Tilstander i prioriteringsveilederen

Fagfeltet øre-nese-halssykdommer, hode- og halskirurgi spenner over mange tilstander og sykdommer.

De fleste tilstander må utredes og diagnostiseres før en kan fastslå behandlingsforløpet. Prioriteringsveilederen inneholder derfor både tilstander som gir rett til utredning og rett til behandling.

Faget er differensiert med mange korte behandlingsforløp, men også lange forløp hos pasienter med kroniske sykdommer. Kreftsykdommer og kroniske øresykdommer er eksempler på tilstander som har behov for svært lang oppfølging. Mange av pasientene utredes for å utelukke alvorlig, behandlingskrevende sykdom. Eksempler på dette er søvnapné og malignitet.

Samarbeid med primær- og spesialisthelsetjenesten

En del pasienter er ferdig utredet av avtalespesialist før de henvises til sykehus. Behandlingen kan da bestemmes på bakgrunn av informasjonen i henvisningen.

Ved henvisning fra allmennlege vil det oftest være nødvendig med en undersøkelse før planlegging av behandlingen.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesetetthet, nasal sekresjon, irritasjon i øyne, kløe.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• allmenntilstand
• komorbiditet
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Sekresjon, gjentatte infeksjoner, smerte.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• smerte
• infeksjon
• redusert livskvalitet
• astma
• komorbiditet
• alder
• lukt
• ensidig bihulelidelse (underliggende tanninfeksjon eller malignitet er utelukket)
• radiologisk verifisert destruksjon

Utdypende forklaring på tilstand

Sekresjon, gjentatte infeksjoner, uavklarte smertetilstander.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• smerte
• infeksjon
• astma
• komorbiditet
• alder
• lukt
• ensidig bihulelidelse (utelukke underliggende tanninfeksjon eller malignitet)
• radiologisk verifisert destruksjon

Utdypende forklaring på tilstand

Kortere perioder med både sekresjon og smerter mer enn 4 ganger per år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• astma
• komorbiditet
• alder
• smerter
• lukt

Utdypende forklaring på tilstand

Halscyster/-fistler, symptomgivende knuter i thyroidea, spyttkjertelsvulster.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• potensiell malignitetsutvikling
• infeksjon
• smerte
• allmenntilstand

Utdypende forklaring på tilstand

Halscyster/ -fistler, spyttkjertellidelser, forandringer i skjoldbruskkjertel, knuter på halsen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• infeksjonshyppighet
• progresjon
• smerte
• allmenntilstand

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning vil alltid prioriteres, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning av denne pasientgruppen er høyt prioritert, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Utredning vil alltid prioriteres, men behandlingsalternativ vil variere med alder, allmenntilstand og komorbiditet.

Utdypende forklaring på tilstand

Benign/malign hudsvulst.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helshjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Immunsupprimerte pasienter prioriteres.

Utdypende forklaring på tilstand

Medfødt eller ervervet døvhet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• kombinerte sansetap, det vil si redusert eller forventet redusert synsfunksjon (eksempelvis Usher)

Ved meningitt er fristen 4 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

Voksne: Alvorlig hørselstap (over 60 dB HL) innenfor talefrekvensområdet (0,5-4 kHz).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• ensidig hørselstap
• rask progresjon
• tap av funksjon

Ved kombinert sansetap er fristen 4 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

Hørselstap (40-60 dB) innenfor talefrekvensområdet (0,5-4 kHz), moderat tinnitus (Klockhoffs indeks grad 2).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• tap av funksjon
• kombinerte sansetap
• tilleggssymptomer
• redusert sosial funksjon

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• bedret taleforståelse i utsatte lyttesituasjoner
• yrke

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel: Svulster med malignit potensial, kul på hals og i spyttkjertler med uklar årsak.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Behandlingsalternativ vil variere med allmenntilstand, komorbiditet, alder og stimulantia.

Utdypende forklaring på tilstand

Heshet i over 4 uker, obstruksjon med pustebesvær.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• komorbiditet (hjerte- og lungelidelse)
• vekttap

Utdypende forklaring på tilstand

Sangerknuter, reinkes ødem eller dysfonier.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet

Utdypende forklaring på tilstand

Skjev ytternese uten nesetetthet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

104 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• skjev ytternese
• posttraumatiske tilstander
• komorbiditet (for eksempel personlighetsforstyrrelser)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• smerter
• infeksjon
• søvnproblemer
• ernæring
• ensidig blødning (obs. malignitet)

Lav alder gir økt alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesepolypper, skjev neseskillevegg, betydelig nesedeformitet.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• CPAP-behandling
• komorbiditet
• smerte
• infeksjon
• søvnproblemer
• ensidig blødning
• ernæring

Lav alder øker alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Nesepolypper, skjev neseskillevegg, betydelig nesedeformitet, kronisk infeksjon.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• CPAP-behandling
• komorbiditet
• smerte
• infeksjon
• søvnproblemer
• ensidig blødning
• ernæring

Lav alder øker alvorlighetsgrad.

Utdypende forklaring på tilstand

Snorking uten pustestopp eller andre tilleggssymptomer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• livskvalitet
• psykososiale faktorer

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel: Zenkerdivertikkel, lammelser, spasmer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• alder
• komorbiditet
• vekttap
• kreftmistanke
• psykisk tilstand

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel kronisk residiverende tonsilitt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• barn
• komorbiditet
• ernæringsvansker
• kreftmistanke

Utdypende forklaring på tilstand

Smerter i svelg, residiverende infeksjoner, hoste, uavklart feber, slimhinnelidelser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• allmenntilstand
• komorbiditet
• livskvalitet
• psykososiale faktorer

Utdypende forklaring på tilstand

Invalidiserende svimmelhet (for eksempel Mb Meniere med hyppige anfall, BPPV, vestibularisnevronitt).

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• nedsatt syn
• dårlig sosialt nettverk
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Ustøhet, vestbularisnevronitt, BPPV i restitusjonsfasen.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• nedsatt syn
• dårlig sosialt nettverk
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet
• alder

Utdypende forklaring på tilstand

Nattlig apné med økt dagtretthet, konsentrasjonsvansker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• høy AHI-indeks
• komorbiditet
• psykososiale forhold som påvirker livskvalitet

Ved hjertelidelser er fristen 13 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel cholesteatom.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• barn
• lukt
• hørsel
• balanse
• smerte
• svimmelhet
• dacialispåvirkning
• bilateral sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Trommehinneperforasjon, tørt øre.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• sekresjon
• bading
• hørsel
• alder
• bruk av høreapparater
• bilateral sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel øregangseksostoser.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• høreapparatbruk
• svimmelhet
• residiverende infeksjoner
• tap av funksjon som kan påvirke livskvalitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

Vurdering før skolestart ved alder under 6 år og 52 uker ved barn mellom 6 til 18 år. Barn over 18 år har ikke rett.

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• psykososial funksjon

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.

Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.

Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.  

Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Arbeidet med prioriteringsveilederne

Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.

Om metode

[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)