Tilstander i prioriteringsveilederen

Fagfeltet ortopedi inneholder et bredt spekter av ulike tilstander. Tilstandene kan behandles konservativt (ikke-kirurgisk) og/eller med ulike, spesifikke, kirurgiske behandlingsmetoder. I prioriteringsveilederen er de ulike tilstandene samlet i større grupper i henhold til diagnoser.

Vurderinger – individuelle forhold

En del individuelle forhold vil kunne spille inn på utviklingen av en tilstand. Det kan derfor forekomme at en pasient som vurderes over tid for samme lidelse, for eksempel artrose, ikke anses å ha behov for spesialisthelsetjenester, men vil få rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (uttalt artrose) senere i forløpet.

Innfrielse av retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ved avklart og uavklart tilstand

Pasientens møte med spesialist i ortopedisk kirurgi vil innebære en vurdering av tilstanden og hvilken behandling som eventuelt bør settes i gang. Ofte vil det være aktuelt med en kirurgisk behandling, og dette betyr at pasienten først vurderes poliklinisk og deretter kommer tilbake for planlagt operativ behandling.

Det må vurderes konkret om et mulig behandlingstiltak er såpass usikkert at pasientens tilstand skal anses som uavklart slik at fristen settes til utredningsstart. For eksempel ved hofteleddsartrose vil pasientens tilstand alltid bli vurdert poliklinisk (forundersøkelse) før en eventuell operasjon. Spørsmålet er om denne vurderingen skal anses som start på en utredning eller en forundersøkelse til en operasjon (behandling). Den som vurderer henvisningen må ta stilling til dette spørsmålet, registrere konklusjonen riktig og klart kommunisere til pasienten om den juridiske fristen gjelder utredning eller behandling.

Utdypende forklaring på tilstand

Vedvarende instabilitetsplager etter gjennomført adekvat konservativ behandling (blant annet proprioseptiv trening) i minst 20 uker.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• aktivitetsnivå
• tap av funksjon som påvirker livskvalitet
• alder
• grad av tilleggsmorbiditet hvor kirurgi vanskeliggjøres (for eksempel diabetes og karsykdommer)

Utdypende forklaring på tilstand

Adekvat konservativ behandling forutsettes allerede i iverksatt (medikamentell, fysioterapi). Kirurgi er siste utvei.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest konvensjonell røntgen)

Utdypende forklaring på tilstand

For eksempel små lipomer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Nei

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• tidsaspekt
• mistanke om malignitet eller ikke
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (utredning ved mistanke om malignitet er spesialistoppgave)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• graden av plager
• økt risiko for malignitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• graden av plager
• økt risiko for malignitet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Utdypende forklaring på tilstand

Gjelder ikke ved låsning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av symptomer og funksjonssvikt
• grad av plager
• rehabiliteringspotensial
• grad av annen utviklingshemming
• komorbiditet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av symptomer og funksjonssvikt
• grad av plager
• rehabiliteringspotensial
• grad av annen utviklingshemming
• komorbiditet

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)
• grad av plager

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)
• grad av plager

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• tilstedeværelsen av sår og deformiteter
• nevropati
• arteriell sirkulasjonssvikt
• avhengig av påvist tilstand og grad av plager

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• tilstedeværelsen av sår og deformiteter
• nevropati
• arteriell sirkulasjonssvikt
• avhengig av påvist tilstand og grad av plage

Utdypende forklaring på tilstand

Forutsetter betydelige smerter og redusert gangevne i vanlig sko. Konservativ behandling er forsøkt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av symptomer og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom plager og objektive funn
• grad av plager

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (spesielt hvile- og nattsmerter)
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (konvensjonell røntgen)
• grad av plager

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (spesielt hvile- og nattsmerter)
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (konvensjonell røntgen)
• grad av plager

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av plager
• komorbiditet
• gangfunksjon

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• komorbiditet
• klinisk forløp
• grad av plager

Øyeblikkelig hjelp ved akutte infeksjoner.

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (særlig hvile- og nattsmerter)
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (konvensjonell røntgen)

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (særlig hvile- og nattsmerter)
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (konvensjonell røntgen)

Utdypende forklaring på tilstand

Spørsmål om revisjon av protese.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest omfattende utredning)

Utdypende forklaring på tilstand

Spørsmål om revisjon av protese.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest omfattende utredning)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest omfattende utredning)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest omfattende utredning)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest omfattende utredning)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• påvist tilstand
• grad av plager
• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter
• grad av funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

104 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter
• grad av funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn
• påvist tilstand

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter
• grad av funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn
• påvist tilstand

Utdypende forklaring på tilstand

Cerebral parese, myelomeningocele.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• rehabiliteringspotensial
• komorbiditet
• annen funksjonshemming
• grad av mulig forspillelse av prognose

Utdypende forklaring på tilstand

Cerebral parese, myelomeningocele.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• rehabiliteringspotensial
• komorbiditet
• annen funksjonshemming
• grad av mulig forspillelse av prognose

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

4 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (særlig låsningsfenomener)
• ung alder (yngre enn 30 år)
• tilleggsskader (eksempelvis ligament og brusk)
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (MR)

Degenerative meniskrupturer hos eldre anses som betinget i artrose og behandles deretter.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

16 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (særlig låsningsfenomener)
• tilleggsskader (eksempelvis ligament og brusk)
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt (særlig låsningsfenomener)
• ung alder (yngre enn 30 år)
• tilleggsskader (eksempelvis ligament og brusk)
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (MR)

Degenerative meniskrupturer hos eldre anses som betinget i artrose og behandles deretter.

Utdypende forklaring på tilstand

Må skille mellom traumatiske og degenerative rotatorcuff-ruptur i skulder.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest MR)

Ved degenerative rupturer spesielt, skal konservativ behandling forsøkes først.

Utdypende forklaring på tilstand

Må skille mellom traumatiske og degenerative rotatorcuff-ruptur i skulder.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest MR)

Øyeblikkelig hjelp ved progredierende pareser og cauda equina.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter
• grad av funksjonssvikt (for eksempel antall luksasjoner)
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)
• påvist tilstand

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt før henvisning. Medikamentell. Rotatorcuff-trening.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Utdypende forklaring på tilstand

Konservativ behandling skal være forsøkt før henvisning. Medikamentell. Rotatorcuff-trening.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn (oftest røntgen og MR)

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

• grad av smerter og funksjonssvikt
• manglende effekt av konservativ behandling
• samsvar mellom klinikk og objektive funn

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Revisjonen av veilederne etter endringer i regelverket i 2015 og i 2019

Prioriteringsveilederne ble revidert i 2015 for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trådte i kraft fra 1. november 2015. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skulle fra da få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte.

Prioriteringsforskriftens § 2 og § 2a ble igjen endret 1. februar 2019, blant annet for å gjøre innholdet i vurderingen av rett til helsehjelp tydeligere for helsepersonell i den kliniske hverdagen. Den største endringen er at vurderingstemaet "kostnadseffektivitet" er byttet ut med en vurdering av forholdet mellom forventet nytte og forventet ressursbruk. Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne er oppdatert som følge av endringene.

Helsedirektoratet har ikke endret begrepsbruken i kapittel 1 og 2 i prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene. Prioriteringsveilederne for de enkelte fagområdene er utviklet med utgangspunkt i begrepsbruken i prioriteringsforskriften slik den var i 2015.  

Anbefalingene om rettighet og frist i kapittel 1 og 2 i de fagspesifikke prioriteringsveilederne er metodisk utarbeidet etter regelverket som gjaldt fra 1. november 2015[1]. Direktoratet mener at anbefalingene fremdeles har gyldighet. Bakgrunnen for dette er at Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at endringene i forskriftens § 2 og § 2a fra 1. februar 2019 ikke er ment å endre rettstilstanden og dermed heller ikke prioriteringspraksis ute i tjenesten.

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederne informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Arbeidet med prioriteringsveilederne

Helsedirektoratet samarbeidet i 2015 med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten.

Arbeidet med prioriteringsveilederne foregikk i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene besto av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten var avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Alle prioriteringsveilederne ble deretter sendt på høring, og innspillene ble vurdert grundig før eventuelle endringer ble innarbeidet i veilederne.

Om metode

[1] Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF)