som kan dekkes ved tilgjengelig kapasitet, må det prioriteres mellom pasienter, brukere og pårørende. Anbefalingen beskriver tre scenarier: normalsituasjon (fase 0), alvorlig kapasitetsbrist (fase1) og kritisk kapasitetsbrist (fase 2).
Normalsituasjon (fase 0):
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1):
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
Kritisk kapasitetsbrist (fase 2):
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
Beredskapsfaser
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Ved større behov for helse- og omsorgstjenester enn det som kan dekkes ved tilgjengelig kapasitet, må det prioriteres mellom pasienter, brukere og pårørende. Anbefalingen beskriver tre scenarier: normalsituasjon (fase 0), alvorlig kapasitetsbrist (fase1) og kritisk kapasitetsbrist (fase 2).
Normalsituasjon (fase 0):
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1):
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
Kritisk kapasitetsbrist (fase 2):
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
Særlig om pasienters, brukeres og pårørendes rett til informasjon og medvirkning
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om informasjon, medvirkning og samtykke for pasienter/brukere og pårørende, gjelder også i en krisesituasjon og må ivaretas så langt som mulig. Videre viser vi til Helsedirektoratets veileder for pårørende, der pårørendes rett til informasjon og medvirkning er omtalt.
Dersom pårørendes medvirkning vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriksjoner, bør virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og også gi pårørende mulighet til å medvirke på telefon eller via digitale medier.
Særlig om pasienters, brukeres og pårørendes rett til informasjon og medvirkning
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om informasjon, medvirkning og samtykke for pasienter/brukere og pårørende, gjelder også i en krisesituasjon og må ivaretas så langt som mulig. Videre viser vi til Helsedirektoratets veileder for pårørende, der pårørendes rett til informasjon og medvirkning er omtalt.
Dersom pårørendes medvirkning vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriksjoner, bør virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og også gi pårørende mulighet til å medvirke på telefon eller via digitale medier.
Saksbehandlingsregler for tildelingsvedtak
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Reglene for saksbehandling i forvaltningsloven skal følges for vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7. De ordinære rutinene for saksbehandling skal følges så langt det er mulig, jf. Helsedirektoratets saksbehandlingsveileder.
Muntlig saksbehandling
Pandemien kan bidra til at situasjonen for enkelte kommuner gjør ordinær saksbehandling svært utfordrende. Forvaltningsloven § 23 åpner for at enkeltvedtak ikke må være skriftlige når dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for kommunen. Kommunen kan i slike tilfeller fatte nye vedtak om tjenestetildeling muntlig, etter en konkret vurdering.
Av forsvarlighetsgrunner skal muntlige vedtak føres i pasienten/brukerens journal og skriftliggjøres i andre interne kvalitetssystemer. Det er viktig å sikre gode rutiner for dokumentasjon også i en presset situasjon.
Muntlig saksbehandling skal kun skje når det er konkrete forhold som rettferdiggjør det, og skriftlig saksbehandling skal fremdeles være hovedregelen.
Omgjøring av tildelingsvedtak
Dersom det er behov for å omgjøre enkeltvedtak om tildeling av tjenester, kan dette gjøres etter reglene i forvaltningsloven § 35. Omgjøringsvedtak skal fattes skriftlig og forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges.
Omgjøring kan skje til ugunst for pasienten/brukeren når det følger av annen lov, vedtaket selv eller når alminnelige forvaltningsrettslige regler tilsier det, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd. Etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, mener Helsedirektoratet at covid-19-epidemien må anses som et tungtveiende allment hensyn som kan rettferdiggjøre omgjøring av enkeltvedtak til ugunst for parten. Dette gjelder når epidemien nødvendiggjør det og omgjøring har til formål å frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å kunne håndtere epidemien, eller på annen måte understøtte prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Kommunene må selv vurdere om situasjonen tilsier at enkeltvedtaket kan omgjøres til ugunst for parten. Pasienten/brukeren må fremdeles sikres et tilbud som ikke anses uforsvarlig og det må sikres at bruker og eventuelt pårørende har forstått hva endringen medfører og hvor lenge endringen gjelder. Omgjøring av vedtak om tildelte tjenester må vurderes individuelt.
Omgjøringen av tildelingsvedtak bør være tidsavgrensede, og de opprinnelige vedtakene bør tre i kraft så snart situasjonen gjør det mulig.
Det er gitt mer informasjon om omgjøring av enkeltvedtak i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling kapittel 5.
Saksbehandlingsregler for tildelingsvedtak
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Reglene for saksbehandling i forvaltningsloven skal følges for vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7. De ordinære rutinene for saksbehandling skal følges så langt det er mulig, jf. Helsedirektoratets saksbehandlingsveileder.
Muntlig saksbehandling
Pandemien kan bidra til at situasjonen for enkelte kommuner gjør ordinær saksbehandling svært utfordrende. Forvaltningsloven § 23 åpner for at enkeltvedtak ikke må være skriftlige når dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for kommunen. Kommunen kan i slike tilfeller fatte nye vedtak om tjenestetildeling muntlig, etter en konkret vurdering.
Av forsvarlighetsgrunner skal muntlige vedtak føres i pasienten/brukerens journal og skriftliggjøres i andre interne kvalitetssystemer. Det er viktig å sikre gode rutiner for dokumentasjon også i en presset situasjon.
Muntlig saksbehandling skal kun skje når det er konkrete forhold som rettferdiggjør det, og skriftlig saksbehandling skal fremdeles være hovedregelen.
Omgjøring av tildelingsvedtak
Dersom det er behov for å omgjøre enkeltvedtak om tildeling av tjenester, kan dette gjøres etter reglene i forvaltningsloven § 35. Omgjøringsvedtak skal fattes skriftlig og forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges.
Omgjøring kan skje til ugunst for pasienten/brukeren når det følger av annen lov, vedtaket selv eller når alminnelige forvaltningsrettslige regler tilsier det, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd. Etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, mener Helsedirektoratet at covid-19-epidemien må anses som et tungtveiende allment hensyn som kan rettferdiggjøre omgjøring av enkeltvedtak til ugunst for parten. Dette gjelder når epidemien nødvendiggjør det og omgjøring har til formål å frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å kunne håndtere epidemien, eller på annen måte understøtte prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Kommunene må selv vurdere om situasjonen tilsier at enkeltvedtaket kan omgjøres til ugunst for parten. Pasienten/brukeren må fremdeles sikres et tilbud som ikke anses uforsvarlig og det må sikres at bruker og eventuelt pårørende har forstått hva endringen medfører og hvor lenge endringen gjelder. Omgjøring av vedtak om tildelte tjenester må vurderes individuelt.
Omgjøringen av tildelingsvedtak bør være tidsavgrensede, og de opprinnelige vedtakene bør tre i kraft så snart situasjonen gjør det mulig.
Det er gitt mer informasjon om omgjøring av enkeltvedtak i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling kapittel 5.
Verdigrunnlag og prioriteringskriterier
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
En likeverdig tilgang til helsetjenester er et grunnleggende prinsipp for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Kriteriene som legges til grunn for prioriteringer er viktige for at fordeling ikke skjer tilfeldig. Prinsippene for prioritering skal bidra til mest mulig god helse for ressursene brukt i helsetjenesten, og sikre at de blir rettferdig fordelt.
Helsedirektoratet mener at prioriteringskriteriene er særlig viktig i en krisesituasjon. Nasjonal beredskapsplan drøfter etiske utfordringer ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Tilbud om helsehjelp ved ressursknapphet bør følge de samme prinsipper som ellers. I spesielle situasjoner innebærer det også at utøvende helsepersonell og definerte nøkkelpersoner må prioriteres. Å ikke prioritere helsepersonellet i en slik situasjon ville ramme alvorlig syke pasienter som vil ha stor nytte av bistand fra dette personellet.
Spesialisthelsetjenesten
I spesialisthelsetjenesteloven (§ 2-1a annet ledd) framgår det at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet. De tre kriteriene skal vurderes samlet. Kriteriene gjelder for alle pasienter uavhengig av diagnose. Det betyr at også pasienter med covid-19 skal prioriteres etter de samme kriteriene som andre pasienter. Det er et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium. Alder vil imidlertid, sammen med andre forhold, ha betydning i den helhetlige prioriteringsvurderingen som må gjøres.
Kommunale helse- og omsorgstjenester
I 2018 kom NOU'en om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste (regjeringen.no). Overordnet anbefaler den at de samme kriteriene – nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet – brukes også i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kriteriene kan brukes for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå.
NOU-en anbefaler at også mestring vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. I vedlegg 1 er det et eksempel på tolkning av prioriteringskriteriene med vekt på vurdering av funksjonstap, mestring og ubehag.
Selv om prioriteringskriterier for kommunale helse- og omsorgstjenester ikke er vedtatt av Stortinget, vurderer Helsedirektoratet at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, sammen med mestring, kan gi et viktig bidrag til vurderingene som må gjøres dersom vanskelige prioriteringssituasjoner oppstår i kommunene.
| Prioriteringsmeldingen – Meld. St. 34 (2015–2016) – Verdier i pasientens helsetjeneste (regjeringen.no) grupperer beslutninger i helsetjenesten i fire nivåer: kliniske-, gruppe-, administrative- og politiske-beslutninger. Meldingen sier at de samme prioriteringskriteriene skal brukes i beslutningssituasjoner på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten. |
Nyttekriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:
|
Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering. |
Alvorlighetskriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:
Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket/helsehjelpen. |
Samlet vurdering av kriteriene Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Jo mer alvorlig en tilstand er eller jo større nytte et tiltak har, jo høyere ressursbruk kan aksepteres. Lav alvorlighet og begrenset nytte av et tiltak kan bare forsvares hvis ressursbruken er lav. |
Se også Prioriteringsmeldingen (regjeringen.no).
Etisk praksis
En etisk reflektert og forsvarlig praksis, og gode rutiner for å håndtere etiske dilemmaer på både virksomhets- og individnivå, er like viktig i en krisesituasjon som i en normalsituasjon.
Etisk praksis krever refleksjon. Det krever kontinuerlig veiledning, kollegastøtte og dialog. Det kan oppstå situasjoner der det blir lite tid til dette. Det oppfordres til å etablere strukturer og rutiner som gjør det mulig for helsepersonell, selv når situasjonen blir svært tilspisset, å søke råd om etiske dilemma. Sykehus har klinisk-etiske komiteer som kan bistå. For kommuner som ikke har etablert klinisk-etisk komité eller etiske råd, anbefales det etablert en ordning som kan bistå i etiske vanskelige beslutninger. Kommunen kan også søke råd og samarbeid med Klinisk etisk komite (KEK) ved lokalsykehuset.
Helsedirektoratet viser til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, som utarbeidet eget veiledningsmateriell vedrørende etikk knyttet til covid-19 epidemien. Den omtalte blant annet:
- Hvordan avveie økt smitterisiko for helsepersonell opp mot hjelpeplikten?
- Omsorg for døende og besøksforbud for pårørende?
Videre vil vi vise til Den lille etikkveilederenutarbeidet av KS, som beskriver metoder for etisk refleksjon.
Kollegastøtteordninger:
Legeforeningen har i mange år hatt en kollegastøtteordning over hele landet for sine medlemmer (legeforeningen.no).
Enkelte sykehus har etablert kollegastøtteordninger for helsepersonell (sykepleien.no)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
- Hva er spesifikke belastninger for helsepersonell i denne situasjonen?
- Helsepersoners reaksjoner på økt stress under kriser (nkvts.no)
- Ledelse for å ivareta egne ansatte underveis i en krise (nkvts.no)
Samarbeid mellom sykehus og læringsnettverk. Opplæringsressurser i etisk refleksjon finnes på kompetansebroen.no. Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner.
Generelle råd for helsetjenesten
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Generelle råd for helse- og omsorgstjenesten ved alvorlig og kritisk kapasitetsbrist
- Oppdatert informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere om endringer i tilbudene, når og hvordan det er mulighet å få kontakt med de ulike deltjenestene og øvrige hjelpetjenester er avgjørende. Lenke til andre hjelpetilbud bør publiseres på kommunenes nettside.
- Statsforvalteren informeres ved alvorlig og/eller kritisk kapasitetsbrist
- Hvis det oppstår en ekstrem situasjon, med kritisk mangel på kapasitet blir prioriteringen av helsehjelp strengere. Alvorlighetsgraden må vurderes opp imot nytteeffekt. Svært alvorlig syke vil prioriteres – sammen med dekking av grunnleggende behov, og det kan være nødvendig å stanse andre helsetjenestetilbud (som polikliniske konsultasjoner og innleggelser, praktisk bistand og opplæringstiltak).
- Ved knapphet på kapasitet eller ressurser må øverste ledelse i kommunene og de regionale helseforetakene prioritere mellom og innen de ulike delene av tjenestene, slik at ressursene benyttes best mulig. Situasjonens forventede varighet tas med i vurderingene.
- Det er øverste ledelse som fatter beslutninger om overordnede prioriteringer ved alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist. Beslutninger bør fattes i samråd med tjenesteledere og klinikere.
- Det må gjøres individuelle vurderinger i henhold til prioriteringskriteriene, og sikres at konsekvenser av redusert kapasitet ikke medfører uforsvarlige tilbud til den enkelte.
- For alle utsatte og sårbare grupper er det viktig at relevante virksomheter sammen med de berørte finner gode kompenserende tiltak for å minske de negative konsekvensene av pandemien. Det bør bl.a. tilstrebes å holde tjenestene til barn og unge åpne så langt det er mulig.
- Der det er mulig og forsvarlig kan konsultasjoner, særlig kontroller av pasienter med kroniske lidelser, erstattes av digital hjemme-oppfølging eller via telefon/videokonsultasjon.
- Pasienter, brukere og pårørende skal involveres og ivaretas best mulig innenfor den kapasitet som er til rådighet.
- Vanskelige prioriteringsutfordringer kan tas opp med de kliniske etikk-komiteene (KEK) der det er etablert. Etiske utfordringer ved avslutning/endring av behandling, skal drøftes i fagmiljøet. Pasientene skal gis lindrende behandling og verdig oppfølging. Det må planlegges for å sikre en verdig omsorg for døende.
Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner (fhi.no)
Spesialisthelsetjeneste
Somatisk spesialisthelsetjeneste
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:
- Pasienter bør i størst mulig grad behandles på sitt lokalsykehus. Pasienter med behov for nødvendig helsehjelp og som ikke kan gis forsvarlig helsehjelp lokalt, skal henvises til et høyere spesialiseringsnivå.
- Planlagte inngrep (innleggelser og dagbehandling) reduseres. Dette må vurderes opp mot det totale behovet for kapasitet, især intensivkapasitet.
- Operasjoner hvor det må benyttes respiratorer eller ha respiratorberedskap, eller hvor pasienten postoperativt sannsynligvis vil få behov for intensiv behandling, må vurderes kritisk.
- Oppmøte til planlagte polikliniske konsultasjoner begrenses. basert på en medisinsk, smittevernfaglig vurdering og kapasitet. Dette gjelder også radiologi.
- Organiserte masseundersøkelser (screening) reduseres eller opphører inntil videre.
- Intensivbehandling vil være en av de viktigste mest kritiske begrensende faktorer for behandling av de mest alvorlig syke: Prioritering av pasienter til intensiv/respiratorbehandling.
- Sykehusene må være forberedt på å avlaste hverandre.
Somatisk spesialisthelsetjeneste
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:
- Pasienter bør i størst mulig grad behandles på sitt lokalsykehus. Pasienter med behov for nødvendig helsehjelp og som ikke kan gis forsvarlig helsehjelp lokalt, skal henvises til et høyere spesialiseringsnivå.
- Planlagte inngrep (innleggelser og dagbehandling) reduseres. Dette må vurderes opp mot det totale behovet for kapasitet, især intensivkapasitet.
- Operasjoner hvor det må benyttes respiratorer eller ha respiratorberedskap, eller hvor pasienten postoperativt sannsynligvis vil få behov for intensiv behandling, må vurderes kritisk.
- Oppmøte til planlagte polikliniske konsultasjoner begrenses. basert på en medisinsk, smittevernfaglig vurdering og kapasitet. Dette gjelder også radiologi.
- Organiserte masseundersøkelser (screening) reduseres eller opphører inntil videre.
- Intensivbehandling vil være en av de viktigste mest kritiske begrensende faktorer for behandling av de mest alvorlig syke: Prioritering av pasienter til intensiv/respiratorbehandling.
- Sykehusene må være forberedt på å avlaste hverandre.
Rehabilitering/habilitering
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:
- Pasienter i et forløp etter nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for habilitering og rehabilitering prioriteres høyest. Dette kan gjelde pasienter innlagt på grunn av hjerneslag, hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume, amputasjon, brannskade, nevrologiske tilstander og andre skade- og sykdomsforløp der manglende rehabilitering kan medføre alvorlig varig funksjonstap. Også noen pasienter i senere faser som har fått ny betydelig funksjonssvikt, bør prioriteres høyt.
- Det er viktig å prioritere oppfølging av pasienter med utfordrende adferd, og der det er aktuelt å bruke tvang og makt. Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten må sikres for oppfølging av denne pasientgruppen.
- All helsehjelp som medfører fysisk kontakt mellom rehabiliteringspersonalet og pasient, bør utsettes hvis ikke utsettelse vurderes å medføre betydelig funksjonstap. Dette gjelder også habilitering. Det oppfordres til å vurdere om noe habiliterings- og rehabiliteringsoppfølging kan gis digitalt – se også rehabilitering etter covid-19.
- De private rehabiliteringsinstitusjonene kan lokalt vurderes omdisponert til å avhjelpe sykehusene. Dette kan dempe presset på sykehusene ved eventuell eskalering av smitte
Rehabilitering/habilitering
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:
- Pasienter i et forløp etter nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for habilitering og rehabilitering prioriteres høyest. Dette kan gjelde pasienter innlagt på grunn av hjerneslag, hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume, amputasjon, brannskade, nevrologiske tilstander og andre skade- og sykdomsforløp der manglende rehabilitering kan medføre alvorlig varig funksjonstap. Også noen pasienter i senere faser som har fått ny betydelig funksjonssvikt, bør prioriteres høyt.
- Det er viktig å prioritere oppfølging av pasienter med utfordrende adferd, og der det er aktuelt å bruke tvang og makt. Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten må sikres for oppfølging av denne pasientgruppen.
- All helsehjelp som medfører fysisk kontakt mellom rehabiliteringspersonalet og pasient, bør utsettes hvis ikke utsettelse vurderes å medføre betydelig funksjonstap. Dette gjelder også habilitering. Det oppfordres til å vurdere om noe habiliterings- og rehabiliteringsoppfølging kan gis digitalt – se også rehabilitering etter covid-19.
- De private rehabiliteringsinstitusjonene kan lokalt vurderes omdisponert til å avhjelpe sykehusene. Dette kan dempe presset på sykehusene ved eventuell eskalering av smitte
Intensivbehandling – prioritering ved kapasitetsbrist
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Ved mulig kapasitetsbrist for intensivbehandling bør plan for økt intensivkapasitet iverksettes
Alle helseforetak skal ha en plan for å øke kapasiteten i krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning. Planen skal beskrive samarbeid mellom sykehus og regionale helseforetak, og skal være samordnet med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.
I forkant av krisesituasjoner bør det gjøres en kartlegging av tilgjengelig:
- intensivplasser
- kvalifisert personell
- utstyr og legemidler
Når det oppstår en situasjon med mulig kapasitetsbrist bør det:
- iverksettes konkrete tiltak for å sikre økt tilgang til intensivplasser, kvalifisert personell samt utstyr og legemidler
- etableres forsterket samarbeid med andre sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste for best mulig felles ressursutnyttelse
- vurderes å redusere antall planlagte innleggelser hvor det kan forventes behov for intensivbehandling og hvor utsatt behandling ikke vil medføre et betydelig prognosetap for de aktuelle pasientene
- vurderes å øke antall utskrivelser ved overføring av ikke intensivkrevende pasienter raskere til sengepost
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Ledelsen ved helseforetakene beslutter lokalt når plan for økt kapasitet skal iverksettes, det kan være ulike beslutninger avhengig av tid, sted og situasjon.
Om det er intensivplasser, kvalifisert personell og/eller utstyr/legemidler som er den kritiske mangelen kan variere og tiltakene som settes inn lokalt må tilpasses den til en hver tid gjeldende situasjon. Det er viktig å vurdere om planlagte tiltak utfordrer kvalitet og/eller forsvarlighet i behandlingstilbudet; eksempelvis ved å øke antall intensivplasser uten tilstrekkelig økning av kvalifisert personell.
Mulige praktiske tiltak for å øke antall intensivplasser, kvalifisert personell samt utstyr og legemidler er omtalt i Nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging.
Det henvises også til:
- Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no).
- To notater om kapasitet og prioritering fra Helsedirektoratet, publisert henholdsvis 25. mars og 28. april.
- Retningslinjer for intensivvirksomhet utarbeidet av Norsk anestesiologisk forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2014) (docplayer)
- Regional beredskapsplan Helse Sør-Øst (helse-sorost.no)
- Regional beredskapsplan Helse Vest (nestegenerasjonplan.no)
- Regional beredskapsplan Helse Midt-Norge (helse-midt.no, PDF)
- Regional beredskapsplan Helse Nord (helse-nord.no)
I tillegg til nasjonale og regionale beredskapsplaner foreligger det beredskapsplaner for enkelte helseforetak, kommuner og fylkeskommuner.
Internasjonale anbefalinger om hvordan intensivkapasiteten kan økes (springer.com)
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Etter lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1b er spesialisthelsetjenesten pliktig til å ha en beredskapsplan. Planen skal omfatte tiltak for å sikre medisinsk behandling og for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført. Plan for influensapandemi skal inngå som en del av både de regionale helseforetakenes og de enkelte helseforetakenes ordinære beredskapsplaner, og skal være samordnet med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2a (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium.
Se mer i Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering (regjeringen.no).
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Intensivpasienter med størst forventet nytte av intensivbehandling bør prioriteres
Ved større behov for intensivbehandling enn det som kan dekkes ved tilgjengelig kapasitet, må det prioriteres mellom pasienter. Anbefalingen beskriver tre scenarier; normalsituasjon (fase 0), alvorlig kapasitetsbrist (fase1) og kritisk kapasitetsbrist (fase 2).
Normalsituasjon (fase 0)
Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1)
Kapasiteten er alvorlig begrenset, slik at en ikke kan tilby intensivbehandling til alle de som ville blitt tilbudt intensivbehandling i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
Kritisk kapasitetsbrist (fase 2)
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter kan tilbys intensivbehandling. Det blir også nødvendig å vurdere mer systematisk om intensivbehandling bør avsluttes. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
Premisser for overgang til fase 1 og fase 2:
- det finnes ikke ytterligere personell, utstyrs- eller arealressurser som gjør at kapasiteten kan økes.
- alle ressurser er utnyttet på nasjonal basis; det vil si at en kan ikke løse kapasitetsbegrensningen ved flytting av pasienter, personell eller utstyr innad i regionen eller mellom regioner.
- beslutningen bør forankres i lederlinjen opp til regionalt ledernivå. Helse- og omsorgsdepartementet bør orienteres. Se for øvrig anbefaling om beslutningsprosess.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Ved kapasitetsbrist gjøres en avveining mellom kvalitet på behandlingen og antall pasienter som kan få behandling. I tillegg tas hensyn til at driften i avdelingen fungerer over tid.
Behandlingsnivå for den enkelte pasient besluttes før det gjøres prioriteringer.
Her beskrives hvordan en kan vurdere og håndtere ulike grader av kapasitetsbrist:
Normalsituasjon (fase 0)
Normalt vil det gjøres en individuell vurdering av om pasienten har nytte av intensivbehandling og ut i fra dette besluttes behandlingsnivå. En del pasienter vil ikke bli tilbudt intensivbehandling da behandlingen er vurdert til å ha liten nytte for enkeltindividet.
Vurdering av indikasjon for intensivbehandling av pasienter tilsvarer i denne fasen vanlig vurdering av nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk for intensivbehandling. Helsedirektoratets "Veileder for beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling" gir føringer for beslutningsprosesser og vurderinger.
Pasienter som har liten nytte av livsforlengende intensivbehandling kan være de som har:
- høy grad av skrøpelighet (frailty) som eksisterte minst 2 uker før det aktuelle inntraff. Se Clinical frailty scale: Scoringssystem for skrøpelighet (helse-bergen.no, PDF). Clinical frailty scale er ikke validert for pasienter <65 år eller for pasienter med stabil funksjonsnedsettelse (varig funksjonshemming som for eksempel medfører hjelpebehov)
- alvorlig kronisk organdysfunksjon, for eksempel:
- endestadium av kronisk luftveissykdom eller hjertesvikt
- ondartet sykdom der behandlingen er palliativ og forventet livslengde er kort
- alvorlig ervervet kognitiv svikt, for eksempel alvorlig demens
- annen grad av alvorlig komorbiditet og grad av organsvikt som sannsynliggjør at prognose for overlevelse er lav
- ønsker om å slippe intensivbehandling
- pasienter som har en irreversibel akutt tilstand
Ingen enkeltmomenter er absolutte, hver enkelt pasient må vurderes individuelt.
Ved kapasitetsbrist for intensivbehandling vurderes hvilken situasjon som er oppstått og videre tiltak:
Alvorlig kapasitetsbrist (fase 1)
Kapasiteten er så begrenset at en ikke kan tilby intensivbehandling til alle som ville blitt tilbudt intensivbehandling i en normalsituasjon.
I fase 1 deles pasientene i tre grupper:
- Gruppe A: Pasienter som før den akutte sykdommen hadde en forventet restlevetid lengre enn 12 måneder og som ikke har en eller flere kroniske tilstander som medfører en betydelig nedsatt mulighet for å overleve en akutt sykdom som krever intensivbehandling.
- Gruppe B: Pasienter som før den akutte sykdom hadde en forventet restlevetid på 6-12 måneder. Pasienter som har en eller flere kroniske tilstander som medfører en betydelig nedsatt mulighet for å overleve en akutt sykdom som krever intensivbehandling.
- Gruppe C: Pasienter som før den akutte sykdommen hadde en forventet restlevetid på under 6 måneder.
Som hovedprinsipp vil pasienter i gruppe A prioriteres foran pasienter i gruppe B, og pasienter i gruppe B prioriteres foran pasienter i gruppe C. Gruppeinndelingen tar ikke hensyn til nytten og ressursbruken som tas med i en helhetlig vurdering. Derfor kan pasienter i gruppe B og C bli prioritert dersom enkle, kortvarige tiltak kan ha stor nytte.
I vurderingen av hvilken gruppe pasienten tilhører, bør det være et tett samarbeide mellom ansvarlig overlege ved intensivavdelingen og andre aktuelle medisinskfaglige spesialiteter som har kompetanse på pasientens tilstand. I beslutningsprosessen involveres intensivsykepleier og annet aktuelt helsepersonell, pasient og pårørende. Ved uenighet bør endelig beslutning om intensivbehandling tas av ansvarlig overlege ved intensivavdelingen.
Vurderingen skal alltid journalføres, inkludert angivelse av hvem som har deltatt i vurderingen og hvordan dette er formidlet til pasient og/eller pårørende.
Kritisk kapasitetsbrist (fase 2)
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter enn i fase 1 kan tilbys intensivbehandling. I fase 2 er det nødvendig å prioritere mellom pasienter innad i gruppe A til forskjell fra fase 1. Det blir også nødvendig å vurdere hver pasient systematisk med tanke på om intensivbehandling bør avsluttes.
I fase 1 og 2 kan det bli nødvendig å prioritere en ny pasient med høyere forventet nytte av intensivbehandling fremfor en pasient med dårligere prognose som allerede mottar intensivbehandling. Da kan det bli nødvendig å flytte pasienten med dårligere prognose til et lavere behandlingsnivå på en annen avdeling selv om fortsatt intensivbehandling isolert sett kunne vært i denne pasientens interesse.
Hvis en pasient med samme mulighet for overlevelse trenger vesentlig mer ressurser enn en annen pasient med samme mulighet for overlevelse, prioriteres den med behov for minst ressursinnsats.
At pasienten ikke mottar intensivbehandling på en intensivavdeling er ikke ensbetydende med at all aktiv behandling avsluttes. Pasienten skal tilbys helsehjelp som er forsvarlig ut fra situasjonen for øvrig. Pasienten mottar fortsatt, dersom indisert, annen aktiv behandling slik som eksempelvis oksygentilførsel, antibiotika ved interkurrente sykdommer og eventuell medikamentell behandling av covid-19. Leger og sykepleiere fra intensivavdelinger gir råd til personalet på sengepost om videre behandling. Det er viktig at pasienter og pårørende får et verdig og godt helsetilbud.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Helsetjenesten i Norge må være forberedt på at kapasitetsbrist innen intensivbehandling kan oppstå, slik det har gjort i andre land.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for disse anbefalingene, se prioriteringsforskriften § 2a (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium, men inngår indirekte i vurderingen av skrøpelighet, forventet nytte og alvorlighetsgrad. Generell prioriteringstenkning tilsier at det skal legges vekt på følgende kriterier:
- Ressursbruken for ulike pasienter som har behov for intensivbehandling vil variere til tross for at de grovt sett trenger én intensivplass hver. Dette skyldes at behovet for personalressurser, smittevernstiltak og avansert apparatur som det er knapphet på, kan variere. Hvis en pasient med en gitt medisinsk anslått mulighet for overlevelse trenger mye mer ressurser enn andre pasienter med samme anslåtte mulighet for overlevelse bør de med minst behov for ressursinnsats prioriteres. Eksempler på ressurskrevende intensivbehandling er nyre-erstattende behandling og ekstrakorporal membranoksygenering (ECMO).
- Alvorligheten i henhold til vanlig språkbruk er sammenlignbar for pasienter med behov for intensivbehandling, i den forstand at den vil være høy, med overhengende fare for død uten behandling. Alvorligheten i henhold til prioriteringsprinsippene kan forstås som hvor mange gode leveår pasientene taper uten behandling. Pasientens alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium, men blir indirekte relevant ved at en yngre pasient typisk vil kunne tape flere leveår uten behandling enn en eldre pasient.
- Nytten av behandling er det som i størst grad vil variere mellom pasienter. Nytten av behandling kan forstås som hvor mange gode leveår pasientene reddes til. Prognosen, i form av forventet livslengde og livskvalitet ved vellykket behandling, og sannsynligheten for vellykket behandling, vil være særlig relevant for vurdering av nytten. Pasientens alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium, men blir indirekte relevant ved at en yngre pasient typisk vil kunne vinne flere leveår ved vellykket behandling enn en eldre pasient. En yngre pasient kan derfor bli prioritert foran en eldre når nytten tas med i prioriteringsvurderingen.
Viktige prinsipper
I alle faser av pandemien gjelder prioriteringsprinsippene (som beskrevet over) for alle pasienter, uavhengig av diagnose. Alle pasienter skal få et tilbud som er forsvarlig ut fra ressurssituasjonen og de prioriteringene som må gjøres.
Vurdering av prognose er en sammensatt vurdering og kan ikke bare baseres på spesifikke grenseverdier. Viktige forhold er skrøpelighet (frailty), grad av kronisk sykdom, grad av akutt sykdom og alder.
Pasientens tilstand kan endre seg under intensivoppholdet og vurdering av hvilken gruppe pasienten tilhører kan revurderes. Det kan bli nødvendig å prioritere mellom pasienter innad i gruppe A.
Pasientene skal i hele forløpet tilbys best mulig symptomlindrende behandling. Tett samarbeid med spesialister i palliativ medisin er viktig.
Det er viktig å etablere gode ordninger for rådgiving til leger og sykepleiere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for vurdering av hva som er rett behandlingsnivå og gi faglig støtte til best mulig behandling også utenfor sykehusene.
Det må være åpenhet rundt at pasienter som normalt ville fått tilbud om intensivbehandling kanskje ikke kan få det i en krisesituasjon hvor kapasiteten er begrenset og andre pasienter har større forventet nytte. I en krisesituasjon kan det være utfordrende å involvere pasienter og pårørende på en god måte, på grunn av høyt arbeidspress hos helsepersonell og begrensing av besøk som gjøres for eksempel av smittevernhensyn. Likevel er hovedprinsippet at de skal involveres. Se Helsedirektoratets pårørendeveileder.
Se mer i Meld. St. 34: Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering (regjeringen.no).
Informasjon til pasientens nærmeste pårørende, se pasient- og brukerrettighetsloven §3-3 (lovdata.no) og §3-4.
Journalføringsplikt følger av helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Andre land har utarbeidet anbefalinger for prioriteringsbeslutninger som beskrevet her, og det er publisert vitenskapelige artikler. Anbefalingen bygger også på:
- Svenske anbefalinger: Nationella principer för prioritering inom intensivvård under extraordinära förhållanden (socialstyrelsen.se, PDF)
- Danske anbefalinger (altinget.dk, PDF)
- Det britiske Intensive Care Society har utgitt retningslinjer (sagepub.com)
Andre internasjonale dokumenter om prioritering til intensivbehandling
- Franske:
- Sveitsisk:
- Britiske:
- Belgisk:
- Multinasjonale:
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Beslutningsprosessen for prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist bør ledes av ansvarlig overlege ved intensivavdelingen
Ansvarlig overlege ved intensivavdelingen samarbeider tett med andre aktuelle medisinskfaglige spesialiteter som har kompetanse på pasientens tilstand. I beslutningsprosessen involveres intensivsykepleier og annet aktuelt helsepersonell, pasient og pårørende. Ved uenighet bør endelig beslutning om intensivbehandling tas av ansvarlig overlege ved intensivavdelingen. Vurderingen skal alltid journalføres, inkludert angivelse av hvem som har deltatt i vurderingen og hvordan dette er formidlet til pasient og/eller pårørende.
En beslutning om å tilby, ikke tilby, eller trekke tilbake intensivbehandling må baseres på en vurdering av de medisinske forholdene, diagnostisk og prognostisk. Relevant informasjon fra pasient og pårørende, øvrig helsepersonell og eventuelt kommunale helse- og omsorgstjenester innhentes.
Beslutninger fattes for hver enkelt pasient, men vil bli påvirket av beslutninger gjort om andre pasienter og av tilgangen til intensivressurser. Dette gjelder både ved oppstart, forlengelse og tilbaketrekking av intensivbehandling.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Dette kan være krevende beslutninger og diskusjoner, og det er viktig med så god prosess som mulig. Involver relevant helsepersonell med kompetanse til å håndtere pasientens sykdomsbilde og grad av organsvikt, pårørende og om mulig pasient. Ved tvil om pasientens tidligere helsetilstand, funksjonsnivå og ønske om behandling kan fastlege konsulteres. Vurderingen gjøres på best mulig grunnlag og med en bred involvering før beslutning tas.
Det er viktig med åpenhet rundt at pasienter som normalt ville fått tilbud om intensivbehandling kanskje ikke kan få det i en krisesituasjon hvor andre pasienter har større forventet nytte.
I en krisesituasjon kan det være utfordrende å involvere pasienter og pårørende på en god måte, på grunn av høyt arbeidspress hos helsepersonell og begrensing av besøk som gjøres for eksempel av smittevernhensyn. Likevel er hovedprinsippet at de skal involveres.
Praktiske råd og veiledning er gjengitt i Helsedirektoratets veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Det er lagt vekt på at en tydelig ansvarsfordeling og ledelse er viktig i krisesituasjoner. I situasjoner med alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist vil man måtte prioritere mellom pasienter med ulike diagnoser. Ansvarlig overlege ved intensivavdelingen er den som til enhver tid har oversikt over alle pasienter med behov for behandling ved intensivavdelingen og over samlet ressurstilgang.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2a (lovdata.no).
Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium. Se mer i Meld.St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering (regjeringen.no).
Informasjon til pasientens nærmeste pårørende, se pasient- og brukerrettighetsloven §3-3 (lovdata.no) og §3-4.
Journalføringsplikt følger av helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no).
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Forventet nytte av behandlingen av intensivpasienter bør vurderes fortløpende
For å kunne prioritere mellom pasienter (covid-19 og andre) som får intensivbehandling, bør forventet nytte av behandlingen vurderes fortløpende og sees i sammenheng med tilstandenes alvorlighetsgrad og ressurstilgangen.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Under forhold med alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist hvor avslutning eller begrensning av intensivbehandling vurderes, er dette viktig å hensynta:
- Manglende fremgang ved intensivbehandling over tid, i forhold til forventet forløp av sykdommen/skaden (nyttekriteriet)
- Endret medisinsk tilstand (nyttekriteriet og alvorlighetskriteriet)
- Forverring av ressurstilgangen (ressurskriteriet)
Prioritering av pasienter for intensivbehandling er en kontinuerlig prosess hvor hensynet til inneliggende pasienter, nye pasienter og ressurstilgang vil kunne påvirke prioriteringen. Det er derfor viktig å følge endringer hos inneliggende pasienter (ingen respons, forverres eller bedres), tilstanden til nye pasienter og tilgangen på intensivplasser. Fortløpende vurdering av forventet nytte av behandlingen bidrar til at man unngår en "first come – first served"-situasjon.
I en normalsituasjon revurderes pasientens tilstand i hovedsak i forhold til pasienten selv, ved kapasitetsbrist tas også hensyn til andre pasienter.
Der det er usikkert hvor stor nytte pasienten vil ha av behandlingen vil oftest behandling startes og nytten vurderes fortløpende. Pasient og pårørende bør informeres om at behandlingen startes under usikkerhet, og at den kan bli avsluttet dersom det viser seg at nytten er begrenset.
En beslutning om å avslutte eller begrense intensivbehandling forutsetter et godt medisinsk grunnlag og en individuell vurdering av hva som kan anses som forsvarlig. Beslutningen bør bygge på drøftinger i det tverrfaglige behandlingsteamet rundt pasienten og ved uenighet tas av ansvarlig overlege på intensivavdelingen.
Ved vanskelige beslutninger, eller ved uenighet, kan lokal klinisk etisk komite involveres i prosessen hvis det er praktisk mulig.
Beslutningen og begrunnelsen for den, samt hvilken informasjon som er gitt til pasient og nærmeste pårørende skal dokumenteres i pasientens journal.
Pasienten skal få forsvarlig og omsorgsfull hjelp i det videre behandlingsforløpet.
Se også anbefaling om "Praktisk prioritering" og anbefaling om "Beslutningsprosess for prioritering".
Det henvises til Helsedirektoratets veileder angående råd om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Forsvarlighetskravet følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Ressurstilgang vil være relevant i vurderingen av hva som anses som et forsvarlig tilbud til pasienten i den konkrete situasjonen. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16. Virksomhetsledelsen har et ansvar for at det utarbeides rutiner som forebygger overtredelse av helselovgivningen, jf. forskrift om kvalitetsforbedring og ledelse.
Spesialisthelsetjenestelovens forsvarlighetskrav må også ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Mer om forsvarlighetskravet i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer.
Plikten til å yte forsvarlig helsehjelp og de vedtatte prinsippene for prioritering gjelder også i situasjoner med alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist, men utfallet av vurderingene som gjøres vil påvirkes av ressurssituasjonen. Det bør etableres rutiner som sikrer at det gjøres tilstrekkelige faglige og etiske vurderinger før beslutningen fattes. Det må også sikres at pasienter som ikke får intensivbehandling får annen forsvarlig helsehjelp. Beslutningen, vurderingene som er gjort og hvilken informasjon som er gitt til pasienten og de nærmeste pårørende dokumenteres i pasientens journal.
Dokumentasjonsplikten følger av helsepersonelloven §§ 39 og 40 og pasientjournalforskriften.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2 (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium.
Se mer i Meld. St. 34: Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering (regjeringen.no).
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Pasienter som ikke prioriteres for intensivbehandling skal tilbys annen helsehjelp
Spesialisthelsetjenesten skal tilby forsvarlige helsetjenester. Det gjelder ikke entydige kriterier for hva som anses som forsvarlig, blant annet vil ressurssituasjonen kunne ha betydning for hvilket tilbud pasienter kan få. Covid-19 pasienter og andre pasienter skal, dersom de ikke prioriteres for intensivbehandling, få tilbud om annen forsvarlig helsehjelp, herunder medisinsk behandling, pleie og omsorg. Etter hva som til enhver tid er tilgjengelig av ressurser kan dette være begrenset til annen kurativ eller lindrende behandling. Det skal være et verdig og godt helsetilbud for pasienter og pårørende. Helsehjelpen skal uansett gis med omtanke, medmenneskelighet og respekt for situasjonen som pasient og pårørende befinner seg i.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Til hjelp i den praktiske gjennomføringen kan nasjonale faglige råd for lindrende behandling og nasjonal veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling være til nytte:
- Nasjonale faglige råd for lindrende behandling.
- Nasjonal veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling.
Helsedirektoratet har laget en nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge som er diagnoseuavhengig.
Helsetjenesten i Norge har også utarbeidet praktiske råd og opplæring for lindrende behandling spesielt for covid-19 pasienter:
- Nettkurs i palliasjon ved covid-19 (kurset er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet) (aldringoghelse.no)
- Palliative råd fra Akershus Universitetssykehus (AHUS) (kompetansebroen.no, PDF)
- Fem korona-råd til sykehjemsleger fra Verdighetssenteret (verdighetssenteret.no)
- Artikkel fra Tidsskriftet (tidsskriftet.no)
Internasjonale publikasjoner om palliativ behandling på sykehus spesielt for covid-19 pasienter:
- Retningslinje om palliasjon og covid-19 fra Association for Palliative Medicine of Great Britain and Ireland (apmonline.org)
- Dansk veileder om "Visitation, prioritering og etiske overvejelser ifm. behandling af kritisk syge patienter på intensivafsnit" (altinget.dk, PDF)
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Forsvarlighetskravet følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Det følger av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, som for eksempel kan komme til uttrykk i faglitteraturen, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter en plikt for til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4 som pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Ved krisesituasjoner med kapasitetsbrist for intensivbehandling er det viktig å gi annen tilgjengelig behandling for å ivareta pasientene på en best mulig måte. Mer om forsvarlighetskravet i Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer.
Ledelsen har ansvar for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring, og for å forebygge svikt utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer og rutiner som bidrar til at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp. Dette følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 (https://lovdata.no/forskrift/2016-10-28-1250/§7 ) . Se også helsedirektoratets veileder Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
De vedtatte prioriteringskriteriene: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet ligger til grunn for anbefalingen, se prioriteringsforskriften § 2a (lovdata.no). Det er også et førende prinsipp at alder ikke er et selvstendig prioriteringskriterium.
Se mer i Meld. St. 34: Verdier i pasientens helsetjeneste – Melding om prioritering (regjeringen.no).
NOU 2017: 16: På liv og død - Palliasjon til alvorlig syke og døende (regjeringen.no).
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Helseforetak bør ha tilbud til helsepersonell for å håndtere etiske dilemmaer og stress i krisesituasjoner der tjenestenes kapasitet utfordres
I krisesituasjoner der kapasiteten utfordres, vil det oppstå situasjoner som gir stress og er emosjonelt krevende for helsepersonell. Det er et lederansvar å organisere et tilbud for å ivareta eget personell. Et forsterket tilbud for å ivareta ansatte bør være på plass i god tid før kapasitetsbrist oppstår.
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Usikkerhet for arbeidssituasjonen, frykt for smitte og egen helse skaper stress (jamanetwork.com). Oppdatert informasjon, begrunnede avgjørelser og tilgjengelige veiledere og råd kan redusere stresset. Ledelsen sikrer tilgang til fortløpende oppdatert informasjon for alle ansatte. Anbefalingene om prioritering av intensivbehandling gjøres kjent og forstått.
Ledelsen ved helseforetaket organiserer og tilrettelegger tilbud til helsepersonell som trenger hjelp til å håndtere etiske dilemmaer og moralsk stress i eller etter en krisesituasjon. Nærmeste leder og bedriftshelsetjenesten vil være viktige aktører for vurdering av behov for helsehjelp eller endringer i arbeidsoppgaver. Noen sykehus har etablert egne team som ivaretar tilbudet.
Et tilbud i slike situasjoner kan omfatte:
- Regelmessig defusing og debriefing, som inkluderer flere profesjoner
- Plan for helsehjelp i regi av bedriftshelsetjenesten ved stressymptomer
- Gjennomgang og vurdering av arbeidssituasjon/arbeidspress
- Drøfting i kollegafellesskap (ev. etikkrefleksjonsgruppe på avdelingen), eventuelt med hjelp av strukturert refleksjonsmodell
Situasjonen kan også ha karakter av moralsk stress, det vil si en ubehagelig opplevelse for helsepersonell av at de blir forhindret av omstendighetene (for eksempel sterk ressursknapphet) i å gjøre det som ville vært det beste for pasienten.
Helseforetakets kliniske etikk-komité kan kontaktes for å bistå i drøfting av etiske dilemmaer.
Hvis situasjonen fører til et etisk dilemma der ulike verdier står i konflikt, finnes det fremgangsmåter og hjelpemidler som er egnet.
Ulike tilbud om støtte, verktøy, veiledning og råd som kan benyttes:
- Kollegastøtteordninger.
- Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS):
- Samarbeid mellom sykehus og læringsnettverk. Opplæringsressurser i etisk refleksjon finnes på kompetansebroen.no. Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner.
Begrunnelse – dette er anbefalingen basert på
Etiske dilemmaer oppstår både i krisesituasjoner som pandemier, og i normalsituasjonen. Det er viktig at de erkjennes som verdikonflikter og håndteres på en god måte, slik at viktige verdier for de berørte parter (pasient, pårørende, helsepersonell) blir ivaretatt. Etikkdrøfting etter refleksjonsmodell, eventuelt i klinisk etikk-komité, kan bidra til god håndtering av og gode løsninger på vanskelige etiske utfordringer i klinisk praksis. Les mer (jme.bmj.com).
Moralsk stress er i noen grad uunngåelig i helsetjenesten, og derfor også viktig å ta på alvor. Det kan utgjøre en risikofaktor for utbrenthet og ønske om å bytte jobb. Les mer i Tidsskriftet.no og på nih.gov.
Sist faglig oppdatert: 18.08.2022
Metode og prosess (prioritering av intensivbehandling)
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Bakgrunn og oppdrag
Helsedirektoratet publiserte 25. mars 2020 et notat om prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien. Målet med notatet var å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet støtte til krevende prioriteringsbeslutninger. Notatet redegjorde for verdigrunnlaget for prioriteringer og overordnede faglige råd i den aktuelle situasjonen. Helsetjenesten har i flere høringsinnspill til utkast til notatet bedt om tydeligere prioriteringsråd ved ressursknapphet og fremhevet intensiv behandling som et kritisk område.
Helsetjenesten må fortsatt være forberedt på at ressurssituasjonen i helsetjenesten vil bli utfordret. Det kan komme en stor vekst i antall pasienter med covid-19 som trenger intensivbehandling. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og krevende prioriteringer. Disse kan innebære å nedprioritere pasienter som under "normale omstendigheter" ville fått intensivbehandling. I slike situasjoner vil det bli svært krevende for helsepersonell å prioritere.
På bakgrunn av høringsinnspill til prioriteringsnotatet og møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene 25. mai 2020, har Helsedirektoratet i samarbeid med tjenesten utarbeidet anbefalinger om prioritering i situasjoner med mangel på kapasitet til å utføre intensivbehandling eller hvor intensivbehandlingen må gis på et lavere nivå. Anbefalingene er en del av "Koronavirus – beslutninger og anbefalinger" og malen for slike anbefalinger er lagt til grunn for arbeidet.
Mål med anbefalingene
Hovedformålet med anbefalingene er å gi anbefalinger for prioritering av pasienter til intensivbehandling, og støtte til beslutningstakerne i klinikken ved kapasitetsbrist.
Omfang og avgrensning
Anbefalingene gjelder i enhver krisesituasjon, uansett årsak, hvor det oppstår kapasitetsbrist som gjør det nødvendig at noen som i normalsituasjonen får tilbud om intensivbehandling, ikke vil få det eller vil få intensivbehandling på et lavere nivå.
Anbefalingene gjelder for intensivavdelinger i sykehus. De vil kunne ha betydning også for andre deler av spesialisthelsetjenesten og for kommunal helse – og omsorgstjeneste, men dette er ikke inkludert i disse anbefalingene.
Målgruppe
Anbefalingene er hovedsakelig laget for helsepersonell og ledere ved intensivavdelinger i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidsform
Helsedirektoratet, ved prosjektleder Toril Kolås, har ledet arbeidet. Helsedirektoratet etablerte en arbeidsgruppe som i tillegg til medlemmer fra Helsedirektoratet, hadde medlemmer fra: spesialisthelsetjenesten (rekruttert via de regionale helseforetakene), Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. I tillegg deltok to medisinere med kompetanse i etikk og prioritering.
Fra Helsedirektoratet har seniorrådgiverne Toril Kolås (prosjektleder), Sigrid Beitland, Jorunn Svendsen, Martin Sjøly, Hege Wang og Camilla Closs Walmann deltatt.
Eksterne deltakere i arbeidsgruppen:
| Navn | Kompetanse/stilling | Arbeidssted/representerer |
|---|---|---|
| Pål Klepstad | Anestesi | St.Olav Hospital HF |
| Robert Pedersen | Anestesi | Helse Nord Trøndelag HF, Sykehuset Levanger |
| Jens Petter Bakkehaug | Anestesi | Universitetssykehuset Nord-Norge HF |
| Trine Kåsine | Anestesi | Oslo Universitetssykehus HF |
| Øystein Fahre | Intensivsykepleie | Oslo Universitetssykehus HF |
| Trude Småvik | Intensivsykepleie | St.Olav Hospital HF |
| Pascal Brügger-Synnes | Infeksjonsmedisin | Helse Møre og Romsdal HF, Sykehuset Ålesund |
| Cecilie Nyvold | Kardiologi | Legeforeningen |
| Morten Rostrup | Akutt- og mottaksmedisin | Legeforeningen |
| Angelika Sorteberg | Nevrokirurgi | Legeforeningen |
| Ståle Sagabråten | Allmennmedisin | Legeforeningen |
| Jan Vegard Pettersen | Spesialrådgiver | Sykepleierforbundet |
| Sverre Ur | Brukerperspektiv | Diabetesforbundet/FFO |
| Ole Frithjof Norheim | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Bergen |
| Morten Magelssen | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Oslo |
Arbeidsgruppen har hatt 8 digitale møter med oppstart 26. august 2020. Mellom møtene har det vært kommunikasjon per e-post.
Det er konsensus i arbeidsgruppen om innholdet i anbefalingene.
Ekstern høring
Utkast til anbefalinger ble sendt på høring den 9. november med frist 16. november. Utkastet ble samtidig publisert på Helsedirektoratets høringsside, slik at det var offentlig tilgjengelig. Det kom inn 26 innspill, som ble lagt ut på Helsedirektoratets nettside. Alle høringsinnspillene er grundig gjennomgått og vurdert av Helsedirektoratet og arbeidsgruppen. Det ble gjort presiseringer og utdypninger i flere av tekstene.
Innspill som påpeker behov for anbefalinger også for andre deler av helsetjenesten er ikke imøtekommet. Dette er utenfor omfanget og målet for dette arbeidet. Helsedirektoratet merker seg imidlertid at det kan være behov å vurdere dette i en egen prosess.
Habilitet
Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.
Kunnskapsgrunnlag
Anbefalingene bygger på prinsippet om kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov vektlegges. Kunnskapsgrunnlaget for disse anbefalingene er begrenset. Anbefalingene bygger på retningslinjer/anbefalinger fra Danmark, Sverige, England og Italia for prioritering av covid-19 pasienter og tilgjengelige forskningsartikler. Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk. Dette grunnlaget er drøftet i arbeidsgruppen og supplert med erfaringer og innspill fra klinikere, etikere og brukere. Det juridiske grunnlaget for anbefalingene er hovedsakelig helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven samt forskrift om prioritering av helsetjenester.
Det er for hver anbefaling gjort rede for hva den er basert på og hvilke vurderinger som er gjort. Etterhvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes, kan det bli behov for oppdateringer av anbefalingene.
Normering
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5.
Kontaktinformasjon for innspill
Send gjerne innspill og kommentarer til anbefalingene: postmottak@helsedir.no. Merk med saksnummer: 20/19148
Metode og prosess (prioritering av intensivbehandling)
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Bakgrunn og oppdrag
Helsedirektoratet publiserte 25. mars 2020 et notat om prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien. Målet med notatet var å gi helsepersonell og ledere i helse- og omsorgstjenesten overordnet støtte til krevende prioriteringsbeslutninger. Notatet redegjorde for verdigrunnlaget for prioriteringer og overordnede faglige råd i den aktuelle situasjonen. Helsetjenesten har i flere høringsinnspill til utkast til notatet bedt om tydeligere prioriteringsråd ved ressursknapphet og fremhevet intensiv behandling som et kritisk område.
Helsetjenesten må fortsatt være forberedt på at ressurssituasjonen i helsetjenesten vil bli utfordret. Det kan komme en stor vekst i antall pasienter med covid-19 som trenger intensivbehandling. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen kan gi ressursknapphet og stille krav til omstilling og krevende prioriteringer. Disse kan innebære å nedprioritere pasienter som under "normale omstendigheter" ville fått intensivbehandling. I slike situasjoner vil det bli svært krevende for helsepersonell å prioritere.
På bakgrunn av høringsinnspill til prioriteringsnotatet og møte med fagdirektørene i de regionale helseforetakene 25. mai 2020, har Helsedirektoratet i samarbeid med tjenesten utarbeidet anbefalinger om prioritering i situasjoner med mangel på kapasitet til å utføre intensivbehandling eller hvor intensivbehandlingen må gis på et lavere nivå. Anbefalingene er en del av "Koronavirus – beslutninger og anbefalinger" og malen for slike anbefalinger er lagt til grunn for arbeidet.
Mål med anbefalingene
Hovedformålet med anbefalingene er å gi anbefalinger for prioritering av pasienter til intensivbehandling, og støtte til beslutningstakerne i klinikken ved kapasitetsbrist.
Omfang og avgrensning
Anbefalingene gjelder i enhver krisesituasjon, uansett årsak, hvor det oppstår kapasitetsbrist som gjør det nødvendig at noen som i normalsituasjonen får tilbud om intensivbehandling, ikke vil få det eller vil få intensivbehandling på et lavere nivå.
Anbefalingene gjelder for intensivavdelinger i sykehus. De vil kunne ha betydning også for andre deler av spesialisthelsetjenesten og for kommunal helse – og omsorgstjeneste, men dette er ikke inkludert i disse anbefalingene.
Målgruppe
Anbefalingene er hovedsakelig laget for helsepersonell og ledere ved intensivavdelinger i spesialisthelsetjenesten.
Arbeidsform
Helsedirektoratet, ved prosjektleder Toril Kolås, har ledet arbeidet. Helsedirektoratet etablerte en arbeidsgruppe som i tillegg til medlemmer fra Helsedirektoratet, hadde medlemmer fra: spesialisthelsetjenesten (rekruttert via de regionale helseforetakene), Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. I tillegg deltok to medisinere med kompetanse i etikk og prioritering.
Fra Helsedirektoratet har seniorrådgiverne Toril Kolås (prosjektleder), Sigrid Beitland, Jorunn Svendsen, Martin Sjøly, Hege Wang og Camilla Closs Walmann deltatt.
Eksterne deltakere i arbeidsgruppen:
| Navn | Kompetanse/stilling | Arbeidssted/representerer |
|---|---|---|
| Pål Klepstad | Anestesi | St.Olav Hospital HF |
| Robert Pedersen | Anestesi | Helse Nord Trøndelag HF, Sykehuset Levanger |
| Jens Petter Bakkehaug | Anestesi | Universitetssykehuset Nord-Norge HF |
| Trine Kåsine | Anestesi | Oslo Universitetssykehus HF |
| Øystein Fahre | Intensivsykepleie | Oslo Universitetssykehus HF |
| Trude Småvik | Intensivsykepleie | St.Olav Hospital HF |
| Pascal Brügger-Synnes | Infeksjonsmedisin | Helse Møre og Romsdal HF, Sykehuset Ålesund |
| Cecilie Nyvold | Kardiologi | Legeforeningen |
| Morten Rostrup | Akutt- og mottaksmedisin | Legeforeningen |
| Angelika Sorteberg | Nevrokirurgi | Legeforeningen |
| Ståle Sagabråten | Allmennmedisin | Legeforeningen |
| Jan Vegard Pettersen | Spesialrådgiver | Sykepleierforbundet |
| Sverre Ur | Brukerperspektiv | Diabetesforbundet/FFO |
| Ole Frithjof Norheim | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Bergen |
| Morten Magelssen | Lege, Etikk og prioritering | Universitetet i Oslo |
Arbeidsgruppen har hatt 8 digitale møter med oppstart 26. august 2020. Mellom møtene har det vært kommunikasjon per e-post.
Det er konsensus i arbeidsgruppen om innholdet i anbefalingene.
Ekstern høring
Utkast til anbefalinger ble sendt på høring den 9. november med frist 16. november. Utkastet ble samtidig publisert på Helsedirektoratets høringsside, slik at det var offentlig tilgjengelig. Det kom inn 26 innspill, som ble lagt ut på Helsedirektoratets nettside. Alle høringsinnspillene er grundig gjennomgått og vurdert av Helsedirektoratet og arbeidsgruppen. Det ble gjort presiseringer og utdypninger i flere av tekstene.
Innspill som påpeker behov for anbefalinger også for andre deler av helsetjenesten er ikke imøtekommet. Dette er utenfor omfanget og målet for dette arbeidet. Helsedirektoratet merker seg imidlertid at det kan være behov å vurdere dette i en egen prosess.
Habilitet
Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.
Kunnskapsgrunnlag
Anbefalingene bygger på prinsippet om kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov vektlegges. Kunnskapsgrunnlaget for disse anbefalingene er begrenset. Anbefalingene bygger på retningslinjer/anbefalinger fra Danmark, Sverige, England og Italia for prioritering av covid-19 pasienter og tilgjengelige forskningsartikler. Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk. Dette grunnlaget er drøftet i arbeidsgruppen og supplert med erfaringer og innspill fra klinikere, etikere og brukere. Det juridiske grunnlaget for anbefalingene er hovedsakelig helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven samt forskrift om prioritering av helsetjenester.
Det er for hver anbefaling gjort rede for hva den er basert på og hvilke vurderinger som er gjort. Etterhvert som kunnskapsgrunnlaget styrkes, kan det bli behov for oppdateringer av anbefalingene.
Normering
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5.
Kontaktinformasjon for innspill
Send gjerne innspill og kommentarer til anbefalingene: postmottak@helsedir.no. Merk med saksnummer: 20/19148
Kommunal helse- og omsorgstjeneste
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Kommunens frihet til selv å organisere tjenestetilbudet innebærer at de kan benytte hele spekteret av tjenester for å organisere et forsvarlig tilbud til den enkelte bruker/pasient. Det bør legges planer for å flytte ressurser fra tjenester som ikke medfører brudd på kravet til forsvarlighet. En rekke tjenester innenfor praktisk bistand kan ved store kapasitetsutfordringer reduseres til et minimum uten å bryte forsvarlighetskravet.
En situasjon der helse- og omsorgstjenesten opplever høyt fravær hos helsepersonell kan føre til at pasienter/brukere flyttes oppover i omsorgstrappen. En kjent effekt av stort fravær eksempelvis i hjemmesykepleien kan føre til at kommunens korttids- og KAD-plasser fylles opp. Dette kan igjen påvirke kapasiteten i sykehusene. Samhandling mellom kommuner og helseforetak ved kapasitetsutfordringer bør derfor planlegges av ledelsen i kommuner og helseforetak.
Allmennlegetjeneste og legevakt
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Kommunen har ansvar for organisering og dimensjonering av allmennlegetjenesten i kommunen.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Fastlegeforskriften om prioritering
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 10 at fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift.
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 21 at fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid.
- Fastlegen skal prioritere listeinnbyggerne ut ifra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad.
- Ved stor pågang og/eller ved utfordrende kapasitetssituasjon må kommunen prioritere hvilke oppgaver som legetjenesten kan eller skal nedprioritere. Dette må skje i tett dialog med statsforvalter.
- En forutsetning for at slik prioritering skal være mulig uten større helsetap enn strengt nødvendig vil kreve at ordinære krav til fastlegers attestering av ulike velferdstilbud som trygdeordninger, fornyelse av resepter, m.m. kan suspenderes.
- Kommunen har det overordnede virksomhetsansvaret for fastlegetjenesten og kommunen må ta ansvar for å kommunisere hva innbyggerne kan forvente i de ulike fasene med kapasitetsbrist i tjenesten.
- Kommunen bør sammen med fastlegene og ansvarlig for legevakttjenesten legge planer for hvordan øyeblikkelig hjelp-kapasiteten kan økes.
- Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no).
Belastningen på allmennlegetjenesten og legevakt vil være dynamisk og kan endre seg raskt som følge av høyt sykefravær i tjenesten og stor pågang. Dette vil sannsynligvis skje til forskjellig tidspunkt og i ulik grad fra kommune til kommune. Bruk av råd og anbefalinger vil derfor kunne variere mellom kommuner.
Generelle råd for helsetjenesten
Se også enerelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Fastlegene skal i en normalsituasjon ha ansvar for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av sine listepasienter, samt å koordinere helsetilbudet til pasientene opp mot andre tjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten.
- Kapasiteten er alvorlig begrenset, slik at kommunen ikke kan tilby allmennlege- og legevakttjenester til befolkningen på lik linje som i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- Helsepersonellet skal foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av om pasienter skal få helsehjelp eller om helsehjelpen kan utsettes. Vurderingen må ses i sammenheng med kapasiteten.
- Legevakten kan måtte prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- diagnostisering og behandling av akutte tilstander
- vurdering av forverring ved alvorlig kronisk sykdom
- lindrende behandling av alvorlige tilstander.
- vurdering av begynnende funksjonstap etter individuell vurdering
- vurdering av kroniske sykdommer med akutt forverring.
- behandling hvor det forventes å ha betydning for pasienten for å forbedre eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- henvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- utlevering av helseopplysninger til bank og forsikringsselskap
- utstedelse av diverse helseattester
- oppgaver på vegne av Pasientreiser HF
- Enkelte oppgaver på vegne av spesialisthelsetjenesten
- møtevirksomhet generelt
- deltagelse i dialogmøter i regi av NAV med mindre det dreier seg om alvorlig sykdom
- samhandling med kommunens omsorgstjenester og andre aktører. Denne samhandlingen effektiviseres til det som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp ivaretas.
- helsekontroller av friske listeinnbyggere og personer med presumert risiko for fremtidig kronisk sykdom, screeningundersøkelse utsettes. Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no)
- årskontroller
- utredning av mindre alvorlige sykdomstilstander for eksempel allergiutredninger.
- godartede hudlidelser, fjerning av atheromer og hudlesjoner uten kreftmistanke, hudvorter o.l
- oppfølging av lett til moderat økt blodtrykk
- vurdering av lette somatiske og psykiske tilstander
- informasjonsarbeid rundt ulike regler, omorganisering, og sykemeldingsarbeid som følge av tiltak/regler i forbindelse med pandemi
- vurdering av tilstander som kan henvises direkte til organspesialist eller avtalespesialist innen øye, øre-nese-hals, urologi, gynekologi, nevrologi, kardiologi, ortopedi, gastroenterologi osv.
- Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter kan tilbys allmennlege- og legevakttjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk om hvem som skal tilbys allmennlegetjenester i kommunen. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
- Kommunale akuttposter (KAD/ØHD) er godt egnet som kommunal kohortavdeling som kan settes raskt i aktivitet, med lokaler, utstyr og ikke minst personell.
- Legevakten må prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- akutt og livsnødvendig helsehjelp
- svært alvorlig syke eller fare for alvorlig sykdom
- alvorlig sykdom der tiltaket er rettet mot lindrende behandling og pasienter med fare for å utvikle akutt funksjonstap
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- pasienthenvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- tilleggsoppgaver (se eksemplene over under fase 1)
- deltagelse på dialogmøter i regi av NAV
- attestarbeid eller legeerklæringer, heller ikke lovpålagte
- oppfølging av kronikere i stabil fase
- utredninger med mindre det dreier seg om mistanke om alvorlig sykdom
Allmennlegetjeneste og legevakt
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Kommunen har ansvar for organisering og dimensjonering av allmennlegetjenesten i kommunen.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Fastlegeforskriften om prioritering
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 10 at fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift.
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 21 at fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid.
- Fastlegen skal prioritere listeinnbyggerne ut ifra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad.
- Ved stor pågang og/eller ved utfordrende kapasitetssituasjon må kommunen prioritere hvilke oppgaver som legetjenesten kan eller skal nedprioritere. Dette må skje i tett dialog med statsforvalter.
- En forutsetning for at slik prioritering skal være mulig uten større helsetap enn strengt nødvendig vil kreve at ordinære krav til fastlegers attestering av ulike velferdstilbud som trygdeordninger, fornyelse av resepter, m.m. kan suspenderes.
- Kommunen har det overordnede virksomhetsansvaret for fastlegetjenesten og kommunen må ta ansvar for å kommunisere hva innbyggerne kan forvente i de ulike fasene med kapasitetsbrist i tjenesten.
- Kommunen bør sammen med fastlegene og ansvarlig for legevakttjenesten legge planer for hvordan øyeblikkelig hjelp-kapasiteten kan økes.
- Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no).
Belastningen på allmennlegetjenesten og legevakt vil være dynamisk og kan endre seg raskt som følge av høyt sykefravær i tjenesten og stor pågang. Dette vil sannsynligvis skje til forskjellig tidspunkt og i ulik grad fra kommune til kommune. Bruk av råd og anbefalinger vil derfor kunne variere mellom kommuner.
Generelle råd for helsetjenesten
Se også enerelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Fastlegene skal i en normalsituasjon ha ansvar for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av sine listepasienter, samt å koordinere helsetilbudet til pasientene opp mot andre tjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten.
- Kapasiteten er alvorlig begrenset, slik at kommunen ikke kan tilby allmennlege- og legevakttjenester til befolkningen på lik linje som i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- Helsepersonellet skal foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av om pasienter skal få helsehjelp eller om helsehjelpen kan utsettes. Vurderingen må ses i sammenheng med kapasiteten.
- Legevakten kan måtte prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- diagnostisering og behandling av akutte tilstander
- vurdering av forverring ved alvorlig kronisk sykdom
- lindrende behandling av alvorlige tilstander.
- vurdering av begynnende funksjonstap etter individuell vurdering
- vurdering av kroniske sykdommer med akutt forverring.
- behandling hvor det forventes å ha betydning for pasienten for å forbedre eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- henvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- utlevering av helseopplysninger til bank og forsikringsselskap
- utstedelse av diverse helseattester
- oppgaver på vegne av Pasientreiser HF
- Enkelte oppgaver på vegne av spesialisthelsetjenesten
- møtevirksomhet generelt
- deltagelse i dialogmøter i regi av NAV med mindre det dreier seg om alvorlig sykdom
- samhandling med kommunens omsorgstjenester og andre aktører. Denne samhandlingen effektiviseres til det som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp ivaretas.
- helsekontroller av friske listeinnbyggere og personer med presumert risiko for fremtidig kronisk sykdom, screeningundersøkelse utsettes. Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no)
- årskontroller
- utredning av mindre alvorlige sykdomstilstander for eksempel allergiutredninger.
- godartede hudlidelser, fjerning av atheromer og hudlesjoner uten kreftmistanke, hudvorter o.l
- oppfølging av lett til moderat økt blodtrykk
- vurdering av lette somatiske og psykiske tilstander
- informasjonsarbeid rundt ulike regler, omorganisering, og sykemeldingsarbeid som følge av tiltak/regler i forbindelse med pandemi
- vurdering av tilstander som kan henvises direkte til organspesialist eller avtalespesialist innen øye, øre-nese-hals, urologi, gynekologi, nevrologi, kardiologi, ortopedi, gastroenterologi osv.
- Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter kan tilbys allmennlege- og legevakttjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk om hvem som skal tilbys allmennlegetjenester i kommunen. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
- Kommunale akuttposter (KAD/ØHD) er godt egnet som kommunal kohortavdeling som kan settes raskt i aktivitet, med lokaler, utstyr og ikke minst personell.
- Legevakten må prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- akutt og livsnødvendig helsehjelp
- svært alvorlig syke eller fare for alvorlig sykdom
- alvorlig sykdom der tiltaket er rettet mot lindrende behandling og pasienter med fare for å utvikle akutt funksjonstap
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- pasienthenvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- tilleggsoppgaver (se eksemplene over under fase 1)
- deltagelse på dialogmøter i regi av NAV
- attestarbeid eller legeerklæringer, heller ikke lovpålagte
- oppfølging av kronikere i stabil fase
- utredninger med mindre det dreier seg om mistanke om alvorlig sykdom
Fylkeskommunal tannhelsetjeneste
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Befolkningen vil ha behov for tilgang til akutt nødvendig tannhelsehjelp. Annen tannbehandling skal utsettes der det er faglig forsvarlig.
Privat og offentlig tannhelsetjeneste må samarbeide om å gi et forsvarlig tilbud om nødvendig tannbehandling til befolkningen. Dette inkludere også etablering av beredskapsklinikker som kan håndtere pasienter som er mistenkt, sannsynlig eller smittet med korona og har behov for akutt tannbehandling.
Fylkeskommunal tannhelsetjeneste
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Befolkningen vil ha behov for tilgang til akutt nødvendig tannhelsehjelp. Annen tannbehandling skal utsettes der det er faglig forsvarlig.
Privat og offentlig tannhelsetjeneste må samarbeide om å gi et forsvarlig tilbud om nødvendig tannbehandling til befolkningen. Dette inkludere også etablering av beredskapsklinikker som kan håndtere pasienter som er mistenkt, sannsynlig eller smittet med korona og har behov for akutt tannbehandling.
Helse- og omsorgstjenester i sykehjem, private hjem og private hjem i omsorgsboliger
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Den overordnede anbefalingen er at de kommunale helse- og omsorgstjenestene benytter de samme prioriteringskriteriene som spesialisthelsetjenestene, det vil si nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Mestring bør vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. For mange pasient- og brukergrupper i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dekking av grunnleggende behov stå sentralt i vurderingen av hva som – også i en krisesituasjon – vil være nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Dersom redusert tjenestetilbud forutsetter økt hjelp fra pårørende, må dette avtales med pårørende, og pårørendes situasjon og evne og kapasitet til å bidra må vurderes.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Generelle råd for helsetjenesten
Se også generelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Hjemmebaserte tjenester, herunder i omsorgsboliger
Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien, slik at det sikres at den enkelte under ulike omstendigheter får grunnleggende hjelp og oppfølging. Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp, kan være særlig sårbare.
Kommunen må sikre nødvendig faglig dialog, samarbeid og veiledning mellom fastleger og den fagansvarlige i hjemmetjenestene, samt evt. spesialisthelsetjenesten, om felles pasienter og brukere, slik at det treffes forsvarlige avgjørelser om oppfølgingen av den enkelte, herunder forsvarlig tidsramme.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
- Dersom situasjonen gjør det nødvendig å redusere tjenestetilbudet for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- Dagaktivitetstilbud kan være en effektiv måte å gi hjelp til flere med begrensede ressurser, forutsatt at smittesituasjonen tillater det. Dagaktivitetstilbud bør derfor så langt som mulig opprettholdes.
- I mange tilfeller vil reduksjon av praktisk bistand, opplæring og aktivitetstilbud kunne ha minst alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ved reduksjon av tjenester må det foretas individuelle vurderinger av behov og konsekvensene for den enkelte tjenestemottaker. Smittevernhensyn og grunnleggende behov må ivaretas, og ulike tjenestemottakere kan ha svært ulike behov for rengjøring og lignende. Det må også vurderes hva som er forsvarlig tidsramme for reduserte tjenester for den enkelte.
- Kommunen må sikre at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får for store belastninger.
- Prioriteringskriteriene må benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
- Alvorlig syke, samt lindrende behandling og omsorg for døende, må prioriteres.
For medisinsk oppfølging viser vi til kapittelet Allmennlegetjeneste og legevakt.
Sykehjem
Sykehjemslegen har ansvaret for den medisinske oppfølgingen av sykehjemmets beboere. Kravet i loven er at oppfølging skal være helsefaglig forsvarlig. Kommunen skal sørge for at kravet blir oppfylt. Helse- og omsorgspersonell må ha nødvendig kompetanse til å vurdere beboerens fysiske og psykiske helse.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
- I mange tilfeller vil reduksjon av aktivitetstilbud i sykehjemmet kunne ha minst alvorlige konsekvenser, men her må det tas individuelle hensyn med vurdering av behov og konsekvensene for den enkelte. Da flertallet av pasienter i sykehjem har demenssykdom – og mange også har alvorlig grad av demens - kan opprettholdelse av miljøtiltak og aktiviteter være vesentlig for å forebygge atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), som kan være svært ressurskrevende å behandle.
- Dersom smittesituasjonen gir behov for reduksjon av tjenestetilbud for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- For personer med demens/kognitiv svikt, vil også tilsyn være en prioritert oppgave.
- Personer med alvorlig sykdom i livets sluttfase må sikres god lindrende behandling og omsorg som ivaretar verdigheten til pasienten og de pårørende. Les mer om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
- Pasienter som allerede er innlagt i sykehjem, vil i de fleste tilfeller være best tjent med å bli i sykehjemmet dersom det oppstår forverringer i helsetilstanden. Disse pasientene bør i de fleste situasjoner kunne få tilnærmet den samme behandlingen i sykehjemmet som de ville fått på sykehus. Pasient, og vanligvis også pårørende, skal så langt som mulig involveres i beslutninger om behandling i spesialisthelsetjenesten.
- Gå i dialog med pårørende for å avklarer om de kan bidra.
-
I sykehjem vil ofte de fleste tiltak som ikke er grunnleggende for pasientene allerede være redusert ved alvorlig kapasitetsbrist (fase 1).
Prioriter:
- ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov
- lindrende behandling og omsorg for døende
For øvrig må prioriteringskriteriene benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
For en kortere periode vil det kunne bli nødvendig å prioritere legetilsyn til:
- øyeblikkelig hjelp-tilstander
- svært alvorlig sykdom
- lindrende behandling og døende
Helse- og omsorgstjenester i sykehjem, private hjem og private hjem i omsorgsboliger
Sist faglig oppdatert: 31.01.2022
Den overordnede anbefalingen er at de kommunale helse- og omsorgstjenestene benytter de samme prioriteringskriteriene som spesialisthelsetjenestene, det vil si nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. Mestring bør vektlegges når kriteriene skal operasjonaliseres i kommunene. For mange pasient- og brukergrupper i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dekking av grunnleggende behov stå sentralt i vurderingen av hva som – også i en krisesituasjon – vil være nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Dersom redusert tjenestetilbud forutsetter økt hjelp fra pårørende, må dette avtales med pårørende, og pårørendes situasjon og evne og kapasitet til å bidra må vurderes.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Generelle råd for helsetjenesten
Se også generelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Hjemmebaserte tjenester, herunder i omsorgsboliger
Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien, slik at det sikres at den enkelte under ulike omstendigheter får grunnleggende hjelp og oppfølging. Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp, kan være særlig sårbare.
Kommunen må sikre nødvendig faglig dialog, samarbeid og veiledning mellom fastleger og den fagansvarlige i hjemmetjenestene, samt evt. spesialisthelsetjenesten, om felles pasienter og brukere, slik at det treffes forsvarlige avgjørelser om oppfølgingen av den enkelte, herunder forsvarlig tidsramme.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
- Dersom situasjonen gjør det nødvendig å redusere tjenestetilbudet for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- Dagaktivitetstilbud kan være en effektiv måte å gi hjelp til flere med begrensede ressurser, forutsatt at smittesituasjonen tillater det. Dagaktivitetstilbud bør derfor så langt som mulig opprettholdes.
- I mange tilfeller vil reduksjon av praktisk bistand, opplæring og aktivitetstilbud kunne ha minst alvorlige konsekvenser for den enkelte. Ved reduksjon av tjenester må det foretas individuelle vurderinger av behov og konsekvensene for den enkelte tjenestemottaker. Smittevernhensyn og grunnleggende behov må ivaretas, og ulike tjenestemottakere kan ha svært ulike behov for rengjøring og lignende. Det må også vurderes hva som er forsvarlig tidsramme for reduserte tjenester for den enkelte.
- Kommunen må sikre at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får for store belastninger.
- Prioriteringskriteriene må benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
- Alvorlig syke, samt lindrende behandling og omsorg for døende, må prioriteres.
For medisinsk oppfølging viser vi til kapittelet Allmennlegetjeneste og legevakt.
Sykehjem
Sykehjemslegen har ansvaret for den medisinske oppfølgingen av sykehjemmets beboere. Kravet i loven er at oppfølging skal være helsefaglig forsvarlig. Kommunen skal sørge for at kravet blir oppfylt. Helse- og omsorgspersonell må ha nødvendig kompetanse til å vurdere beboerens fysiske og psykiske helse.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
- Kapasiteten er ikke påvirket, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig klinisk praksis.
- I mange tilfeller vil reduksjon av aktivitetstilbud i sykehjemmet kunne ha minst alvorlige konsekvenser, men her må det tas individuelle hensyn med vurdering av behov og konsekvensene for den enkelte. Da flertallet av pasienter i sykehjem har demenssykdom – og mange også har alvorlig grad av demens - kan opprettholdelse av miljøtiltak og aktiviteter være vesentlig for å forebygge atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD), som kan være svært ressurskrevende å behandle.
- Dersom smittesituasjonen gir behov for reduksjon av tjenestetilbud for en periode, må helsehjelp knyttet til ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov, prioriteres i tråd med prioriteringskriteriene.
- For personer med demens/kognitiv svikt, vil også tilsyn være en prioritert oppgave.
- Personer med alvorlig sykdom i livets sluttfase må sikres god lindrende behandling og omsorg som ivaretar verdigheten til pasienten og de pårørende. Les mer om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.
- Pasienter som allerede er innlagt i sykehjem, vil i de fleste tilfeller være best tjent med å bli i sykehjemmet dersom det oppstår forverringer i helsetilstanden. Disse pasientene bør i de fleste situasjoner kunne få tilnærmet den samme behandlingen i sykehjemmet som de ville fått på sykehus. Pasient, og vanligvis også pårørende, skal så langt som mulig involveres i beslutninger om behandling i spesialisthelsetjenesten.
- Gå i dialog med pårørende for å avklarer om de kan bidra.
-
I sykehjem vil ofte de fleste tiltak som ikke er grunnleggende for pasientene allerede være redusert ved alvorlig kapasitetsbrist (fase 1).
Prioriter:
- ivaretagelse av liv og helse, samt dekking av grunnleggende behov
- lindrende behandling og omsorg for døende
For øvrig må prioriteringskriteriene benyttes for å vurdere nødvendig omfang av helsefaglige prosedyrer og annen helsehjelp.
For en kortere periode vil det kunne bli nødvendig å prioritere legetilsyn til:
- øyeblikkelig hjelp-tilstander
- svært alvorlig sykdom
- lindrende behandling og døende
Grupper som er spesielt sårbare for endringer i tjenestetildeling
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Sårbare grupper, for eksempel barn, psykisk syke, rusavhengige, bostedsløse, personer med kognitiv svikt, eldre på sykehjem, aleneboende, personer med omfattende behov og pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan være spesielt utsatt for negative konsekvenser av redusert kapasitet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Enkelte brukergrupper kan også ha varierende grad av utfordringer med å følge anbefalinger om smittevern, blant annet pga. språkbarrierer.
Kommunen bør legge planer for hvilke tjenester som må opprettholdes for sårbare hjemmeboende i alle faser av epidemien, og hva som ved behov kan avsluttes eller reduseres for en periode. Planer for den enkelte bør legges i dialog med tjenestemottakere og eventuelt pårørende, og bør ha vurdering av forsvarlig tidsramme.
Kommunene må sikre at foreldre til barn med store og sammensatte behov får forsvarlig hjelp og avlastning i de ulike fasene av epidemien. Det samme gjelder andre pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Det må også planlegges for evt sykdom hos pårørende.
Grupper som er spesielt sårbare for endringer i tjenestetildeling
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Sårbare grupper, for eksempel barn, psykisk syke, rusavhengige, bostedsløse, personer med kognitiv svikt, eldre på sykehjem, aleneboende, personer med omfattende behov og pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan være spesielt utsatt for negative konsekvenser av redusert kapasitet i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Enkelte brukergrupper kan også ha varierende grad av utfordringer med å følge anbefalinger om smittevern, blant annet pga. språkbarrierer.
Kommunen bør legge planer for hvilke tjenester som må opprettholdes for sårbare hjemmeboende i alle faser av epidemien, og hva som ved behov kan avsluttes eller reduseres for en periode. Planer for den enkelte bør legges i dialog med tjenestemottakere og eventuelt pårørende, og bør ha vurdering av forsvarlig tidsramme.
Kommunene må sikre at foreldre til barn med store og sammensatte behov får forsvarlig hjelp og avlastning i de ulike fasene av epidemien. Det samme gjelder andre pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Det må også planlegges for evt sykdom hos pårørende.
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
Personer i livets sluttfase, må sikres god lindrende behandling og omsorg, som ivaretar verdigheten til pasienten. I covid-19-epidemien kan kapasitetsutfordringer, smitteverntiltak og restriksjoner for besøk av pårørende i sykehjem og sykehus, være forhold som inngår i vurderingen av hvor pasienten best kan ivaretas i livets sluttfase.
Avgjørelse om å iverksette lindrende behandling for døende tas av ansvarlig lege i samråd med fagansvarlig sykepleier, annet helse- og omsorgspersonell som kjenner pasienten, og om mulig etter samtale med pasient og/eller pårørende. Avgjørelsen baseres som vanlig på vurderingskriterier som funksjonsstatus og prognose med hensyn til levetid.
Pasienter i sykehjem vil i de fleste tilfeller kunne få best lindrende behandling ved at dette gis i sykehjemmet, eventuelt i samarbeid med palliativt team fra spesialisthelsetjenesten. Dersom det for en kortere periode er behov for å gjennomføre besøksrestriksjoner ved sykehjemmet, bør det for døende pasienter – gjennom anbefalte smitteverntiltak og innenfor rammen av forsvarlig smittevern ved institusjonen – lettes på besøksrestriksjonene slik at pårørende får være tilstede i livets sluttfase.
Der lindrende behandling ikke kan ivaretas på en forsvarlig og omsorgsfull måte for personer som bor i eget hjem, bør pasienten legges inn i sykehjem eller lokalsykehus.
Når lindrende behandling i livets sluttfase foregår i eget hjem, forutsettes god oppfølging fra fastlege og samarbeid med ansvarlig sykepleier i hjemmesykepleien, samt muligheter for å konferere med palliativt team i spesialisthelsetjenesten der hvor dette er aktuelt. Frivillige som gjennom sin organisasjon har fått opplæring til å sitte vakt hos pasienten, eller pårørende som har fått opplæring, kan være et supplement som kan bidra til trygghet for pasient.
For øvrig gjelder Helsedirektoratets nasjonale faglige råd om lindrende behandling i livets sluttfase.
Regionale kompetansetjenester for lindrende behandling har også utarbeidet veiledningsmateriell på området: Nasjonal veileder for beslutningsprosesser ved begrensing av livsforlengende behandling.
Helsedirektoratet har laget en nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge som er diagnoseuavhengig.
Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten
Sist faglig oppdatert: 22.12.2021
RHF/HF og kommuner må prioritere regelmessig dialog for å samarbeide om helsehjelpen til befolkningen.
- Partnere må ha klart hvilke roller, ansvarsfordeling og konkrete samhandlingsprosedyrer som gjelder mellom kommunene- og helseforetak.
- RHF/HF og kommuner må samhandle om nødvendige tiltak og iverksette omdisponeringer av personell og lokaliteter ut fra den aktuelle situasjonen
- Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak som inneholder kriterier for innleggelse, utskrivelse og hvordan dette gjøres i praksis under epidemitopp må utarbeides.
- Planer for gjensidig informasjonsutveksling med kommunehelsetjenesten ved deres respektive ledere/kommuneleger bør gjennomgås, oppdateres og operasjonaliseres.
- Spesialisthelsetjenesten skal prioritere tilgjengelighet for rådgivning til kommunene i håndtering av konkrete medisinske og andre helsefaglige problemstillinger. Det må etableres samhandlingskanaler med rask 24/7 respons fra begge parter. Mulighet for å unngå innleggelse på sykehus, sammenholdt med kommunens mulighet for å ivareta pasientene, bør vurderes i hvert enkelt tilfelle.
- Det må vurderes i hver kommune om det er behov for å øke antall plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen. Vurderingen gjøres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, der det skal avklares hvordan spesialisthelsetjenesten kan bistå kommunen.
Endringslogg
Sist faglig oppdatert: 02.02.2024
2024
2. februar
Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Avpublisert resterende innhold i kapittel 1. Råd om testing til personer i risikogrupper fins på helsenorge.no og fhi.no. Informasjon om Paxlovid fins i kapittel 7 «Legemidler».
23. januar
Kapittel 7.2 – Legemiddelberedskap under og etter covid-19: Innholdet er avpublisert i Koronavirusveilederen, og samtidig flyttet til temasiden "Legemiddelberedskap".
15. januar
Kapittel 11 – Senfølger og rehabilitering etter covid-19: Avpublisert 11.3 om lærings- og mestringsvirksomhet.
2. januar:
Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Avpublisert «Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner og helseforetak». Helsedirektoratet avsluttet muligheten til å bestille selvtester for påvisning av covid-19 den 31. desember 2023.
2023
27. november:
Kapittel 7.1 Legemiddelbehandling: Ordet "allmenfarlig" er fjernet i råd om "nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid)". Helse- og omsorgsdepartementet vedtok 20. november 2023 at covid-19 ikke lenger skal regnes som allmenfarlig smittsom sykdom.
21. november:
I forbindelse med gjennomgang av veilederen, har vi flyttet og/eller avpublisert innhold.
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering:
- Avpublisert og flyttet: "Planlegging av personellressurser – sjekkliste for enhetsledere". Dette innholdet vil bli flyttet til Pandemiplanlegging (nasjonale faglige råd).
- Avpublisert
- "Helsepersonell bør tilby e-konsultasjon".
- "Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er gravide eller i risikogrupper"
25. oktober:
Kapittel 7.1 Legemiddelbehandling: Begrensing i bruk av remdesivir hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er fjernet som følge av oppdatering i preparatomtalen (endringen gjelder begge rådene om "remdesivir").
24. oktober:
I forbindelse med gjennomgang av veilederen, har vi flyttet eller avpublisert innhold:
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering:
- Slettet underkapittel "Kurs og opplæring", og samtidig flyttet innhold:
- "Rehabilitering etter covid-19, kurs og webinar" er flyttet til kapittel 11
- "Psykososial støtte til medarbeidere er flyttet internt i kapittel 12
- Slettet underkapittel "Kurs og opplæring", og samtidig flyttet innhold:
- Kapittel 14.5 – Spesialisthelsetjeneste: Avpublisert "Psykisk helsevern og TSB".
- Kapittel 14.7 – Kommunal helse- og omsorgstjeneste: Avpublisert "Helsestasjons- og skolehelsetjeneste", "Gravide/svangerskapsomsorg" og "Psykisk helsetjeneste og rusomsorg".
20. oktober:
I forbindelse med gjennomgang av veilederen, har vi avpublisert flere kapitler:
- Kapittel 8: Besøk – pasienter og beboere
- Kapittel 9: Kommunale helse- og omsorgstjenester
19. oktober
Kapittel 7.1 Legemiddelbehandling:
- Har avpublisert råd for bruk av molnupiravir. Legemiddelet har gått ut på dato og søknad om markedsføringstillatelse er trukket.
3. oktober
I forbindelse med gjennomgang av veilederen, har vi avpublisert flere underkapitler:
- 9.6 Tannhelsetjenesten
- 9.7 Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste
2. oktober
I forbindelse med gjennomgang av veilederen, har vi avpublisert flere kapitler. Vi har beholdt opprinnelig kapittelnummerering på resterende kapitler, i påvente av gjennomgang av øvrig innhold.
Kapitler som er avpublisert: 2 (Reise), 3 (Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand), 4 (Idrett, kultur og frivillighet), 5 (Næringsliv), 6 (Barnehager, skoler og utdanning), 7.1 (Vaksinering og vaksineutstyr i vaksinasjonsprogrammet), 10 (Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet) og 13 (Beredskapsplanlegging, pandemiberedskap og tilsyn).
Endringer i kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK):
- «Testing for covid-19 og beredskap for testing for covid-19»: Fjernet teksten under "Beredskap for testing".
- «Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner og helseforetak»:
- Oppdatert med info om at Helsedirektoratet stenger ned muligheten til å bestille selvtester for påvisning av covid-19 den 31. desember 2023
- Oppdatert informasjonen under "Informasjon til helseforetakene".
- «Informasjonsmateriell om hurtigtester til kommuner og helseforetak»: Innholdet er avpublisert.
20. september
Kapittel 7.2 – Legemiddelbehandling av covid-19:
- I anbefalingen om behandling med nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid) er det gjort presiseringer rundt vaksinasjon og prioritering. Tabell om behandling ut fra alder og vaksinasjonsstatus er fjernet.
13. september
Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK):
- Anbefalingen «Kommuner kan bruke «hurtigtestløsning» for å gi svar på hurtigtester til personer som ikke får det via helsenorge.no» er avpublisert.
30. juni
Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK):
- Koronasertifikatet legges ned 30. juni 2023, og vi har avpublisert innhold om "testing til koronasertifikat" og "utskift av koronasertifikat".
- Anbefaling "Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner og helseforetak": Oppdatert teksten under "Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner".
7. juni
Kapittel 7.3 – Legemiddelbehandling av covid-19:
- To anbefalinger «Utvidet beredskap på legemidler under covid-19» og «LAR-tjenester i apotek under covid-19» er avpublisert og erstattet med en forenklet tekst om beredskap og legemidler.
15. mai
Kapittel 7.3 – Legemiddelbehandling av covid-19:
- Mindre endringer i rådet om behandling med nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid): Midlertidig forskrift om tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr under covid-19 ble opphevet 14. mai 2023. Informasjonsbrevene til apotek og rekvirenter som refererte til rasjoneringsvedtak hjemlet i denne forskriften er fjernet.
31. mars
Kapittel 13 – Beredskapsplanlegging, pandemiberedskap og tilsyn:
- Forenklet teksten. Fjernet innhold som ikke lenger er aktuelt eller som er godt nok dekket andre steder.
17. februar
Kapittel 7.3 – Legemiddelbehandling av covid-19:
- Baricitinib anbefales ikke til behandling av covid-19. Søknaden om markedsføringstillatelse er trukket av legemiddelfirma. Det har tidligere vært åpnet for bruk av baricitinib, vurdert ut fra klinisk nytte, mens søknaden om utvidet markedsføringstillatelse ble behandlet.
7. februar
- Kapittel 9.7 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Mindre oppdateringer og tilpasninger, lagt til nye lenker.
27. januar
- Kapittel 9.6 – Tannhelsetjenesten: Smitteverntiltak i tannhelsetjenesten er forenklet og oppdatert.
24. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Oppdatert anbefalingene:
- «Testing for covid-19 og beredskap for testing for covid-19»
- «Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner og helseforetak»
- «Informasjonsmateriell om hurtigtester til kommuner og helseforetak»
- «Kommuner kan bruke «hurtigtestløsning» for å gi svar på hurtigtester til personer som ikke får det via helsenorge.no»
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: Oppdatert "Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er gravide eller i risikogrupper" i forbindelse med kvalitetssikring av innholdet.
23. januar
- Kapittel 7.1 – Vaksinering og vaksineutstyr i vaksinasjonsprogrammet: Avpublisert følgende fire anbefalinger på grunn av ikke oppdatert / lite relevant informasjon:
- Bruk av kjølebokser og temperaturloggere
- Vaksinering og bruk av vaksineutstyr
- Tilgang til fastlegelister for kommunelegen i forbindelse med planlegging og administrering av vaksinering mot covid-19
- Økonomisk refusjon
- Kapittel 7.3 – Legemidler og medisinsk utstyr: Avpublisert anbefalingen «Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av antibiotika bør følges også under covid-19-pandemien».
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: Avpublisert "Tiltak for leger i spesialisering og etterutdanning" som ikke lengre er aktuelt.
20. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Oppdatert anbefalingen «Kommunene skal tilby utskrift av koronasertifikat basert på test».
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr og munnbind: Hele kapittelet inkludert tre anbefalinger avpublisert siden FHI ivaretar denne informasjonen.
- Kapittel 7.4 (nå 7.3) – Legemidler og medisinsk utstyr: «Utvidet beredskap på legemidler under covid-19» er oppdatert og omskrevet.
11. januar
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Oppdatert «Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i spesialisthelsetjenesten» ved at det er fjernet tekst om begrensning av besøk, samt lenker som gikk til arkiverte artikler hos FHI.
9. januar
- Kapittel 7.3 – Legemiddelbehandling av covid-19: Rådet er oppdatert etter gjennomført høring: «Behandling med nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid) bør vurderes for voksne med positiv test for SARS-CoV-2 og høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom.»
6. januar
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: Avpublisert info under "Tiltak for leger i spesialisering og etterutdanning" som ikke lengre er aktuelt.
2. januar
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: Ordningen "nasjonalthelsepersonell.no" opphørte 31. desember 2022, og informasjon om registeret er avpublisert.
2022
21. desember
- Kapittel 2, 3, 4, 5, 6, 10: Teksten er forenklet.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere:
- «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk» er forenklet og oppdatert.
- «Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste bør i særlig grad gi god informasjon til pasienter og pårørende» er forenklet og oppdatert.
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten:
- To anbefalinger «Helsepersonell bør være oppdatert på gjeldende retningslinjer under covid-19-pandemien» og «Nødvendige beredskapstiltak bør implementeres for å begrense mulig smittespredning på fastlegekontoret» er slått sammen til én, og informasjonen er forenklet og oppdatert.
- «Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør bidra til at foresatte får tilstrekkelig informasjon og veiledning til å vurdere luftveissymptomer hos barn og unge» er kvalitetssikret, men ikke betydelig endret.
- Kapittel 9.3 – Sykehjem:
- «Smitteverntiltak i helse- og omsorgstjenesten» er forenklet og oppdatert.
- «Råd om håndtering av pasienter og beboere med symptomer» er forenklet og oppdatert.
- «Alle sykehjem bør ha en oppdatert og journalført behandlingsavklaring for hver beboer» er avpublisert.
- «Alle sykehjem skal ha retningslinjer for håndtering og behandling av alvorlig syke med covid-19» er avpublisert.
- Kapittel 9.4 – Hjemmebaserte tjenester:
- «Alle kommuner bør ha retningslinjer for observasjon og håndtering av hjemmeboende tjenestemottakere med covid-19-sykdom» er forenklet og oppdatert.
- «Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien» er kvalitetssikret uten større endringer.
- Kapittel 9.5 – Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester:
- «Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må iverksette tiltak som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av sosial isolasjon for tjenestemottakerne» er forenklet og oppdatert.
- «Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må bidra til at tjenestemottakere opprettholder kontakt med pårørende og aktiviteter via sosiale medier, video o.l. når dette begrenses av smittevernhensyn» er forenklet og oppdatert.
- «Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for god informasjon og en forutsigbar dialog med pasient og nærmeste pårørende under pandemien» er kvalitetssikret uten videre endringer.
- Kapittel 9.6 – Oppfølging hjemme av pasienter med covid-19: Avpublisert.
2. desember
- Kapittel 7.3 – Legemiddelbehandling av covid-19: Nytt råd publisert: Behandling med nirmatrelvir + ritonavir (Paxlovid) bør vurderes for voksne med positiv test for SARS-CoV-2 og høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom.
30. november
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Oppdatert med lenke til FHIs råd om hvordan man kan vurdere og redusere risiko for smitte ved arrangementer og samlinger.
15. november
- Kapittel 7.3. – Legemiddelbehandling av covid-19: Begge rådene om remdesivir er oppdatert i forbindelse med at legemiddelet nå også er godkjent til bruk hos barn.
2. november
- Kapittel 7.3. – Legemiddelbehandling av covid-19
- Nytt råd publisert: Behandling med tiksagevimab+cilgavimab kan vurderes til voksne og ungdom (12 år og eldre som veier minst 40 kg) smittet med SARS-CoV-2 og som har svært høy risiko for å utvikle alvorlig covid-19 sykdom.
- Mindre revisjon av råd: Behandling med tiksagevimab + cilgavimab kan vurderes som preeksponeringsprofylakse for personer med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 når det er overveiende sannsynlig at tiksagevimab + cilgavimab har effekt mot sirkulerende virusvarianter.
19. juli
- Kapittel 7.3. Medikamentell behandling av covid-19: Oppdatert råd om behandling med sotrovimab.
30. juni
-
Kapittel 7.1 – Vaksinering og vaksineutstyr i vaksinasjonsprogrammet: «Distribusjon av vaksineutstyr til alle kommuner og helseforetak»: Oppdatert med informasjon om at det nasjonale lageret av vaksinasjonsutstyr er avviklet.
27. juni
- Kapittel 7.3 – Medikamentell behandling av covid-19:
- Nytt råd publisert: «Behandling med tixagevimab + cilgavimab kan vurderes som preeksponeringsprofylakse for personer med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19 når det er overveiende sannsynlig at tixagevimab + cilgavimab har effekt mot sirkulerende virusvarianter».
- «Behandling med remdesivir bør vurderes for voksne pasienter med positiv test for SARS-CoV-2 og svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, fortrinnsvis tidlig i sykdomsforløpet»: Tekstene under Praktisk og Begrunnelse er endret. Ved publisering ble tekstene som hører til dette råd ved en feil lagt inn: "Behandling med remdesivir kan vurderes for pasienter over 12 år (≥ 40 kg) med lungebetennelse forårsaket av covid-19 som krever oksygenbehandling eller annen ikke-invasiv ventilasjon ved behandlingsstart, mens de fortrinnsvis er tidlig i forløpet".
21. juni
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: «Testing for covid-19 og beredskap for testing for covid-19» og «Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner»: Innholdet er ryddet og oppdatert.
20. juni
- Kap 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Alle anbefalingene er avpublisert.
10. juni
- Kapittel 12 – personell, kompetanse og rekruttering. Fjernet informasjon om flere kurs som ikke lenger er aktuelle.
2. juni
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Forenklet teksten i tråd med at det ikke lenger er koronarestriksjoner på dette området.
19. mai
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Det lenkes til Udir for informasjon om smittevernveiledere for beredskapsbruk. Veilederne avpubliseres på helsedir.no.
- Kapittel 13 – Beredskapsplanlegging, pandemiberedskap og tilsyn: Oppdatert med lenke til nyeste versjon av regjeringens strategi- og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien.
20. april:
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 2 – Reise: Karantenesjekken (veiviser) med info om blant annet innreise til Norge og smittevern er nå avpublisert. Helsenorge og Folkehelseinstituttet gir informasjon om temaene.
19. april
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten:
- Anbefalingen «Nødvendige beredskapstiltak bør implementeres for å begrense mulig smittespredning på fastlegekontoret» ble avpublisert.
11. april
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Anbefalingen «Prioritering og bruk av selvtester i kommunen» endret tittel til «Testing for covid-19 og beredskap for testing for covid-19». Anbefalingen er endret som
- Anbefalingen «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak» endret tittel til «Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner»
- Begge anbefalingene er oppdatert i tråd med endringer i råd og anbefaling om testing. Tidligere anbefaling om testing for covid-19 ved nyoppståtte luftveissymptomer gjelder ikke lenger, så råd om prioritering og bruk av selvtester utgår.
Selvregistrering av positive selvtester trenger ikke lenger registreres på kommunens nettsider.
29. mars
- Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Fjernet henvisning til generell anbefaling om bruk av munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
- Kap 7.2 – Smittevernutstyr og munnbind
- «Munnbind anbefales i kontakt med helse- og omsorgstjenesten»: En generell anbefaling om bruk av munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten er erstattet av en anbefaling om at ledelse, i samarbeid med smittevernpersonell, må vurdere om pasienter, pårørende og ledsagere skal benytte munnbind i kontakt med spesialisthelsetjenesten basert på lokale forhold. Dette er i tråd med endrede råd hos FHI.
- «Råd om munnbind for befolkningen» er justert i tråd med endringene over.
- «Helsepersonell bør følge gjeldende råd for bruk av personlig beskyttelsesutstyr»: Fjernet henvisning til avpublisert retningslinje om jevnlig testing og bruk av munnbind for ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er fullvaksinert, samt til generell anbefaling om bruk av munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.
- Kap 8 – Besøk – pasienter og beboere: I anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk» er det fjernet henvisning til anbefaling om bruk av munnbind i kontakt med helsetjenesten.
22. mars
- Kapittel 7.3 – Medikamentell behandling av covid-19: Publisert fire nye råd:
- Behandling med anakinra kan vurderes for voksne med lungebetennelse forårsaket av covid-19 som krever supplerende oksygen og med risiko for progresjon til alvorlig respirasjonssvikt.
- Behandling med remdesivir bør vurderes for voksne pasienter med positiv test for SARS-CoV-2 og svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, fortrinnsvis tidlig i sykdomsforløpet
- Behandling med remdesivir kan vurderes for pasienter over 12 år (≥ 40 kg) med lungebetennelse forårsaket av covid-19 som krever oksygenbehandling eller annen ikke-invasiv ventilasjon ved behandlingsstart, mens de fortrinnsvis er tidlig i forløpet
- Behandling med tocilizumab kan vurderes hos voksne med covid-19 som får systemiske kortikosteroider og trenger supplerende oksygen eller mekanisk ventilasjon
- Kapittel 9.9 – Fengselshelse: Anbefaling og kapittel ble avpublisert.
8. mars
- Kapittel 12.1 – personell, kompetanse og rekruttering: Fjernet tekst om mobilisering av helsefagstudenter med lisens til vaksinering, fordi ordningen ble avviklet 1. februar. Teksten er også fjernet fra kapittel 7.
2. mars
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 2 – Reise + Veiviser: Krav om attest på negativ test før avreise til Svalbard og krav om test etter ankomst til Svalbard har opphørt.
1. mars
- Kap 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: I anbefalingen «Kommunen og spesialisthelsetjenesten må ha økt oppmerksomhet på risiko ved utskrivning eller redusert tilbud» er det fjernet et avsnitt med henvisning til veilederen «Frivillige og tvungne smitteverntiltak» da den er avpublisert.
28. februar
- Kap 8 – Besøk – pasienter og beboere: Anbefalingen «Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i spesialisthelsetjenesten» er oppdatert.
25. februar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Retningslinjen for jevnlig testing og bruk av munnbind for ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er fullvaksinert avvikles fra og med 25. februar 2022.
- 1.1. TISK: Presisert at det er viktig at kommunene opprettholder testkapasitet ut april 2022.
- Kommunene skal tilby utskrift av koronasertifikat basert på test: Presisert at plikten gjelder både positiv og negativ test.
21. februar
- Kapittel 7.3 – Medikamentell behandling av covid-19: Publisert råd: Antatt seronegative pasienter fra 12 år med positiv test for SARS-CoV-2 og svært høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, uansett klinisk tilstand og vaksinasjonsstatus, bør vurderes for behandling med sotrovimab, fortrinnsvis tidlig i sykdomsforløpet.
16. februar
- Kapittel 12.1.9 – Akuttmedisinsk trening og førstehjelpstrening: Anbefalingene er oppdatert i tråd med endrede tiltak i samfunnet.
15. februar
- Kap 8 – Besøk – pasienter og beboere: I anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk» er det gjort justeringer i råd for å beskytte beboere som ikke er vaksinert.
- Kap 9.1 – Allmennlegetjenesten: Anbefalingene er oppdatert i tråd med endrede tiltak i samfunnet.
- Kap 9.3 – Sykehjem: Anbefalingene er oppdatert i tråd med at regler for avstand i samfunnet er fjernet, og pålagt isolasjon er erstattet med anbefaling om isolasjon.
- Kap 9.4 – Hjemmebaserte tjenester: I anbefalingen «Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien» er det fjernet omtale av isolasjon etter at regler for isolasjon er endret.
- Kap 9.7 – Tannhelsetjenesten: Oppdatert i tråd med endrede råd fra FHI.
- Kap 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet:
- Anbefalingene er oppdatert i tråd med endrede tiltak i samfunnet.
- Anbefalingen «Vurdering for og oppstart i LAR er behandlingstilbud som skal opprettholdes og prioriteres, både ved ordinær henvisning og i lavterskel-LAR ordninger/enheter» er avpublisert.
14. februar.
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Republisert anbefalingen om kommunenes plikt til å tilby utskrift av koronasertifikat basert på test.
- Kapittel 13 – Beredskapsplanlegging, pandemiberedskap og tilsyn: Teksten om kommunens covid-19- og influensaberedskap og tilsynsplikt er tilpasset pandemisituasjon etter lettelsene 12. februar 2022.
13. februar
-
Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
Fjernet anbefalingene «Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat» og «Kommunene skal tilby utskrift av koronasertifikat basert på test», da disse ikke er aktuelle. Kommunenes oppgaver og plikter i forbindelse med koronasertifikat er likevel ikke avviklet i forskriften. Se §19 og §19a.
12. februar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 2 – Reise + Karantenesjekken:
- Innreise:
- Resterende forskriftsfestede krav ved innreise oppheves.
- Særlige krav ved avreise til / ankomst på Svalbard gjelder fortsatt.
- Karantenesjekken er forenklet, og omdøpt til «Veiviser».
- TISK / symptomer / nærkontakt: Oppdatert med nye anbefalinger om testing, isolasjon etc.
- Innreise:
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Anbefalingen om 1 meters avstand er avviklet.
- Kravene til arrangementer, bl.a. om avstand er opphevet.
- Munnbindpåbudet er opphevet.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Omstrukturert og forenklet hele kapittelet.
- Avpublisert anbefaling om organiserte idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter.
- Avpublisert anbefalingen «Kommuner kan avtale at frivillige organisasjoner bidrar med levering til personer i hjemmeisolering».
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Alle anbefalingene er avpublisert, og det gjenstår kun enkle råd.
- Krav til smittevernfaglig forsvarlig drift for å kunne holde åpent oppheves for bowlinghaller, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, treningssentre, kjøpesentre, butikker, varemesser, midlertidige markeder, fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende. Anbefaling om hjemmekontor avvikles,
- Arbeidsgivere må selv vurdere behovet for å begrense smitten og gi retningslinjer for sine ansatte.
- Påbud om bruk av munnbind er opphevet.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning:
- Påbudet om smittevernfaglig forsvarlig drift i covid-19-forskriften oppheves. Det anbefales normal drift i henhold til overordnede smittevernanbefalinger til befolkningen.
- Kap 8 – Besøk – pasienter og beboere:
- I anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk» er det fjernet tekst om at besøk skal unngås når man er definert som nærkontakt eller i isolasjon.
4. februar
- Kapittel 2 – Karantenesjekken:
- Liten rettelse vedrørende unntak fra krav om test før avreise til Svalbard.
3. februar
- Kapittel 2 – Reise + Karantenesjekken: En "attest" (på norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller tysk) er et likeverdig dokumentasjonsalternativ som koronasertifikat for å få unntak fra kravet om test før ankomst (etter § 4a i covid-19-forskriften).
2. februar
- Kapittel 2 – Karantenesjekken:
- Oppdatert med lettelser i reglene om test før avreise til Svalbard.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med at kravet om registrering av deltakere på arrangementer er opphevet.
- Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Kjøpesentre, butikker, bingohaller, bibliotek, museer, varemesser, markeder og lignende har ikke lenger krav om å registrere kontaktopplysninger.
- Oppdatert med at treningssentre o.l. har fått fjernet krav om registrering av kontaktopplysninger, maksgrense på 20 personer på gruppetrening og minst 2 meter avstand ved høyintensiv aktivitet innendørs.
- Oppdatert med at serveringssteder ikke lenger har krav om sitteplasser for alle gjester.
1. februar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 2 – Reise + Karantenesjekken:
- Krav om smittekarantene eller daglig testing for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære er erstattet med anbefalinger om daglig testing.
- Anbefalinger om testing for øvrige nærkontakter er fjernet.
- Regler for isolasjonstid ved påvist covid-19 er endret.
- Krav om test ved ankomst til Norge opphører 1. februar kl. 23.00.
- Svalbard: Det blir lettelser i reglene om test før avreise til Svalbard (innholdet vil bli oppdatert når vi mottar forskriftsendring).
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Antallsbegrensningene for arrangementer og besøk i hjemmet er opphevet.
- Innført unntak fra avstandskravet når de som deltar sitter i faste, tilviste sitteplasser
- Anbefalingene om å redusere sosial kontakt er avpublisert.
- Kap 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Begrensningene på organiserte idretts- og fritidsaktiviteter er fjernet.
- Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende kan holde åpent hvis de drives smittevernfaglig forsvarlig.
- På serveringssteder oppheves krav om skjenkestopp kl. 23 og bordservering. Krav om registrering av gjester avvikles.
- Det er ikke lenger et krav om å legge til rette for hjemmekontor. Arbeidsgivere vurderer selv behovet for hjemmekontor på sin arbeidsplass.
- Kap 6 – Barnehager, skoler og utdanning:
- De nasjonale anbefalingene om tiltaksnivå i barnehager, skoler og voksenopplæring oppheves.
- Ved høyere utdanning bør full fysisk tilstedeværelse ved undervisningen tilstrebes. Avstandsanbefalingen på 1 meter kan fravikes ved undervisning.
- Anbefaling om jevnlig testing er avviklet.
31. januar
- Kap 14 – Prioritering i helsetjenesten: Revidert flere av underkapitlene.
- Kapitlene om bakgrunn, juridiske utgangspunkter og generelle råd til helsetjenesten er omstrukturert og oppdatert.
- I kapittelet om kommunal helse- og omsorgstjeneste er de fleste rådene oppdatert og inndelt i ulike beredskapsfaser (normalsituasjon, alvorlig kapasitetsbrist og kritisk kapasitetsbrist).
30. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- «Prioritering og bruk av selvtester i kommunen»: Råd om jevnlig testing ble avviklet 28. januar. Prioriteringsrekkefølgen for selvtester ved mangel på tester på kommunalt lager er oppdatert i tråd med brev sendt kommunene 28. januar: Endringer i bruk av hurtigtester og innrapportering av positive selvtester.
- (Lenke til brevet og pressemelding fra regjeringen ble lagt inn 28. januar i to anbefalinger: «Prioritering og bruk av selvtester i kommunen» og «Jevnlig testing for covid-19 i barnehager, skoler, høgskoler og universiteter»).
27. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak»: Lagt inn oppdatert tekst under overskrift: Tildeling og distribusjon av hurtigtester til landets kommuner.
26. januar
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Besøk i hjemmet: Lagt inn presisering om at personer som nylig har gjennomgått covid-19 skal regnes med i totalantallet.
25. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 2 – Reise + Karantenesjekken: Innholdet er oppdatert i forbindelse med endringer i covid-19-forskriften:
- Innreisekarantene: Krav om innreisekarantene opphører fra midnatt, natt til 26. januar 2022.
- På grunn av dette er karantenesjekken betydelig forenklet/omstrukturert. Kart som viser karantenepliktige land/områder er fjernet.
- Smittekarantene: Testing kan erstatte smittekarantene for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
- Innreisekarantene: Krav om innreisekarantene opphører fra midnatt, natt til 26. januar 2022.
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Prioritering og bruk av selvtester i kommunen: Oppdatert listen over hvilke grupper som bør prioriteres for selvtesting i mangelsituasjoner.
24. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Prioritering og bruk av selvtester: Oppdatert rutiner for bekreftende PCR-test og selvregistrering av positiv selvtest for covid-19.
- Ny anbefaling: «Kommunene vil fra 1. februar ha plikt til å tilby utskrift av koronasertifikat basert på test».
23. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Lagt inn informasjon om selvregistrering av positive selvtester i underkapittelet TISK.
21. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert fordi Sverige endrer innreisereglene og krav om test 21. januar.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med ny antallsbegrensninger for arrangementer og endrede krav til smittevernfaglig forsvarlig gjennomføring av arrangementene.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Mindre justeringer, tatt inn informasjon om at smittevernveilederne for barnehager og skoler er oppdatert.
18. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak»: Oppdatert med info om mulige endringer i TISK-strategien, som vil innebære betydelig økt bruk av selvtester (primært selvtester). Kommuner og statsforvalterne bes forberede seg, ved å blant annet bygge opp lagerkapasitet og opprette logistikk for utlevering av selvtester til innbyggerne.
17. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Anbefaling "Jevnlig testing for covid-19 i barnehager, skoler, høgskoler og universiteter" er utdypet med blant annet info om når kommunen bør innføre jevnlig testing, hvem bør testes, unntak og begrunnelse for anbefalingen.
- Kapittel 14.4 – Prioritering i helsetjenesten – Spesialisthelsetjeneste: Anbefaling «Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling)» har fått to nye kulepunkter om LAR og substitusjonslegemiddel.
14. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene, inkl. Karantenesjekken:
- Korrigert teksten om smittekarantene til husstandsmedlemmer og tilsvarende nære, i tråd med forskriftsteksten (§ 4i).
- Lagt inn hovedpunkter for gjennomføring av smittesporing framover.
- Lagt inn nytt innhold: Jevnlig testing av barn og unge.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Korrigert antall tillatte personer på utendørs arrangementer uten faste, tilviste sitteplasser. Oppdatert med flere detaljer fra forskriften om reglene for skjenking.
- Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- «Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng, bowlinghaller, fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende»: Det åpnes for gruppetrening for opptil 20 personer. Bowlinghaller kan holdes åpent med krav om bl.a. smittevernfaglig forsvarlig drift. Lagt til avsnitt om garderober.
- «Arbeidsgivere skal sørge for at at ansatte jobber hjemmefra:» Arbeidsgivere kan gjøre individuelle vurderinger for enkeltansatte som har behov for å være fysisk på jobb, av hensyn til den ansattes individuelle situasjon.
- Kap 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Fra 15. januar 2022 er ikke lenger tiltaksnivåene i skole/barnehage forskriftsfestet. Trafikklysmodell beholdes, kommunene vurderer selv lokal smittesituasjon og beslutter tiltaksnivå. Regjeringen anbefaler grønt nivå i vg skole og voksenopplæring, og gult nivå i barnehage og grunnskole. Det er ikke lenger forskriftsfestet krav til tilrettelegging for digital undervisning, og det anbefales å tilrettelegge for mer fysisk undervisning.
13. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene, inkl. Karantenesjekken:
- Smittekarantene for nærkontakter som ikke er husstandsmedlemmer eller tilsvarende nære den smittede oppheves torsdag 13. januar kl. 24.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med nye antallsbegrensninger for arrangementer. Endelig forskriftstekst er ikke klar, og det vil kunne komme flere justeringer. Dette gjelder f. eks. i listene over grupper som har unntak fra reglene om antall og avstand.
- Opphevet kravet om avstand for barn i barnehage og på barneskole og for voksne som arbeider med barn, unge og sårbare grupper.
- Oppdatert med anbefaling om ventilasjon/lufting og om å unngå håndhilsning.
- Oppdatert med justerte råd til personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp og uvaksinerte voksne.
- Kap 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Det åpnes for mer idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter for både barn og voksne, også innendørs.
- Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Kollektivtransport, taxi og innendørs stasjonsområder: Det innføres en generell anbefaling om å unngå bruk av kollektivtransport ved trengsel.
- Serveringssteder: Skjenkeforbudet fjernes, og det åpnes for skjenking av alkohol fram til kl. 23. Skjenking skal skje ved bordene.
12. januar
Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat: Lagt inn nytt avsnitt: Tilby utskrift fra koronasertifikat.
11. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak»: Satt inn rutiner for tildeling av hurtigtester, til henholdsvis kommuner og RHF-er (To PDF-dokumenter, hovedpunktene ble publisert 7. januar).
- «Prioritering og bruk av selvtester i kommunen»: Presisert at selvtester skal være romtempererte før de brukes. Satt inn: Vedtak om unntak fra gjeldende regelverk for medisinsk utstyr for ompakking av selvtester (5-pk) som deles ut i kommunene (Nadal).
10. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Karantenesjekken: Lagt inn info om levering/henting av barn i barnehage, skole og fritidsordning for personer som er unntatt fra karantene i arbeidstiden, men har karanteneplikt på fritiden.
7. januar
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): I anbefalingen "Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak" oppdaterte rutiner for bestillingen av hurtigtester for regionale helseforetak.
3. januar
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Fjernet setningen om at man i jule- og nyttårshøytiden kan ha besøk av inntil 20 personer én gang.
2021
30. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Karantenesjekken:
- Kapittel 1.1 – TISK: Lagt inn informasjon om tilbud om test til utlendinger som skal forlate Norge via Sverige, i tråd med brev sendt til landets kommuner 29. desember 2021.
- Prioritering og bruk av selvtester i kommunen: Oppdatert prioriteringslisten med informasjon om anbefalt prioritering ved mangel på selvtester til bruk ved skolestart, i tråd med brev sendt landets kommuner og statsforvaltere 29. desember 2021.
28. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Karantenesjekken: Lagt inn endringer som gjelder fra 1. januar:
- Dagens unntak fra smittekarantene for barn og unge under 18 år som ikke er i samme husstand eller tilsvarende nær den som er smittet, er utvidet til også å gjelde elever i videregående skole som har fylt 18 år.
- Nytt unntak fra smittekarantene for ansatte i barnehage og skole.
23. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Prioritering og bruk av selvtester i kommunene: Oppdatert prioriteringslisten i tråd med brev sendt landets kommuner og statsforvaltere 23. desember: Prioritering i bruk av covid-19-tester neste 3-4 uker.
- Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon: Oppdatert "System for utlevering av hurtigtester til landets kommuner". Andre mindre endringer.
22. desember
- Kapittel 2 – Reiser og Karantenesjekken:
- Fjernet egen landingsside for reisende fra sørlige Afrika. De særskilte innreisetiltakene som ble innført mot reisende fra åtte land i sørlige Afrika i slutten av november avvikles.
- Satt inn: Hvis du er i smittekarantene kan du unntaksvis bruke offentlig transport for å komme seg til egnet karantenested i Norge etter tillatelse fra kommunelegen. Personer over 12 år skal bruke munnbind.
- Kapittel 14 – Prioritering i helsetjenesten: Tre prioriteringsnotater/-råd er slått sammen til nytt kapittel 14 Prioritering i helsetjenesten. Innhold er flyttet over fra kap 13. Det er i hovedsak gjort en omstrukturering, og ingen større endringer. Revidering av prioriteringsrådene fortsetter i januar 2022. De tre notatene er:
- Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien (av 25.3.20)
- Prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester (av 28.4.20)
- Prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist (av 10.12.20)
21. desember
- Kapittel 1.1. – TISK og Karantenesjekken: Selvtest og antigen hurtigtest gjennomført av helsepersonell kan nå brukes for å teste seg ut av smittekarantene (i tillegg til PCR-test som tidligere).
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Presisering ved arrangement utendørs: Grupper med inntil 100 personer kan skiftes ut i løpet av arrangementet. Gruppene holdes adskilt slik at de ikke kommer i kontakt med hverandre.
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: Lagt til ny informasjon om midlertidig ordning: Helsefagstudenter med lisens til vaksinering kan bistå kommunene i vaksinasjonsarbeidet.
17. desember
- Kapittel 1.1. – TISK:
- Positiv selvtest bør bekreftes med PCR-test (fjernet at positiv antigen hurtigtest bør bekreftes med PCR).
- Satt inn karanteneregler for husstandsmedlemmer i smittekarantene som ikke kan holde tilstrekkelig avstand til den smittede.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Treningssentre og lignende kan tilby gruppetrening utendørs for inntil 20 personer, med minst 1 meters avstand.
- Kapittel 9.9. Fengselshelse: Revidert råd til helse- og omsorgstjenesten i fengsel.
16. desember
- Kapittel 7 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Lagt inn nytt underkapittel «Medikamentell behandling av covid-19».
15. desember
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Endrede anbefalinger for organiserte idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter, med begrensninger i aktiviteter, særlig for voksne.
- Fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende skal holde stengt fra 15. desember og inntil videre.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Fornøyelsesparker, lekeland, spillehaller og lignende skal holde stengt fra 15. desember og inntil videre.
- Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende kan ikke tilby bl.a. gruppetimer.
- Det er innført skjenkestopp på serveringssteder
- Alle som kan ha hjemmekontor, skal ha hjemmekontor.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Det er fra 16. desember innført nasjonalt gult nivå i barnehager og på barne- og ungdomsskoler, og nasjonalt rødt nivå på videregående skoler og voksenopplæring.
14. desember
- Kapittel 1.1. TISK og Karantenesjekken: Oppdatert med regler for smittekarantene og isolasjon som gjelder fra 15. desember.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Oppdatert med regler for arrangementer som gjelder fra 15. desember.
- Kapittel 12.1.9 – Akuttmedisinsk trening og førstehjelpstrening: Det anbefales inntil videre å ikke gjennomføre munn-til-munn-behandling og munn-til-maske-ventilasjoner.
13. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene, Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand, Kap 4 – Idrett, kultur og frivillighet, Kap 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport, Kap 6 – Barnehager, skoler og utdanning, Kap 7.2. Smittevernutstyr og munnbind.
Regjeringen innfører nye nasjonale smitteverntiltak fra 15. desember, og det er lagt til foreløpig informasjon om tiltakene.
11. desember
- Kapittel 1.1 – TISK: Samfunnskritisk personell som er øvrig nærkontakt til en person med mistenkt eller påvist omikronsmitte, slipper smittekarantene i arbeidstiden hvis de tester negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres. (Endring i covid-19-forskriften § 6e natt til 11. desember).
10. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon»: Oppdatert innhold om system for utlevering av selvtester til landets kommuner.
9. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon»: Oppdatert innhold om system for utlevering av selvtester til landets kommuner.
- Kapittel 1.1 – TISK: Tiltak ved andre varianter enn omikron > Isolasjonsplikt: Presisert reglene etter endring i covid-19-forskriften i § 7 og § 4f.
- «Prioritering og bruk av selvtester i kommunene»: Lagt inn informasjon om vedtak om unntak fra gjeldende regelverk for medisinsk utstyr for ompakking av selvtester (5-pk) som deles ut i kommunene.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Lagt inn anbefaling om «Utendørs arrangementer».
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Republisert tidligere avpubliserte anbefalinger og tilpasset til nye tiltak fra 9. desember, om
- organiserte idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter
- arrangementer
- virksomheter som butikker, markeder, treningssentre, bingo mv.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Republisert tidligere avpubliserte anbefalinger og tilpasset til nye tiltak fra 9. desember om:
- virksomheter som butikker, markeder, treningssentre, bingo mv.
- serveringssteder
- arbeidsgivere og hjemmekontor
- kollektivtransport
- helsevirksomheter med én-til-én kontakt
- virksomheter med én-til-én-kontakt som frisør, hudpleie mv.
- Kap 6 – Barnehager, skoler og utdanning:
- Krav om smittevernfaglig forsvarlig drift fra 13. desember. Grønt nivå i trafikklysmodellen blir gjeninnført i skoler og barnehage.
- Anbefalinger om kontaktreduserende tiltak på universiteter, høyskoler og fagskoler.
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr og munnbind: Oppdatert med nasjonalt påbud om munnbind, som gjelder fra 9. desember.
- Kapittel 9.3 – Sykehjem: Slått sammen tre anbefalinger til én, og oppdatert i henhold til endret smittesituasjon.
8. desember
- Kapittel 1.1 – TISK: Oppdatert med krav om smittekarantene også for øvrige nærkontakter til en smittet person hvor det er mistanke om omikron, som gjelder fra 9. desember. Ryddet i øvrig innhold.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Publisert nytt innhold i tråd med nye anbefalinger og regler som gjelder fra midnatt, natt til 9. desember:
- Reduser antall nærkontakter, men ikke isoler deg.
- Alle bør holde avstand på minst én meter til andre personer.
- Ikke ha flere en 10 gjester på besøk.
- Innendørs arrangementer og tilsvarende sammenkomster i privat regi: Antall, krav til gjennomføring m.m.
7. desember
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Mindre justeringer tilpasset endret smittesituasjon.
- Kapittel 9.8 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Oppdatert i henhold til endret smittesituasjon.
6. desember
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Mindre justeringer og tilpasning til endret smittesituasjon.
- Kapittel 9.2 – Legevakt: Republisert anbefaling om at legevaktsentralene og legevaktene bør følge faglige råd for vurdering og håndtering av covid-19.
- Kapittel 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Republisert de anbefalingene som ble avpublisert 28. september, kun mindre justeringer i teksten.
2. desember
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK)
- «Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat»: Lagt inn oppdatert informasjon om personvern rundt bruk av koronasertifikat.
- «Selvtester og antigen hurtigtester: Informasjon om distribusjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak»: Lagt inn informasjon om nytt system for utlevering av selvtester fra 2. desember.
- Kapittel 1.1. TISK: Fjernet innhold som ble utdatert ved innføring av nye karanteneregler 1. desember.
- Kapittel 2 – Reise, inkludert Karantenesjekken:
- Det blir strengere tiltak på grensen pga. omikronvarianten. Krav om testing etter ankomst til Norge utvides til å gjelde alle uavhengig av vaksinasjonsstatus fra 3. desember.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Lagt inn lenke til statlige regionale tiltak for arrangementer i kommuner med utbrudd av omikronvarianten.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Det er anbefalt at arbeidsplasser der hjemmekontor er mulig uten at det går ut over viktige og nødvendige tjenester, sørger for at ansatte jobber hjemmefra hele eller deler av uken.
- Det er innført regionale smitteverntiltak i flere kommuner når det gjelder munnbind, hjemmekontor, arrangementer og serveringssteder.
- Kapittel 11 – Rehabilitering: Endret navn fra «Rehabilitering etter covid-19» til «Senfølger og rehabilitering etter covid-19». Rehabiliteringskapittelet er revidert, og det er lagt inn et nytt kapittel «Senfølger etter covid-19» som viser til senfølger-informasjon på helsenorge.no.
- Kapittel 13 – Kommunens covid-19- og influensaberedskap:
- Lagt inn lenke til statlige regionale tiltak for kommuner med utbrudd av omikronvarianten.
- Tydeliggjort hvilke prioriteringsnotater som fortsatt er gjeldende.
30. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) + Kapittel 2 – Reise, inkludert Karantenesjekken:
- Oppdatert med nye regler for karantene og isolering som gjelder fra 1. desember.
- Oppdatert med tiltak ved mistenkte tilfeller av omikronvarianten i Norge.
- Oppdatert med at reisende fra det sørlige Afrika (Botswana, Eswatini, Lesotho, Malawi, Mosambik, Namibia, Sør Afrika og Zimbabwe) har strengere tiltak i forbindelse med innreise til Norge
- Anbefalingen «Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat»: Oppdaterte veiledninger til bruk av koronasertifikat.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Kommuner med økende smitte og høy belastning i helsetjenesten er bedt om å vurdere økt brukt av hjemmekontor.
- Munnbind anbefales på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand.
- Kapittel 7 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: To nye anbefalinger: «Munnbind anbefales på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand» og «Munnbind anbefales i kontakt med helse- og omsorgstjenesten».
26. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) + Kapittel 2 – Reise, inkludert Karantenesjekken: Oppdatert med nye regler for innreise til Norge som gjelder fra 25. november kl. 24.00.
24. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK):
- Lagt inn oppdaterte veiledningsdokumenter for kontroll av koronasertifikat i anbefalingen «Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat».
- Ny anbefaling: «Jevnlig testing og bruk av munnbind for ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er fullvaksinert» (omtalt som covid-19-retningslinje i brev til kommuner, RHFer og andre leverandører av helse- og omsorgstjenester).
- Kapittel 7.2 –Smittevernutstyr + Kapittel 9.7 – Tannhelsetjenesten: Lagt til henvisning til ny anbefaling om testing og bruk av munnbind for ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er fullvaksinert.
22. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Opprettet anbefaling «Kommuner med smitteverntiltak kan ta i bruk koronasertifikat». Denne anbefalingen inneholder også veiledning til kommuner og arrangører om hvordan koronasertifikat kan testes. Oppdatert anbefalingen «Informasjon til kommunene om testing til koronasertifikat» som følge av endringene for koronasertifikat.
19. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) + Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand + Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet + Kapittel 5 – Næringsliv: Kommuner som vedtar kommunale smitteverntiltak for virksomheter og arrangementer etter smittevernloven, kan i forskrift gi regler om bruk av koronasertifikat for virksomheter og arrangementer der alle besøkende over 16 år kan fremvise koronasertifikat ved inngangen.
18. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Oppdatert "Prioritering av selvtester" (som konsekvens av endring i plikt og anbefaling om testing for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære).
17. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK) – Kap. 1.1. TISK:
- Endret kapitteltittel til «1.1. TISK» (tidligere «1.1. Nedjustert TISK i normal hverdag med økt beredskap».
- Korrigert informasjonen om hvem som har plikt vs anbefaling om å teste seg, da informasjonen om "delvaksinerte" var upresis.
- Fjernet anbefaling som gjaldt frem til 17. november.
16. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Kapittel 1.1 «Nedjustert TISK i normal hverdag med økt beredskap» er oppdatert med informasjon om testplikt for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære som er uvaksinerte eller ikke har gjennomgått covid-19. Testplikten gjelder fra 17. november. Forenklet øvrig innhold noe.
12. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Kapittel 1.1 «Nedjustert TISK i normal hverdag med økt beredskap» er oppdatert med anbefaling om testing for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære som er fullvaksinerte, delvaksinerte eller har gjennomgått covid-19 siste 12 måneder.
5. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Oppdatert:
- Distribusjon av selvtester og antigen hurtigtester (oppdatert status for levering)
- Prioritering og bruk av selvtester i kommunen (lagt inn "Selvtester til bruk i helse- og omsorgssektoren" og gjort mindre endringer).
- Informasjon til kommunene om testing til koronasertifikat (fjernet informasjon om testing til koronasertifikat ved private aktører og refusjon).
- Testing til koronasertifikat ved private aktører (slettet).
2. november
- Kapittel 13.2. Kommunens covid-19- og influensaberedskap: Tekst endret i tråd med oppdatert kommunelegehåndbok fra FHI og nytt rundskriv I-6/2021 om kommunale smitteverntiltak fra HOD.
1. november
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Kapittel 1.1 «Nedjustert TISK i normal hverdag med økt beredskap» er oppdatert med lenke til rundskriv I-6/2021 om kommunale smitteverntiltak.
14. oktober
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Lagt til anbefaling med veiledning om prioritering og bruk av selvtester i kommunen. Kapittel 1.1 «Nedjustert TISK i normal hverdag med økt beredskap» er også endret som følge av denne veiledningen.
13. oktober
- Kapittel 9.3 – Sykehjem: Avpublisert anbefalingen «Alle sykehjem bør ha en plan for håndtering av dødsfall under pandemien».
- Kapittel 12.1.1 – 12.1.8: De ulike kurs- og opplæringsressursene er gjennomgått ifm. "normal hverdag med økt beredskap". Mindre endringer i innholdet samt avpublisert "Webinarer vaksinasjon og vaksinasjonsutstyr".
11. oktober
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: «Arbeidsgivere bør skjerme ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er gravide eller i risikogrupper» er forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
7. oktober
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Informasjon til kommunene om testing til koronasertifikat er oppdatert, bl.a. med informasjon om at den nasjonale kontrollsiden i koronasertifikatet skjules fra 7. oktober samt informasjon om at ordningen med private testtilbydere opphører 1. november 2021.
- Kapittel 9.7 – Tannhelsetjenesten: Lagt inn lenke til Folkehelseinstituttets råd til tannhelsetjenesten ved normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 13 - Beredskapsplanlegging, pandemiberedskap, prioritering og tilsyn: Nytt kapittelnavn, avpublisert utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
6. oktober
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Ordningen med testing til koronasertifikat ved private aktører opphører 1. november 2021. Innhold rettet mot private aktører er oppdatert.
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Lagt inn lenke til Folkehelseinstituttets råd til primærhelsetjenesten ved normal hverdag med økt beredskap – legekontor og legevakt i anbefaling om fastlegekontor.
5. oktober
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert informasjon om distribusjon av selvtester.
1. oktober
- Kapittel 7.3 – Legemidler og medisinsk utstyr: Avpublisert anbefalingen om bruk av antibiotika under pandemien.
- Kapittel 9 – Kommunale helse- og omsorgstjenester: Lagt til boks med informasjon om hvilke råd som gjelder for helsevirksomheter med én-til-én-kontakt.
- Kapittel 9.2 – Legevakt: Avpublisert utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering:
- Oppdatert "Akuttmedisinsk trening og førstehjelpstrening" etter overgangen til normal hverdag med økt beredskap.
- Avpublisert "Arbeidsrettslige spørsmål og svar for helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra i helsesektoren".
- Avpublisert "Turnusfysioterapeuter kan få godkjent inntil 8 ukers fravær på grunn av covid-19".
- Informasjon om lisens til helsefaglige studenter er oppdatert med ny tittel og en del tekst er fjernet.
30. september
- Kapittel 7.1 – Vaksinering og vaksineutstyr i vaksinasjonsprogrammet: Oppdatert de tre øverste anbefalingene med hva som gjelder etter overgangen til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr: Avpublisert anbefalingene om håndtering av døde. Begravelsesbyråer skal nå gå tilbake til sine vanlige smittevernrutiner slik praksis var før pandemien.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Slått sammen fra to til én og oppdatert anbefaling som gjelder spesialisthelsetjenesten i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 9.8 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Avpublisert utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
29. september
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr: Avpublisert fire utdaterte anbefalinger. Oppdatert lenker i resterende anbefalinger.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Avpublisert flere utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert anbefalinger som gjelder kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Avpublisert flere utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 9.3 – Sykehjem: Forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
28. september
- Kapittel 9.4 – Hjemmebaserte tjenester: Avpublisert utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
- Kapittel 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Avpublisert flere utdaterte anbefalinger, samt forenklet og oppdatert i tråd med overgang til normal hverdag med økt beredskap.
27. september
- Kapittel 9.7 – Tannhelsetjenesten: Det er gjort endringer i tråd med overgang til en normal hverdag, med lenker til råd for ulike helsetjenester på fhi.no. Anbefalinger inneholder fortsatt råd om pasientbehandling og råd om prioriteringer ved økt smitterisiko.
25. september
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Ytterligere justeringer i teksten om nedjustert TISK.
- Fjernet utdatert innhold og restrukturert kapittelet.
- Befolkningsrettet informasjon er erstattet av lenke til helsenorge.no eller Karantenesjekken.
- Innholdet vil bli ytterligere oppdatert og kvalitetssikret fra mandag 27. september.
- Kapittel 2 – Reise, inkl. karantenesjekken:
- Omfattende endringer som følge av lettelser i innreisetiltak (fase 1) ifm. "En normal hverdag med økt beredskap". Lettelsene gjelder fra 25. september kl. 16.
24. september
- Kapittel 1 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Innholdet i nedjustert TISK er endret som følge av at normal hverdag med økt beredskap innføres 25. september.
- Kapittel 3 - Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand + Kapittel 4 - Idrett, kultur og frivillighet + Kapittel 5 - Næringsliv:
- Avpublisert alle anbefalinger. Lagt inn generell tekst om hvilke råd som gjelder i normal hverdag med økt beredskap.
- Smittevernveiledere:
- Avpublisert smittevernveilederne for hjemmekontor, idrett, kollektivtransport, luftfart, helsevirksomheter 1-1-kontakt, virksomheter med 1-1-kontakt.
20. september
- Kapittel 1.2 – Testing + Kapittel 1.5 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Barn under 16 år unntas fra registreringsplikt i innreiseregistreringssystemet (trådte i kraft 18/9).
- Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell.
- Oppdatert EUs tredjelandsliste.
17. september
- Nytt kapittel 1.1 – Nedjustert TISK:
- Det er besluttet at nedjustert TISK skal innføres i alle kommuner fra 27. september 2021. Dette kapitlet beskriver hvilke endringer det medfører.
- Tidligere kapittelhenvisninger i kapittel 1 i Endringsloggen viser til tidligere kapittelstruktur.
- Kapittel 1.1 – Testing: Lagt til informasjon i ny anbefaling om bruk av selvtester.
16. september
- Kapittel 1.1 - Testing: Teksten "Bestille antigen hurtigtester: Informasjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak" er oppdatert. Ny informasjon om at det for tiden ikke er mulig å bestille hurtigtester, endret leveringsdato og -informasjon, nytt avsnitt for kommuner med grensestasjoner og omskrevet avsnitt om tilgang på antigen hurtigtester.
15. september
- Kapittel 9.7 – Tannhelsetjenesten: Teksten er forenklet, og fem anbefalinger er samlet i én. Anbefaling om e-konsultasjoner fjernes. Beredskapsklinikker avvikles i denne omgang. Behandling av smittede / mistenkt smittede pasienter bør skje på slutten av dagen på tannklinikken de hører til – offentlig eller privat, i tråd med FHIs smittevernrutiner.
13. september
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell.
- Presisert at barn som kun har fått én vaksinedose har andre regler enn fullvaksinerte ifm. innreise til Norge.
7. september
- Kapittel 12 – Personell, kompetanse og rekruttering: "Kommuner og helseforetak kan få hjelp til å rekruttere helsepersonell" er oppdatert med informasjon om at det er kommunen som inngår avtale og ansetter innsatspersonellet, og at kommunen må avklare og dekke kostnader knyttet til lønn, og eventuelt opphold og reise.
3. september
Kapittel 1.1 – Testing + Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser: Oppdatert med at koronasertifikat fra Skottland nå godkjennes av norske myndigheter.
2. september
- Kapittel 3 - Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med nye antallsbegrensninger for arrangementer der det benyttes koronasertifikat. F.o.m. lørdag 4. september blir det tillatt med 5000 personer innendørs og 10 000 personer utendørs.
- Oppdatert med flere private testtilbydere som kan benyttes til testing på arrangementer med koronasertifikat.
31. august
- Kapittel 1.1 – Testing: Testing kan erstatte smittekarantene for barn og unge: Anbefalte testregimer: Testregimet "Testing etter eksponering" er oppdatert.
30. august
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell.
28. august
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken:
- Personer som har gjennomgått covid-19-sykdom i Norge, får nå unntak fra smittekarantene i 12 måneder (mot seks måneder tidligere).
- «Utøvere og støtteapparat i internasjonale idrettskonkurranser» er oppdatert med lenke til nytt vedlegg E i covid-19-forskriften som lister opp alle idrettsarrangementer der utenlandske utøvere og støtteapparat har unntak for innreisekarantene gjennom testing.
27. august
- Kapittel 1.1 – Testing: Oppdatert med anbefaling om nytt testregime (jevnlig testing) som mulig erstatning for smittekarantene. Ryddet i øvrig innhold.
24. august
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Personer som evakueres fra Afghanistan skal ikke betale egenandel for opphold på karantenehotell.
23. august
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Oppdatert EUs tredjelandsliste.
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Oppdatert informasjonen om karantene i kjøretøyet for yrkessjåfører.
18. august
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Oppdatert konkurranseoversikten med "Toppidrettsveka" under unntaket for innreisekarantene for utenlandske toppidrettsutøvere og nødvendig støttepersonell.
- Kapittel Testing, 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser: Oppdatert med at du med koronasertifikat også fra England/Wales/Nord-Irland med QR-kode som kan verifiseres av norske myndigheter kan slippe innreisekarantene.
16. august
- Kapittel 1.1 – Testing, 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Nytt unntak for krav om attest på negativ test for barn opp til 18 år som krysser grensen ifm. avtalt/fastsatt samvær mellom foreldre og barn eller delt bosted for barn (etter § 6d, første ledd)
- Lettelser i innreisekarantene for elever i grunnskolen som dagpendler, og for barn som krysser grensen ifm. avtalt/fastsatt samvær eller delt bosted.
15. august
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Ryddet og omstrukturert teksten om smittekarantene. Lagt til informasjon om at testing i noen tilfeller kan erstatte smittekarantene for barn og unge.
- Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell og EUs tredjelandsliste.
13. august
- Kapittel 1.1 – Testing: Anbefalingen «Testing kan i noen tilfeller erstatte smittekarantene for barn og unge» er oppdatert med info om overgangsperioden for dem som er i smittekarantene når ordningen trer i kraft 16. aug.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Studenter får unntak fra avstandskrav i undervisningen.
11. august
- Kapittel 1.1 – Testing: Anbefalingen «Testing kan i noen tilfeller erstatte smittekarantene for barn og unge» har fått flere presiseringer og mer praktisk veiledning til kommunene, bl.a. om antigen hurtigtester, fremre nese som prøvetakingssted, når unntaket bør brukes m.m.
9. august
- Kapittel 1.1 – Testing: Ny anbefaling om gjennomføring av testing som erstatning for smittekarantene for barn og unge.
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 - Reiser: Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell og EUs tredjelandsliste.
2. august
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 - Reiser: Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell og EUs tredjelandsliste.
- Kapittel 1.4 - Karantenesjekken: Presisert at "Passasjerferger som seiler fra et grønt land til et land med karanteneplikt uten å ta om bord nye passasjerer, regnes ikke som offentlig transport."
- Kapittel 3 - Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Definisjonene av "arrangementer" og "private sammenkomster" er endret.
- Kapittel 4 - Idrett, kultur og frivillighet: Anbefalingen "Organiserte idretts-, kultur- og fritidsaktiviteter kan gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalinger": Setningen "Barn og unge under 20 år kan delta som utøvere i konkurranser på tvers av regioner/kretser (nasjonalt), uten å måtte holde 1 meter avstand" endret til "Både barn og voksne kan delta som utøvere i konkurranser på tvers av regioner/kretser (nasjonalt), uten å måtte holde 1 meter avstand."
25. juli
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 - Reiser: Oppdatert oversikt over land/områder hvor deler av karanteneperioden må gjennomføres på karantenehotell og EUs tredjelandsliste.
24. juli
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Oppdatert konkurranseoversikten under unntaket for innreisekarantene for utenlandske toppidrettsutøvere og nødvendig støttepersonell.
13. juli
- Kapittel 5 - Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: "Kystcruise på Svalbard og langs norskekysten": Innhold erstattet med en lenke til pressemelding fra regjeringen.no, fordi de nasjonale smittevernveilederne for ekspedisjonscruise på og rundt Svalbard og for kystcruise langs norskekysten er avviklet.
12. juli
- Kapittel 1.1 – Testing:
- "Informasjon til kommuner: Private tilbydere kan etablere testing til koronasertifikat med refusjon fra staten" byttet navn til "Informasjon til kommunene om testing til koronasertifikat".
- Oppdatert tekst i "Informasjon til kommunene om testing til koronasertifikat" og "Private tilbydere kan tilby testing til koronasertifikat med refusjon fra staten".
9. juli
- Kapittel 1.1 – Testing: Oppdatert tekstene "Informasjon til kommuner: Private tilbydere kan etablere testing til koronasertifikat med refusjon fra staten" og "Private tilbydere kan tilby testing til koronasertifikat med refusjon fra staten": Testing til koronasertifikat kan også benyttes til innenlandsreiser og utenlandsreiser.
8. juli
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Personer som ankommer Norge fra et grønt område, gjennom et rødt område (§ 6a første ledd bokstav a), må nå teste seg på grensen.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand, Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet og Kapittel 5 – Næringsliv:
- Antall tillatte deltakere på offentlige arrangementer der det benyttes koronasertifikat og adgangstest er økt i tråd med justeringer i trinn 3 av gjenåpningsplanen.
- Ikke lenger krav om innslipps-stopp kl. 24 for arrangementer der det benyttes koronasertifikat og test ved adgang.
7. juli
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Oppdatert konkurranseoversikten under unntaket for innreisekarantene for utenlandske toppidrettsutøvere og nødvendig støttepersonell.
- Kapittel 2 – Reiser: Rådet "Utenlandsreiser frarådes. Innenlandsreiser kan gjennomføres" er endret til "Reiseråd for utenlandsreiser og innenlandsreiser", og avsnittet om utenlandsreiser i dette rådet er endret.
- Kapittel 5 – Næringsliv:
- Rådet "Kystcruise på Svalbard og langs norskekysten" er oppdatert. Los kan gå om bord uten å være beskyttet, men skal bruke munnbind og holde avstand.
5. juli
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Oppdatert etter endringer i innreise- og karanteneregler fra 5. juli (regjeringen.no).
- Flere personer har rett til innreise.
- Store deler av Europa er nå grønt, og flere reisende slipper innreisekarantene.
- Reisende fra Storbritannia og utvalgte land fra EUs tredjelandsliste må ikke tilbringe karantenetiden på karantenehotell.
- Flere grupper arbeidsreisende er unntatt krav om karantenehotell (polititjenestepersonell, § 6l og § 6n).
- Oppdatert flere steder etter endringer i trinn 3 av gjenåpningsplanen (regjeringen.no):
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Fra natt til torsdag 8. juli økes antallet på offentlige arrangement der det benyttes koronasertifikat og adgangstest.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Fra natt til torsdag 8. juli gjelder ikke lenger krav om innslipps-stopp kl. 24 for arrangement der det benyttes koronasertifikat og adgangstest.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Barnehager, SFO og skoler i områder med mye smitte bør forberede gult nivå.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Arrangør har ansvar for å ha utskriftsmuligheter for koronasertifikat.
2. juli
- Kapittel 9.3 – Sykehjem: Presiseringer rundt dem med bare én vaksinedose og hvem som bør testes ved bekreftet smitte i avdelingen.
1. juli
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Ordningen med ventekarantene for personer som deler bolig med en i smittekarantene ble avviklet 1. juli.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: I veileder for virksomheter med én-til-én-kontakt som frisører, kroppspleie mv: Språklige justeringer. Råd om servering av mat/drikke og fjerning av aviser, ukeblader o.l. i lokalene er tatt ut.
30. juni
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Unntak fra innreisekarantene for mannskap på passasjerskip i fast rute ved testing (jf. covid-19-forskriften § 6c)
25. juni
- Kapittel 1.1 – Testing: Kommuner som utfører jevnlig massetesting til prioriterte grupper får kostnadskompensasjon
- Kapittel 2 – Reiser:
- Oppdatering i anbefalingen om reiser til Svalbard.
- Flere får unntak fra krav om å fremvise negativt testsvar før avreise til Svalbard, og alle kan teste seg gratis før avreise.
- Fjernet avsnitt om dokumentasjon på bostedsbevis.
- Reglene for innreiseregistreringsskjema, attest på negativ test og test på grensen er slått sammen til en tekst.
- Oppdatering i anbefalingen om reiser til Svalbard.
24. juni
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Innreise-/karantenereglene for de som er fullvaksinert / har gjennomgått covid-19 er utvidet til å også gjelde de som har EU Digital COVID Certificate.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk som må gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd» har fått presisering i tekst som følge av lavere smitterisiko i tråd med økt vaksinestatus i befolkningen.
23. juni
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Oppdatert anbefaling om skipscruise til Svalbard og langs norskekysten med lettelsene i trinn 3 av gjenåpningen.
- Fjernet formulering om at arrangementer på kjøpesentre og butikker bør unngås.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Lagt til at grønt nivå er utgangspunkt for høstens skolestart. Forenklet tittel noe.
- Kapittel 9.4 – Hjemmebaserte tjenester: Flere anbefalinger er forenklet og tilpasset en situasjon der etter hvert stadig flere tjenestemottakere, pårørende og tjenesteytere er vaksinert.
22. juni
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Slått sammen anbefalingene om organiserte idrettsaktiviteter og andre kultur- og fritidsaktiviteter.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Slått sammen regler for alkoholservering og anbefaling for serveringssteder og utesteder
20. juni
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken:
- Oppdatert med unntak for flere grupper utøvere i internasjonale idrettskonkurranser.
- Oppdatert med at alle som ankommer Norge, ikke bare de som har vært i karantenepliktige land, må nå teste seg på grensen og fylle ut skjema for innreiseregistrering (med mindre de er har unntak fra kravet).
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med nye antallsbegrensninger for private sammenkomster og offentlige arrangement.
- Oppdatert med informasjon om hvordan arrangører kan bruke koronasertifikat til å øke antall deltakere/publikum på et arrangement.
- Splittet anbefalingen med offentlige arrangementer og private sammenkomster i to anbefalinger.
- Oppdatert med at beskyttede personer ikke har antallsbegrensninger ved besøk i hus, leilighet, hage eller uteplass.
- Endret anbefalingen om å begrense sosial kontakt til å gjelde de som ikke er beskyttet.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet
- Oppdatert med nye antallsbegrensninger for offentlige arrangementer.
- Oppdatert med lettelser i reglene for idretts-, kultur og fritidsaktiviteter, inkludert unntak fra 1-metersregelen for breddeidretten.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Oppdatert med nye antallsbegrensninger for offentlige arrangementer.
- Fjernet kravet om nasjonal skjenkestopp kl. 24.00.
19. juni
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 - Reiser:
Innholdet er oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften:- Innreise-/karantenereglene for de som er fullvaksinert / har gjennomgått covid-19 er utvidet til å gjelde de som har norsk/svensk/dansk koronasertifikat. For denne gruppen fjernes krav til test på grensen og krav om innreiseregistrering.
- Det er lettelser i reglene for hvem som må på karantenehotell.
- Reisende fra EØS, Sveits og Storbritannia skal ikke på karantenehotell.
- For reisende fra Storbritannia endres reglene 20. juni kl. 24.00, og de må da på karantenehotell.
- Reisende fra utenfor EØS, Sveits og Storbritannia skal fortsatt på karantenehotell, men kan teste seg ut av karantenehotell tidligst tre døgn (istedenfor syv døgn) etter innreise.
- Reisende fra EØS, Sveits og Storbritannia skal ikke på karantenehotell.
18. juni
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Endret i henhold til nye anbefalinger for trinn 3 av gjenåpningen. Lenket til forskriftsendringene som trer i kraft 20. juni.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Endret i henhold til nye anbefalinger om idretts- og fritidsaktiviteter for trinn 3 av gjenåpningen. Lenket til forskriftsendringene som trer i kraft 20. juni.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Lagt inn nye anbefalinger for arbeidsliv og hjemmekontor i trinn 3 av gjenåpningen.
17. juni
- Kapittel 1.1. – Testing:
- Ny anbefaling: Private tilbydere kan tilby testing til koronasertifikat med refusjon fra staten.
- Ny anbefaling: Informasjon til kommuner: Private tilbydere kan etablere testing til koronasertifikat med refusjon fra staten.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Ny anbefaling: Arrangører av større arrangementer kan inngå avtale med en privat testtilbyder om testing til koronasertifikat.
16. juni
- Kapittel 9.5. Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester:
- Tydeliggjort virksomhetens ansvar for rutiner for å kartlegge og følge opp personer som har behov for oppfølging som følge av sosial isolasjon. Gitt eksempler på tiltak som kan gjennomføres i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt råd om aktuelle selvhjelpsverktøy på Helsenorge.
- Gitt råd om å prioritere personer som er sosialt isolerte i takt med at et økende antall mottakere av helse- og omsorgstjenester er beskyttet mot smitte.
11. juni
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 - Reiser: Innholdet er oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften:
- Fullvaksinerte og personer som har gjennomgått covid-19 de siste seks månedene får nå fritak fra innreisekarantene. Forutsetning er fremvisning av et norsk koronasertifikat. Begge disse gruppene er også unntatt fra krav om attest på negativ test.
- Personer som har fått 1. vaksinedose med varighet fra 3 til 15 uker etter vaksineringen eller er under 18 år kan avslutte karantenen hvis de tester negativt på en PCR-test tatt tidligst tre døgn etter innreise. De må kunne dokumentere at de har fått 1. vaksinedose ved fremvisning av et norsk koronasertifikat.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Tre anbefalinger for frivillige organisasjoner er slått sammen til én og omstrukturert noe, samt lagt til lenke til smittevernveiledere for kultur-, idrett- og frivillighetsfeltet.
9. juni
- Kapittel 7.4 – Koronavaksine utenfor vaksinasjonsprogrammet (Janssen): Lagt til nytt kapittel med veiledning til helsepersonell om ordningen.
8. juni
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Anbefaling om arrangementer: Tydeliggjort hvilke regler som gjelder for beskyttede. Fjernet informasjon om regionale tiltak, da dette nå angår veldig få. Lagt inn lenke til råd om avslutninger i barnehage og skole. Omstrukturert teksten.
- Anbefaling om besøk i hjemmet: Tydeliggjort hvilke regler som gjelder for beskyttede. Fjernet informasjon om regionale tiltak, da dette nå angår veldig få. Omstrukturert teksten.
7. juni
- Kapittel 10 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Ny anbefaling «Utprøvende behandling med vanedannende legemidler kan vurderes for å redusere abstinenser eller craving/sug hos personer med rusmiddelavhengighet under karantene eller isolering».
4. juni
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken, Kapittel 2 – Reiser:
- Personer som er beskyttet og barn under 12 år vil ved negativ test tatt tre døgn etter ankomst kunne gå ut av innreisekarantene. Beskyttede må kunne dokumentere at de er beskyttet gjennom pålogging på helsenorge.no. (§ 4c nytt tredje ledd i covid-19-forskriften).
- Du kan få fritak fra opphold på karantenehotell fordi det foreligger sterke velferdshensyn eller andre tungtveiende grunner til at du ikke kan oppholde deg på karantenehotell. Du må søke UDI om unntak fra opphold på karantenehotell hvis du reiser inn til Norge fra og med 4. juni.
- Reisende fra flere land kan nå tilbringe karantene i eget hjem etter endret smittesituasjon i Europa og endring av covid-19-forskriften Vedlegg C.
3. juni
- Kapittel 1.1 - Testing, Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken, Kapittel 2 – Reiser: Innholdet er oppdatert mange steder i både veileder og karantenesjekken pga. endringer i covid-19-forskriften. Endringene handler blant annet om:
- Nye regler om unntak fra karantenehotell for beskyttede og mindreårige.
- Oppdatert informasjonen for beskyttet helsepersonell uten dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste.
- Fullvaksinert helsepersonell som ankommer Norge etter å ha hentet eller levert pasienter med ambulanse i utlandet gis unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden og på fritiden.
- Oppdatert informasjonen om unntak fra innreisekarantene i arbeidstiden for helsepersonell som regnes som kritisk samfunnsfunksjon.
2. juni
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Opprettet side for "Utøvere og støtteapparat i internasjonale idrettskonkurranser" i karantenesjekken, med info om hvilke regler som gjelder for de.
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Avpublisert anbefalingen «Helsepersonell bør veilede pasienter som faster under Ramadan».
31. mai
- Kapittel 1.1 – Testing: Publisert informasjon om hvordan kommuner bør bruke «hurtigtestløsning» for å gi svar på hurtigtester til personer som ikke får det via helsenorge.no.
- Kapittel 9.3 Sykehjem: Flere av anbefalingene er oppdatert i tråd med FHIs informasjon om vaksinenes effekt og at de også reduserer risiko for smittespredning. Dessuten lagt til informasjon og lenker der FHI har kommet med ny informasjon.
28. mai
- Kapittel 1.1 – Testing: Anbefalingen «Kommunene kan jevnlig masseteste prioriterte grupper» er justert for fase 2 til å omfatte områder med moderat smittetrykk (FHIs risikonivå 3) i tillegg til å omfatte flere prioriterte grupper. Den er videre oppdatert med detaljering av fase 3 i plan for jevnlig testing.
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken, Kapittel 2 – Reiser: Innholdet er oppdatert i tråd med endringer for hvem som skal på karantenehotell m.m. (gjeldende fra 27. mai).
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Anbefalingen om beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner er endret i henhold til FHIs oppdaterte smittevernråd på området. Skillet mellom sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner er fjernet, noe informasjon er tatt ut for heller å vise til FHI, samt noen mindre redaksjonelle endringer.
27. mai
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Tillatt med 10 gjester på besøk
- Endrede antallsbegrensninger på arrangementer og private sammenkomster.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Endrede antallsbegrensninger på kultur- og idrettsarrangementer.
- Anbefalt gruppestørrelse ved organisert trening/øving i breddeidrett og kultur- og fritidsaktiviteter økes for voksne over 20 år.
- Lag fra små kommuner som ikke har andre motstandere i kommunen, kan reise til nabokommunen for å konkurrere såfremt kommunene har samme smittenivå.
- Det åpnes for treningskamper i alle lag i serier i toppidretten, herunder i Post-Nord-ligaen.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Innslipps- og skjenkestopp utvidet til kl 24. Tatt ut krav om matservering.
- Lagt inn at varemesser og midlertidige markeder er regulert som kjøpesentre, ikke arrangementer. Lagt inn krav om smittevernfaglig forsvarlig drift når det gjelder avstand, hygiene, antall personer og registrering av personopplysninger.
- Varemesser og midlertidige markeder er tatt ut av begrepsdefinisjonen av arrangementer.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning:
- Kommunene kan selv vurdere hvilket nivå i trafikklysmodellen (grønt, gult, rødt tiltaksnivå) barnehagene og skolene skal være.
- I høyere utdanning åpnes det for mer fysisk undervisning og økt bruk av jevnlig testing, og det skal registreres hvem som er til stede og deres seteplassering for å lette smittesporing.
21. mai
- Generelt: Lagt inn lenker til hvilke lettelser som skjer når trinn 2 i gjenåpningen gjennomføres fra torsdag 27. mai.
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken, Kapittel 2 – Reiser:
- Lagt inn lenker til informasjon om endringer i karantenehotellordningen og lettelser i innreiserestriksjonene fra 27. mai.
- Ankommer Norge for å tiltre arbeid på fartøy i norsk havn og Kritisk samfunnsfunksjon: Disse gruppene er nå unntatt krav om karantenehotell når de ankommer Norge, også etter å ha oppholdt seg utenfor EØS/Schengen og Storbritannia.
- Kapittel 2 – Reiser: Fra 21. mai kan innenlandsreiser gjennomføres.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Lagt inn at det foreløpig ikke er lettelser i tiltak for beskyttede når det gjelder hjemmekontor.
15. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken, Kapittel 2 – Reiser og Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Definisjoner av beskyttede personer og fullvaksinerte er forskriftsfestet.
- Definisjonen av fullvaksinerte er utvidet til å gjelde de som 1) har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen (ikke nytt), 2) ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen, 3) har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- Man regnes nå som beskyttet etter 1. vaksinedose fra 3 til 15 uker etter vaksinasjonen (tidligere 3-12 uker).
13. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 – Reiser:
- Reisende som har vært i Storbritannia har, med virkning fra 13. mai kl.12, de samme karantenereglene som reisende fra land i EØS/Schengen.
- Testing på grensen: Storbritannia er lagt til i § 4d fjerde ledd: Unntaket i § 4d tredje ledd bokstav g og i gjelder ikke personer som har oppholdt seg utenfor EØS- og Schengenområdet eller Storbritannia i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge.
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Reist med skip eller båt fra Norge uten å gå i land i utlandet: Endring i covid-19-forskriften § 6a bokstav c: Skipet eller båten kan ta om bord samfunnskritisk personell og personer som gjennomfører varetransport fra utenlandsk havn. Rederiet skal tilrettelegge og kunne fremlegge dokumentasjon for at de som går om bord holdes adskilt fra øvrige passasjerer og unngår nærkontakt med mannskapet. Rederiet skal kontrollere dokumentasjon fra de som går om bord i utenlandsk havn og fastsette et maksimalt antall passasjerer som kan være om bord for at det skal være smittevernfaglig forsvarlig.
- Regionale tiltak, tiltaksnivå B: Fra 13. mai kan treningssentre ha tilbud om utendørs gruppetrening for dem som er bosatt i kommunen.
12. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 – Reiser: Muligheten for å gjennomføre karantenen i kjøretøy/tog/enelugar/militærleir for enkelte arbeidsreisende gjelder ikke dersom du har oppholdt deg i land utenfor EØS/Schengen de siste 10 døgnene før ankomst til Norge.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: Lenker til smittevernveiledere er ikke lenger formulert som egne råd. Lenkene er samlet i en liste nederst i kapitlet.
9. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken
- Krav om karantenehotell er utvidet fra å gjelde personer som har oppholdt seg i Bangladesh, India, Irak, Nepal og Pakistan i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge, til å gjelde personer som har vært i land utenfor EØS/Schengen.
- Vaksinert helsepersonell uten dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste kan få unntak fra karantene under gitte vilkår.
5. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 – Reiser: Krav om karantenehotell for personer som har oppholdt seg i Bangladesh, India, Irak, Nepal og Pakistan i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge gjelder ikke for forsvarspersonell utsendt på oppdrag på vegne av Forsvaret.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Lagt til ny anbefaling om lettelser fra koronatiltak for beskyttede personer.
- Kapittel 4 Idrett, kultur og frivillighet – Anbefaling om treninger, organisert idrettsaktivitet og idrettsarrangementer er oppdatert med at det åpnes for seriespill for fotball og håndball på toppnivå, samt presisering av at journalister, fotografer, media ikke regnes med i antall personer som kan være til stede på arrangement.
4. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Fullvaksinerte trenger ikke lenger gå i smittekarantene. Personer som har fått én dose, og det har gått mellom 3 og 12 uker siden de fikk dosen, får også unntak hvis de tester negativt mellom døgn 3 og 7 etter nærkontakten med en smittet. (Endring i covid-19-forskriften § 4, gjeldende fra og med 4. mai).
3. mai
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Hvis du må på karantenehotell som følge av de strengere reglene for reisende fra Bangladesh, India, Irak, Nepal eller Pakistan, trenger du ikke å betale egenandel hvis du kan dokumentere at reisen var påbegynt før 29. april 2021 og oppholdet på karantenehotell startet før 20. mai 2021. (Endring i covid-19-forskriften § 22).
30. april
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 – Reiser: Krav om karantenehotell for personer som har oppholdt seg i Bangladesh, India, Irak, Nepal og Pakistan i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge gjelder ikke for utsendt utenrikstjenestemann ved norsk utenriksstasjon og deres ektefelle, samboer eller barn.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert med endringer i tiltaksnivå B som trer i kraft 3. mai (midlertidige markeder) og 10. mai (begrensning i antall i begravelser).
- Tekstlige justeringer i anbefaling om besøk i hus, hytte, hage eller uteplass.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Oppdatert anbefaling om treningssentre m.v. med endringer i tiltaksnivå C som trer i kraft 3. mai: svømmetilbud til kommunens innbyggere tillates.
29. april
- Kapittel 1.1 – Testing, Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken og Kapittel 2 – Reiser:
- Presisert forskriftsendringer om krav til testing (se beskrivelse 28. april om hva endringene handler om). Har samtidig slått sammen enkelte tekster og slettet innholdselementer.
28. april
- Kapittel 1.1 – Testing, Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reiser:
- Krav om karantenehotell (med noen svært få unntak) for personer som har oppholdt seg i Bangladesh, India, Irak, Nepal og Pakistan i løpet av de siste 10 døgnene før ankomst til Norge (covid-19-forskriften § 5).
- Personer som har oppholdt seg i disse fem landene, og som skal på karantenehotell, kan ikke bruke offentlig transport fra ankomststedet til karantenehotellet.
- Fra midnatt, natt til 29. april blir det strengere krav til testing:
- Krav om at personer med positiv hurtigtest på grensen fra land utenfor EØS- og Schengenområdet også må ta PCR-test på grensen.
- Krav om at alle personer på karantenehotell skal teste seg på døgn syv etter ankomst med PCR-test. Kommunene får en plikt til å tilby slik test.
- Informasjonen er oppdatert, men vil kunne bli utdypet / presisert når forskriftsendringen er klar.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Råd for fullvaksinerte lagt inn i anbefalingen om å holde avstand.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Lagt til informasjon om og lenker til Udirs veiledning om tilbud til barn og elever med foreldre som jobber i en kritisk samfunnsfunksjon.
27. april
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Anbefalingen om treningssentre, svømmehaller, spaanlegg, hotellbasseng og lignende ble slått sammen med anbefalingen om fornøyelsesparker, bingohaller, spillehaller, bowlinghaller og lignende.
24. april
- Kapittel 1.1 – Testing: «Bestille antigen hurtigtester: Informasjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak»: Oppdatert bestillingsrutinene.
23. april
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Endring i anbefalingen om arrangementer. For tiltaksnivå B er det presisert at ansatte som er nødvendige for å gjennomføre livssynssamlinger og seremonier i tros- og livssynshus (inkludert vielser, dåp og konfirmasjon) kommer i tillegg til det tillatte antallet på inntil 20 deltakere.
22. april
- Kapittel 1.1 – Testing: Lagt til ny anbefaling om jevnlig massetesting.
- Kapittel 2 – Reiser: Reiser til Svalbard: Oppdatert informasjonen om refusjon for utgifter til covid-19-test i perioden 19. februar–26. mars 2021.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand | Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet | Kapittel 5 — Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: 17. mai-markeringer må gjennomføres innenfor gjeldende smittevernregler.
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr relatert til covid-19 til fastleger og fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen: Lagt inn at kommunenes kostnader til ekstraordinære smitteverntiltak i første halvår 2021 blir dekket gjennom rammetilskuddet.
21. april
Kapittel 2 – Reiser:
- Nytt innhold: Søke tilskudd til testing og opphold ved innreise: Informasjon til kommunene.
- Anbefaling om testing av helsepersonell som har vært i gule land gjelder ikke lenger, og er avpublisert.
- Anbefalinger om pasienttransport er erstattet av lenke til tilsvarende informasjon på fhi.no.
17.-18. april
- Kapittel 1.1 – Testing + Kapittel 1.4 – Karantenesjekken:
- Barn under 12 år skal testes på grensen. Barn under 12 år skal ikke testes der det er uforholdsmessig krevende å få tatt testen av barnet (jf. covid-19-forskriften § 4d).
- Arbeids- eller oppdragsgiver er ansvarlig for organisering og gjennomføring, men ikke lengre ansvarlig for finansering, av testing i Norge ifm. unntak fra innreisekarantene for visse arbeids- og oppdragstakere (jf. covid-19-forskriften § 6b) og for arbeidstakere som ankommer Norge for å tiltre arbeid på fartøy i norsk havn (jf. covid-19-forskriften § 6h).
16. april
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Endret ordlyd i tittel fra "Alle bør i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker" til "Alle bør begrense sosial kontakt".
- Antall tillatte gjester på besøk endres fra 2 til 5.
- Reglene for antall deltakere på arrangementer er endret. Anbefalingene for arrangementer og private sammenkomster er slått sammen.
- Anbefalt avstand til andre personer er endret tilbake til 1 meter.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Opphevet stenging av treningssentre, bassenger, fornøyelsesparker m.v.
- Oppdatert om gjennomføring og regler for antall ved kultur- og idrettsarrangementer.
- Oppdatert anbefalinger om trening og idrettsaktivitet med lettelser i tiltak.
- Oppdatert anbefaling om musikkøvelser med lettelser i tiltak, og samtidig utvidet anbefalingen til å gjelde flere fritidsaktiviteter.
- Kapittel 5 — Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Forbud mot alkoholservering er tatt bort, nasjonale regler om alkoholservering er lagt inn igjen.
- Påbud om hjemmekontor er tatt bort, erstattes av anbefaling om hjemmekontor for alle som har mulighet
- Regionale tiltak: Tiltaksnivå A: Lagt til justeringer:
- Flere kan få tilgang til lokalene på universiteter, høyskoler og fagskoler dersom de testes jevnlig.
- Blomsterbutikker med salgsareal under 250 kvadratmeter, og som hovedsakelig selger blomster med svært kort holdbarhet kan være åpne.
- Det er tillatt å organisere treningskamper i de to øverste divisjonene i fotball.
15. april
- Kapittel 6 — Barnehager, skoler og utdanning: Lagt inn at det fra 16. april er mulig for studenter å være på campus med forsterkede smitteverntiltak, med tilgang til lesesaler og bibliotek.
- Kapittel 9.2 — Legevakt:
- Lagt til ny anbefaling: «Akutthjelpere bør brukes på voksne pasienter ved høy smitterisiko, dersom akutthjelperne har tilstrekkelig smittevernutstyr».
- Oppdatert anbefalingen om hjerte-lunge-redning med ny tittel og revidert innholdet.
13. april
- Generelt: Oppdatert med lenke til regjeringens lettelser i smittetiltakene fra og med 16. april fra flere kapitler og anbefalinger.
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken:
- Karantenesjekken er oversatt til følgende nye språk: latvisk (publisert 9. april), tysk (publisert 12. april) og spansk (publisert 13. april).
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Anbefalingen om den søknadsbaserte ordningen for strengt nødvendig utenlandsk arbeidskraft er utvidet til flere bransjer.
12. april
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Ny anbefaling om veiledning av pasienter som faster under Ramadan.
9. april
- Regionale tiltak: Tiltaksnivå A:
- Lagt til presisering: Ølutsalg og andre virksomheter som i hovedsak selger drikkevarer, kan ikke holde åpent.
- Oppdatert med regler for antall deltakere på urnenedsettelser og gravferdsseremonier.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Oppdatert anbefalingen om arrangementer med regler for antall deltakere på urnenedsettelser og gravferdsseremonier på tiltaksnivå A.
- Oppdatert anbefalingen om arrangementer med lenke til FHIs råd og regler for ramadan.
- Presisert at anbefalingen om antall gjester på besøk gjelder uavhengig av alder, slektskap eller om man er i samme kohort i andre sammenhenger.
8. april
- Kapittel 9.6 — Oppfølging hjemme av pasienter med covid-19: Anbefalingene er gjennomgått og revidert.
- Kapittel 9.8 — Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Anbefalingen «Kommunen bør opprettholde normal aktivitet i helsestasjonstilbudet til gravide og barselkvinner» er blitt oppdatert med språklige presiseringer.
4. april
- Kapittel 1.2 - Isolasjon:
- Lagt inn anbefaling om at personer bekreftet smittet med covid-19 som hovedregel skal oppholde seg i isolasjon nær grensen.
3. april
- Kapittel 1.2 - Isolasjon:
- I anbefalingen «Personer som er bekreftet smittet med covid-19 skal oppholde seg i isolasjon»: Lagt inn presisering om at personer som får påvist smitte ved ankomst til Norge som hovedregel bør isoleres nær grensen.
1. april
- Regionale tiltak: Forlengelse av Tiltaksnivå A (Særlig høyt tiltaksnivå) for flere kommuner i Vestfold og Telemark:
- til og med 11. april for kommunene Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik.
- til og med 8. april for kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan.
31. mars
- Kapittel 1.1 – Testing + Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 2 – Reise:
- Oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften § 4a: Norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge med oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter utlendingsloven er ikke lengre unntatt kravet om attest på negativ test.
- Oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften § 4d: Testen skal være antigen hurtigtest. PCR-test kan kun unntaksvis benyttes. Personer som er testet med antigen hurtigtest, skal vente på teststasjonen til prøveresultatet foreligger.
28. mars
- Lagt inn lenke til pressemelding fra regjeringen.no på relevante steder: Det blir betydelig strengere test- og karantenehotellregler ved innreise, fra 29. mars og 1. april (regjeringen.no)
- Kapittel 1.4 – Karantene (inkl. Karantenesjekken):
- Ventekarantene er forskriftsfestet fra 29. mars. Flere tekster er endret i tråd med endringene i covid-19-forskriften § 4. Hovedregelen er: Husstandsmedlemmer som deler bolig med en person i smittekarantene, skal i ventekarantene. Ventekarantene er også tilføyd i § 6e (kritisk samfunnsfunksjon) og § 6k (vaksinert helsepersonell).
- Karantenehotellreglene er endret fra 29. mars. Flere tekster er endret i tråd med endringene i covid-19-forskriften § 5. Blant annet:
- må personer som ankommer Norge fra en unødvendig utenlandsreise tilbringe hele karanteneperioden på karantenehotell.
- er det gitt nye unntak fra karantenehotell for personer som krysser grensen i forbindelse med avtalt samvær mellom barn og forelder, og for utenlandske diplomater (fra 26. mars).
- Karantenesjekken: Landingsside «Jeg ankommer Norge for å tiltre arbeid på fartøy i norsk havn» er oppdatert med justerte testkrav (regjeringen.no).
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- «Regler for alkoholservering på serveringssteder»: Lagt til: Minibar og roomservice er tillatt.
26. mars
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken:
- Karantenesjekken er oversatt til følgende nye språk: fransk (publisert 16. mars), somali (publisert 25. mars) og litauisk (publisert 26. mars).
- Siden for "Mannskap på skip" er splittet opp i flere steg.
- Kapittel 2 – Reiser: Anbefaling «Alle bør unngå unødvendige reiser. Ved nødvendige reiser og pendling innenlands, følg regler og råd»: Oppdatert informasjon om at fastboende på Svalbard kan teste seg gratis før reise til Svalbard, ved fremvisning av bostedsbevis.
- Kapittel 9.8 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Anbefalingen «Kommunene bør opprettholde normal aktivitet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom» er oppdatert med tydeliggjøring av tilstedeværelse i tjenesten, og det vises til smittevernveiledere for barnehage- og skole.
25. mars
- Kapittel 2 – Reiser: Anbefaling «Alle bør unngå unødvendige reiser. Ved nødvendige reiser og pendling innenlands, følg regler og råd»: Ny tittel, omstrukturert tekst. Lagt til «Råd til arbeidstakere og studenter som pendler innenlands».
- Kapittel 7.2 – Smittevernutstyr:
- Oppdatert Informasjon om muligheter for refunderte kostander relatert til smittevernutstyr for fastleger og fysioterapeuter med driftsavtale med kommunen.
24. mars
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand:
- Endret anbefaling "Alle bør i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker" fra maksimalt 10 sosiale kontakter til at man bør ha så få sosiale kontakter som mulig.
- Endret anbefalingen om "Antall gjester på besøk" fra fem til to gjester.
- Endret anbefalingene for "private sammenkomster på offentlig sted" og "arrangementer" med at disse bør utsettes eller avlyses. Endret antallsbegrensningene for arrangementer som ikke kan utsettes.
- Endret anbefalingen om "avstand" til at det nå anbefales 2 meters avstand. Unntak gjelder for helsetjenesten, barnehager og skoler, eller andre tjenester for sårbare grupper der det i praksis kan hindre normal drift av tjenestene.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Anbefaling om musikkøvelser oppdatert med forbud mot innendørs organisert fritidsaktivitet for voksne.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- I «Regler for alkoholservering på serveringssteder»: lagt inn at det er nasjonalt skjenkeforbud.
- Lagt inn påbud om hjemmekontor. Dette erstatter anbefalingen om hjemmekontor.
- Kapittel 9.7 – Tannhelsetjenesten: Endret der det har stått en meter, til to meter i anbefalingen «Tannhelsetjenesten bør gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering for å forebygge covid-19».
- Regionale tiltak: Tiltaksnivå A:
- Lagt til dåp som unntak til forbudet mot arrangementer. Barnet, foreldrene, prest og inntil to faddere kan være til stede.
- Lagt til at det er tillatt med idretts- fritidsaktiviteter utendørs for personer med rusproblemer eller alvorlig psykisk sykdom i grupper på inntil 5 personer, når alle deltakerne kommer fra samme kommune.
- Lagt inn mer informasjon/fortolkning om avhenting av forhåndsbetalte bestilte varer i butikker og varehus.
23. mars
- Kapittel 1.1 – Testing: Nytt innhold: Bestille antigen hurtigtester: Informasjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak.
- Kapittel 2 – Reiser:
- «Råd for påskeferien 2021» er oppdaterte.
- «Alle bør unngå unødvendige reiser i inn- og utland» er oppdatert med unntak til anbefalingen.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet: Oppdatert med innstramminger fra 25. mars:
- Forbudt med innendørs organisert idretts- og fritidsaktivitet for voksne, anbefaling om å avlyse alle planlagte arrangementer.
- Treningssentre kan kun holde åpent for kommunens egne innbyggere og rehabilitering, individuell trening og behandling. Svømmehaller stenges, unntak for barn på svømmetrening og personer på rehabilitering.
- Fornøyelsesparker, bingohaller og lignende underholdningstilbud blir stengt.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: Innstramminger fra 25. mars: Ved høyere utdanning, digital undervisning og stengte lokaler (med noen få unntak).
19. mars
- Kapittel 1.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken: Oppdatert reglene for karantenehotell:
- Personer som reiser på unødvendige fritidsreiser til utlandet må på karantenehotell minst tre døgn når de kommer tilbake til Norge.
- Arbeidsreisende må legge frem dokumentasjon på arbeidsreisen.
- Kapittel 1.4 – Karantene (inkl. Karantenesjekken) og Kapittel 7.1 – Vaksiner og vaksineutstyr: Nytt innhold: Vaksinert helsepersonell kan få unntak fra smittekarantene i arbeidstiden, når det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig behandlingskapasitet.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Ny anbefaling «Fødeinstitusjonene bør legge til rette for at partner/ledsager kan være til stede før, under og etter fødsel».
16. mars
- Regionale tiltak: Kommunene Bokn, Haugesund, Horten, Karmøy, Larvik, Sandefjord, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord får tiltaksnivå A.
- Kapittel 9.3 — Sykehjem: Anbefalingen «Alle sykehjem bør ha smitteverntiltak i tråd med de til enhver tid gjeldende nasjonale føringer» er oppdatert med informasjon om ansatte som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19, og hvordan man skal gå frem dersom det skulle oppstå bekreftet covid-19-smitte i en avdeling.
15. mars
- Regionale tiltak: Viken fylke (51 kommuner) og Gran kommune får tiltaksnivå A.
- Kapittel 9.1 – Allmennlegetjenesten: Hele kapittelet er gjennomgått og revidert i henhold til oppdaterte råd fra FHI.
13. mars
- Kapittel 1.1 – Testing: Endring i "Alle som ankommer Norge skal testes for covid-19 på grensen" da det ikke lenger er særskilte regler for reisende fra Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil.
12. mars
- Kapittel 1.4 – Karantene:
- Fra og med onsdag 17. mars 2021 må personer som reiser på unødvendige fritidsreiser til utlandet på karantenehotell når de kommer tilbake til Norge. Lagt inn lenke til pressemelding fra regjeringen relevante steder.
- Anbefalingen om aktivitet for barn på karantenehotell er utvidet til å inkludere alle barn og unge i karantene.
- Kapittel 2 – Reiser:
- Lagt til ny anbefaling med råd for påskeferien.
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand
- Lagt inn lenke til rådene for påskeferien i flere av anbefalingene.
- Anbefalingen "Ikke ha flere enn fem gjester i hjemmet" er oppdatert med flere råd om overnatting i forbindelse med besøk i hjemmet
- Alle bør i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker: Anbefalingen er presisert med at antall sosiale kontakter per uke bør begrenses til maksimalt 10 personer. Fjernet detaljert tekst om idrett, og isteden lenket til anbefalingen om trening og organiserte idrettsaktiviteter.
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Lagt inn lenke til rådene for påskeferien i anbefalingen om hoteller, campingplasser, feriesenter, utleiehytter og liknende.
- Kapittel 12 - personell, kompetanse og rekruttering:
- Lagt inn presentasjoner fra webinar om koronavaksinering
- Kapittel 13 - beredskapsplanlegging, prioritering og tilsyn:
- Lagt inn veileder om kommunens tilsynsansvar. Denne erstatter anbefalingene "Kommunen skal føre tilsyn med at smittevernreglene overholdes" og "Kommunen bør føre tilsyn med områder der det er vesentlig risiko for brudd på smitteverntiltakene".
11. mars
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Lagt til ny side med info til de som er friskmeldt eller vaksinert.
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: I anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk som må gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd» er det gjort språklige forenklinger, samt fjernet tekst som var mer relevant før vaksinering, da det var mer aktuelt å vurdere om besøk skulle tillates.
9. mars
- Kapittel 1.1 – Testing og Kapittel 1.4 – Karantene:
- Anbefaling/regelverk om karantene og testing for nærkontakter til bekreftet smittet er slått sammen til: Nærkontakter til personer som er bekreftet smittet med covid-19 skal i karantene i 10 døgn og bør teste seg
- Lagt til: Nærkontakter bør teste seg med en gang de blir definert som nærkontakt og igjen syv døgn etter siste kontakt (også oppdatert flere steder i Karantenesjekken).
- Husstandsmedlemmer til personer som er i karantene bør også være i karantene: Presisert anbefalingene som gjelder både ved smitte- og innreisekarantene (også oppdatert flere steder i Karantenesjekken).
- Alle personer med symptomer på covid-19 bør teste seg: Endret ordlyd i anbefalingen. Språklige justeringer.
- Anbefaling/regelverk om karantene og testing for nærkontakter til bekreftet smittet er slått sammen til: Nærkontakter til personer som er bekreftet smittet med covid-19 skal i karantene i 10 døgn og bør teste seg
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand
- Ikke ha flere enn fem gjester i hjemmet:
- Anbefalingen er oppdatert med råd om overnatting i forbindelse med besøk i hjemmet
- Anbefalingen er oppdatert med utvidet begrunnelse for rådet.
- Ikke ha flere enn fem gjester i hjemmet:
5. mars
- Kapittel 9.5 – Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester: Lagt til informasjon om kommende tilskuddsordning om opplæring og implementeringsstøtte for å styrke digital kompetanse.
- Kapittel 12 - personell, kompetanse og rekruttering: Satt inn anbefaling med liste over tiltak kommuner som trenger personell kan ta i bruk for å løse bemanningsutfordringer.
4. mars
- Kapittel 9.2 – Legevakt: Anbefalingen om hjerte-lunge-redning er fagsjekket, og det er gjort endringer i strukturen.
3. mars
- Kapittel 1.1 – Testing, 1.4 – Karantenesjekken og 2 – Reiser: Nytt unntak fra krav om testing etter opphold i land med særlig høy forekomst av muterte virusvarianter, jf. endring i covid-19-forskriften. Gjelder for "utlendinger som er invitert av norske myndigheter for å delta i internasjonale forhandlinger og annet, og utlending som er en del av delegasjoner som kommer til Norge i henhold til Norges internasjonale forpliktelser".
2. mars
- Kapittel 9.3 – Sykehjem: Rådene er oppdatert da de fleste beboere nå er vaksinert. Det er også gjort andre språklige oppdateringer.
- Anbefalingen «Alle sykehjem bør være forberedt på, og i stand til, å gi forsvarlig og effektiv behandling til mange pasienter til samme tid. Vær spesielt oppmerksom på kapasitet for oksygenbehandling» er avpublisert, da den er ivaretatt av de andre rådene.
28. februar
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Oppdatert «Annen yrkesgruppe» og «Helsepersonell» med informasjon om testing for dagpendlere fra Sverige/Finland, slik at de fra 1. mars igjen skal kunne jobbe i Norge (i tråd med endringer i covid-19-forskriften).
26. februar
- Kapittel 12 - personell, kompetanse og rekruttering - kurs og opplæring: Satt inn webinarer om vaksinering. Dette innholdet var tidligere på en annen side utenfor veilederen.
25. februar
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand, kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet, kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport: I anbefalingen om arrangementer er det lagt til presiseringer om arrangementer som har skjenkebevilling.
24. februar
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: Anbefalingen om tjenestemottakere i samlokaliserte omsorgsboliger mv. er oppdatert etter økt vaksinasjonsstatus, samt andre forenklinger og oppdateringer i samråd med FHI.
- Kapittel 9.4 – Hjemmebaserte tjenester: De tre siste anbefalingene i kapittelet har blitt oppdatert etter økt vaksinasjonsstatus, samt andre forenklinger og oppdateringer i samråd med FHI.
- Kapittel 14 – Tiltak for å motvirke sosial isolering under pandemien er flyttet og blitt nytt underkapittel 9.5 Tiltak for å motvirke sosial isolering i sykehjem og hjemmetjenester. Samtidig ble det avpublisert en anbefaling om hvordan kommunen må sørge for at dagtilbud kan holde åpent.
23. februar
- Kapittel 1.1 – Testing: Publisert nytt innhold «Alle personer i innreisekarantene som ikke oppholder seg på karantenehotell, skal testes med PCR-test på døgn 7 etter ankomst». Denne endringen er også gjort i karantenesjekken.
- Kapittel 1.4 – Karantene og Karantenesjekken:
- Veileder og karantenesjekken: Oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften gjeldende fra 23. februar:
- Oppdatert kravene til de som er i innreisekarantene (§ 5).
- Karantenested for arbeidsreisende må forhåndsgodkjennes av Arbeidstilsynet (§ 5) (gjeldende fra 22. februar)
- Yrkessjåfører i langtransport skal bruke munnbind når de er ute av bilen og det kan oppstå nærkontakt med andre mennesker (§ 6b).
- Personer som norske statlige myndigheter har invitert av utenrikspolitisk viktige grunner er unntatt fra innreisekarantene i både arbeidstiden og fritiden (§ 6d).
- Flypersonell som har forlatt flyet i et område med karanteneplikt må nå testes ved ankomst til Norge (tidligere var det i løpet av det første døgnet etter ankomst) for å få unntak fra innreisekarantene (§ 6g).
- Karantenesjekken: «Jeg er i karantene» og «Jeg har hatt kontakt med en som er smittet eller i karantene, eller mistenker at jeg selv er smittet» er omstrukturert (inkl. nye landingssider) og oppdatert for å tydeliggjøre hva som gjelder ulike målgrupper. Tekstene er også oppdatert med nye anbefalinger (står også i veilederen):
- Husstandsmedlemmer som bor sammen med en person som er i innreisekarantene oppfordres til også å være i karantene hvis de ikke har adskilte soverom og bad, eller det er vanskelig å holde avstand.
- Personer som bor sammen med personer i innreisekarantene, oppfordres til å teste seg på dag syv etter innreise selv om de ikke selv har vært i karantene.
- Veileder og karantenesjekken: Oppdatert i tråd med endringer i covid-19-forskriften gjeldende fra 23. februar:
- Kapittel 3 – Arrangementer, gjester i hjemmet og avstand: Oppdatert anbefaling om arrangementer på offentlig sted med endret antall personer som kan delta.
- Kapittel 4 – Idrett, kultur og frivillighet:
- Oppdatert anbefaling om idretts- og kulturarrangementer på offentlig sted med endret antall personer som kan delta.
- Oppdatert anbefaling om treninger og annen organisert idrettsaktivitet med informasjon om barn og unges deltakelse i idrettsarrangementer,
- Kapittel 5 – Næringsliv – servering, handel, reiseliv og transport:
- Oppdatert anbefaling om arrangementer på offentlig sted med endret antall personer som kan delta.
- Oppdatert anbefalingen «Regler for alkoholservering på serveringssteder» med at det ikke er lov å servere alkohol etter klokken 22:00.
- Kapittel 6 – Barnehager, skoler og utdanning: oppdatert anbefalingen om at det er mulig for studentene å være mer fysisk til stede på universiteter, høyskoler og fagskoler med forsterkede smitteverntiltak.
- Kapittel 9.6 – Tannhelsetjenesten: Oppdatert dokumentet «Kartlegging av smittestatus» i anbefalingen «Tannhelsetjenesten bør gjennomgå og iverksette tiltak, rutiner og organisering for å forebygge covid-19». Dokumentet er oppdatert med at det kan være innført strengere tiltak lokalt.
22. februar
- Kapittel 12 - personell, kompetanse og rekruttering: Større endringer i anbefalingen «Søknad om lisens eller autorisasjon for å kunne bidra under koronapandemien».
20. februar
- Kapittel 2 - Reiser: Anbefaling om unødvendige reiser i inn- og utland oppdatert med praktisk informasjon om hvor man kan teste seg i Tromsø og på Oslo lufthavn før avreise til Svalbard.
- Kapittel 5 - Næringsliv: Lagt til ny informasjon om at arbeidsgivere kan søke om innreisetillatelse for strengt nødvendige utenlandske arbeidstakere.
- Kapittel 9.6 - Tannhelsetjenester: Anbefalingene er justert i henhold til FHIs forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko i samfunnet.
19. februar
- Generelt: Regjeringen gjør flere endringer i koronatiltakene f.o.m. 23. februar. Innholdet er oppdatert med lenker til hvilke endringer som kommer, se pressemelding på regjeringen.no.
- Kapittel 2 - Reiser:
- Anbefaling om å unngå unødvendige reiser i inn- og utland: Oppdatert med informasjon om at reisende til Svalbard må kunne framlegge negativt prøvesvar på koronatest tatt i Norge i løpet av de siste 24 timene før oppsatt avgangstid.
- Kapittel 12.1 - Kurs og opplæring: Lagt inn anbefaling «Helsepersonell kan få digital opplæring i koronavaksinering» med lenke til kursplattformen på kompetansebroen.no.
18. februar
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: «Kritisk samfunnsfunksjon» er oppdatert med særskilt unntak fra karantene for vaksinert helsepersonell, jf. endring i covid-19-forskriften §6e.
17. februar
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Lagt til nytt steg i karantenesjekken, for å tydeliggjøre hvor brukerne finner informasjon om innreiseforbud og at karantenesjekken henvender seg til de som har rett til innreise til Norge.
16. februar
- Kapittel 8 – Besøk – pasienter og beboere: I anbefalingen «Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk som må gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd» er rådene rundt fysisk kontakt for vaksinerte beboere blitt tydeliggjort.
15. februar
- Kapittel 1 - Testing, isolasjon, smittesporing og karantene (TISK): Gjeninnført karanteneplikt for reisende fra distriktet Kajanaland i Finland. Denne endringen er lagt inn i kapittel 1 og i karantenesjekken.
12. februar
- Kapittel 2 – Reiser: Lagt til ny anbefaling med råd for vinterferien 2021.
11. februar
- Kapittel 1.4 – Karantenesjekken: Karantenesjekken er oversatt til
- engelsk (publisert 7. februar)
- polsk (publisert 11. februar)
- Kapittel 13 - Beredskapsplanlegging, prioritering og tilsyn: Lagt inn informasjon om at det er opprettet nasjonalt kontrollsenter for innreisende.
10. februar
- Kapittel 9.2 – Legevakt: Oppdatert anbefalingen «Legevaktsentralene og legevaktene bør følge faglige råd for vurdering og håndtering av covid-19» med presisering om hvilke verktøy legevaktsentralene og legevaktene kan bruke.
- Kap. 12.1.6 – Personell, kompetanse og rekruttering - kurs og opplæring: Endret tittelen på kapittelet fra "Kurs i hjerte- og lungeredning" til "Praktisk trening i akuttmedisin".
5. februar
- Endret kapittelstrukturen i veilederen for å gjøre det lettere å finne det mest etterspurte innholdet.
- Endret rekkefølgen på kapitlene.
- Mindre endringer i navnet på noen av kapitlene.
- Tidligere kapittel 2 - Kapasitet og prioritering i helsetjenesten er slettet, og alt innhold derfra er fordelt på kapittel 12 - Personell, kompetanse og rekruttering og kapittel 13 -Beredskapsplanlegging, prioritering og tilsyn
- Tidligere kapitler 8 - Psykososial støtte til medarbeidere, 11 - Opplæringsressurser og 16 - Autorisasjon og spesialistutdanning er slettet, og alt innhold derfra er flyttet til kapittel 12 - Personell, kompetanse og rekruttering.
- Tidligere kapitler 1 - Beredskapsplanlegging, kriseledelse og krisekommunikasjon og 17 - Kommunens tilsynsplikt er slettet, og alt innhold er flyttet derfra til kapittel 13 - Beredskapsplanlegging, prioritering og tilsyn.
- Kap 8. Besøk – pasienter og beboere: Anbefalinger om besøk i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner er endret som følge av at mange beboere i sykehjem er vaksinerte mot covid-19, og at smittevernråd fra FHI for sykehjem derfor er endret.
- Kap. 12.1.6 - Personell, kompetanse og rekruttering - kurs og opplæring: Anbefalinger for kurs i hjerte- og lungeredning lagt inn.
4. februar
Kapittel 4.4 – Karantenesjekken:
- Opprettet landingsside for helsepersonell under "jeg krysser grensen for å jobbe".
- Lagt til "Råd til familie- eller husstandsmedlemmer" under "Jeg er i karantene", "Jeg har hatt kontakt med en person som er i karantene" og "Jeg har hatt nærkontakt med en som er bekreftet smittet".
2. februar
- Kapittel 6.7 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Begge anbefalingene er oppdatert med avsnitt om råd for kommuner som har utbrudd av engelsk virusmutasjon under «Veiledning».
- Kapittel 9 – Besøk i spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner og omsorgsboliger: Anbefalingen om tjenestemottakere i samlokaliserte omsorgsboliger mv. har fått tilføyd at personer i samlokaliserte omsorgsboliger må få bistand til å følge nasjonale og lokale anbefalinger og forskrifter som regulerer besøk i private hjem, samt tydeliggjort at råd om forsterkede smittevernstiltak fra FHI skal følges ved økt smitterisiko.
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Regler for stenging av butikker i ring 1- og 2-kommuner: Fjernet eget innhold om dette, og viser til oversikt på helsenorge.no.
1. februar
- Kapittel 14 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner. I anbefalingene om "Treningssentre, svømmehaller..." og om "Fornøyelsesparker, bingohaller..." er det fjernet avsnitt om at kommuner/regioner med stort smittetrykk bør vurdere å stenge bingohaller, treningssentre og svømmehaller, som var en del av tiltakspakken fra 4. jan. Mulighet for å stenge virksomheter er ivaretatt andre steder.
30. januar
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 4.4 – Karantene, inkl. Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reiser: : Innarbeidet endringer i covid-19-forskriften som trer i kraft 30. januar 2021 kl. 24.00:
-
- Unntak for personer som har gjennomgått covid-19 ila. siste 6 md. er opphevet i:
- § 4 bokstav a (krav om innreisekarantene)
- § 4b Krav om testing etter opphold i land med særlig høy forekomst av muterte virusvarianter
- § 4d Krav om testing for de som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt - For å få unntak fra smittekarantene etter § 4 bokstav b, må dokumentasjonen på gjennomgått covid-19 ila. siste 6 md. være fra norsk helse- og omsorgstjeneste.
- Covid 19-forskriften § 6c Unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende ved testing og vedlegg B er opphevet
- Unntak for personer som har gjennomgått covid-19 ila. siste 6 md. er opphevet i:
29. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler
- Slettet anbefaling "Kommunene har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon av egne innbyggere og må sikre at vaksinasjonsutstyr fordeles".
- Kapittel 3.1 – Legemidler og medisinsk utstyr har fått nytt kapittelnummer: 3.3
- Nytt kapittel: 3.1 – Vaksinering og vaksineutstyr
- Nytt innhold her
- Nytt kapittel: 3.2 – Smittevernutstyr
- Anbefalinger som lå direkte under kapittel 3 er flyttet hit
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: I veiledningen til anbefalingen "Serveringssteder og utesteder skal sørge for smittevernfaglig forsvarlig drift" er det lagt inn brev fra Helse- og omsorgsdepartementet om forståelsen av avstand på serveringssteder.
28. januar
- Kapittel 3.1 – Legemidler og medisinsk utstyr
- Slettet anbefaling: "Veileder til midlertidig forskrift om apotekenes utlevering av sesonginfluensavaksine"
- Slettet anbefaling: "Leger og farmasøyter med rekvireringsrett for sesonginfluensavaksine bør kun rekvirere vaksinen til de prioriterte gruppene fastsatt av FHI"
- Oppdatert anbefaling: "Utvidet beredskap på legemidler under covid-19"
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Opprettet nytt innhold: Regler om stenging av butikker i 25 østlandskommuner (ring 1- og 2-kommuner), inkludert definisjoner av varehus og kjøpesenter. (Tidligere lenket vi til artikler på helsenorge.no).
27. januar
- Kapittel 4.4 – Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reiser: Oppdatert med nye innreiserestriksjoner inn til Norge.
- Kapittel 4.4 – Karantene + Kapittel 12 – Reiser: Forskriftsendring som åpner for at man nå også kan teste seg ut av smittekarantene, ikke bare innreisekarantene.
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Regler for alkoholservering på serveringssteder: Oppdatert tekst om hva som menes med å servere mat i forbindelse med alkoholservering.
26. januar
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 4.4 – Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reiser: Kravet om obligatorisk test på grensen gjelder nå også for Svinesund.
25. januar
- Kapittel 4.4 – Karantenesjekken: "Elever som krysser grensen mellom Norge og Sverige/Finland for å gå på skole" + "Arbeidsreisende Sverige eller Finland: Krysser grensa til Norge to eller flere ganger i løpet av 15 dager" er oppdatert med "Unntaket fra innreisekarantene gjelder ikke hvis du har oppholdt deg i et område med karanteneplikt utenfor Sverige og Finland i løpet av de siste 10 døgnene før du ankommer Norge. Da må du vente 10 døgn før du kan starte opp med testregimet." (pga. forskriftsendring).
- Kapittel 14 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Regelverk for Treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende + Fornøyelsesparker, bingohaller, spillehaller, bowlinghaller og lignende:
Oppdatert med krav om antallsbegrensning (endring av covid 19-forskriften § 15b). - Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Butikker og kjøpesentre skal drive smittevernfaglig forsvarlig: Oppdatert med krav om smittevernfaglig forsvarlig drift og antallsbegrensning (endring av covid 19-forskriften § 15b).
24. januar
- Smitteverntiltak i flere kommuner: Regjeringen innfører tiltak i randsonekommuner til de ti kommunene som ligger nær Nordre Follo.
- Kapittel 4.1 – Testing + kap. 4.4 – Karantene, inkl. karantenesjekken + kap. 12. Reiser: Det har blitt gjort omfattende endringer pga. forskriftsendringer i covid-19-forskriften. Det handler i hovedsak om strengere regler for testing og innreisekarantene for å stoppe mutert virus. Beskrivelse av endringer på dette området:
- Attest på negativ test: Krav om attest på negativ test er endret fra 72 til 24 timer før ankomst til Norge.
- Obligatorisk test på grensen: Krav om obligatorisk test på grensen gjelder nå dersom du har vært i et område med karanteneplikt siste 10 døgn. Tidligere var det siste 14 dager. Ved positiv antigen hurtigtest skal du ta PCR-test innen et døgn etter ankomst.
- Nærkontakt: Kravet om at personer unntatt karantene så langt som mulig skal unngå nærkontakt med andre de ikke bor sammen med, er utvidet til å også gjelde fly- og togpersonell på godstog, idrettsutøvere og støtteapparat, mannskap på skip og nærstående til alvorlig syk/døende.
- Avtalt/fastsatt samvær mellom foreldre og barn eller delt bosted for barn: Krav om PCR-test tatt tidligst tre døgn etter ankomst før man kan gå på jobb eller skole. Det gis ikke lengre unntak i fritiden, men barn og foreldre kan være sammen i karantenetiden.
- Invitasjon fra norske statlige myndigheter av utenrikspolitisk viktige grunner: Krav om PCR-test tatt tidligst tre døgn etter ankomst før man kan gå på jobb. Det gis ikke lengre unntak i fritiden.
- Kritisk samfunnsfunksjon: Krav om PCR-test tatt tidligst tre døgn etter ankomst før man kan gå på jobb. I akutte situasjoner hvor det ikke er tid til å vente på PCR-svar, kan du gå i arbeid etter å ha testet negativt med antigen hurtigtest samme dag som arbeidet skal gjennomføres.
- Mannskap på skip: Krav om at testmetode på den andre testen skal være PCR-test (jf. § 6h)
- Jeg har vært i Storbritannia eller Sør-Afrika:
- Dette steget og landingssiden i karantenesjekken er fjernet. Hvilke land det gjelder er utvidet, og informasjon om gjeldende regelverk for denne gruppen er flettet inn på øvrige sider under "Jeg har vært i utlandet" i veiviseren.
- Avpublisert anbefaling om dette i koronavirus-veileder.
- Utøvere og støtteapparat i internasjonale idrettskonkurranser: Unntak fra innreisekarantenereglene er opphevet. Dette steget og landingssiden er avpublisert.
- Personer i samme husstand: Presisert at personer i samme husstand som reiser sammen til Norge, kan være i innreisekarantene på samme oppholdssted uten krav til enerom. De kan også benytte samme bad og kjøkken.
23. januar
- Oppdatert med lenke til nyhetssak om «Kraftige tiltak i 10 kommuner etter utbrudd av den engelske virusmutasjonen».
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 4.3 – Smittesporing: Testing av nærkontakter + smittesporing og oppfølging av nærkontakter er oppdatert med lenke til og/eller informasjon om at Folkehelseinstituttet sin artikkel om smittesporing er oppdatert med ny anbefaling for oppfølging av nærkontakter i utbrudd der det er påvist engelsk virusvariant.
22. januar
- Oppdatert med lenker til kommuner som berøres av ekstra tiltak som følge av britisk virusmutasjon.
- Kapittel 4.4 – Karantenesjekken: Forenklet stegene i veiviseren, og slo sammen flypersonell og togpersonell på godstog. Fjernet "attest på negativ test" på akkurat disse sidene (grunnet unntak i forskriften).
21. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Slettet anbefalingen «Vaksinering med covid-19-vaksine hos pasienter som behandles med direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) eller warfarin».
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 4.4 – Karantenesjekken | Kapittel 12 – Reise: Lagt til at flypersonell og togpersonell på godstog er unntatt kravet om obligatorisk testing på grensen.
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Oppdatert tekst om nasjonale skjenkeregler som gjelder fra 21. januar kl. 24.00.
20. januar
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Lagt inn informasjon om at nasjonalt skjenkeforbud opphører midnatt natt til fredag 22. januar.
19. januar
- Kapittel 4.4 – Karantene: Omstrukturerte «Karantenesjekken», for å tydeliggjøre skillet mellom de som krysser grensen for å jobbe og de som gjør det som privatperson.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: Oppdatert med anbefalinger/regler gjeldende fra 20. januar.
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Oppdatert med at nasjonale anbefalinger om hjemmekontor og antallsbegrensninger/adgangskontroll i kjøpesentre og butikker videreføres.
18. januar
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 4.4 – Karantene | Kapittel 12 – Reise:
- Oppdatert med informasjon om at ordningen med obligatorisk testing på grensen trådte i kraft kl.17.00 i dag.
- Oppdatert med tilleggskrav om testing på grensen for å få unntak fra kravet om karantenehotell.
- Kapittel 13 – Barnehager, skoler og utdanning: Anbefalingen «Barnehager, skoler og andre opplærings- og utdanningsvirksomheter kan være åpne, og skal drives smittevernfaglig forsvarlig» er oppdatert:
- Fra 20. januar nedjusteres nasjonalt tiltaksnivå fra rødt til gult på ungdomsskoler og videregående skoler.
- Alle universiteter høgskoler og fagskoler bør bruke digital undervisning det er det er mulig. I områder uten høy smitte bør studenter få mulighet til fysisk undervisning minst en gang i uken.
- Kapittel 14 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- Anbefaling om musikkøvelser er oppdatert med at barn og unge under 20 år kan delta på fritidsaktiviteter som normalt fra 20. januar.
- Anbefaling om trening er oppdatert med informasjon om at barn og unge under 20 år kan trene og delta på fritidsaktiviteter som normalt, både ute og inne.
16. januar
- Kapittel 4 – Testing + Karantenesjekken | Kapittel 12 – Reise: Oppdatert med informasjon om obligatorisk testing på grensen, og at regelen om at man kan teste seg i kommunen innen 24 timer etter ankomst opphører.
- Kapittel 4 – Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reise: Oppdatert med strengere smitteverntiltak for Sør-Afrika, tilsvarende som for Storbritannia.
15. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Oppdatert brukerveiledningene for kjøleboksene fra Dometic under anbefalingen «Kommunene har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon av egne innbyggere og må sikre at vaksinasjonsutstyr fordeles».
- Kapittel 4 – Testing:
- Fjernet utdatert setning om at det «i dagens situasjon er det likevel tilstrekkelig å ha kapasitet til å kunne teste 1,5 prosent av befolkningen i løpet av én uke» i anbefalingen «Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne».
- Oppdatert tabell. Lagt til fire grenseoverganger med teststasjoner under etablering. .
- Kapittel 12 - Reiser: Oppdatert tabell. Lagt til fire grenseoverganger med teststasjoner under etablering.
14. januar
- Kapittel 4 – Karantene + Karantenesjekken: Oppdatert med informasjon om obligatorisk testing når man kommer fra gule land: Selv om området man kommer fra er gult, må man likevel teste seg dersom området har vært rødt i løpet av de siste 14 dagene før man ankom Norge. Kravet gjelder bare dersom landet var rødt mens man var der.
- Kapittel 18 - Rehabilitering etter covid-19: Lagt til to lenker under "Praktisk" i rådet "Det er særlig viktig med et helhetlig perspektiv i rehabilitering av pasienter med vedvarende symptomer etter covid-19."
12. januar
- Kapittel 4 – Karantene + Karantenesjekken: Publisert ny anbefaling "Barn og unge på karantenehotell bør få tilrettelegging for lek og aktivitet".
- Kapittel 4.3 – Smittesporing: Presisert at legen som påviser smitte har ansvaret for smitteoppsporingen etter smittevernloven § 3-6.
11. januar
- Kapittel 4 – Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reiser: Lagt til at digitalt innreiseskjema nå er tilgjengelig på polsk og litauisk, i tillegg til norsk og engelsk. Skjemaer på disse språkene er ikke lenger tilgjengelige i papirformat.
8. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Anbefalingen «Kommunene har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon av egne innbyggere og må sikre at vaksinasjonsutstyr fordeles» har fått et nytt avsnitt om at opptrekkskanyler med filter ikke skal benyttes likevel, da Pfizer har endret sin anbefaling.
- Kapittel 4 – Karantenesjekken + Kapittel 12 – Reiser: Endret ordlyd fra reiseregistreringsskjema til innreiseregistreringsskjema alle steder skjemaet er omtalt.
- Kapittel 4.5 - Øve på TISK: Lagt inn opptak og presentasjoner fra webinar 5.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: «Unngå å ha gjester i hjemmet» er oppdatert med info til ungdom om reglene for besøk av venner og kjæreste.
7. januar
- Kapittel 2 – Kapasitet og prioritering i helsetjenesten: Ny anbefaling lagt til: «Helseforetak og kommuner bør legge til rette for lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende»
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Anbefaling om tildeling av smittevernutstyr: Oppdatert informasjon ifm. opphør av ordningen nasjonal innkjøps- og fordelingsordning.
- Kapittel 4.1 - Testing: Oppdatert med liste over grenseoverganger med teststasjoner.
6. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Anbefalingen «Kommunene har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon av egne innbyggere og må sikre at vaksinasjonsutstyr fordeles» har fått et nytt avsnitt under «Veiledning»: det er kjøpt inn opptrekkskanyler med filter. Brukerveiledningen for Coldtainer kjølebokser 22 og 32 liter er også oppdatert, med tekst om strømtilkobling.
- Kapittel 4.4 – Karantenesjekken: Oppdatert med flere grupper som skal fylle ut reiseregistreringsskjema.
5. januar
- Kapittel 12 – Reiser: Forsterket anbefalingen om å unngå unødvendige reiser i både inn- og utland. Lagt inn eksempler på hva man bør tenke på når man gjennomfører nødvendige reiser.
4. januar
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Presisert at kommunene kan gi påbud om bruk av munnbind i situasjoner der det ikke er mulig å holde én meters avstand.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand:
- «Råd om selskaper for jul og nyttår 2020 er avpublisert.
- «Alle bør i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker» er oppdatert med informasjon om at det anbefales at alle organiserte fritidsaktiviteter, idrettsaktiviteter, kulturarrangementer og livsynssamlinger innendørs utsettes til etter 18. januar. Dette gjelder også alle aktiviteter innendørs som samler barn og unge på tvers av klasser/kohorter.
- «Unngå å ha gjester i hjemmet» erstatter tidligere anbefaling «Private sammenkomster i eget hjem, hage eller hytte bør gjennomføres med maksimalt 5 gjester».
- «Private sammenkomster på offentlig sted eller i leid/lånt lokale» er endret fra maksimalt 20 personer til 5 personer, i tråd med endringer i covid-19-forskriften.
- «Arrangementer på offentlig sted» er:
- oppdatert med informasjon om at det anbefales at alle organiserte fritidsaktiviteter, idrettsaktiviteter, kulturarrangementer og livsynssamlinger innendørs utsettes til etter 18. januar. Dette gjelder også alle aktiviteter innendørs som samler barn og unge på tvers av klasser/kohorter.
- endret fra maksimalt 50 personer til 10 personer innendørs (ikke fastmonterte seter), mens det for begravelser og bisettelser er tillatt med inntil 50 personer. Ingen endringer når det gjelder antall på fastmonterte seter eller utendørs arrangementer. De særlige reglene for kirkevandringer har blitt opphevet. Dette i tråd med endringer i covid-19-forskriften.
- Kapittel 12 – Reiser:
- Justering i anbefalingen om å unngå alle unødige reiser i inn- og utland.
- Avpublisert anbefaling om bruk av munnbind i Oslo, da dette er et lokalt tiltak og kommuniseres av kommunen selv.
- Kapittel 13 – Barnehager, skoler og utdanning: Oppdatert anbefalingen «Barnehager, skoler og andre opplærings- og utdanningsvirksomheter kan være åpne, og skal drives smittevernfaglig forsvarlig» med avsnitt om nye innstramminger fra 4. til 18. januar.
- Kapittel 14 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- «Idretts- og kulturarrangementer på offentlig sted»: Se beskrivelse under kapittel 5 for endringer i denne anbefalingen.
- Anbefaling om treninger og annen organisert idrettsaktivitet er oppdatert med nye anbefalinger om å utsette innendørs aktivitet til 18. januar, og å holde 1 meter avstand også ved utendørsaktivitet.
- Anbefaling om treningssentre, svømmehaller, badeland, spaanlegg, hotellbasseng og lignende er oppdatert med informasjon om at kommuner og regioner med stort smittetrykk bør vurdere å stenge treningssentre og svømmehaller.
- Anbefaling om fornøyelsesparker, bingohaller, spillehaller, bowlinghaller og lignende er oppdatert med informasjon om at kommuner og regioner med stort smittetrykk bør vurdere å stenge bingohaller.
- Anbefaling om musikkøvelser er oppdatert med nye anbefalinger om å utsette innendørs aktivitet til 18. januar.
- Kapittel 15 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Lagt inn ny anbefaling "Det er forbudt å servere alkohol på serveringssteder og arrangementer".
- Endringer i anbefalingen "Serveringssteder og utesteder skal sørge for smittevernfaglig forsvarlig drift" som omhandlet lokale skjenkeregler og skjenkestopp ved midnatt, samt endret antall som kan delta i arrangementer på serveringssteder fra 50 til 10 personer.
- «Arrangementer på offentlig sted»: Se beskrivelse under kapittel 5 for endringer i denne anbefalingen.
- «Arbeidsgivere bør legge til rette for økt bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid»: Presisert at alle som har mulighet bør ha hjemmekontor.
- «Varehandel, inkludert dagligvarehandel, bør drives smittevernfaglig forsvarlig»: Lagt til: Alle kjøpesentre og butikker bør innføre antallsbegrensninger slik at det er mulig å holde avstand samt ha adgangskontroll.
- Tiltakene som ble innført midlertidig i perioden 4.–18. januar ble i etterkant forlenget til å gjelde ut 19. januar.
2. januar
- Kapittel 12 – Reiser + Kapittel 4 – Karantenesjekken: Oppdatert med lenke til digital løsning for innreiseregistrering.
1. januar
- Kapittel 12 – Reiser:
- Opprettet nye anbefalinger med tekst hentet ut fra anbefaling «Personer som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt skal være i karantene i 10 døgn»: 1) Alle skal fylle ut reiseregistreringsskjema før avreise til Norge. 2) Alle som ankommer Norge må framvise attest på negativ covid-19-test. 3) Innreisekarantene kan forkortes dersom en person tester negativt for covid-19 to ganger
- Reisende fra Storbritannia skal følge egne krav til testing og karantene: Beskrevet hvilke karanteneunntak som gjelder reisende fra Storbritannia.
2020
31. desember
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 12 – Reiser + Kapittel 4.4 – Karantene: Oppdatert med informasjon om at alle som ankommer Norge plikter å teste seg for covid-19 innen 24 timer etter ankomst.
30. desember
- Kapittel 4.4 – Karantene: «Karantenesjekken» og «Personer som ankommer Norge» er oppdatert med setning om at barn også må testes to ganger for å få redusert karantenetid.
29. desember
- Kapittel 4.4 – Karantene: «Karantenesjekken» og «Personer som ankommer Norge» er gjennomgående oppdatert med reglene om at du kan forkorte innreisekarantenen ved testing, i tråd med endringer i covid-19-forskriften.
- Kapittel 4.1 – Testing + Kapittel 12 – Reiser: Reisende fra Storbritannia er oppdatert angående unntak fra innreisekarantene som ikke gjelder for personer som har oppholdt seg i Storbritannia (i tråd med covid-19-forskriften).
- Kapittel 12 – Reiser: «Personer som ankommer Norge» er oppdatert med reglene om at du kan forkorte innreisekarantenen ved testing, i tråd med endringer i covid-19-forskriften.
28. desember
- Kapittel 4.1 – Testing: Personer som har hatt nærkontakt med en personer som er smittet av covid-19 skal være i karantene i 10 døgn: Oppdatert med at karanteneplikten gjelder dersom nærkontakten fant sted mindre enn 48 timer før den smittede fikk symptomer, eller fra prøvetidspunktet dersom den smittede ikke har utviklet symptomer. (Endring i covid-19-forskriften § 4 bokstav b).
- Kapittel 12 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport:
- Krav til reisende fra Storbritannia: Satt inn setning: Militært personell omfattet av § 6i kan forlate flyet. (Endring i covid-19-forskriften § 6i).
23. desember
- Kapittel 4.1 – Testing og Kapittel 12 – Reiser: Krav til reisende fra Storbritannia: Lagt inn avsnitt: Ved positiv test, bør deres nærkontakter testes straks. Hvis helgenomsekvensering viser at indeks har ny variant av SARS-CoV2, bør nærkontaktene testes på nytt på dag 7.
- Kapittel 4.4 – Karantene og Kapittel 12 – Reiser: Lagt til punkt om unntak fra karantene ved alvorlig sykdom og bisettelse hos nærstående, jf. endring i covid-19-forskriften § 6j.
22. desember
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Lagt til informasjon og brukerveiledning om kjølebokser under veiledning i anbefalingen «Kommunene har ansvar for å gjennomføre vaksinasjon av egne innbyggere og må sikre at vaksinasjonsutstyr fordeles».
- Kapittel 3.1 – Legemidler og medisinsk utstyr: Lagt til avsnitt om «Prioritering av legemidler» under «Utvidet beredskap på legemidler under covid-19»
- Kapittel 4.1 – Testing: Lagt til: Reisende fra Storbritannina skal teste seg for covid-19.
- Kapittel 4.4 – Karantene:
- Lagt inn nytt avsnitt i «Kommunelegen kan gi dispensasjon fra innreisekarantene til personer som skal besøke alvorlig syke/døende eller delta i bisettelse/begravelse»: Personer som har oppholdt seg i Storbritannia de siste 14 dagene før ankomst, er tolv år eller eldre og ankommer Norge etter 21. desember 2020, kan bare innvilges dispensasjon dersom det stilles som vilkår til dispensasjonen at personen tester negativt for SARS-CoV-2 med hurtigtest samme dag som besøket skal finne sted.
- Oppdatert Krav om karantenested i «Personer som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt skal være i karantene i 10 døgn» (er også i Kapittel 12 – Reiser)
- Kapittel 12 – Reiser: Lagt til ny anbefaling: Krav til reisende fra Storbritannina.
21. desember
- Kapittel 4.4 – Karantene:
- Lagt til nytt avsnitt om «Videre oppfølging» under veiledning i anbefalingen «Kommunelegen kan gi dispensasjon fra innreisekarantene til personer som skal besøke alvorlig syke/døende eller delta i bisettelse/begravelse»
- Oppdatert «Personer som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt skal være i karantene i 10 døgn» med registreringsplikt for alle som kommer til Norge (er også i Kapittel 12 – Reiser)
20. desember
- Kapittel 3 – Vaksiner, smittevernutstyr og legemidler: Publisert ny anbefaling «Vaksinering med covid-19-vaksine hos pasienter som behandles med direktevirkende orale antikoagulasjonsmidler (DOAK) eller warfarin».
18. desember
- Kapittel 4.1. – Testing: Det er lagt til en ny anbefaling om at kommuner med akutt bemanningsbehov kan få hjelp til testing og smittesporing.
- Nytt kapittel: Rehabilitering etter covid-19.
17. desember
- Kapittel 4.4 – Karantene:
- «Karantenesjekken: Hvilke regler gjelder for deg» er oppdatert med presisering av hvilke testmetoder som er godkjent for å få unntak etter «gjennomgått covid-19».
- Lagt inn anbefaling: «Kommunelegen kan gi dispensasjon fra innreisekarantene til personer som skal besøke alvorlig syke/døende eller delta i bisettelse/begravelse».
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: «Råd om selskaper for jul og nyttår» er oppdatert med info om at rådene gjelder fra og med 23. desember 2020 til og med 1. januar 2021, og presisert at antall gjester kommer i tillegg til husstandsmedlemmer.
16. desember
- Kapittel 11.2.4 – Opplæringsressurser – Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste – Smittesporing: Oppdatert med lenke til nye digitale opplæringsressurser og en nasjonal kunnskapstest for smittesporere. Læringsmål er lagt inn og omtalen av opplæringsressursen er endret.
- Kapittel 14 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefaling om musikkøvelser er oppdatert med henvisning til nye råd fra FHI og til Norsk musikkråds smittevernveileder.
15. desember
- Kapittel 7 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Anbefalingene er oppdatert med mindre justeringer, det er bl.a. tatt inn påminning om bruk av tolk. Ny anbefaling om at kommunene proaktivt bør følge opp voldsutsatte, særlig kvinner og barn.
14. desember
- Kapittel 4.1 – Testing: I anbefalingen «Kommunene kan ta i bruk hurtigtester» er det lagt til et dokument med informasjon til reisende om testing med hurtigtester på testsenter ved ankomst.
- Kapittel 4.4 – Karantene: Oppdatert karantenesjekken og karanteneanbefalinger med:
- nye regler for karantenehotell.
- egenerklæringsskjema for alle som skal i innreisekarantene.
- dispensasjon ved alvorlig sykdom og bisettelse/begravelse.
- Kapittel 6.1 – Allmennlegetjenesten:
- «Allmennleger bør kjenne til kriterier for vurdering av alvorlig syke covid-19-pasienter»: detaljer om oksygenbehandling viser nå til legevakthåndboken.no. Rådet om å «ikke gi steroider er fjernet».
- «Ved bruk av e-konsultasjon bør legen, sammen med pasient og hjelpepersonell, vurdere hvilken type pasientkontakt som gir best ivaretakelse»: oppdatert rådets veiledning med hva som oppleves som god bruk av e-konsultasjon.
- Lagt til ny anbefaling for å presisere at helse- og omsorgspersonell har ansvar for å bruke tolk når pasienten har begrensede norskkunnskaper.
- Kapittel 6.3 – Sykehjem: I «Alle sykehjem skal ha klare retningslinjer for håndtering og behandling av alvorlig syke med covid-19» er råd om steroider tatt ut.
11. desember
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr, vaksinasjon og legemidler: kapittelet har fått en ny anbefaling om kommunens ansvar om å vaksinere befolkning og fordele vaksinasjonsutstyr.
- Kapittel 4.4 – Karantene: «Karantenesjekken» er oppdatert med nye regler for togpersonell.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: «Råd om selskaper for jul og nyttår» er oppdatert med lenke til Folkehelseinstituttet sin artikkel om smittevernråd for en trygg julefeiring, inkludert info om reise og overnatting.
- Kapittel 9: «Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må legge til rette for at beboere kan gå ut under covid-19-epidemien eller dra på besøk i tråd med nasjonale anbefalinger om private sammenkomster» erstatter tidligere anbefaling «Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må legge til rette for forsvarlig utgang for pasienter og beboere i institusjon under covid-19-epidemien».
10. desember
- Kapittel 2.1 – Prioritering av helsehjelp: Publisert nye anbefalinger, «Prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist».
- Kapittel 4.4 – Karantene: «Karantenesjekken: Hvilke regler gjelder for deg» er en veiviser som hjelper deg med å forstå karantenereglene. Veiviseren ble publisert som pilot 30. november, og endelig lansert i dag.
8. desember
- Kapittel 6.3 – Sykehjem: Anbefalingen «Alle sykehjem bør ha en oppdatert og journalført behandlingsavklaring for hver enkelt pasient» er presisert med hensyn til involvering av pårørende.
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: Anbefalingen «Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien» er presisert med hensyn til involvering av pårørende og plan for ivaretakelse er konkretisert.
- Kapittel 9:
- Tre anbefalinger fra kapittel 9 er overført til nytt kapittel 10.
- Oppdatering av "Praktisk"-delen av anbefalingen "Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste bør i særlig grad ha god dialog og gi god informasjon til pasienter og pårørende under covid-19-epidemien".
- Kapittel 10 – Tiltak for å motvirke sosial isolering under pandemien:
- Nytt kapittel. Tre anbefalinger overført fra kapittel 9.
- Ny anbefaling: "Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for god informasjon og en forutsigbar dialog med pasient og nærmeste pårørende under pandemien".
7. desember
- Kap. 4.5 – Øve på TISK: Lagt inn lenke til Webinar 4, som også inkluderer Folkehelseinstituttets vaksinewebinar. Merk at tidspunktet er endret til kl. 09-11.30.
3. desember
- Kapittel 4.1 – Testing: Nytt råd lagt til om at kommunene kan ta i bruk hurtigtester.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- «Arrangementer på offentlig sted» er oppdatert med regler for kirkevandring og korsang i perioden frem til og med 15. januar 2021.
2. desember
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: Lagt inn «Råd om selskaper for jul og nyttår 2020».
30. november
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Råd til varehandel er erstattet med anbefaling om smittevernfaglig forsvarlig drift, med lenke til ny veileder for virksomheter innen detaljhandel utarbeidet av Norsk Standard i samarbeid med Virke og NHO.
21. november
- Kapittel 4.4 – Karantene: Oppdatert med justeringer og presiseringer av reglene for innreisekarantene for flypersonell og elever på internat.
20. november
- Kapittel 4.3 – Smittesporing: Lagt til et punkt om kommunelegens ansvar om å varsle kolleger i andre kommuner, dersom smittet person har nærkontakter eller arbeid i andre kommuner.
- Kapittel 10.2.4 - Opplæringsressurser: Mindre endringer av læringsmål knyttet til digitale ressurser.
19. november
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: Det er lagt til en video om bruk av velferdsteknologi i anbefalingen «Kommunen bør ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy i helse- og omsorgstjenestene for å avhjelpe utfordringer under covid-19-pandemien».
14. november
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen «Unødvendige innenlandsreiser bør unngås» er oppdatert med et avsnitt om at regjeringen oppfordrer til å reise mindre – også innenlands i Norge.
11. november
- Kapittel 4.4 – Karantene: Lagt inn presisering om at norske studenter er unntatt fra å gjennomføre karantene på karantenehotell.
- Nytt kapittel er lagt til: Kapittel 16 - Kommunens tilsynsplikt.
10. november
- Kapittel 4.4 – Karantene: Splittet anbefalingen som omhandlet karantene i to anbefalinger - en som gjelder innreisekarantene og en som gjelder for smittekarantene. I anbefalingen som gjelder innreisekarantene er det lagt inn krav om fremvisning av negativ test, informasjon om karantenehotell og nytt unntak for deltagelse på Nobels fredspris.
- Kapittel 4.5 – Øve på TISK: Webinar 3 er oppdatert med video og presentasjoner fra webinaret.
9. november
- Generelt: Regelendringer som ble varslet 5. november har i dag trådt i kraft. Derfor er alle anbefalinger som ble berørt av dette oppdatert med nåværende regler. Se endringslogg av 5. november for detaljert liste.
- Kapittel 2.1 – Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien: Innholdet er omstrukturert, og oppdatert med informasjon om at tidligere brev og notat må leses i lys av den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen. Det er også lagt inn lenke til «Prioritering av intensivbehandling ved kapasitetsbrist», som er på høring.
6. november
- Kapittel 3 - Smittevernutstyr og legemidler: Anbefaling om munnbind har blitt oppdatert.
5. november
- Kapittel 1 – Beredskapsplanlegging, kriseledelse og krisekommunikasjon: Lagt til et nytt råd: «Kommunene bør vurdere å innføre strengere tiltak ved høy smittespredning».
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Utenlandske reisende til Norge må fremvise negativ covid-19-test før innreise til Norge. Testen må være tatt under 72 timer før innreise. Dette iverksettes fra midnatt natt til mandag 9. november.
- Personer som kommer uten fast bopel eller arbeids- eller oppdragsgiver i Norge, må oppholde seg på karantenehotell og teste seg i en periode på ti dager.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand:
- Ny anbefaling: «Alle bør i størst mulig grad holde seg hjemme og begrense sosial kontakt med andre mennesker».
- Anbefaling om «Private sammenkomster på offentlig sted eller i leid/lånt lokale» er endret fra 50 til 20 personer. Gjelder fra 9. november.
- Anbefaling om «Arrangementer på offentlig sted» er endret fra 200 til 50 personer innendørs, dersom det ikke er fastmonterte seter. Gjelder fra 9. november.
- Anbefaling om «Avstand» er oppdatert med info om at «unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen».
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Endret anbefaling om reiser innenlands. Teksten er endret fra «Fritids- og feriereiser i Norge kan foretas så sant du reiser på en måte som gjør at du unngår å spre smitte» til «Unødvendige innenlandsreiser bør unngås».
- Kapittel 12 – Barnehager, skoler og utdanning: Anbefalingen «Barnehager, skoler og andre opplærings- og utdanningsvirksomheter kan være åpne, og skal drives smittevernfaglig forsvarlig» er oppdatert med oppfordring om å vurdere redusert aktivitet ved universiteter, høgskoler og fagskoler.
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefaling om «Idretts- og kulturarrangementer på offentlig sted» er endret fra 200 til 50 personer innendørs, dersom det ikke er fastmonterte seter. Gjelder fra 9. november.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Anbefalingen «Serveringssteder og utesteder skal sørge for smittevernfaglig forsvarlig drift» er oppdatert med informasjon om nasjonalt forbud mot skjenking etter midnatt fra natt til lørdag 7. nov og at serveringssteder med skjenkebevilling ikke kan slippe inn nye gjester etter kl. 22.
- Anbefaling om «Arrangementer på offentlig sted» er endret fra 200 til 50 personer innendørs, dersom det ikke er fastmonterte seter. Gjelder fra 9. november.
3. november
- Kapittel 1 – Beredskapsplanlegging, kriseledelse og krisekommunikasjon: Har oppdatert basert på de viktigste smitteutbrudderfaringene, og påpekt kommunenes ansvar for å følge opp barn, unge, gravide m.fl.
2. november
- Kapittel 6.1 Allmennlegetjenesten, kapittel 6.6 Tannhelsetjenesten, kapittel 6.7 Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Tydeliggjort at gravide, barn og unge skal tilbys nødvendig oppfølging, slik at tjenestene også oppdager og ivaretar de som er utsatt, samt at smittehensyn ikke må være til hinder for at barn til og med barneskolealder skal kunne møte til tjenestene med milde restsymptomer.
30. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 6 - Kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten + Kapittel 10 – Opplæringsressurser:
- Nærkontakter som utvikler symptomer oppfattes som smittet, og må oppholde seg i isolasjon, frem til det eventuelt foreligger et negativt prøvesvar.
- Alle nærkontakter f.o.m. ungdomsskolealder bør teste seg.
- Voksne som er i karantene bør så langt som mulig holde avstand til andre voksne i husstanden.
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: Kapittelet er oppdatert med et nytt råd om at kommunene bør ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy under covid-19-pandemien.
28. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert med nye karanteneregler for arbeidsreisende.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Nye regler for private og offentlige arrangement. Det er nå tillatt med fem gjester i private sammenkomster i eget hjem og 50 personer totalt i private sammenkomster utenfor hjemmet.
- Regelen om 600 personer på offentlige arrangement gjelder nå bare for arrangementer der publikum sitter på fastmonterte seter, ellers er regelen grupper på 200 personer.
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: «Treninger og annen organisert idrettsaktivitet kan gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalinger og idrettens retningslinjer» er oppdatert på hvem som er unntatt 1-meterskravet, og teksten er generelt ryddet i.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: «Serveringssteder og utesteder skal sørge for smittevernfaglig forsvarlig drift» er oppdatert med informasjon om at serveringssteder ikke skal ha servering for privat sammenkomst med flere enn 50 personer (forskriftsendring). Det er også lagt inn veiledning vedrørende forståelse av reglene til avstand (informasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet).
26. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: «Personer som ankommer Norge fra områder med karanteneplikt eller har hatt nærkontakt med en person som er smittet av covid-19 skal være i karantene i 10 døgn» er oppdatert med informasjon om at det kommer innstramminger i regler for utenlandske arbeidstakere. Ytterligere informasjon kommer.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Regjeringen innfører innstramminger i antall deltakere i private sammenhenger både i og utenfor hjemmet. Ytterligere informasjon kommer.
19. oktober
- Kapittel 1 – Beredskapsplanlegging, kriseledelse og krisekommunikasjon: «Kommunene bør planlegge kommunikasjon med befolkningen» er flyttet hit (fra kapittel 6), og kommunikasjonspakken til bruk ved lokale utbrudd er oppdatert. Kapittelet har fått ny tittel og innholdet er noe omstrukturert.
17. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Oppdatert anbefaling om testsentre ved grenseoverganger. Testsentre ved veioverganger avvikles, mens sentrene ved fergeleier innstilles midlertidig.
12. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert Øve på TISK med video og presentasjoner fra Webinar 2.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Oppdatert med at det åpnes nasjonalt for utendørsarrangementer med inntil 600 personer til stede samtidig, fordelt på grupper med inntil 200 personer.
- Oppdatert med ny anbefaling for avstand mellom personer på arrangementer med fastmonterte seter.
- Breddeidretten for voksne over 20 år gjenåpnes for normal trening. Det åpnes for fase 1, med utgangspunkt i idrettens faseinndelte gjenåpningsprosess. I kommuner og regioner med økt smitte eller lokale utbrudd må kommunene vurdere om gjenåpningen av breddeidretten for voksne bør utsettes frem til smitten er under kontroll.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- «Serveringssteder og utesteder skal sørge for smittevernfaglig forsvarlig drift» er oppdatert i tråd med forskriften, herunder presisering av avstandskravet, krav om registrering av kontaktopplysninger, og at nasjonal skjenkestopp kl. 24.00 oppheves fra midnatt natt til 13. oktober.
- «Serveringssteder med skjenkebevilling bør gjennomføre frivillig registrering av kontaktinformasjon» er avpublisert. Informasjon om registrering av kontaktopplysninger er inkludert i anbefaling om smittevernfaglig forsvarlig drift.
- «Det er forbudt å servere alkohol etter midnatt for serveringssteder og arrangementer med skjenkebevilling» er avpublisert, da nasjonal skjenkestopp oppheves fra midnatt natt til 13. oktober. Informasjon om at kommunene må vurdere behovet for lokalt å begrense skjenketiden dersom smittesituasjonen tilsier det er inkludert i anbefaling om smittevernfaglig forsvarlig drift.
9. oktober
- Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og omsorgsboliger, og tiltak mot sosial isolering:
- Kapittel har endret navn fra "Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering" til "Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og omsorgsboliger, og tiltak mot sosial isolering".
- Slettet anbefaling: "Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må ha rutiner for praktisk gjennomføring av besøk under covid-19-epidemien, slik at besøket gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernfaglige råd"
- Ny anbefaling: "Kommunen må sørge for at hver enkelt tjenestemottaker som bor i samlokaliserte omsorgsboliger mv., får tilpasset informasjon om besøk og bistand til å gjennomføre smitteverntiltak under covid-19-epidemien. Det er bare tjenestemottakeren selv som kan beslutte begrensninger av besøk i private hjem."
- Endret anbefaling: "Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten under covid-19-epidemien. Besøk bør avtales i forkant." Denne anbefalingen er omarbeidet til bare å gjelde spesialisthelsetjenesten.
- Endret anbefaling: "Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk. Under covid-19-epidemien må besøk gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd og bør avtales i forkant. Begrensinger av besøk på grunn av smitterisiko må begrunnes i forsvarlighetskravet." Denne anbefalingen er omarbeidet slik at det er tydeligere at beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til besøk, samt at det må kunne vises til hjemmel når besøk reguleres/hindres. Det er også presisert at mange av tiltakene som beskrives gjelder i situasjoner med smitte lokalt. Anbefalingen er omstrukturert noe, og noen elementer fra den slettede anbefalingen er tatt inn her.
- I de øvrige anbefalingene er det gjort mindre endringer som hovedsakelig består i presisering av at mange av tiltakene gjelder i en situasjon med lokalt smitteutbrudd.
5. oktober
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Fjernet lenke til Norsk musikkråds veileder om gjennomføring av musikkøvelser.
2. oktober
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Presisert reglene for unntak fra innreisekarantene for enkelte arbeidsreisende.
30. september
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Presisering av at ansatte og arrangørene kan være de samme for flere kohorter (ved arrangementer hvor kohorter skiftes ut i løpet av dagen).
- Lagt inn informasjon om at det fra 12. oktober åpnes opp for at inntil 600 personer kan være til stede samtidig, fordelt på grupper på inntil 200 personer.
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefalingen «Treninger og annen organisert idrettsaktivitet kan gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalinger og idrettens retningslinjer» er oppdatert med informasjon om at det fra 12. oktober starter en trinnvis gjenåpning av breddeidretten for voksne. Dessuten fjernet anbefalingen «Seriespill i toppfotballen blir tillatt» da den var utdatert og dessuten ivaretas av øvrig veiledning.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: To anbefalinger er oppdatert med informasjon om endringer i smitteverntiltakene fra 12. oktober, blant annet oppheves skjenkestoppen. Oppdateringen gjelder anbefalingene «Det er forbudt å servere alkohol etter midnatt for serveringssteder og arrangementer med skjenkebevilling» og «Serveringssteder med skjenkebevilling bør gjennomføre frivillig registrering av kontaktinformasjon til gjestene».
28. september
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Lagt inn to anbefalinger som omhandler ivaretakelse av barn og unge: «Alle barn med symptomer, i aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, bør triageres av helsepersonell i forkant av koronatest» og «Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege».
-
Kapittel 6.1 - Allmennlegetjenesten Lagt inn to anbefalinger som omhandler ivaretakelse av barn og unge: «Kommuner må organisere helsetilbudet, slik at ikke smitteverntiltak hindrer at syke barn og unge blir godt ivaretatt» og «Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør bidra til at foresatte får tilstrekkelig informasjon og veiledning til å vurdere luftveissymptomer hos barn og unge».
24. september
- Kapittel 3 - Smittevernutstyr og legemidler: Det er kommet en sluttdato for nasjonal innkjøps- og fordelingsordning som innebærer at ordningen opphører ved årsskiftet. Til nå har ordningen bidratt til at kommunene har mottatt smittevernutstyr fra det nasjonale innkjøpet i tillegg til det de har kjøpt selv. Kommunene må fra nyttår selv sørge for at de har/får det smittevernutstyret de trenger.
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: I kapittel 10.2.2 og 10.2.3 er «Lindrende behandling» oppdatert med lenke til e-læringskurs i palliasjon ved covid-19, lenke til opplæringsressurs i etisk refleksjon og informasjon om digital opplæringspakke «Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt».
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Henvisning til trafikklysmodellen er fjernet fra anbefalingen «Treninger og annen organisert idrettsaktivitet kan gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalinger og idrettens retningslinjer», jf oppdatert veileder i smittevern for idrett.
23. september
- Kapittel 3 - Smittevernutstyr og legemidler: Lagt inn anbefaling om at leger og farmasøyter med rekvireringsrett for sesonginfluensavaksine bør kun rekvirere vaksinen til de prioriterte gruppene fastsatt av FHI. I tillegg til dette ble det lagt inn veileder til midlertidig forskrift om utlevering av sesonginfluensavaksine.
- Kapittel 6.7 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Ny informasjon fra publisert litteraturgjennomgang er lagt inn i begrunnelsen i anbefalingen «Kommunen bør opprettholde normal aktivitet i helsestasjonstilbudet til gravide og barselkvinner». Setningen «Det finnes ingen kunnskap som kan avklare om covid-19 gir et mer alvorlig forløp hos gravide eller om smitte kan komplisere svangerskap eller føre til skade på det ufødte barnet» er fjernet.
22. september
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Presisert rådet om når du kan gå tilbake til jobb/skole ved negativ test i anbefalingen «Alle som mistenker at de er smittet med covid-19 bør få anledning til å teste seg».
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Publisert nytt kapittel «Øve på TISK» med tilhørende video og presentasjoner fra Webinar 1. Dette er en del av en webinarrekke, og innholdet vil bli oppdatert etter hvert som nye webinarer blir klare.
- Kapittel 6.6 – Tannhelsetjenesten: Teksten i anbefalingene er justert fordi en nå er tilbake til tilnærmet normal aktivitet. Kartleggingsskjema oppdatert, og det kan avgjøres lokalt hvordan selve kartleggingen skal skje. Anmodningen til UiO om akutt-tilbud er tatt vekk. Presisert at også pasienter i karantene som trenger akutt tannbehandling, skal behandles på beredskapsklinikkene. Kommunelegen kan fatte beslutninger om endring av smitteverntiltak i kommunen inkluderer tannhelsetjenesten, dersom situasjonen tilsier det.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Publisert ny anbefaling «Serveringssteder med skjenkebevilling bør gjennomføre frivillig registrering av kontaktinformasjon til gjestene».
18. september
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen om munnbind på kollektivtransport i og til/fra Oslo forlenges fram inntil videre.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Ny anbefaling om at personer i karantene ikke bør reise med offentlig transport.
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: «Kystcruise» er oppdatert i samsvar med endringer i covid-19-forskriften som trådte i kraft 25. august og 15. september, der det blant annet ble presisert at kystcruise kan ha maksimalt 50 % passasjerkapasitetsutnyttelse og maksimalt 200 personer (mannskap og passasjerer) om bord. Det er kun mannskap og passasjerer på kystcruise som har oppstart i en norsk havn som kan gå i land i Norge under seilasen.
15. september
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Karantenereglene i covid-19-forskriften er endret slik at det nå tydeligere fremgår hvem som er underlagt karanteneplikt og hvilke krav som stilles til de som er i karantene. I tillegg er det av hensyn til risiko for importsmitte innført ytterligere krav til testing for arbeidsreisende.
12. september
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Lagt inn presisering i anbefalingen om fritids- og feriereiser i Norge: Personer som er omfattet av innreisekarantene, skal etter ankomst til Norge ikke reise videre til Svalbard eller Jan Mayen før etter utløpet av karanteneperioden.
11. september
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen om munnbind på kollektivtransport i og til/fra Oslo forlenges fram til og med 20. september. Lagt inn lenke til lokalt vedtak om munnbind i Bergen kommune.
10. september
- Kapittel 14 - Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Lagt inn oppfordring fra regjeringen om å frivillig registrere kontaktinformasjon for gjestene, slik at smittesporing blir enklere.
4. september
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen om munnbind på kollektivtransport i og til/fra Oslo forlenges fram til og med 13. september.
28. august
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr og legemidler + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen om munnbind på kollektivtransport i Oslo forlenges fram til og med 6. september. Den midlertidige anbefalingen for Indre Østfold forlenges ikke, og varer derfor til og med søndag 30. august.
27. august
- Kapittel 6.7 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: I begge anbefalinger er det tydeliggjort at tjenestene skal opprettholdes. Endret avstand fra 2 til 1 meter i helsesamtaler der det ikke er behov for fysisk kontakt.
26. august
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Endret ordlyd fra: "Alle som ønsker det bør få anledning til å teste seg for covid-19" til "Alle som mistenker at de er smittet med covid-19 bør få anledning til å teste seg".
25. august
- Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering:
- Fjernet all tekst som omhandler institusjonens vurdering av om de har kapasitet og ressurser til å gjennomføre besøk. Dette var ment som et nødvendig vurderingskriterium ved en smittetopp hvor kapasiteten i helsetjenesten er sprengt. Helsedirektoratet har fått signaler om at mangel på ressurser og personell kan ha blitt brukt som argument for å nekte besøk også ved lave smittetall, noe som er svært uheldig.
- Tydeliggjort ytterligere at beboere i kommunale sykehjem og andre helse- og omsorgsinstitusjoner i utgangspunktet fritt skal kunne motta besøk i tråd med lovverkets krav. Ved lokale smitteutbrudd kan det være nødvendig å begrense besøk for beboergrupper som kan ha økt risiko for alvorlige sykdomsforløp ved covid-19. Begrensning av besøk må i så fall begrunnes i forsvarlighetskravet eller krav i smittevernloven.
- Vurderingskriterier for besøk knyttet til smittesituasjonen i områder der den besøkende nylig har oppholdt seg, er i tråd med nye anbefalinger fra Folkehelseinstituttet endret til: "Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i land utenfor Norge, bør ikke komme på besøk før 10 dager etter hjemkomst."
- Oppdatert anbefalingene om dagtilbud, slik at de gjenspeiler situasjonen slik den er i dag og ved lokale smitteutbrudd.
20. august
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: Endret til en nyere versjon av filmen «Påkledning og avkledning ved påvist smitte med covid-19» flere steder i opplæringsressursen.
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr og legemidler + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Lenket til "informasjon om munnbind på flere språk" på fhi.no.
19. august
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Presisert at karantene ikke kan avsluttes selv om man tester negativt for covid-19. Det gjelder både innreisekarantene og karantene som følge av nærkontakt med smittet person.
18. august
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelser og avstand + Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport + Kapittel 13 - Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Lagt til krav til arrangementer der det serves alkohol: "Arrangementer med skjenkebevilling skal ha bordservering. Alkohol kan ikke serveres etter midnatt, og må være ferdig konsumert innen kl. 00.30.".
17. august
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: Tekst om verktøyet DHIS-2 er fjernet da kommunene ikke pålegges å benytte et spesifikt verktøy.
14. august
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr og legemidler:
- Ny anbefaling om bruk av munnbind i gitte situasjoner der det ikke er mulig å overholde regelen om én meters avstand fra andre personer.
- Oppdatering: Tatt bort kulepunkt nr. 4 "For arbeidstakere som jobber i nær kontakt med andre, f.eks. frisører, tannleger og andre" fordi teksten ble misforstått. Det er ingen endring for helse- og omsorgspersonell, mens eventuelle endringer for andre yrkesgrupper vil bli inkludert i reviderte versjoner av de bransjespesifikke veilederne.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert rådet «Personer som er bekreftet smittet skal oppholde seg i isolering» med anbefaling om å bruke munnbind når selvisolasjon må brytes ved transport til helseinstitusjon.
- Kapittel 6.6 – Tannhelsetjenesten: Skjemaet «Kartlegging av smittestatus» i anbefalingen «Tannhelsetjenesten må iverksette tiltak og organisere driften slik at smittevernet blir ivaretatt» er oppdatert.
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Lagt inn ny anbefaling: Munnbind bør benyttes ved kollektivreiser i, til og fra områder i Oslo og Indre Østfold
13. august
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelser og avstand + Kapittel 13 - Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Lagt til informasjon om at arrangementer som varer over lengre tid kan ha kohorter med inntil 200 deltakere som skiftes ut i løpet av dagen.
- Lagt til unntak fra regelen om 1 meters avstand for
- personer som deltar i religiøse seremonier som krever kortvarig nærkontakt
- personer som deltar på kurs som krever kortvarig nærkontakt og er nødvendig for sertifisering eller godkjenning av yrkesutøvelse.
- Presisert at en privatperson kan ha rollen som ansvarlig arrangør, så lenge man følger de samme kravene som gjelder for profesjonelle aktører.
12. august
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Endret anbefaling "Alle personer med symptomer bør testes" til "Alle som mistenker at de er smittet av covid-19 bør få mulighet til å teste seg".
- Deler av denne anbefalingen er lagt inn i en ny: "Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne".
- Ny anbefaling: "Ankommende fra utlandet får mulighet til å teste seg gratis ved ankomst".
- Endret anbefaling om smitte for nærkontakter. Alle nærkontakter, ikke bare personer i samme husstand, skal nå i karantene dersom de har vært i kontakt med person som er smittet av covid-19.
- Endret ordlyd i råd som hadde «grønne land», til «gule land».
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport:
- Endret varighet for innstrammingen i cruisetrafikken, fra varer i "minst 14 dager" til "minst tre uker".
- Endret ordlyd i råd som hadde «grønne land», til «gule land».
10. august
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Opprettet separat anbefaling om forbud mot å servere alkohol etter kl. 24 for serveringssteder og arrangementer med skjenkebevilling.
7. august
- Kapittel 5, 13 og 14: Presisering om at arrangementer med flere enn 200 personer er forbudt, og at dette blir vurdert jevnlig.
- Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering: Lagt til «Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge, bør ikke komme på besøk før 10 dager etter hjemkomst.» i anbefalingen «Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må under covid-19-epidemien vurdere behov for besøk opp mot smitterisiko».
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: "Regler om karantene og unntak fra karanteneplikten ved ankomst til Norge"
- Presisert at norske innbyggere anbefales å unngå unødvendige reiser til utlandet, både til grønne og røde land.
- Presisert reglene for fratrekk i karantenetid når man reiser fra et "rødt" land via et "grønt" land til Norge.
- Presisering rundt skip og karanteneplikt.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø:
- Det innføres fra 8. august et nasjonalt forbud mot å servere alkohol etter kl. 24 hos serveringssteder, arrangementer o.a. med skjenkebevilling.
- Ny tittel på anbefaling om hjemmekontor og fleksibel arbeidstid: "Arbeidsgivere bør legge til rette for bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid"
3. august
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Oppdatert med midlertidig stans av cruisetrafikk til Norge.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Presisering om unntak fra karanteneplikt og korrigering av formulering: "Mannskap som mønstrer på kystcruise er ikke unntatt innreisekarantene".
31. juli
- Kapittel 4 Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Unntak fra karanteneplikten for mannskap som av- påmønstrer cruiseskip langs norskekysten etter § 10 a og 10 b
- Kapittel 13 - Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Unntak fra avstandskravet for deltakere under 20 år.
25. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: "Regler for karantene og unntak fra karanteneplikten ved ankomst til Norge" er oppdatert i henhold til endringer i covid-19-forskriften.
20. juli
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Ny anbefaling, "Råd til ansatte og arbeidsgivere i helsetjenesten for å unngå å bringe smitte inn i helseinstitusjonene, eller i pasientens/brukerens hjem, i forbindelse med reise"
15. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefalingen «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn» er endret til "Regler for karantene og unntak fra karanteneplikten ved ankomst til Norge" og informasjonen er oppdatert i henhold til regler som gjelder fra 15. juli.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: "Serveringssteder og utesteder kan holde åpent dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig" er oppdatert med informasjon om servering fra buffet.
14. juli
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: Nytt underkapittel, "Smittesporing" i kapittel 10.2
10. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Anbefaling nr. 1 (testing), nr. 2 (isolering), nr. 3 (smittesporing) og nr. 6 (kommunen) har blitt oppdatert med konkrete tiltak som kommunen skal gjennomføre. Dette er tiltak som det har gått ut informasjon om i brevet «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene».
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: I «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn» har vi oppdatert informasjon om hvilke regler som gjelder fra 15. juli, inkl. unntak for karanteneplikt for reisende fra EØS- og Schengenområdet, Folkehelseinstituttet sin landoversikt og dokumentasjonskrav for personer med karanteneplikt.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Anbefaling om «Serveringssteder og utesteder kan holde åpent dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig» er oppdatert, da krav om at «servering av mat skal ikke skje som buffet» oppheves i forskriften.
8. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene og Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: I «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn» har vi oppdatert «unntak fra karanteneplikten» i tråd med endringer i covid-19-forskriften:
- Gjennomreise i områder med høy smittespredning: inkluderer turbuss
- Arbeidstakere fra Schengen- og EØS-områdene: presisert at «test to kan tidligst tas på dag fem etter ankomst til Norge og senest åtte dager etter ankomst».
- Kapittel 6 – Kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten: Publisert råd om at «Kommunene bør planlegge kommunikasjon med befolkningen ved lokale utbrudd av covid-19, som blant annet inkluderer informasjon om forberedelser kommunen bør gjøre og informasjonspakke som kan tilpasses lokalt.
7. juli
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: I kap. 10.4 har vi oppdatert «Utredning og testing av personer med mistenkt covid-19-sykdom» med lenke til Noklus sitt e-læringskurs for leger, covid-19.
2. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Mindre endring i anbefaling om «smittesporing og oppfølging av nærkontakter», da huskeliste for administrative tiltak (som vi viste til) har blitt arkivert hos Folkehelseinstituttet.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Publisert ny anbefaling «Arbeidsgiver bør legge til rette for smitteverntiltak for sysselsatte på korttidsopphold».
1. juli
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert anbefalingen «Alle personer med symptomer på covid-19 bør testes» med informasjon om at fra 2. juli kan pasienter se svaret på koronatesten på helsenorge.no så snart prøven er analysert og besvart. Helsepersonell får se svaret via kjernejournal.
- Kapittel 4 og kapittel 11: Anbefalingen «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn» er oppdatert med informasjon om at for helsepersonell som kommer fra Sverige, med unntak av dagpendlere som ikke samtidig har arbeid i svensk helsetjeneste, gjelder krav om testing.
30. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert anbefalingen «Alle personer med symptomer på covid-19 bør testes» med presisering om at alle med symptomer på luftveisinfeksjon bør testes. Lagt inn unntak for barn under 10 år.
- Kapittel 6.8 – Fengselshelse: Oppdatert anbefalingen i henhold til nåværende smittesituasjon, og gitt råd om hvordan tjenesten bør gå frem om ny smittebølge skulle skje.
29. juni
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser: Nytt underkapittel, «Smittevern for ferievikarer og nyansatte» i kapittel 10.2.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: «Serveringssteder og utesteder kan holde åpent dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig» har blitt oppdatert med lenke til informasjon om arrangementer som gjennomføres på serveringssteder.
26. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Endret varighet av isolasjon for asymptomatiske pasienter.
- Kapittel 5, 13 og 14: Anbefaling om arrangementer på offentlig sted er oppdatert med presisering rundt arrangementer som gjennomføres på serveringssteder.
25. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Gjort endringer ifm. at regjeringens reiseråd vil endre seg fra 15. juli.
- «Alle personer med symptomer på covid-19 bør testes»: Presisert at dette også gjelder utenlandske statsborgere.
- «Personer som er bekreftet smittet skal oppholde seg i isolering»: Presisert at dette er kommunens ansvar for turister.
- «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn med unntak for land og områder i Norden med lav smittespredning» har blitt oppdatert med informasjon om at fra 15. juli fjernes innreisekarantene for land i EØS og Schengen med lav smittespredning.
- «Kommuner skal sørge for at personer kan oppholde seg på hotell eller annet sted hvis ikke isolering i hjemmet sikrer et effektivt og forsvarlig smittevern»: Presisert at kommunen har ansvar for alle som oppholder seg i kommunen.
- Kapittel 11 – Reiser, reiseliv og kollektivtransport: Anbefaling «Personer som ankommer Norge ilegges karantene i 10 døgn med unntak for land og områder i Norden med lav smittespredning» har blitt oppdatert med informasjon om at fra 15. juli fjernes innreisekarantene for land i EØS og Schengen med lav smittespredning. Kapittel har fått med «reiseliv» i tittelen.
24. juni
- Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Ny anbefaling om at kystcruise skal ha plan for virksomheten skal sikre ivaretagelse av smittevernkrav som fremgår av gjeldende lov- og forskriftsverk, nasjonale veiledere og veileder for kystcruise langs norskekysten.
- Kapittel 5, 13 og 14: Oppdatert med informasjon om unntak fra avstandskravet ved konkurranser i barne- og ungdomsidretten (under 20 år) fra 1. august.
- Kapittel 2 – Kapasitet og prioritering i helsetjenesten: Ny anbefaling, "Planlegging av personellressurser – sjekkliste for enhetsledere"
23. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Oppdatert med nytt unntak fra innreisekaranten for arbeidstakere fra Schengen- og EØS-området. Etter endring i covid-19-forskriften kan disse unntas fra karanteneplikten etter å ha testet negativt for covid-19 i henhold til kriterier for testing av denne gruppen.
22. juni
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr og legemidler: Ny anbefaling om anskaffelse av personlig verneutstyr.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Lagt inn lenke til FHIs smittevernråd til utenlandsk helsepersonell som ankommer Norge for å jobbe, og er fritatt fra karantene.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelser og avstand + Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Presisert at av stand skal måles fra skulder til skulder når to personer sitter ved siden av hverandre.
19. juni
- Kapittel 7 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: To nye anbefalinger om legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
- Kapittel 12 – Barnehager og skoler:
- Lagt inn ny anbefaling «Barnehager, skoler og andre opplærings- og utdanningsvirksomheter kan være åpne, og skal drives smittevernfaglig forsvarlig» som erstatning for to anbefalinger: «Barnehage- og skoleeiere skal gi ordinært tilbud på skolen, skolefritidsordningen og barnehagen» og «Barnehager og skoler som er åpne skal drives på en smittevernforsvarlig måte».
- Avpublisert to anbefalinger «Barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og med særlige behov skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud» og «Barn under omsorg av foreldre med psykisk lidelse og/eller ruslidelse skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud». De er avpublisert siden bestemmelsen er opphevet i covid-19-forskriften, og skolene og barnehagene nå er åpne.
16. juni
- Kapittel 7 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: I anbefalingen «Kommunen og spesialisthelsetjenesten må ha oversikt over pasienter og brukere for å vurdere risiko og behov for oppfølging» er det lagt til henvisning til anbefaling om at fastleger kan oppsøke pasienter der det anses som nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp.
15. juni
- Kapittel 5, 13 og 14: Oppdatert med utfyllende tekst om hvilke regler som gjelder for arrangementer med inntil 200 personer.
- Kapittel 6.6 – Tannhelsetjenesten: I anbefalingen «Tannhelsetjenesten må iverksette tiltak og organisere driften slik at smittevernet blir ivaretatt» er kartleggingssjemaet av smittestatus oppdatert, i henhold til nye reiseråd fra UD og FHI fra og med 15. juni.
- Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport:
- Oppdatert med utfyllende tekst om hvilke unntak som gjelder fra reisekarantene.
- Avpublisert anbefaling: "Reiseforbudet for helsepersonell er opphevet". Anbefalingen er avpublisert da det antas at det nå er kjent at forbudet ikke lenger er gjeldende.
- Avpublisert anbefaling: "Lokale bestemmelser i kommunene må ikke være til hinder for at helsepersonell kan reise over kommunegrenser til arbeid i forbindelse med kritiske samfunnsfunksjoner". Anbefalingen er fortsatt gjeldende, men er avpublisert da dette nå er innarbeidet praksis.
- Erstattet anbefaling "Utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige frarådes til alle land" med lenke til UDs reiseråd for alle land.
-
Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefalingene om treningssentre og svømmebasseng/-anlegg er slått sammen, og ordlyd justert i henhold til at endringer per 15. juni er trådt i kraft. Det samme gjelder anbefaling om toppfotballen og unntakene fra 1-meterskravet i idretts- og kulturarrangementer.
12. juni
- Kapittel 5, 13 og 14: Oppdatert med at det fra 15. juni er tillatt med arrangementer med inntil 200 personer på offentlig sted.
- Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport:
- Oppdatert med nye reiseråd. Fra 15. juni blir det tillatt med reiser til de fleste land og områder i Norden med unntak av Sverige. I tillegg gjøres det en del mindre justeringer på reisekarantenereglene.
- Innlemmet at hoteller kan holde åpent i anbefalingen om at campingplasser, etc. kan holde åpent.
- Kapittel 12 – Barnehager og skoler: Oppdatert anbefalingen «Barnehage- og skoleeiere skal gi ordinært tilbud på skolen, skolefritidsordningen og barnehagen» med informasjon om at universiteter, høyskoler og fagskoler åpner fra mandag 15. juni.
-
Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Oppdatert med endringer fra 15. juni:
- treningssentre og svømmebasseng kan holde åpent hvis de drives smittevernfaglig forsvarlig
- flere serier i toppfotballen kan starte opp
- unntak fra 1-meterskravet i idretts- og kulturarrangementer for en del toppidrettsutøvere ved gjennomføring av idrettsarrangement, og for personer under 20 år som deltar på skolelignende fritids- eller ferietilbud, samt de som står for arrangementet
11. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Presisert at det ikke er et absolutt krav at testing av andre nærkontakter skal foregå på dag 3 og dag 7 etter eksponering.
- Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Avpublisert "Forlengelse av helseerklæring for ansatte på innretninger offshore", da vedtaket hadde begrenset varighet.
10. juni
- Kapittel 3.1 – Legemidler og medisinsk utstyr: Oppdatert anbefaling om at apotek og bandasjister har fått forlenget unntak fra krav om kundesignatur frem til 31.12.2020.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Endret anbefalingstittel til "Alle personer med symptomer på covid-19 bør testes", og tydeliggjort hvem som bør testes for covid-19.
8. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Presisert at unntak fra reisekarantene for nødvendig vedlikehold av fritidseiendom også inkluderer fast stasjonert campingvogn.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand + Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner + Kapittel 14 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Presisert at "offentlig sted" inkluderer lokaler som er leid ut.
5. juni
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: Lagt til lenke til FHIs anbefalinger for avslutninger i barnehager og skoler.
- Kapittel 12 – Barnehager og skoler: I anbefalingen «Barnehager og skoler som er åpne skal drives på en smittevernforsvarlig måte» er det lagt til lenke til FHIs anbefalinger for avslutninger i barnehager og skoler og lenke til Utdanningsdirektoratets informasjonsside for barnehager og skoler.
4. juni
- Kapittel 9 - Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering: Endret innhold i disse anbefalingene:
- "Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner under covid-19-epidemien. Besøk må vurderes i forkant, og bør avtales."
- "Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må under covid-19-epidemien vurdere behov for besøk opp mot smitterisiko"
- "Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må ha rutiner for praktisk gjennomføring av besøk under covid-19-epidemien, slik at besøket gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernfaglige råd"
3. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Presisert at unntak fra reisekarantene for arbeidsreiser i Norden kun gjelder nå man arbeider eller reiser til og fra arbeid, og at man fortsatt må være i karantene når man har fritid. Lagt til lenke til spørsmål og svar om reisekarantene hos regjeringen.no.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand: Lagt til "skoleavslutninger" som eksempel på arrangement som er omfattet av regelen om maksimalt 50 personer.
2. juni
- Endring i nummerering av kapitler pga. at det er lagt inn nytt kapittel 10: Henvisninger til kapitler i Endringsloggen før 2. juni viser til tidligere kapittelstruktur.
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + Kapittel 11 – Reiser og kollektivtransport: Presisert i anbefaling om innreisekarantene at man må i karantene dersom man kjører bil gjennom Sverige på vei til Norge fra Danmark. Skal man kjøre bil må man ta ferge fra Danmark.
- Kapittel 6.3 – Sykehjem: Anbefalingen «Alle sykehjem bør ha smitteverntiltak i tråd med de til enhver tid gjeldende nasjonale føringer» er oppdatert om at eldre pasienter ofte har et asymptomatisk forløp av covid-19.
- Kapittel 10 – Opplæringsressurser (nytt kapittel): «Opplæringsressurser (covid-19)» er flyttet inn i «Koronavirus – beslutninger og anbefalinger» (ressursen var opprinnelig et eget produkt).
- Kapittel 13 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Lagt inn en anbefaling med henvisning til forskrift om at svømmehaller mv. kan holde åpent for enkelte aktiviteter med arrangør.
1. juni
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Oppdatert anbefaling om at færre nærkontakter må i karantene.
- Kapittel 10 – Reiser og kollektivtransport:
- Oppdatert anbefaling om reisekarantene med at det blir tillatt og reise til og fra Danmark fra 15. juni.
- Lagt til informasjon om krav til virksomheter som arrangerer reiser til Svalbard.
- Kapittel 13 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Oppdatert anbefaling om serveringssteder og utesteder med informasjon om krav til sittevernfaglig forsvarlig drift.
29. mai
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene:
- Slått sammen anbefalingene "Personer som er bekreftet smittet skal oppholde seg i isolering" og "Varighet av isolasjon".
- Tatt bort gjentagende tekst i de to anbefalingene.
- Kapittel 5 – Arrangementer, gruppestørrelse og avstand:
- Lagt til "Arrangementer" i kapitteltittel
- Splittet opprinnelig anbefaling i tre anbefalinger: 1) Private sammenkomster, 2) Arrangementer på offentlig sted, 3) Avstand
- Speilet anbefalingen om "arrangementer på offentlig sted" til "Kapittel 13 - Næringsliv , arbeidsliv og arbeidsmiljø" og "Kapittel 12 - Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner".
- Kapittel 10 - Reiser og kollektivtransport: Lagt inn at det tillates reiser til og fra Danmark fra 15. juni.
- Kapittel 12 - Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- I anbefaling om bowlinghaller, spillehaller, etc.: Lagt inn at fornøyelsesparker kan holde åpent fra 1. juni dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig.
- I anbefaling om stenging av enkelte virksomheter: Lagt inn at det åpnes for enkelte former for organisert svømming fra 1. juni.
- Kapittel 13 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Oppdatert anbefaling om serveringssteder med informasjon om at også utesteder kan holde åpent fra 1. juni dersom driften er sittevernfaglig forsvarlig.
28. mai
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- Oppdatert anbefaling om trening og organisert idrettsaktivitet med at det åpnes for unntak fra 1-metersregelen for barn og unge t.o.m. 19 år, samt innføring av grønt, gult og rødt tiltaksnivå.
27. mai
- Kapittel 7 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet: Alle anbefalingene er oppdatert med betydelige endringer. Fjernet anbefaling «Fastlege». Nye anbefalinger om oppfølging av barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, og om utdeling av håndsprit.
- Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering: Alle anbefalingene er nye.
26. mai
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: Anbefalingen «Kommunen skal sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med demenssykdom som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester» er blitt oppdatert angående besøksrestriksjoner under «Veiledning».
25. mai
- Kapittel 3 – Smittevernutstyr og legemidler: Ny anbefaling «Kommuner kan kontrollere kvaliteten på munnbind ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)» er lagt til.
- Kapittel 6.6 – Tannhelsetjenesten: Rådene er oppdatert i tråd med at tannhelsetjenesten skal tilbake til normal drift.
22. mai
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: I anbefalingen «Kommunen skal sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med utviklingshemming som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester» er avsnitt om adgangskontroll og dagaktivitetstilbud tatt ut, i påvente om nye råd om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner.
20. mai
- Kapittel 6.4 – Hjemmebaserte tjenester: I anbefalingen «Kommunen skal sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med demenssykdom som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester» er to avsnitt om adgangskontroll og dagaktivitetstilbud tatt ut i påvente om nye råd om besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner.
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Oppdatert anbefaling om treninger og annen organisert idrettsaktivitet med informasjon om at Helsedirektoratet og FHI skal revidere smittevernveileder for idretten og vurdere hvordan det kan åpnes opp for mer bredde-, barne- og ungdomsidrett som også innebærer begrenset fysisk kontakt.
19. mai
- Kapittel 6.6 – Tannhelsetjenesten: Et nytt skjema (PDF) for kartlegging av smittestatus før besøk på tannklinikk er lagt inn i anbefalingene «Tannhelsetjenesten må iverksette tiltak og organisere driften slik at smittevernet blir ivaretatt» og «Pasienter som er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smittet med covid-19 og har behov for akutt tannbehandling bør henvises til etablerte beredskapsklinikker med tilpassede smittevernsprosedyrer».
18. mai
- Kapittel 13 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Oppdatert anbefaling om hjemmekontor i forbindelse med publisering av ny veileder «Hjemmekontor og arbeidsplasser (covid-19)».
15. mai
- Kapittel 6.7 – Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste: Begge anbefalingene er endret noe etter at samfunnet ble mer åpnet, og de er tilpasset FHIs informasjon til tjenesten.
- Kapittel 10 – Reiser og kollektivtransport:
- Oppdatert med nye råd for ferie- og fritidsreiser i Norge.
- Nye anbefalinger om at hoteller, campingplasser, feriesenter, utleiehytter etc. kan holde åpent.
- Oppdatert anbefaling om at reiseforbudet for utenlandsreiser forlenges.
- Kapittel 13 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø: Anbefaling "Stenging av enkelte virksomheter (serveringssteder m.m.)" har endret tittel til "Serveringssteder der det serveres mat kan holde åpent dersom driften er smittevernfaglig forsvarlig", og det er lagt til lenke til FHIs råd om servering.
14. mai
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene + kapittel 10 – Reiser og kollektivtransport:
- Sørget for lenking mellom anbefaling om "Personer som ankommer Norge fra utlandet ilegges karantene i 10 døgn etter ankomst" og "Utreiseforbud for helsepersonell oppheves", slik at vi ikke gjentar informasjon om karantene og unntak fra karanteneplikt i begge anbefalingene.
- Anbefaling om "Personer som ankommer Norge er også lagt til under kapittel 10.
- Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering: Mindre endring i tittel på anbefaling "Helseinstitusjoner bør innføre alminnelig besøksstans og adgangskontroll".
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefaling om "Stenging av enkelte virksomheter" er delt i to. Den ene anbefalingen har fokus på virksomheter som fortsatt skal holde steng. Ny anbefaling "Bingohaller, spillehaller, bowlinghaller og lignende kan holde åpent hvis de drivers smittevernfaglig forsvarlig" er samtidig oppdatert med bowlinghaller.
- Kapittel 14 – Autorisasjon og spesialistutdanning: "Konsekvenser for turnus og gjennomføring av praksis" er oppdatert. Det er vedtatt midlertidig dispensasjonshjemmel i turnusforskriften som utvider fraværsgrensen under turnustjenesten fra 4 til 8 uker. Forskriften gjelder kun for det kullet som gjennomfører turnustjeneste våren 2020.
13. mai
- Kapittel 4 – Testing, isolasjon, smittesporing og karantene: Anbefaling om «Personer som har hatt nærkontakt med smittede» viser videre til Folkehelseinstituttet for mer detaljert informasjon om unntak fra karanteneplikten.
- Kapittel 6.5 – Oppfølging hjemme av pasienter med covid-19: Nytt kapittel med to anbefalinger om oppfølging av pasienter hjemme.
- Kapittel 6.7 – Helsestasjon og svangerskapsomsorg: Ny tittel på kapittel er «Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste».
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefaling «Stenging av enkelte virksomheter» ble splittet, og innholdet om serveringssteder ble flyttet til kapittel 13 Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø.
12. mai
- Kapittel 6.3 – Sykehjem + Kapittel 7 – Psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og avhengighet + Kapittel 9 – Besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og tiltak mot sosial isolering:
- Lagt til informasjon om at det arbeides med anbefalinger for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og åpning av dagaktivitetstilbud.
- Kapittel 11 – Barnehager og skoler:
- Anbefaling "Barnehage- og skoleeiere skal gi ordinært tilbud på skolen, skolefritidsordningen og barnehagen" er oppdatert med at flere utdanningsvirksomheter åpnet 11. mai.
- Anbefaling "Barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og med særlige behov skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud" er oppdatert med nye henvisninger til covid-19-forskriften.
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- Anbefaling «Treninger og annen organisert idrettsaktivitet kan gjennomføres i tråd med myndighetenes anbefalinger og idrettens retningslinjer» er oppdatert med mer konkrete råd om gjennomføring av trening og arrangementer.
11. mai
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner:
- Oppdatert anbefaling "Stenging av enkelte virksomheter" med informasjon om at bingohaller, spillehaller og lignende kan holde åpent hvis de drives smittevernfaglig forsvarlig".
- Lagt til informasjon om ny veileder i smittevern for idrett i anbefalingen om treninger og annen organisert idrettsaktivitet
- Kapittel 13 – Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø
- Ny anbefaling: Kjøreskoler og annen føreropplæring skal drives smittevernfaglig forsvarlig
10. mai
- Omstrukturering av veilederen:
- Endret kapittelstrukturen i veilederen. Dette for å gjøre det lettere å finne det som er det mest etterspurte innholdet i denne fasen av epidemien.
- Kapittel "Smittevern for helsetjenesten" og "Smittevern for pasienter" er splittet opp i flere kapitler som "Smittevernutstyr og legemidler", "Testing, isolasjonm smittesporing og karantene", Gruppestørrelse og avstand" og "Besøk i institusjoner og tiltak mot sosial isolering".
- Kapittelet "Næringsliv, idrett, kultur og andre virksomheter" er delt i to: "Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner" og "Næringsliv, arbeidsliv og arbeidsmiljø".
- Nytt underkapittel "Fengselshelse" er opprettet under "Kommunehelsetjenesten og tannhelsetjenesten".
- Henvisninger til kapitler og anbefalinger i Endringsloggen fra og med 19. april til og med 8. mai viser til tidligere kapittelstruktur.
- Kapittel 10 – Reiser og kollektivtransport: Anbefaling "Lokale bestemmelser i kommunene" har blitt oppdatert under "Begrunnelse", bl.a. med lenke til rundskriv 1-4/2020.
- Kapittel 12 – Idrett, kultur, fornøyelsesparker og frivillige organisasjoner: Anbefaling "Stenging av enkelte virksomheter" er oppdatert med informasjon om når regjeringen ser for seg åpne ulike virksomheter igjen.
NB! Ny kapittelstruktur
- Kapittelstrukturen ble endret 10. mai. Alle henvisninger til kapitler og anbefalinger fra og med 19. april til og med 8. mai viser til tidligere kapittelstruktur.
8. mai
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Lagt til at personer som har gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2 i løpet av de siste seks månedene er unntatt fra karanteneplikten etter utenlandsreiser.
- Kapittel 11 – Frivillige organisasjoner: Oppdatert anbefaling med at frivillige ikke skal kaste søppel, annet avfall, pant og esker for personer i isolasjon/karantene.
7. mai
- Endring flere steder i veilederen: Karanteneplikten er endret fra 14 til 10 døgn. Dette er oppdatert flere steder i veilederen.
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Utreiseforbud for helsepersonell oppheves, og anbefalingen er oppdatert.
- Kapittel 5.5 – Tannhelsetjenesten: Anbefalingen «Tannhelsetjenesten må iverksette tiltak og organisere driften slik at smittevernet blir ivaretatt» er oppdatert i henhold til Folkehelseinstituttets smittevernråd for tannhelsetjenesten.
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning:
- Anbefaling om "Personer som har hatt nærkontakt med smittede" er oppdatert når det gjelder karanteneplikt, unntak fra karanteneplikt og definisjon av nærkontakt.
- Anbefaling om "Personer som ankommer Norge fra utlandet" er oppdatert når det gjelder karanteneplikt og unntak fra karanteneplikt.
- Kapittel 8 - Barnehager og skoler: Anbefalingen "Barnehage- og skoleeiere skal gi ordinært tilbud på skolen, skolefritidsordningen og barnehagen" er oppdatert med at alle grunnskoler og videregående skoler skal åpne i løpet av uke 20. Veiledere om smittevern i barnehager, skoletrinn 1-7 og ungdomsskole og videregående skole er oppdatert.
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre virksomheter:
- Endret regler rundt antall som kan delta på arrangementer.
- Lagt inn endring i regelverk: Seriespill i toppfotballen blir tillatt fra 16. juni
- Ny anbefaling: Treninger og annen organisert idrettsaktivitet kan gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger og idrettens retningslinjer. Anbefalingen var tidligere omtalt i en annen anbefaling.
- Endret anbefaling om museum. Gaidet tur, foredrag og liknende kan gjennomføres i tråd med vilkårene for arrangementer.
- Lagt til presisering rundt hvilken veileder massører skal forholde seg til.
- Anbefaling om "Arbeidsgivere som har mulighet bør tilrettelegge for hjemmekontor, digitale møter og fleksibel arbeidstid" er oppdatert.
- Kapittel 10: Flyplass m.m.: Oppdatert "Informasjon til reisende inn til Norge" med at karanteneplikten er endret fra 14 til 10 døgn.
6. mai
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning: La til informasjon i anbefalingen "Alle helseinstitusjoner skal innføre adgangskontroll og alminnelig besøksstans" om at arbeidet med en veileder for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner og åpning av dagaktivitetstilbud skal starte opp.
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre virksomheter:
- Lagt til anbefaling om at alle bransjer anbefales å benytte Folkehelseinstituttets mal for smittevern når man utarbeider standarder for egen bransje eller virksomhet.
- Anbefaling om "Stenging av enkelte virksomheter" har blitt oppdatert med begrunnelse på hvorfor serveringssteder som kun serverer alkohol er stengt.
- Hele veilederen: Endret type fra "veileder til lov og forskrift" til "nasjonal veileder" fordi veilederen nå inneholder en overvekt av "råd" som ikke hovedsaklig er begrunnet i lov eller forskrift.
5. mai
- Kapittel 5.1 – Allmennlegetjenesten: Endrede diagnosekoder ved covid-19.
- Kapittel 10 – Flyplass, skip, kollektivtransport og infrastruktur: Endret på anbefaling til kollektivselskapene og satt inn lenke til "Veileder for smittevern i kollektivtransport (buss, tog, trikk mv.)".
- Kapittel 5.5 - Tannhelsetjenesten: Anbefalingene
«Antatt friske pasienter bør under covid-19 pandemien behandles i tannhelsetjenesten med basalt smittevern og tilpassede kliniske rutiner» og «Pasienter som er mistenkt, sannsynlig eller bekreftet smittet med covid-19 og har behov for akutt tannbehandling bør henvises til etablerte beredskapsklinikker med tilpassede smittevernsprosedyrer», er oppdatert i henhold til FHIs smittevernråd for tannhelsetjenesten.
4. mai
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler: Lagt til anbefaling om at "Avlastningstilbud for barn i barnevernet kan opprettholdes".
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre arrangementer: Lagt til anbefaling om smittevernkrav til museum.
1. mai
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Presisert at reiseforbudet for helsepersonell fortsatt gjelder, og at det ikke er satt en dato for når det kan opphøre.
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning: Presisert at rådet om maks 5 personer i en gruppe fortsatt gjelder, selv om anbefalt avstand er endret fra 2 meter til minste 1 meter.
30. april
- Kapittel 2.1 – Prioritering av helsehjelp i Norge: Publisert prioriteringsråd til sykehjem og hjemmebaserte tjenester.
- Kapittel 5.1, 5.3 og 5.5. Kapittel 6: Endret anbefalt avstand fra "to meter til minst én meter" i alle anbefalinger der dette er omtalt.
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre arrangementer: Fra 7. mai blir det nye føringer for arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer.
29. april
- Kapittel 2 – Kapasitet og prioritering i helsetjenesten: Flyttet informasjon om "Registrering og formidling av ledig helsepersonell" og "Arbeidsrettslige spørsmål og svar for helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra i helsesektoren" inn i veilederen.
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell:
- Oppdatert med at utreiseforbudet for helsepersonell gjelder inntil forbundet oppheves i henhold til covid-19-forskriften.
- Lagt inn lenke til oppdaterte testkriterier fra FHI.
- Kapittel 4 – Legemidler og medisinsk utstyr: Flyttet informasjon om "Utvidet beredskap på legemidler under covid-19" inn i veilederen.
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning:
- Lagt inn lenke til oppdaterte testkriterier fra FHI.
- Oppdatert med reiseråd som fraråder reiser til alle land.
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler: I anbefalingen "Barn under omsorg av foreldre med psykisk lidelse og/eller ruslidelse skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud" er det lagt til lenke til Bufdirs veiledere for barnevern og familievern.
- Nytt kapittel: Kapittel 13 – Autorisasjon og spesialistutdanning: Flyttet innhold inn i veilederen.
28. april
- Kapittel 2.1 – Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien: Tydeliggjort skillet mellom prioritering når helse- og omsorgstjenesten har store utfordringer knyttet til smittevern eller prioritering og når mer normal drift gradvis kan etableres.
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning: Lagt til ny anbefaling: «Kommuner skal sørge for at personer kan oppholde seg på hotell eller annet sted hvis ikke isolering i hjemmet sikrer et effektivt og forsvarlig smittevern».
- Kapittel 10 – Flyplass, skip, kollektivtransport og infrastruktur: Lagt til anbefaling "luftfartssektoren bør følge smittevernfaglige anbefalinger" med lenke til veileder for luftfartssektoren.
- Nytt kapittel: Kapittel 12 – Psykosial støtte til medarbeidere.
25. april
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre virksomheter: Oppdatert anbefaling om "kultur- og idrettsarrangementer" med at forbudet mot arrangementer med flere enn 500 deltakere er forlenget fram t.o.m. 31. august.
24. april
- Kapittel 5.4 – Hjemmebaserte tjenester: Oppdatert anbefaling "Kommunen skal sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med demenssykdom som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester" med språklig presisering om at smitterisiko må vurderes ved dagaktivitetstilbud.
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler:
- Opprettet ny anbefaling "Barnehage- og skoleeiere skal gi ordinært tilbud på skolen, skolefritidsordningen og barnehagen".
- Justert anbefalingen "Barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner og med særlige behov skal fortsatt få tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud" i henhold til forskrift.
- Justert ordlyd i anbefalingen "Barnehager og skoler som er åpne skal drives på en smittevernforsvarlig måte" slik at den er lik som i covid-19-forskriften.
23. april
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Oppdatert anbefaling «Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet» med definisjon av nærkontakt og unntak fra karanteneplikten.
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Ny frist for rapportering av smittevernutstyr fra kommuner og fylkestannleger er tirsdager kl 12 (endret fra torsdager).
- Kapittel 4 – Legemidler og medisinsk utstyr: Unntak fra krav om kundesignatur for apotek og bandasjister videreføres frem til 15. juni 2020 med mulighet for forlengelse etter ny vurdering.
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning:
- Anbefalinger for skjerming av gravide, gravide i risiko og risikogrupper er slått sammen.
- Oppdatert anbefalingen «Personer som ankommer Norge fra utlandet ilegges karantene i 14 dager etter ankomst» under unntak fra karanteneplikt om strengt nødvendig vedlikehold og tilsyn for å avverge store materielle skader på fritidseiendom i Sverige eller Finland.
- Oppdatert anbefaling «Personer som har hatt nærkontakt med smittede skal være i karantene i 14 dager etter kontakten» med språklig presisering om opphold utenfor karantenestedet.
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler:
- Oppdatert med forskriftsendring som beskriver hvilket handlingsrom barnehager og skoler har for å redusere åpningstider og gruppestørrelser av smittevernhensyn.
- Oppdatert anbefalingen «Gradvis åpning av barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner» med forskriftsendring om opplæring i grupper med flere alderstrinn sammen (fådelte skoler).
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett og kultur og andre virksomheter:
- Lagt inn anbefaling om at musikkøvelser kan gjennomføres dersom smittevernregler overholdes.
- Oppdatert anbefalingen «Forbud mot enkelte kultur- og idrettsarrangementer» med forskriftsendring med regel om avstand og antall personer som kan møtes, og forbud mot bruk av felles idrettsutstyr og garderobe.
22. april
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning: Endret anbefalingen om hytteforbud. Det er ikke lenger forbudt å overnatte på hytta eller campingplass i annen kommune, men det er fortsatt anbefalt å begrense fritidsreiser så mye som mulig.
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler: Presisert at retten til plass i barnehage og skole i utgangspunktet går foran beslutninger om redusert åpningstid. Samtidig skal det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvor omfattende tilbud barnet har behov for.
21. april
- Kapittel 6 – Smittevern for pasienter og befolkning: Endret anbefalt isolasjonstid for pasienter som er isolert i hjemmet fra 7 til 3 dager etter at de har blitt symptomfri.
- Kapittel 9 – Næringsliv, idrett, kultur og andre: Slettet anbefaling om "Smittevern for helsevirksomheter med én-til-én kontakt, da den samme anbefalingen ligger i kapittel 3 om smittevern for helsepersonell.
20. april
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Endret frist for rapportering av smittevernutstyr fra kommuner og fylkestannleger fra uke 18.
- Kapittel 8 – Barnehager og skoler: Oppdatert anbefaling om "Smittevern i barnehager og skoler", som lenker til to nye veiledere som er publisert på udir.no: "Veileder for smittevern i skoletrinn 1-7" og "Veileder for smittevern i ungdomsskole og videregående skole".
19. april
- Kapittel 3 – Smittevern for helsepersonell: Ny anbefaling som lenker til ny "Veileder for smittevernfaglig forsvarlig drift av helsevirksomheter med én-til-én kontakt".
- Kapittel 5.5 – Tannhelsetjenesten: Sju nye anbefalinger til tannhelsetjenesten. Opprinnelige anbefalinger slettet.
Endringsloggen viser endringer fra og med 19. april 2020. Oppdateringer før denne datoen er ikke registrert i loggen.